Menorca er den minst kjente av de fire øyene som tilhører den spanske øygruppen Balearene, til tross for at det er den nest største. Den frodige øyen skiller seg fra søsterøyene Mallorca og Ibiza på mange måter. Her er alt litt mindre og naturnært. Langs kysten finnes det hundrevis av vakre badebukter, men også lange sandstrender. Sammen med Ibiza så er dette min absolutte favoritt i Balearene. Rolig, sjarmerende, og proppfull av nydelige små steder!

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Menorca er i stor grad naturfredet, noe som har gjort at det ikke er så mye utbygging på øyen. Uansett om man velger et stort eller lite reisemål kommer man til å omgis av lave, hvitkalkede hus med hav, strender og grønn natur rundt hjørnet. Mange av badebuktene har krystallklart vann, og kystlinjen er naturlig og godt bevart, takket være statusen som UNESCO Biosphere Reserve som beskytter hele øyen.

Jeg ankom flyplassen i Mahon rundt midnatt på grunn av forsinkelser fra Valencia. Da fant jeg heldigvis en taxi, men jeg var ikke fullt så heldig med sjåføren. Han snakket i telefonen hele veien og endte opp med å kjøre til feil hotell. Jeg fulgte med på google maps og prøvde å signalisere, men han bare vinket meg bort og sa han hadde kontroll. Da endte vi selvfølgelig helt feil, og han måtte snu og kjøre rundt igjen. Mahon er nemlig delt i to: havnen nede ved sjøen, og gamlebyen oppe i høyden. Det er ganske stress å kjøre feil på grunn av denne inndelingen, veien tilbake er relativt lang. Det endte med en pengekrangel med sjåføren som ba om mye mer enn standardprisen på femten euro. Vi møttes på midten, men det var allikevel irriterende siden jeg hadde oppgitt riktig hotellnavn og adresse.

På Catalonia Mirador des Port ble jeg møtt av en kjempekoselig fransk mann som tok meg veldig godt imot. Det var mørkt og stille, og det så ut som jeg var eneste gjest. Jeg betalte cirka 1600 kroner per natt, og fikk et greit rom med utsikt mot bassenget. I Mahon finnes det ingen strender, så hvis man ikke leier bil så anbefaler jeg å booke et hotell med basseng. Jeg trivdes veldig godt på dette hotellet med utsikt mot havnen, og fin beliggenhet i gamlebyen.

Mahon er bygget på toppen av klippene, og i denne byen ligger også den nest største naturlige havnen i Europa. Jeg likte meg veldig godt her, og etter å ha reist rundt på hele øyen så er det fortsatt Mahon jeg hadde valgt å bo i om jeg skulle reist tilbake.

Jeg startet første dag med å gå gjennom gamlebyen i Mahon og bli kjent med den, før jeg fortsatte ned mot havnen til gymmet Biosport Maritime. Dette er virkelig stedet å trene på ferie: utsikt rett på havnen i Mahon fra mølla, fantastisk! Litt lite styrkeområde, men moderne utstyr og veldig hyggelig personale. I resepsjonen møtte jeg faktisk et av de hyggeligste menneskene på hele turen. Han ga meg mange gode tips til ting jeg burde se på øyen, blant dem Es Castell der det visstnok skulle være en folkefest samme kveld. Jeg takket så mye for tipsene og tenkte at han ser jeg aldri igjen.

Etter at jeg var ferdig på trening gikk jeg hele havnepromenaden tilbake til restauranten og utestedet Es Paput. Denne ruten var cirka tre kilometer og her ligger koselige butikker og spennende restauranter om hverandre. Butikkene hadde et helt annet prisnivå enn fastlandet, her var det stive priser! Det ble null shopping på Menorca, men det var mye fint.

Es Paput er et lunsj- og middagssted som gjøres om til den mest populære uteplassen i Mahon på kveldstid. Herfra går det bratte trapper opp til gamlebyen. Det gjør det også to andre steder langs havnepromenaden.

Gamlebyen har mange koselige gater og smug, og her finner man også flere hyggelige restauranter og nisjebutikker, samt et fiskemarked som serverer tapas og småretter. Det som er skikkelig dritt er at alle restauranter er stengt mellom fire og åtte om ettermiddagen, så man må resten planlegge å ikke være sulten i denne perioden. Anbefaler å sjekke ut Essencia Brunch & Lunch, Restaurante Jardi de ses bruixes, Cala Vegana, Cafe Casa Carmela boutique, Pipet & co og Clorofil.

I havnen ligger det også flere spennende restauranter, blant annet Bisou, Can Vermut og Il Porto. Det var mye fullt på restaurantene når de endelig åpnet, så jeg tror det kan være smart å booke på forhånd.

Es Castell er en superkoselig liten havneby som ligger noen kilometer unna Mahon. Jeg valgte å gå fra Mahon til Es Castell på ettermiddagen. Det var en tur på cirka en og en halv time, på varierende underlag, både asfalt og terreng. Ikke helt ideelt med sandaler, fikk masse støv og sand i skoene, så anbefaler sneakers her. Når jeg kom til Es Castell så hadde jeg gått nesten tre mil den dagen, så jeg gledet meg til å ta taxi tilbake. Jeg kom akkurat litt for sent frem, det så ut som det hadde vært tidenes folkefest. Hestene kom ridende mot meg, og folk ryddet inn på sofaer og andre møbler som de hadde dratt ut i gatene. Det var søppel og alkohol over alt, og høylytt festing fra innsiden av flere bygninger. Jeg fortsatte ned mot havnen, og så utrolig koselig det var der!

Det var dessverre stappfullt på alle restauranter, så jeg fikk ikke noe bord til å spise noe sted. Det endte med at jeg fant ut at jeg bare måtte hoppe i en taxi og komme meg tilbake til Mahon for å finne noe mat. Jeg dro til plazaen der man skulle kunne finne taxi, men der var alt stengt av og erstattet med et gigantisk tivoliområde og mer folk enn jeg trodde det fantes på hele øyen. Jeg spurte et britisk ektepar som bodde der om tips. De sa at bussene ikke gikk, og at taxiene ikke hadde noe sted i byen så de anbefalte meg å gå opp til hovedveien og prøve å praie en taxi derfra.

Jeg gikk med godt mot mot hovedveien, men mistet alt håp når jeg kom opp til en kilometer lang kø som hadde tenkt det samme. Det var ikke en eneste taxi som kjørte forbi heller. Hjertet sank i brystet ved tanken på å måtte gå den lange veien tilbake klokken ti på kvelden i de samme sandalene. Akkurat når jeg hadde gitt opp håpet og innstilt meg på at jeg ikke hadde andre valg enn å gå, så kom gutten fra resepsjonen på treningssenteret forbi og bort og spurte meg hvordan jeg hadde likt festivalen.

Jeg fortalte at jeg ikke kom meg hjem, og lurte på om han hadde tips. Han bare: “you can come with us”. For en reddende engel!! Han kjørte bil og hadde tre kompiser med seg som lo og mobbet han hele veien fordi han hadde dratt gamlemor med seg i bilen. Sykt kleint, men jeg var så ekstremt takknemlig for å slippe å gå den lange veien tilbake at jeg dreit i det. Han var høflig og snill og ba de slutte, og ba ikke om noe tilbake. Jeg hoppet av bilen når jeg kjente igjen sentrum i Mahon og stappet en tjueeuroseddel i hånden på han. Et fantastisk og genuint hyggelig menneske som jeg kommer til å huske lenge!

Når man er på Menorca så burde man flytte seg litt rundt, fordi alle skattene er fordelt rundt på øyen. Derfor valgte jeg å leie bil en dag. Jeg brukte Vells, som er de største på øyen. Det var faktisk ganske dyrt, hundre euro per dag. Men det var veldig verdt det, for jeg hadde mistet så mange fine steder hvis ikke.

Første stopp var Binibeca, en liten landsby som er hjem til cirka 200 familier. Den lille byen er kjent for hvitkalkede bygninger som minner om de greske øyene. Jeg ble litt skuffet og syntes det var veldig lite, bestående av en kirke, et lite torg med restauranter og et litt større hus med noen restauranter og butikker inni. Dette er kanskje en av de få stedene jeg kunne droppet om jeg skulle valgt på nytt.

Plasseringen av Binibeca derimot, er spektakulær. Det lille, helt hvite området ligger på en steinete klippe med utsikt over havet og er omgitt av blomstrende vegetasjon. Her var det laget til små klippe-terrasser med badestiger, og det er få steder man finner så krystallklart vann!

Cala en Porter og Cova d’en Xoroi, var helt fantastisk, og et absolutt must! Cala en Porter har en fin sandstrand og små restauranter. Fem minutter unna med bil ligger fantastiske Cova d’en Xoroi. Her ble jeg helt “blown away”! Dette er en turistattraksjon på dagtid og en nattklubb på kveldstid. Her får du en magisk solnedgang, og det er faktisk en av de mest fascinerende og fotograferte klubbene på alle de baleariske øyene.

