De fleste og de mest populære feriestedene på Rhodos ligger på østkysten. Om man ønsker å unngå folkemengder og besøke strender med lite mennesker så er det også mulig å dra til vestkysten. Her er det et roligere tempo, men det er også kjent for å blåse veldig mye, og er derfor mest populært blant surfere. På vestsiden ligger også Ixia, som visstnok skal ha øyas vakreste solnedganger.

Når vi leide bil så valgte vi å holde oss til østkysten. Det er begrenset hva man får tid til på en dagstur så vi valgte oss ut Faliraki, Tsambika og Lindos. Å leie bil på Rhodos var veldig enkelt og veldig billig. Vi fant et sted i havnen i Rhodos by som skulle ha tretti euro for en dag, inkludert alle utgifter. Vi hentet bilen klokken ti om morgenen og måtte levere den tilbake før klokken åtte på kvelden. Det var en dårlig bil med liten motor, så man kunne selvfølgelig betale seg opp for å få bedre standard.

Vi hadde blitt tipset om Oasis Beach fra bekjente i Norge, og måtte derfor stoppe der for å kikke. Umiddelbart så minnet denne stranden meg om Italia, og spesielt Capri der solsengene er spredd utover på steinberg. Oasis var en koselig liten strand med en beach-bar plassert i fjellveggen. Det var allikevel ikke en wow-opplevelse, og vi valgte å kjøre videre til Faliraki for å legge oss på stranden der.

Faliraki hadde en deilig lang sandstrand, og det var skikkelig fint å ligge noen timer der. Mye finere strand enn i Rhodos by, så hvis du reiser for sandstrand så er nok dette stedet å bo. Avstanden er ikke altfor lang til Rhodos by heller, man kan ta buss eller taxi. Vi la oss ved Chaplins Beach bar, og jeg hadde nok gått hit igjen: fin strandbar med kort vei til toaletter. Det finnes sikkert steder med finere solsenger på den stranden også, men det fikk vi ikke tid til å utforske.

Skulle gjerne hatt mer tid i Faliraki, men siden vi skulle rekke alt på en dag så fikk vi dessverre ikke tid til å se oss om i gatene der. Det så ut som de inneholdt mange butikker, restauranter og utesteder. Faliraki skal visstnok være stedet for deg som vil ha fest og moro i ferien. Før vi dro spiste jeg turens beste vaffel med is her.

Neste stopp var Tsambika. For å komme opp til klosteret på toppen så må man ta en liten avstikker fra hovedveien ved busstoppet. Jeg er veldig glad for at vi ikke kom dit med buss. Vi møtte noen sveitsiske turister som stod rådville i veikanten og lurte på hvordan de skulle komme seg til startpunktet. Vi ble redningen deres. Det var ganske langt, bratt og svingete oppover, med dårlig vei. Nesten så vidt bilen klarte det, her burde man ha firhjulstrekk.

Fra startpunktet er det en kort ti minutters tur på cirka 300 trappetrinn opp til Tsambika-klosteret som ligger på toppen av klippene. Klosteret er tilegnet Jomfru Maria, og legenden sier at barnløse kvinner som ønsker å bli gravide skal gå barføtt til klosteret og be til Jomfru Maria. Blir ønsket oppfylt skal guttebarn døpes Tsambikos og jentebarn Tsampika.

Fra toppen får man også nydelig utsikt over det som regnes den beste stranden på Rhodos: Tsambika Beach. Den store sandstranden ligger omringet av fjell, skoger og lekkert turkisfarget vann. Den skal også være langgrunn, og derfor veldig barnevennlig. I følge google så finnes det også noen restauranter der så her kan man sikkert tilbringe hele dagen.

Når vi kom ned igjen fra klosteret så begynte tiden å renne fra oss så vi måtte skippe Tsambika beach, og satte kursen rett mot Lindos. Lindos er kanskje det mest instavennlige reisemålet på Rhodos. Byen blir også kalt “den hvite byen” på grunn av de små hvitkalkede husene med blåmalte dører som klatrer oppover åssiden.

Gatene er smale og fylt med hyggelige kaféer og små sjarmerende butikker. Lindos er faktisk også den eneste av de tre antikke byene i Rhodos som fortsatt eksisterer som et bysamfunn, og det gjør den til et unikt turistmål.

Vi fikk dessverre ikke tid til å besøke Lindos Akropolis – festningsanlegget som gjennom tiden har blitt bygget ut av grekere, romere, bysantinere og ottomanere fra antikken. Festningen ligger på toppen av byen, og man skal visstnok få en fantastisk utsikt over Lindos om man tar seg bryet med å gå alle trappetrinnene til toppen. Jeg er litt lei meg for at vi ikke fikk tid til det.

Lindos er også kjent for å ha noen av de beste strendene på Rhodos. Hovedstranden Megali Paralia (som betyr stor strand) er en kjempekoselig sandstrand med solsengutleie og små tavernaer. Til tross for navnet, så er stranden ganske liten, så jeg vil tro man må være tidlig ute i høysesongen om man skal få plass på solsengene.

På motsatt side ligger Lindos Pallas-stranden. Også en fin sandstrand med solsenger og restauranter. Hvis du kommer med båt til Lindos så er det denne stranden du ankommer først.

På motsatt side av Lindos ligger den nydelige pittoreske bukten Sankt Pavlos. Jeg fikk flashback til Italia og klippestrendene igjen, men her syns jeg det var veldig sjarmerende med stråparasoller i ulike platåer, og kanskje det reneste klareste vannet på Rhodos. Her kunne jeg veldig gjerne tilbragt en dag.

Siden bilen måtte leveres før klokken åtte så fikk vi dessverre ikke tid til å spise middag i Lindos. Det ble med en slush, og så satte vi farten tilbake mot Rhodos by etter en veldig fin dag på opplevelsestur.

Vi avsluttet kvelden med gresk middag på La Veranda taverna. Koselig bygg, fin location med utsikt over gamlebyen, men maten var ikke spesielt imponerende så jeg ville bare dratt hit for en drink. Alt i alt en veldig fin dag, og generelt en herlig uke i godt selskap på Rhodos 🙂

Les om Rhodos by her: https://lisaskramh.blogg.no/rhodos-den-storste-av-dodekanesene.html