Lørdag 5. desember løp jeg min første halvmaraton i Bergen. Maratonkarusellen Bergen Ultra. Stormen Synne herjet utenfor vinduet, men vi var heldige og kom i mål til det verste regnværet begynte. Løpet startet og endte fra Fana stadion, og gikk i området rundt Fana og Rådal. Dette halvmaratonet var en treningsøkt som var lagt inn i forbindelse med helmaratonet jeg skal løpe i februar. Kommer et eget innlegg om det 🙂 Jeg har ikke trent mer enn 5 uker totalt, og det kjente jeg i beina. Gikk greit frem til 16-17 km, da begynte jeg å slite med knær og lårmuskulatur. Mangler rett og slett mengdetrening og har ikke nok kilometer i beina. Derfor måtte jeg ufrivillig sakke på farten de siste 3-4 km og kom i mål på 2 timer, 5 minutter og 28 sekunder. Ikke så altfor ille, men absolutt rom for forbedring 🙂 Den siste lange oppoverbakken rett før mål var vond..
Det var drikkestasjoner på ca. hver tredje kilometer og jeg benyttet meg av tre av de – ca. på 6 km, 10,5 km og 18 km. På langturene mine har jeg løpt uten vann, men denne dagen våknet jeg med vond hals så da var det greit å få i seg litt. På 18 km prøvde de å prakke på meg sjokoladekake (?!) Hallo liksom, hvem vil ha sjokoladekake når du har løpt 18 km?! “Gå vekk”, sa jeg når de kom etter meg med kaken. Det eneste jeg tenkte på var å få en fot foran den andre og komme seg i mål. Haha litt morsomt å tenke på i ettertid. Men jeg beundrer den som klarer å spise kake midt i et løp.
Klarte meg bra med tanke på energi i løpet – det holdt med vann. Følte oppladningen var veldig bra. Spiste en stor margarita pizza dagen før, og en stor porsjon med proteinshake og havregryn to timer før løpet. Når jeg kom i mål så slukte jeg et glass saft. Av en eller annen grunn så blir jeg alltid litt uvel etter lange løp så det går noen timer før jeg klarer å spise noe. Var derfor glad for at jeg kunne kjøre tilbake til Bergen og legge meg på hotellrommet – at jeg slapp fergen tilbake til Stord. Jeg er bekymret for energi på helmaratonet, i tillegg til en hel haug med andre ting som at beina ikke skal holde. Men det å spise eller drikke noe søtt når du løper det syns jeg er utrolig ubehagelig. Samtidig vet jeg at uansett hvor bra du lader opp på forhånd så blir du tom for energi hvis du kun drikker vann i 4.2 mil. Må finne ut av hva jeg skal gjøre med det. På dette løpet brant jeg nærmere 2000 kcal, så da blir det vel over 4000 kcal på helmaratonet, alt etter om jeg klarer å løpe eller om jeg gå halvparten 😛
All credit til denne mannen – Roar Pedersen, en kollega på Kværner. Han er rutinert til tusen, og kunne løpt halvmaratonet dobbelt så fort som meg. Allikevel var han med meg som fartsholder og holdt seg til mitt tempo hele veien. Vi snakket stort sett gjennom hele løpet..utenom de siste kilometrene da jeg måtte fokusere alle tanker på å flytte beina fremover…hehe. Roar har laget løpeprogrammet mitt til L.A. marathon, og er en super motivator! Det er også han som har tatt bildene av meg i løpesporet 🙂
Her er vi på 14-15 km og fremdeles ved godt mot 🙂 Beina hadde ikke begynt å skape seg enda.
Nå er det 9 uker igjen til den store begivenheten 14. februar, og jeg er bekymret for den korte tiden. I tillegg er jeg livredd for at det skal bli snø og slaps sånn at jeg må ta treningsøktene inne. For mølle er virkelig ikke det samme. Forskjellene på inne- og uteløping er som natt og dag. Jeg kan løpe mye fortere på mølle, og jeg får mindre vondt i beina. Derfor er det viktig å komme seg ut og venne kroppen til belastningen. Neste halvmaraton i maratonkarusellen er 23. januar. Den helgen har jeg nedtrapping til maraton så da står en 20 km lang løpetur på planen. Lurer på om jeg skal legge den til et nytt halvmaraton i Fana. Det får været avgjøre….