Cova d’en Xoroi er en gigantisk hule tretti meter opp i fjellet som er gjort om til et helt magisk sted med trapper, utkikkspunkter, bord og stoler, og en fantastisk utsikt over Middelhavet. Wow, wow, wow! Jeg betalte tolv euro for inngangsbilletten som inkluderte en drikke, vel verdt pengene!

Son Bou tror jeg hadde den fineste sandstranden jeg så på Menorca. Det er også den lengste; over 2.5 kilometer. Her var det også solsengutleie, vannaktiviteter og flere barer og restauranter. Muligens også et fint sted å bo om du bare vil tilbringe dagene på stranden 🙂

Etter å ha krysset hele øyen på tvers kom jeg frem til Menorcas tidligere hovedstad og største by, Ciutadella. Gamlebyen hadde en sjarmerende atmosfære og vakker arkitektur, omgitt av gamle bymurer. På plazaen ligger katedralen Santa Maria sammen med koselige små butikker og kafeer. Det er også et hyggelig lite havneområde med små restauranter side om side nede ved sjøen.

To steder som også MÅ nevnes er Cala en Brut og Cala en Blanes. Førstnevnte er et nydelig eksotisk strandområde med palmer, og sistnevnte er et helt fantastisk badeområde med det mest krystallklare vannet jeg noen gang har sett. Det var laget badeplasser og stiger over alt langs klippene, superfint! Jeg kunne gjerne tilbragt litt lenger tid her.

Cala Morell er bukten som alle bloggerne har bilde fra. Man bør ha bil for å komme seg hit da veien er ganske kronglete og svingete. Man må også parkere ganske langt unna stranden, så vær forberedt på å gå et stykke. Jeg er usikker om jeg syns det var verdt turen ned hit, jeg hadde nok heller valgt Cala en Brut eller Cala en Blanes.

Isabella Beach Club var sammen med Cova d’en Xoroi min absolutte favoritt; en nydelig restaurant med den mest perfekte solnedgangen. Stedet ligger i Fornells og er et must på Menorca!

Her består menyen for det meste av retter i asian fusion-kategorien, mens det finner også noen tilleggsretter for deg som ikke er så glad i asiatisk. I tillegg så er det et nydelig sted for å ta seg en drink!

Fra Menorca så dro jeg videre med båt til Mallorca. Jeg reiste med Trasmed, og betalte cirka 500 kroner for den fire timer lange turen fra Mahon til Alcudia. Båten var ikke noe å skryte av, med stengte restauranter og tette toaletter i nesten alle etasjer. Det beste var å sette seg ut i solen på dekk.

Oppsummert så vil jeg si at Menorca kanskje er den aller beste opplevelsen fra Spania-turen. En utrolig sjarmerende og uberørt øy med veldig hyggelige og hjelpsomme mennesker. Anbefales!

Arven fra gamle monumenter, nydelige bygninger, spennende kulturattraksjoner og langstrakte strender gjør Valencia til et av landets mest populære turistmål, og byen skuffet virkelig ikke! Spanias tredje største by ga meg alt jeg trenger på ferie: trening, strandliv, god mat og en hyggelig atmosfære blant de lokale.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg ankom busstasjonen i Valencia fra busstasjonen i Benidorm. Turen tok nitti minutter, og ved ankomst Valencia måtte jeg ta taxi til sentrum. Da møtte jeg på en hyggelig sjåfør som snakket engelsk, en befrielse akkurat da. Jeg valgte å bo på Vincci Lys hotell, som hadde perfekt beliggenhet midt i byen. Akkurat som i Alicante så ble jeg litt skuffet over at man ikke fikk mer for et såpass dyrt hotell, men det var helt greit (2000 kroner per natt).

Fordelen var at det lå perfekt til midt mellom togstasjonen og tyrefekterstadionen Placa de Bous på den ene siden, og Placa de l’ajuntament (rådhuset med fontenen) på den andre. Rundt her lå det drøssevis med restauranter, butikker, koselige kafeer og livlige barer mellom alle de flotte byggene. Gamlebyen blender inn i den moderne delen, og i området El Carmen ligger barene og fortauskafeene på rekke og rad.

Plaza de la Virgen er det mest kjente torget i Valencia. Sammen med Turia-fontenen og det sjarmerende rosa bygget Real Basilica De Los Desamparados ligger den gamle katedralen her. Det finnes også mange restauranter på dette torget, men disse tror jeg man gjør lurt i å holde seg unna. Katedralen er en nydelig gammel kirke som er vel verdt et besøk for deg som er interessert i kultur og historie. Visstnok skal den hellige gral (kruset som Jesus skal ha drukket fra under sitt siste måltid) finnes inne i katedralen.

Jeg betalte tre euro og klatret helt til topps opp de 207 smale svingete trappetrinnene i klokketårnet Miguelete. Her så jeg rett ned på Plaza del Reina som jeg ikke fikk se fra bakken fordi det var stengt for oppussing. I nærheten ligger også det lille torget Plaza Redonda som skulle være så spesielt: et sirkulært torg med små boder, butikker og spisesteder, og fontene i midten. Jeg syns dette var en skikkelig turistfelle, og så ikke sjarmen med det i det hele tatt. Jeg hadde droppet både det og Mercat de Colon som var et oppskrytt marked med kafeer og spisesteder inni.

Det som derimot var veldig bra i Valencia var hovedmarkedet. Det skal visstnok være det største ferskvaremarkedet i Europa, og er lokalisert i et nydelig bygg i jugendstil. Her bugnet det av delikate kaker, søtsaker, ferske brød, nyplukkede bær og fristende frukt, sammen med kjøtt, fisk og lekre oster. Absolutt verdt et besøk, og det perfekte stedet for å kjøpe frokosten om man bor i leilighet! Vær obs på åpningstidene som er mandag til lørdag fra åtte til to.

På matfronten ble Valencia en skikkelig opptur, noe som var fantastisk etter all den dårlige maten jeg hadde fått servert tidligere på Spania-turen. I området rundt katedralen var Ammos en spesielt positiv overraskelse. Her hadde de sykt mye godt på menyen for de som er glad i vegetar; både salt og søtt, sunt og usunt.

Andre steder jeg anbefaler for supergod vegetarmat er La Rollerie, Malila Coffee, Cult Cafe og Holbox Healthy Soul Kitchen. Om det er ett sted du MÅ besøke så er det DDL Boutique! Dette var rett og slett himmel og magi om hverandre – så vanvittig mye fristende på menyen har jeg aldri sett! Heaven for deg som elsker kaker og croissanter, men også mulig å finne litt sunnere alternativer. Et magisk sted!

Veneta er det mest kjente isstedet i Valencia, og finnes flere steder i byen. De har veldig god is, type gelato, noe som smaker veldig godt i varmen 🙂

En liten halvtime utenfor Valencia ligger strendene Platja del Malvarrosa og Platja del Cabanyal. Her finner man en helt annen vibe enn i sentrum og jeg fikk skikkelig LA-følelse i dette området, veldig Santa Monica. Eneste minuset er at det er såpass langt utenfor og det var litt stress å komme seg dit. Når jeg endelig fant ut hvor bussen gikk fra i sentrum så gikk det greit å ta den, men det var en skikkelig melkerute på førti minutter så det var kjedelig. Turen var mye mer behagelig med taxi, men ganske dyrt med tjue euro hver vei. Da sparer man litt på å betale fem for bussen, selv om det også er ganske dyrt for en lokalbuss (i Norge koster det faktisk ti kroner mindre).

I strandområdet finner man kule kafeer og sandstrender så langt øyet kan se. Det finnes solsengutleie på begge strendene. Jeg lå en dag på hver og endte opp med å like Cabanyal best. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor, men muligens fordi jeg fant et fantastisk lunsjsted i nærheten.

Boa Beach anbefaler jeg alle å teste. Et sinnsykt kult sted med boho vibe og veldig god mat. Jeg klarte ikke å velge mellom søtt og salt så jeg gikk for både avokadotoast og pannekaker med frukt og krem. Verdt å nevne er også at paellaen kommer fra Valencia, og den aller beste skal man visstnok finne på restaurantene langs Malvarossa-stranden. En skam å si det men jeg fikk aldri smakt paella fordi det var så mange andre bra vegetarsteder der.

Et sted som tok pusten fra meg var Ciudad de las Arts i les ciencies (City of Arts and Sciences). Kunstbyen inneholder seks forskjellige soner eller bygninger, og jeg tok meg selv i å si “wow” mer enn en gang. Her finner man hvite futuristiske bygg på rekke og rad sammen med små azurfargete bassenger. Resultatet er virkelig enestående: spektakulær arkitektur og museer i verdensklasse. Her bør man definitivt tilbringe en hel dag – jeg kan garantere høy måpefaktor når man beveger seg rundt på det storslåtte området.

For å komme meg til kunstnerbyen gikk jeg fra sentrum gjennom Turia-parken. Det tok cirka femti minutter. Turia er den største byparken i hele Europa, og den er anlagt på en tørr elvegrunn. I 1950 ble Valencia rammet av en katastrofal oversvømmelse som kostet mange mennesker livet. På grunn av dette valgte de å tørrlegge elven Turia, og å lede den utenom Valencia. Det som da var elven Turias løp gjennom byen ble laget om til en gigantisk offentlig park.

Parken starter med dyrehagen Bioparc, og inneholder videre både broer, sykkelløyper, skateboardramper, fotballbaner, fontener, tivoli og en liten Gulliver-park. Inne i parken ligger også Palace of Music, ved et stort vann med en gigantisk fontene. Dette stedet er kjent for Lumiére-konserter; konserter der vannstrålene fra fontenen skifter farger i takt med at musikken spiller.

Den østlige delen av parken, som ligger nærmest havet, er nok den mest kjente delen av parken, da det er her man finner kunstnerbyen. Arkitekturen tiltrekker folk fra hele verden. Det første bygget som møtte meg var “Palau de les Arts”. Dette kunstverket er et imponerende operahus og teater med konserter og balletter. Når bygningen ikke brukes til forestillinger så kan man kjøpe billetter til omvisning på innsiden.

Fascinasjonen fortsetter til “Hemisferic”, bygget som ble designet for å se ut som et gigantisk menneskelig øye. Det tilbyr blant annet et planetarium med en svær IMAX-kino som viser vitenskaps- og geologidokumentarer.

Ved siden av ligger vitenskapsmuseet Museo de las Ciencias. Det tilbyr ulike utstillinger gjennom året, og dman skal visstnok ikke trenge å være veldig vitenskapelig interessert for å like museet. Siden jeg dro dit siste dagen så fikk jeg bare tid til å nyte utsiden av dette området. Ingen tvil om at dette er et sted jeg vil tilbake for å få med meg mer.

Videre kommer man til “Caixa Forum”, et bygg som brukes til utstillinger, konserter og ulike forestillinger. På den andre siden ligger “Umbracle”; en stor åpen hage på mer enn 17 000 kvadratmeter med lokale planter og kunstneriske skulpturer. Det er også under her man parkerer om man har bil. Her finner man også Terraza Mya som visstnok skal være en av Valencias hotteste utesteder på sommeren.

Siste bygget er “Oceanogràfic”, en mindre versjon av Sea World i San Diego. Her hadde jeg skikkelig lyst å gå inn, men inngangsbilletten var på cirka fire hundre kroner, og da fant jeg ut at jeg burde hatt bedre tid for å få nok igjen for pengene. De reklamerte med delfinopptredener, og den største glasstunnelen i Europa.

Verdt å nevne er også shoppingsenteret Saler, som ligger rett ved Ciudad de las Arts. Flere etasjer med butikker og spisesteder, og et perfekt sted å kjøle seg ned etter mange timer på sightseeing i 45 grader. Ellers ligger de fleste butikkene sentrert rundt tyrefekterstadion og i området rundt rådhusplassen. Her finner man mange kjente kjedebutikker som Primark og Zara, men også mindre lokale nisjebutikker.

Jeg fant to veldig bra treningssentre i Valencia som jeg kan anbefale: The time of fitness og Activaclub Germanias, begge til cirka ti euro per dag. Felles for de begge er at de ikke har aircondition. Det var en gjenganger i Spania, og jeg vet ikke om det var på grunn av den høye strømregningen eller hva. Forbered deg på å svette på et annet nivå. Fordelen er at man blir veldig myk og får mye lengre bevegelsesbane på styrkeøvelsene enn hjemme i kulden.

Aircondition var det heller ikke på flyplassen i Valencia. Jeg skulle reise med Ryanair til Menorca og hadde altfor mye bagasje, så jeg hadde planlagt lag på lag med både bukse og jakker for å få kofferten lettere. Med 33 grader inne på flyplassen så var det bare til å glemme. Jeg ble sittende å svette i en stol i shorts og singlet. Vi ble faktisk så mange timer forsinket at jeg fikk med meg solnedgangen før avgang. Ryanair overrasket veldig positivt, og jeg fikk med meg tretti kilo bagasje uten problemer, og uten å måtte betale noe ekstra.

Valencia var en av favorittene på turen, og jeg kunne gjerne reist tilbake kombinert med en tur til Benidorm. Da skulle jeg kost meg på de herlige strendene, tilbragt mer tid i Ciudad de las Arts, smakt vegetarpaella og spist meg videre gjennom alle de fine restaurantene i byen. En by å anbefale!

En av turens store positive overraskelser var Benidorm – turisthovedstaden på Costa Blanca. Benidorm er en valenciansk kystby og kommune i Alicante-provinsen i Spania. Byen har omkring 70 000 innbyggere, men besøkes av mer enn fire millioner turister i året. Jeg hadde skikkelig tro på byen etter å ha fulgt den en stund på Instagram, men hadde begynt å miste litt håpet etter skuffelsen Torrevieja. Heldigvis tok jeg feil! Når til og med pappa sa: “tenk at det vi trodde var den verste turistbyen skulle vise seg å være turens høydepunkt” så kan vi vel trygt si at Benidorm ble en skikkelig opptur!

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Skyskraperne er uten tvil det mest typiske med Benidorm. Byen er stolt av å ha det høyeste hotellet i Europa og utsikten fra terrassene er virkelig noe å få med seg. Allikevel var det gamlebyen som ble min favoritt. Rett ved siden av Sant Jaume i Santa Anna-kirken lå de to hotellene som jeg mener hadde best beliggenhet i hele Benidorm: Villa Venezia og RH Canfali; som vi bodde på. De ligger begge i gamlebyen, nesten på samme terrasse som Balcon del Mediterraneo, med en fantastisk utsikt over Levante-stranden.

Denne utsikten fikk vi virkelig nyte godt av på hotellets lille takterrasse. Her var det boblebad på toppen, og en liten bar som var åpen visse dager på kveldstid. Vi fikk hotellet ganske billig (cirka tusen kroner per natt), men vi fikk også rom på baksiden av hotellet, uten utsikt. De rommene som hadde balkong ut mot Levante på andre siden så helt fantastiske ut, men var også cirka tre ganger dyrere.

Hotellet hadde også det som kanskje var Benidorms beste restaurant: D-Vora. Her spiste mamma og pappa supergod frokost hver morgen, og vi hadde en kjempefin middagsopplevelse her (også for vegetarianere). Eneste minuset var at porsjonene var litt små, ellers veldig bra med god mat og hyggelig personale. Verdt å nevne på matfronten er definitivt også Pinocchio i gamlebyen, der vi fikk supergod amerikansk vaffel med is og jordbær. Det var faktisk det eneste stedet vi fikk tak i sånne vafler på hele turen, et skikkelig savn fra Hellas der de er eksperter på crispy vafler.

For meg var det ingen tvil om at Levante var den beste stranden. Her blåste det litt mer, men det var bare deilig siden det var over førti grader når vi besøkte Benidorm. Strandpromenaden opplevdes nesten litt som Venice i LA, med barer, kafeer og kiosker hele veien. Her fikk vi forfriskende slush og supergode tynne pizzastykker – jeg elsket viben i dette området. Solsengene kostet seks euro, parasollene det samme.

Poniente-stranden ligger på andre siden av gamlebyen, og her er det mer vindstille. Det er også noen kafeer bortover langs promenaden, men ikke den samme livlige atmosfæren som på Levante. Man finner solsengutleie på denne siden også, men området for de som ligger på håndkle i sanden var større her. Ingen tvil om hvilken som var min favoritt!

Midt imellom Levante og Poniente ligger Cala del Mas Pas, en bitteliten strand med kanskje det klareste badevannet.

I høyden over strendene finner man Balcon del Mediterraneo. Den er også kjent som Mirador del Castillo fordi det fra 1300-1600 var hjem til et gigantisk fort som senere ble ødelagt. Balkongen tilbyr en fantastisk utsikt over Benidorm, og er populær både blant turister og lokale.

Her får man også den aller beste solnedgangen i Benidorm. Ingen tvil om at dette er stedet å være mellom halv ni og halv ti på kvelden 🙂

I høyden bak Levante-stranden ligger La creu de Benidorm. Et stort kors rager over denne åsen med utsikt over Benidorm og havet. Man kommer seg dit både med bil og til fots. Jeg hadde veldig lyst å gå denne turen, men vi fikk dessverre ikke tid. Det skal være en relativt enkel og grei tur opp til det 217 meter høye utkikkspunktet.

En ting jeg anbefaler å få med seg er onsdagsmarkedet! Fra åtte om morgenen til klokken ett på formiddagen hver onsdag så fylles en gigantisk parkeringsplass med boder med klær, sko og tilbehør. Adressen dit er Ctra. Albir 56, cirka to kilometer å gå fra Levante-stranden oppover. Her finner du masse fint til gode priser, blant annet de samme kjolene som henger i butikkene i Altea til en tredjedel av prisen. Definitivt verdt et besøk om du ikke krever at det står Gucci på klærne dine 🙂

Ellers besøkte jeg Aiguera-parken, men den kan man lett droppe. Her er det to amfiteatre og et hageanlegg, men ellers lite annet å se på. Området har heller ikke noe spennende rundt seg, bare høyblokker og hoteller. Når det er sagt så er det mye å finne på i Benidorm. Her ligger flere vannland og dyreparken Mundomar rett utenfor sentrumskjernen.

I tillegg så er butikkene åpne til sent, og det er veldig mye liv i gamlebyen og sentrumsområdet på kveldstid. Til og med treningssenteret her var skikkelig livlig, med neonlys og høy musikk. Absolutt det kuleste stedet med de hyggeligste folkene jeg besøkte i hele ferien; bodybuildergymmet Fitness Dreams.

Man kommer ikke utenom å snakke om Albir og Altea når man er i Benidorm. Sammen med Alfaz del Pi så er vel dette de to stedene med mest nordmenn i hele Spania. Albir ligger syv kilometer unna, og Altea tretten.

De henger på en måte litt sammen: Albir nede ved stranden, og Altea oppe i høyden. Vi kjørte dit etter å ha vært på stranden i Benidorm så vi fikk dessverre ikke tid til begge. Albir ble nedprioritert så der fikk jeg kun sett strandpromenaden gjennom bilruten. Om jeg reiser til Benidorm ved en annen anledning så må jeg besøke Albir.

Når det er sagt så fikk vi mange timer i gamlebyen i Altea. Den er sentrert rundt kirken og plazaen Virgen del Consuelo, og lever utelukkende av turisme. Det var stappfullt i gatene, og jeg tuller ikke når jeg sier at nitti prosent var nordmenn. Jeg har aldri noen gang vært utenfor Norge og sett så mange nordmenn på ett sted.

Ekstra fascinerende var det jo da at restauranten vi valgte å spise på: Little Italy, hadde servitører som ikke skjønte et eneste ord engelsk. Aldri har jeg vært borti noe så håpløst, jeg syns oppriktig synd i henne. De hadde valgt å ha italienske overskrifter i menyen (sånn som italienske restauranter ofte har uavhengig av hvilket språk resten av menyen er på), men hun hadde ikke engang lært seg det. Alle de andre nordmennene rundt oss opplevde det samme, og det var mye sukking og stønning. Her burde man vel strengt tatt hatt norske ansatte? Haha. I alle fall grunnleggende engelsk som minstekrav.

Hvis vi ikke hadde vært så sultne når vi kom så tror jeg absolutt vi kunne funnet bedre mat i Altea. Det var mange koselige fortausrestauranter i de smale gatene i gamlebyen. Jeg hadde holdt meg unna plazaen og valgt en av de om jeg skulle velge på nytt.

De Sabors er et must hvis du er glad i is og søtsaker. Det er en kjempekoselig kafé med masse deilige franske kaker, faktisk turens høydepunkt på dessertfronten! Vi tok helt av og endte opp med to kaker hver fordi det var så mye å velge mellom. Jeg hadde dratt tilbake kun for å besøke dette stedet.

Ellers er gatene kjennetegnet av brosteinsbelagte smale gater og hvite hus. Det er ingen overraskelse at Altea tiltrekker seg kunstnere og fotografer som vil oppleve byens sjarm og det fantastiske lyset. Det er mange gallerier i byen, både private og offentlige. Her finner man også mange små koselige butikker med både klær og interiør. Mye fint, men verdt å nevne at prisene er veldig høye og man finner mye av det samme langt billigere i Benidorm.

Jeg reiser lett tilbake til Benidorm. Da skal jeg gå fjelltur, besøke Mundomar, kose meg i gamlebyen i Altea, besøke Albir, og ikke minst: nyte livet på Levante-stranden og solnedgangen på Balcon del Mediterraneo.

Alicante er det åttende største byområdet i Spania, og kanskje den spanske byen som mest nordmenn flyr inn til. Jeg kjenner nesten ingen som ikke har besøkt Alicante. Byen er litt større enn Bergen, og er hovedstad i provinsen Alicante i den sørlige Valencia-regionen ved Middelhavet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Vi ankom Alicante på kvelden, og det opplevdes som litt kaotisk å kjøre inn i sentrum på den tiden. Litt rare løsninger med trafikklys midt i rundkjøringene, og egne felt til høyre for å kunne svinge til venstre. Det var også overveldende mange mennesker ute i gatene i forhold til de andre byene vi hadde besøkt. Vi kjørte rundt og rundt for å finne hotellet, og endte opp med å måtte parkere 800 meter unna. Parkering er vanskelig i gatene, men det finnes heldigvis parkeringshus som er helt greie. Det kostet atten euro per døgn i parkeringshus.

Vi fikk sjekket inn på Hotel Alicante Gran Sol by Melia. Kjempefin utsikt mot havnen og promenaden, og perfekt beliggenhet i byen, men til den prisen så hadde vi litt høyere forventninger (cirka 2500 kroner per natt). Rommene opplevdes som helt vanlige trestjerners rom, så jeg tror det må være utsikten og beliggenheten som har gitt hotellet fire stjerner.

Dette var den første byen på turen med en ordentlig strand, og etter en uke på ruinsightseeing så var det helt magisk å få en hel dag på stranden. Playa del Postiguet ligger midt i sentrum, og har finkornet sand og solsengutleie. Vi betalte syv euro per solseng, men jeg måtte være tidlig ute på morgenen for å sikre senger for det fylte seg opp ganske raskt.

Det er også en koselig promenade hele veien langs stranden med kiosker og strandbarer, et perfekt sted å jogge på morgenen før det ble altfor varmt. På denne strekningen ligger også heisen man kan ta opp til den 166 meter høye borgen Castillo de Santa Barbara. Det er Alicantes landemerke som dateres helt tilbake til 800-tallet, da araberne bygget borgen som på den tiden hadde kontroll over den Iberiske øy. Det sies at du ikke har sett Alicante før du har sett utsikten derfra.

Dessverre så fikk vi ikke med oss borgen. Jeg tror det var en blanding av at vi hver dag tenkte at vi kunne ta det neste dag, og at vi alle tre var litt slitne av alle ruinene vi hadde sett i Murcia og Cartagena, som gjorde at dette aldri ble noe av. Litt synd egentlig, men til gjengjeld så fikk vi sett en ganske spektakulær utsikt over Alicante fra en annen borg; Castell de Sant Ferran. Den lå på toppen av Tossal-parken høyere opp i byen.

På samme sightseeing-runde gikk vi også forbi Plaza de Toros (tyrefekterarenaen), og Passeig de Federico Soto, en promenade lignende havnepromenaden, men mye roligere i forhold til både mennesker og underholdning. Tyrefekterarenaen var stengt, og for å få med seg et show der så måtte man ha booket lang tid i forveien. Kanskje like greit.

Oppe i høyden ligger også markedet – Mercat Central. Her finner man for det meste bare kjøtt og fisk, grønnsaker, bakervarer og blomster, så det er ikke så interessant om man ikke har leilighet eller bor der. Men i dette området lå flere koselige vegetar-kafeer som jeg hadde merket ut hjemmefra og fulgt på Instagram en periode før avreise: Sip and Wonder coffee house, Maldita Gloria og Lluvia. Lenger nede ved strandpromenaden lå også Bodhi Green.

En av hovedattraksjonene i Alicante er havnepromenaden Explanada de Espana. Den er Alicantes svar på Barcelonas La Rambla: svaiende palmetrær som strekker seg gjennom hele gaten, og over 6.6 millioner røde, svarte og kremfargede steinfliser som dekker promenaden. Kjempefint å se på, men jeg ble faktisk helt gal i hodet av å jogge på disse flisene, litt sånn følelse av optisk illusjon og ujevnt underlag. På promenaden er det alltid mange mennesker, suvenirboder, kunstgjenstander og klesboder, sammen med musikalske gateartister, karikaturtegnere og uterestauranter i fleng som gjør det vanskelig å vite hvor man skal sette seg.

Når det kom til restauranter så hadde vi en veldig god opplevelse på Sale e Pepe i gamlebyen “El Barrio” – italiensk restaurant med pasta og pizza. Den er veldig populær så her er det lurt å bestille på forhånd. Vi fikk også god pizza på Da Ciro, og ellers ligger det mange restauranter i den gamle bydelen som så fristende ut. Teselas er restauranten som ligger på toppen av casinoet med utsikt på havnen, og Darsena ligger ved vannet litt lenger ute ved yatchklubben. Jeg er veldig lei meg for at vi ikke fikk testet disse to. De så veldig bra ut!

Ellers spiste vi ganske god mat på Porto Felice i havnen, men utenom det så syns jeg det virket som det lå mye dårlig i havneområdet. Her var også noen cocktailbarer, men jeg tror ikke dette er stedet de lokale går når de skal ut.

Den siste jeg må nevne er Convistas; restauranten på toppen av hotellet vi bodde på. Her får du den aller beste utsikten over Alicante, både by day og by night. Til sist må jeg nevne isbaren Heladeria Borgonesse som alltid hadde to timer kø utenfor, og som visstnok skulle ha den beste isen i hele byen. Tålmodigheten vår strakk ikke så langt at vi fikk prøvd den.

I gamlebyen ligger også den populære soppgaten Calle de las Setas. Her finner man noen småbutikker, restauranter og iskrembarer, og det er et gøy konsept som får deg til å stoppe litt opp og kanskje tilbringe litt mer tid i gaten enn du hadde gjort ellers. Vi shoppet så og si ingenting når vi var i Alicante, men Avenida de Maisonnave skal visstnok være hovedhandlegaten.

Til sist må jeg nevne Cosmopolitan Spa & Fitness Club, kanskje mest som en advarsel. Det er det dyreste gymmet jeg besøkte på turen, femten euro for en dag. Det tok nesten en halvtime å bli registrert, med både pass og tusen spørsmål. Jeg gjentok at jeg bare ville trene styrke en time og hun ga seg ikke med å fortelle om svømmebasseng og alle fasiliteter jeg kunne bruke.

Når jeg endelig slapp gjennom så var det kun menn i styrkerommet, og de var ekstremt frekke og sure. Apparatene jeg satt på ble tatt fra meg flere ganger, og de snakket ikke engelsk så det var vanskelig å gi beskjed. Jeg fikk en skikkelig følelse av at jeg var på noens territorium, og der var jeg ikke velkommen. Skulle jeg trent flere ganger i Alicante så hadde jeg definitivt valgt et annet gym.

Man kan også velge å bo i Port d’Alicante. Der finner man Playa del San Juan, en superfin strand som jeg hadde valgt over Postiguet. Her finnes også en lang promenade, hoteller og restauranter, om enn i litt mindre skala. Det er cirka en mil mellom Alicante og Port d’Alicante.

Alt i alt så var Alicante en fin forandring fra de kjipe solbyene vi hadde besøkt dagene før, men det er heller ikke blant favorittene på turen, så jeg kommer nok ikke til å dra tilbake. En blandet opplevelse av litt stress, halvsure mennesker og dårlig service gjør at byen er sjekket av, men også et tilbakelagt kapittel.

Man hører så mye om Costa Blanca – den 200 km lange kyststrekningen i Spania, solkysten, den hvite kysten. Forventningene var derfor store til steder som Torrevieja og La Manga. Sjelden har jeg blitt så skuffet over steder som har strender og palmer.

La Manga er en halvøy i regionen Murcia som ligger på Costa Cálida. De første byggene ble oppført i 1963, og fra avstand så ser de høye byggene på den smale halvøyen nesten ut som et kunstverk. Det spesielle med denne 22 kilometer lange halvøyen er at den på noen steder er så smal at du kan se sjøen på begge sider. På den ene siden ligger Mar Menor, det lille havet. Dette er Europas største naturlige saltvannslagune, rett mot Los Alcazares. Temperaturen her er høyere enn på andre siden: strendene som ligger mot Middelhavet. Det finnes mange ulike vannsportaktiviteter på La Manga, og det er et kjent sted for treningsreiser.

Dessverre så virket La Manga mye kulere fra avstand. Når man kjører utover halvøyen så ser man egentlig bare kjipe høyblokker fra 60-tallet og veldig lite annet. Det eneste som var litt artig var at de bruker surfebrett til å telle kilometer. Man beskriver beliggenheten til leiligheten sin ut fra surfebrett med nummer. Få av strendene på La Manga har solsenger til leie. Et unntak var dette koselige stedet: restaurant Escuela de Pieter med privat strand og utleie.

Jeg klarte ikke å finne noe spennende shopping heller. Det så mest ut som supermarked og souvenirbutikker. Det ligger mange ulike restauranter spredt på øyen, men vi spiste bare is så jeg kan ikke uttale meg så mye om kvaliteten på dem. Ble ikke spesielt imponert over isen på Heladeria San Francisco, litt sånn krystallisert og med lite smak. Jeg kommer nok ikke til å dra tilbake til La Manga. Det så ut til å være veldig lite å finne på, og jeg blir fort litt rastløs.

På innsiden av La Manga ligger Los Alcázares. Los Alcázares hører også til Murcia, og jeg har hørt om det fordi dette også er et kjent sted for nordmenn å kjøpe leilighet. Jeg kan egentlig ikke uttale meg så mye om byen siden vi bare stoppet her for å gå på stranden noen timer. Mamma badet og sa at det var veldig varmt i vannet, og litt grumsete.

Vi kjøpte mat på et supermarked og endte opp med å raste på parkeringsplassen utenfor. Jeg har skjønt at Los Alcázares er kjent for å ha gode golfresorter, så kanskje dette er stedet for deg som er glad i det. Når du googler reisetips til Los Alcázares så får du kun opp: 24 timer i Murcia, besøk Cartagena etc. Kanskje det betyr at det ikke finnes så mange flere ting å gjøre der enn å sole seg? 🙂

Mellom Los Alcazares og Torrevieja ligger La Zenia. Dette var faktisk det koseligste området jeg så på Costa Blanca. Her ligger små fargete hus, restauranter og butikker ved siden av hverandre i meksikansk stil. I tillegg finner man det største og kanskje beste kjøpesenteret i Spania her. Et gigantisk område av nisjebutikker, kjedebutikker og store varehus. Det er bygget åpent med koselige plazaer, fontener, benker og spiseplasser imellom. Vi fikk altfor kort tid her!

Noen få kilometer før man ankommer Torrevieja sentrum ligger den rosa saltsjøen. Den har en omkrets på 17 km, og i bunnen finnes det mer enn åtte millioner tonn salt. Saltet kommer fra filtrert havvann i sjøen, der vannet krystalliseres og blir til salt. En mikroorganisme som heter ”Artemia Salina” farger vannet rosa. Saltet eksporteres til Nord-Europa, Island, Canada, USA og Vest Afrika, og brukes til å salte kjøtt og fisk, i industrien og som veisalt i Nord-Europa. Vi møtte en gjeng som badet i innsjøen, men det var ikke så fristende. 

Torrevieja – stedet vi hadde tenkt å bo i flere dager. En av de mest kjente byene langs Costa Blanca blant nordmenn. Tusenvis med leilighet her. Jeg fatter det ikke! Du vet den følelsen når du har gledet deg til å spise god mat ute? Og så ender du opp med å få servert skikkelig dårlig mat, elendig service og når regningen kommer så er det attpåtil mye dyrere enn du hadde trodd? Det er den følelsen jeg sitter igjen med av Torrevieja. Jeg skal aldri tilbake.

Jeg vet ikke hva det var, men vi fikk den viben med en gang vi kom. Strendene så ut som sigøynerleirer, da snakker jeg om Playa del Cura og Playa de Los Locos, overfylte med parasoller i alle ulike farger og fullstendig kaos. Det var ikke solsengutleie på noen av de, og hele området virket shabby. Det ble ikke bedre av de malingsslitte sekstitallsbygningene med oransje og grønne persienner som ringet inn hele strandpromenaden.

For å toppe det hele så er det stedet på hele turen der vi fikk den aller verste maten – som pappa sier: vommefyll av verste sort. Jeg tipper hele strandpromenaden er turistfeller, og at man må spise lenge inne i byen. Vi gikk en stund inni gatene bak strandpromenaden også, men det var så utrolig ukoselig med stygge bygninger og biler over alt. Dette stedet kommer på topp 3 over minst likte steder jeg har besøkt, og alle tre var glade for å komme seg bort herfra.

Elche var ikke så mye bedre, men av helt andre grunner. Elche har nydelig palmeskog, koselige bygninger og plazaer. Vi var bare veldig uheldige når vi kom hit. Katedralen vi skulle besøke var stengt. Det samme var El Palmeral, den 1.5 km lange palmeløypen du kan gå. Det hjalp ikke at både mine og mamma sine sandaler røk når vi var der, og butikkene stengte akkurat når dette skjedde. Sett bort fra alt det så tror jeg Elche kunne være en hyggelig dagstur om man hadde vært der når alt var åpent.

Vi fant en hyggelig park, men hele området virket så dødt og det var over 40 grader når vi var der så jeg tror vi hadde hatt en finere dag hadde vi valgt å bli på stranden. Elche er forresten også veldig kjent for sin skoproduksjon, og utenfor byen finner man Piccolino outlet; en himmel for deg som er glad i skinnsko og komfort, og et helvete for deg som er glad i høye hæler og trendsko, haha.

Siste stopp, og kanskje Costa Blancas koseligste, var La Vila Joyosa. Byen er særlig kjent for de koselige fargede husene, sammen med sjokolade. Valor produseres her, en av Spanias mest kjente sjokolademerker, og du kan besøke sjokolademuseet tilknyttet fabrikken. De fargede husene finnes både i gamlebyen og nede på strandpromenaden.

Jeg tør også påstå at La Vila Joyosa kanskje har den fineste stranden på hele solkysten. Men etter fadesen på strandrestaurant i Torrevieja så var vi livredde og turte ikke spise middag her. Så jeg kan ikke stå inne for om det er god mat eller turistfeller på strandpromenaden her. Jeg tror det er lurt å lese seg litt opp på steder å spise i disse områdene, for jammen kommer man unna med mye dårlig hvis man har god beliggenhet.

Alt i alt så er jeg som dere skjønner ikke særlig imponert over disse småbyene fra La Manga til Alicante. Om man bor der over flere dager så finner man kanskje noe bra som jeg har oversett. Men det kommer jeg aldri til å gjøre. Neste stopp var Alicante, og der ble vi ganske godt kjent. Mer om det i neste innlegg 🙂

Cartagena er en spansk havneby og marinebase ved Middelhavet. Det er den nest største byen i regionen Murcia, med litt over 200 000 innbyggere. Jeg kjenner ingen som har vært der, og hver gang jeg nevnte den blant venner og kollegaer før jeg skulle reise så trodde de jeg skulle til Columbia. Det sier litt om hvor ukjent den er for oss nordmenn, og vi traff heller ingen skandinaver når vi var der.

Cartagena viste seg å være en av turens store positive overraskelser. Byen varter opp med en perfekt beliggenhet på sørkanten av Costa Blanca, fenomenal arkitektur fra flere epoker, en koselig gamleby med intime og monumentale plazaer og en livlig Calle Mayor. Vi leide en kjempestor leilighet midt i sentrum til bare 3000 kroner for to netter. Leiligheten var 180 kvadratmeter og hadde tre soverom. Det var skikkelig god plass, og gratis parkering inkludert. Du finner den under La Casa del Canon på booking. Eneste minuset var at det var veldig dårlig trykk i dusjen, i min erfaring er det typisk på steder som leies ut privat. Ved vannmangel så prioriteres hotell og turiststeder og de lokale må lide.

Byen ble grunnlagt i år 227 før Kristus, som Qart Hadash, av feltherren Hasdrubal fra Karthago. Romerne erobret byen i år 209 før Kristus og kalte den Carthago Nova. Området rundt havnen var under oppussing når vi var der, men jeg tror det kommer til å bli utrolig fint når alt er klart. Det så ut til at det bygges noen restauranter der, og marinemuseet ligger også på kanten der.

Flere ganger til dagen går det båttur med Barco Turistico herfra, en times tur i skjærgården rundt Cartagena. På hver eneste av de syv toppene rundt byen finner man fort og borger, noen er i drift den dag i dag. Derfor er denne båtturen veldig fin for å få litt overblikk over byen og de historiske stedene.

Det var også nesten 40 grader når vi var der, så den deilige brisen på båtturen var velkommen. Vi betalte seks euro for billetten, og båten har flere avganger om dagen. Det serveres ikke mat eller drikke om bord, så jeg anbefaler å ta med vannflaske.

Ellers er det Teatro Romano som er et av de store høydepunktene i Cartagena. Vi brukte en halvtime på å lete etter inngangen til teateret, så jeg tar det først. Den ligger nede ved havnen, rett ovenfor det flottet bygget Ayuntamiento (rådhuset), og ikke oppe i høyden med utgangen som logikken skulle tilsi.

Til tross for at det romerske teateret ble bygget mellom det femte og første århundret før Kristus, så ble det ikke oppdaget før i 1988, da en massiv restaurering fant sted. Det er ikke mer enn femten år siden teateret åpnet for publikum sammen med et museum. Billettene kostet seks euro per person og inkluderte inngang til både museet og teateret. Førstnevnte må du gjennom for å komme deg til teateret.

Ellers finner du som sagt mange borger og batterier rundt i byen, men vi valgte å ikke besøke noen av disse. I stedet så tok vi heisen opp til Castillo de la Concepcion – vel verdt et besøk. Heisen kostet to euro per person, men man kan også gå opp. Fortet fra 1300-tallet ligger på en ås midt i byen, og herfra får du en magisk utsikt over hele Cartagena fra alle vinkler.

Spesielt vakker er utsikten mot havnen og det nye amfiteateret. Her holdes mange konserter, og når vi var der så var det konserter både på toppen av Castillo de la Concepcion, på amfiteateret og nede i havnen foran rådhuset. Vi hadde håpet å få med oss Zucchero, men når vi ankom stedet vi trodde han skulle spille så fant vi dessverre ut at han var på en annen location. Sånn er det når alt går på spansk, det blir fort noen misforståelser.

Oppe på fortet ble vi faktisk jaget rundt av en påfugl. Etter å ha kikket litt rundt så skulle vi gå ned igjen til byen. Pappa kom seg forbi, men når jeg og mamma kom så dekket påfuglen hele veien. Vi prøvde å gå mot han, da han plutselig kom løpende mot oss. Vi hylte og løp tilbake, og pappa stod bak i sikkerhet og lo og tok bilder av oss. Fuglen flyttet seg bittelitt, men jammen tok det litt tid før vi motet oss opp til å gå forbi på siden av han. For en opplevelse!

Cartagena oppleves som ren, og gatene er vakre og mange, belagt med flerfarget marmor. Det var koselig å spasere rundt på kveldstid med opplyste flotte bygninger og yrende liv på fortauskafeene. Butikkene er åpne fra ti til to på formiddagen, og igjen fra seks til ni på kvelden. Man kom ikke unna den irriterende siestaen her heller. Men restauranter og andre severdigheter var stort sett åpne hele dagen, heldigvis.

En av de beste pizzaene jeg noen gang har smakt fikk vi på Mano a Mano. I tillegg til god så var den billig. Jeg tror vi betalte rundt tre hundre kroner for pizza og drikke til alle. Ellers så ligger nok de beste restaurantene i noen av de andre smale gatene. Vi bommet skikkelig når vi satte oss ned på Calle Mayor.

Calle Jara er tapasgaten, så her må du dra om du elsker tapas! Superkoselig med fortauet fullt av stoler og bord dekket med småretter og vinkarafler.

En anen restaurantgate er Jabonerias, i tillegg til den superkoselige Plaza San Francisco som er perfekt både for frokost, lunsj, middag og drinker. Her ligger restauranter og barer side om side. En annen restaurant som så helt magisk ut som vi ikke fikk prøvd var A la Brasa.

Ellers så har Cartagena en veldig viktig ting som Murcia ikke har: strand! Cala Cortina ligger cirka fire kilometer fra byen, og er den eneste stranden i området. Vi leide bil, så jeg vet dessverre ikke så mye om offentlig transport i Cartagena. Det var en ganske stor parkeringsplass i høyden over stranden, så til tross for at det var mye folk så gikk det fint å finne parkering.

Det store minuset er at det dessverre ikke er solsenger til leie her, men ellers finnes det både restaurant og toalettfasiliteter. Vannet var noe av det klareste jeg så i Spania. Hvis du kjeder deg på stranden, sånn som pappa gjorde, så er det også muligheter for å gå opp til Mirador de Trincabotijas, et batteri og utkikkspunkt.

Jeg kan jo til slutt også nevne at det var lett å finne treningssenter i Cartagena. Det som var nærmest hotellet hadde veldig dårlige åpningstider så jeg gikk en kilometer for å komme meg til Viva gym om morgenen. Det kostet rundt ti euro for en dag, og hadde alt man trengte av både styrkeutstyr og kondisjonsapparater.

Oppsummert så er Cartagena en by jeg sitter igjen med gode minner fra. Koselig gamleby med marmorgater, en nydelig havn og hyggelige mennesker. Jeg tenker allikevel at det holdt med to dager her, da man får sett mye på kort tid 🙂

Les om Murcia her: https://lisaskramh.blogg.no/murcia-den-bortglemte-regionen-i-spania.html

Årets sommerferie ble lagt til Spania, en kopi av turen som ble kansellert på grunn av covid i 2020. Jeg er veldig glad i Hellas, men har reist lite i Spania, så jeg hadde lyst å besøke litt mer av det landet. Planen var å være med mamma og pappa første del, Fredrik og co. andre del, noen dager alene, og så treffe en venninne på Mallorca. SAS satte dessverre en stor strek i den planen, så mamma og pappa ble med meg litt lenger enn forventet, ellers ble resten av turen alene. Turen var en berg- og dalbane og jeg vekslet mellom å elske og hate Spania. Det sier vel litt om kontrastene mellom ulike byer og steder.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg landet med Norwegian på Murcia flyplass etter fire timer direkte fra Oslo, en liten flyplass som minnet meg om Stokken på Stord, og som det var utrolig behagelig å komme til. Ingen køer, passkontroll eller sjekker av noe slag. Det første som møtte meg utenfor flyplassen var en illsint taxisjåfør som ikke snakket et kvekk engelsk. Jeg prøvde å spørre hva det kostet til Murcia, men han fektet med armene og slengte kofferten min hardt inn i bagasjerommet. Han kjørte som et svin, og jeg var livredd for å dø flere ganger på veien. Det var ikke noe taksameter i bilen, så jeg forventet å betale hundre euro, og ble veldig positivt overrasket da det bare ble 29. Jeg tipset han i frykt for at han skulle stikke av med kofferten min før jeg kom meg bort til bagasjerommet for å ta den ut. Han fortjente ikke den tipsen.

Det var egentlig det som skulle beskrive servicen og mentaliteten her nede, mye sure folk og mye dårlig service, og veldig lite engelsk. Jeg er overrasket over at i et såpass utviklet land så er det så lite engelskkunnskaper, både i turistområder, blant unge og eldre. Heldigvis møtte jeg sterk kontrast på resepsjonen på Hotel Rincon del Pepe, et fantastisk hotell som står som den beste opplevelsen på hele turen. Billig, superfint rom, god service, god wifi og perfekt beliggenhet. Murcia er naturlig nok mye billigere enn kystbyen fordi det er mindre turisme her. Dessverre så betyr det også at ingen snakker engelsk, noe som faktisk er litt slitsomt til tider.

Jeg sjekket inn klokken ti om kvelden, og tok meg en kveldstur etter det. Det var fantastisk med varmen som slo imot meg. Etter den verste sommeren jeg noen gang kan huske i Norge så gjorde 36 grader magi mot kroppen. Det minnet meg om Nicosia på Kypros, veldig varmt, men en tørrere varme enn i strandbyene, så man blir ikke så svett/klam – bare deilig.

Murcia er kanskje den regionen i Spania som blir minst snakket om? Den ligger mellom Valencia og Andalucia som begge er kjente turistregioner, så den er kanskje lett å overse. Men om du ønsker kultur, historie og autensitet så er Murcia virkelig verdt et besøk. Det er den syvende største byen i Spania med over 400 000 innbyggere, og er hovedstaden i regionen Murcia. Minuset med Murcia er at det ligger midt i landet, så det finnes ingen strender her. Anbefaler derfor å velge hotell med basseng om man skal være mange dager her. Den mest populære turistattraksjonen er Murcia Cathedral of Santa Maria, og på grunn av den drar mange på dagstur til Murcia.

Siden pappa ikke liker strand og shopping så valgte vi å ta Murcia-byene når han var med. Her er det mange gamle bygninger og mye historie. Minuset er som nevnt at veldig lite er på engelsk, så vi måtte ha guidete turer på spansk, og plakatene på museene står på spansk.

Katedralen er storslått både utvendig og innvendig, og med en tur opp i tårnet så får du også utsikt over byen. Eneste måten å komme seg opp i tårnet er via en spansk guidet tur, så man må ha litt tålmodighet mens guiden står og snakker og man ikke skjønner noe som helst. Det ble mye smiling og nikking, men jeg tror faktisk ikke hun plukket opp at vi ikke skjønte et ord av det hun snakket om.

Fasaden til den katolske katedralen er utsmykket barokk, mens interiøret har mer gotiske påvirkninger. Vi betalte elleve euro per person og fikk da se innsiden av katedralen, samt den guidede turen opp i tårnet. Det var tre turer per dag, klokken tolv, to og fire. Det fleste historiske aktivitetene var kun åpne på dagtid, så man må planlegge å bruke den varmeste soltiden her om man vil få med seg noe.

Når vi var i Murcia så var det festival, så begge kveldene var det lysshow, konsert og storslått flamenco-show foran katedralen. På denne plazaen (Cardenal Belluga) ligger også Episcopal Palace, et gammel palass som var anbefalt å besøke, men som vi droppet på grunn av språket. I tillegg finner du mange restauranter her, men jeg tror helt ærlig ikke de er blant byens beste.

En annen turistattraksjon er Casino de Murcia, også et av de mest historiske byggene i Murcia. Det ligger midt i sentrum, i shoppinggaten Traperia, ikke langt fra katedralen. Fasaden ble designet av samme arkitekt som designet markedet Veronicas, Pedro Cerdán Martínez Murcia. Det åpnet som en privat sosial klubb i 1847, men er nå åpen for alle mot en inngangsbillett på fem euro. Vi fikk dessverre aldri testet restauranten her, men den var beskrevet som en av de aller beste restaurantene i Murcia, og så veldig koselig ut.

I Murcia finner man også det mer autentiske Spania, med bedre mat og bedre service til lavere priser. På Plaza de las Flores ligger en koselig liten fontene omringet av restauranter, barer og god stemning. Dette området skal visstnok være det beste på tapas, men ingen av oss er så veldig fan av tapas i Spania – mye fisk og kjøtt og lite grønt og vegetar, så vi gikk videre.

Vi koste oss mer på Plaza Teatro Romea, en kjempekoselig square med restauranter og det fine teateret i Murcia. Kan anbefale både La Tagliatella og Oven Mozzarella Bar. Murcia er veldig rolig og behagelig, og man får en ordentlig følelse av det autentiske Spania fordi man sitter sammen med de lokale.

Vi spiste også kjempegod vegetarlunsj på lille Socola cafe, og jeg tror også Cafeteria Buencafe hadde vært et bra brunsjsted. Et must er også is og dessert på Godis Dulce Poder. Til sist må jeg også nevne Mercado de Correos – et gammelt postkontor som er laget om til matmarked. Her kan du kjøpe små tapasretter og nyte et glass vin i den koselige bakgården.

Ved elven Segura er det koselig å gå på kveldstid, og i dette området ligger Veronicas-markedet (som ikke er verdt et besøk med mindre du har leilighet og vil ha fersk fisk eller kjøtt), og flere kafeer. På andre siden av elven ligger parken Jardin de Floridablanca, men den var stengt når vi var der. Generelt så var det mange stengte parker i Spania, med skilt om “poor condition”. På denne siden ligger også de billige butikkene, og her kan du få mye for pengene. Vi shoppet klær til fem euro og sko til ti euro. I gamlebyen er det gatene Plateria og Traperia som har mest butikker: både boutiques og kjedebutikker.

Et av de store gnagsårene generelt i Spania var siestaen. Det var forferdelig slitsomt å forholde seg til at alt var stengt i mange timer på dagen. Det ble vanskelig å spise, og ting var stengt når man hadde tid til å besøke de. På de verste stedene så var det stengt fra klokken ett til klokken halv syv på kvelden. Så åpnet de igjen og stengte halv ni eller ni. Det er virkelig på tide å legge den steinaldertradisjonen bak seg! Hvorfor må Spania ha siesta når Hellas klarer seg fint uten?!

Oppsummert så vil jeg si at Murcia var en koselig by med god mat, lave priser og den ekte Spania-følelsen. Men på grunn av mangel på strender så er det ikke stedet man kan tilbringe så mange dager før man blir rastløs. Fra Murcia reiste vi videre til Cartagena, en annen koselig oldtidsby med mye historie. Mer om det i neste innlegg 🙂

De fleste og de mest populære feriestedene på Rhodos ligger på østkysten. Om man ønsker å unngå folkemengder og besøke strender med lite mennesker så er det også mulig å dra til vestkysten. Her er det et roligere tempo, men det er også kjent for å blåse veldig mye, og er derfor mest populært blant surfere. På vestsiden ligger også Ixia, som visstnok skal ha øyas vakreste solnedganger.

Når vi leide bil så valgte vi å holde oss til østkysten. Det er begrenset hva man får tid til på en dagstur så vi valgte oss ut Faliraki, Tsambika og Lindos. Å leie bil på Rhodos var veldig enkelt og veldig billig. Vi fant et sted i havnen i Rhodos by som skulle ha tretti euro for en dag, inkludert alle utgifter. Vi hentet bilen klokken ti om morgenen og måtte levere den tilbake før klokken åtte på kvelden. Det var en dårlig bil med liten motor, så man kunne selvfølgelig betale seg opp for å få bedre standard.

Vi hadde blitt tipset om Oasis Beach fra bekjente i Norge, og måtte derfor stoppe der for å kikke. Umiddelbart så minnet denne stranden meg om Italia, og spesielt Capri der solsengene er spredd utover på steinberg. Oasis var en koselig liten strand med en beach-bar plassert i fjellveggen. Det var allikevel ikke en wow-opplevelse, og vi valgte å kjøre videre til Faliraki for å legge oss på stranden der.

Faliraki hadde en deilig lang sandstrand, og det var skikkelig fint å ligge noen timer der. Mye finere strand enn i Rhodos by, så hvis du reiser for sandstrand så er nok dette stedet å bo. Avstanden er ikke altfor lang til Rhodos by heller, man kan ta buss eller taxi. Vi la oss ved Chaplins Beach bar, og jeg hadde nok gått hit igjen: fin strandbar med kort vei til toaletter. Det finnes sikkert steder med finere solsenger på den stranden også, men det fikk vi ikke tid til å utforske.

Skulle gjerne hatt mer tid i Faliraki, men siden vi skulle rekke alt på en dag så fikk vi dessverre ikke tid til å se oss om i gatene der. Det så ut som de inneholdt mange butikker, restauranter og utesteder. Faliraki skal visstnok være stedet for deg som vil ha fest og moro i ferien. Før vi dro spiste jeg turens beste vaffel med is her.

Neste stopp var Tsambika. For å komme opp til klosteret på toppen så må man ta en liten avstikker fra hovedveien ved busstoppet. Jeg er veldig glad for at vi ikke kom dit med buss. Vi møtte noen sveitsiske turister som stod rådville i veikanten og lurte på hvordan de skulle komme seg til startpunktet. Vi ble redningen deres. Det var ganske langt, bratt og svingete oppover, med dårlig vei. Nesten så vidt bilen klarte det, her burde man ha firhjulstrekk.

Fra startpunktet er det en kort ti minutters tur på cirka 300 trappetrinn opp til Tsambika-klosteret som ligger på toppen av klippene. Klosteret er tilegnet Jomfru Maria, og legenden sier at barnløse kvinner som ønsker å bli gravide skal gå barføtt til klosteret og be til Jomfru Maria. Blir ønsket oppfylt skal guttebarn døpes Tsambikos og jentebarn Tsampika.

Fra toppen får man også nydelig utsikt over det som regnes den beste stranden på Rhodos: Tsambika Beach. Den store sandstranden ligger omringet av fjell, skoger og lekkert turkisfarget vann. Den skal også være langgrunn, og derfor veldig barnevennlig. I følge google så finnes det også noen restauranter der så her kan man sikkert tilbringe hele dagen.

Når vi kom ned igjen fra klosteret så begynte tiden å renne fra oss så vi måtte skippe Tsambika beach, og satte kursen rett mot Lindos. Lindos er kanskje det mest instavennlige reisemålet på Rhodos. Byen blir også kalt “den hvite byen” på grunn av de små hvitkalkede husene med blåmalte dører som klatrer oppover åssiden.

Gatene er smale og fylt med hyggelige kaféer og små sjarmerende butikker. Lindos er faktisk også den eneste av de tre antikke byene i Rhodos som fortsatt eksisterer som et bysamfunn, og det gjør den til et unikt turistmål.

Vi fikk dessverre ikke tid til å besøke Lindos Akropolis – festningsanlegget som gjennom tiden har blitt bygget ut av grekere, romere, bysantinere og ottomanere fra antikken. Festningen ligger på toppen av byen, og man skal visstnok få en fantastisk utsikt over Lindos om man tar seg bryet med å gå alle trappetrinnene til toppen. Jeg er litt lei meg for at vi ikke fikk tid til det.

Lindos er også kjent for å ha noen av de beste strendene på Rhodos. Hovedstranden Megali Paralia (som betyr stor strand) er en kjempekoselig sandstrand med solsengutleie og små tavernaer. Til tross for navnet, så er stranden ganske liten, så jeg vil tro man må være tidlig ute i høysesongen om man skal få plass på solsengene.

På motsatt side ligger Lindos Pallas-stranden. Også en fin sandstrand med solsenger og restauranter. Hvis du kommer med båt til Lindos så er det denne stranden du ankommer først.

På motsatt side av Lindos ligger den nydelige pittoreske bukten Sankt Pavlos. Jeg fikk flashback til Italia og klippestrendene igjen, men her syns jeg det var veldig sjarmerende med stråparasoller i ulike platåer, og kanskje det reneste klareste vannet på Rhodos. Her kunne jeg veldig gjerne tilbragt en dag.

Siden bilen måtte leveres før klokken åtte så fikk vi dessverre ikke tid til å spise middag i Lindos. Det ble med en slush, og så satte vi farten tilbake mot Rhodos by etter en veldig fin dag på opplevelsestur.

Vi avsluttet kvelden med gresk middag på La Veranda taverna. Koselig bygg, fin location med utsikt over gamlebyen, men maten var ikke spesielt imponerende så jeg ville bare dratt hit for en drink. Alt i alt en veldig fin dag, og generelt en herlig uke i godt selskap på Rhodos 🙂

Les om Rhodos by her: https://lisaskramh.blogg.no/rhodos-den-storste-av-dodekanesene.html

Det var utrolig herlig for en vinterblek kropp med noen sommerdager i slutten av mai. Påfyll av D-vitamin og endelig å kunne senke skuldrene litt var fantastisk. Ikke minst å få litt farge før sommeren setter inn. Turen gikk til Rhodos, den største av Dodekanesene-øyene, en øy jeg ikke hadde besøkt tidligere. Den ligger i nærheten av Tyrkia og har rundt 120 000 innbyggere, der nesten halvparten av disse bor i Rhodos by.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Vi reiste på chartertur med Ving og betalte litt over seks tusen kroner for fly og hotell. Bagasje, buss til hotellet og mat på flyet kom utenom og utgjorde en tusenlapp ekstra. Første gang på charter siden 2002! Jeg ble imponert over Ving sitt eget flyselskap; Sunclass Airlines. Kjempestort langdistansefly med to midtganger. Til en annen gang så anbefaler jeg å betale ekstra for seteplass. Vi var heldige på vei ned, men på vei hjem igjen fikk vi seter uten vindu bakerst ved siden av inngangen til toalettene.

Distansen fra flyplassen til hotellet vårt var seksten kilometer. Hadde man ikke hatt koffert så kunne man nesten ha gått. Charterbussen kjørte innom alle mulige krinker og kroker, og etter å ha sittet i bussen tretti minutter for å vente på at alle folkene skulle komme med så tok det en ekstra time før vi var på hotellet. Hadde vi visst det så hadde vi droppet det og tatt taxi direkte.

Vi bodde på Hotel Athineon som lå i utkanten av gamlebyen på motsatt side av Elli Beach, hovedstranden. Det var et helt greit leilighetshotell med god plass, gode senger, bra trykk i dusjen og veldig hyggelig personale. Minuset var dårlig wifi (som alltid i Hellas), veldig kaldt rom og elendig gym – som med de fleste andre hotell. Skulle jeg valgt igjen så hadde jeg bodd nærmere Elli Beach. Vi betalte ekstra for sjøutsikt, det var også en vits – utsikten på bildet over er den de kaller for sjøutsikt. Absolutt ikke verdt ekstra cash, bare ekstra mas fra trafikken og båtene, haha.

Vi hadde gledet oss til soling, slengte på oss bikini og la oss ved bassenget så fort vi hadde sjekket inn. Det var iskaldt, overskyet og vind. Det varte ikke lenge før vi måte gi opp og kle på oss, både bukse og jakke. Veldig skuffende, og veldig rart å oppleve Hellas sånn. Det føles ut som Kypros i slutten av mars. Det var også veldig få mennesker rundt omkring, så det oppleves nesten litt som i covid-perioden.

Siden det var for kaldt for soling, så ga det mye tid til å bli kjent med gamlebyen. Gamlebyen i Rhodos by er sentrert rundt det enorme Grand Masters Palace. Hele byen er omringet av en vanvittig lang og høy mur. Det gjør at den er veldig koselig, og innenfor murene finner du smale brostensgater, turistsjapper, kaféer, restauranter og små boutique-hotell.

Byens midtpunkt er Hippocrates Fountain som ligger midt i gamlebyen. Anbefaler å holde seg unna restaurantene som ligger her. Vi ble skikkelig lurt første kvelden på den som heter Kolona. Forferdelig mat og dårlig service. Etter denne opplevelsen så valgte vi å google oss frem til gode restauranter og forhåndsbooke bord til de andre kveldene. Her var Line en racer, ringte rundt og booket for oss.

Fire steder står igjen som en veldig god matopplevelse, og som jeg anbefaler å teste på Rhodos. Pan & vino hadde utrolig god pizza! Ellers var maten, drinkene og lokalene helt magiske på Sissitio. Divan Restobar hadde også veldig god mat, sammen med Nor Beach House Project der vi tilbragte de to siste dagene. Det hadde også sinnsykt gode vafler og creper med is over alt i hele byen. Et must!

Vi kjørte stort sett trening og alkoholfri hver dag, men vi hadde en utekveld der vi startet på Sissitio, dro videre til Macao Cocktailbar som var et veldig typisk sted for lokale (litt high end med gode drinker og høye priser), før vi avsluttet på Fuego som var et kult sted, men mer livlig og med flere internasjonale mennesker.

Partygaten holdt vi oss langt unna. Vi gikk gjennom den en dag, men den så helt forferdelig ut – jeg tror Ayia Napa lett vinner konkurransen om den beste partygaten i forhold til Kos og Rhodos. Føler meg uansett litt for gammel for det kjøret der, alt virker så mye mer skittent og ufresht enn da man var tjue.

Vi trente forresten på My Oxygen gym som lå like ved hotellet. Superfin beliggenhet med sjøutsikt, men litt gammelt utstyr og apparater. Vi fikk allikevel nesten kjørt alle styrkeøvelser vi ville, og det var en fin start på dagen. Jeg reagerte litt på prisen – trettito euro for fire klipp. På Kypros får du en hel uke for tjuefem.

Dagene tilbrakte vi stort sett på Elli Beach, cirka to kilometer å gå fra hotellet. Det er en skikkelig rullesteinstrand, og i sydenstandard må det vel sies å være en ganske dårlig strand. Men det var egentlig ikke så farlig for solsenger hadde de, og det var uansett ikke badetemperatur. Jeg har sjelden vært i Hellas og sett så få mennesker bade.

Elli Beach er delt i to: den første delen, som jeg kaller den pene delen, hadde komfortable solsenger og fancy restauranter som Elli, Ronda, Baia og Nor Beach House Project. Det var det fineste området på hele Rhodos spør du meg. Den ene delen hadde plastsenger og virket litt mer shabby bort mot akvariet på enden.

Når du rundet akvariet så fikk du Windy Beach på andre siden. Det var virkelig enormt stor forskjell, jeg er SÅ glad for at vi ikke bodde på den siden. Det blåste mye mer, var store bølger i sjøen, og oppleves som mye kaldere. Det eneste minuset var at solnedgangene var på Windy Beach-siden, så de fikk vi sjelden med oss. Når det er sagt så var det kanskje den minst imponerende solnedgangen jeg har sett i Hellas. Det må presiseres at dette kommer fra en som er ganske obsessed med solnedganger og har sett mange fra ulike steder i verden 🙂 Så forventningene er alltid store på nye steder!

Vi lå de fleste dagene på plastsenger på den “kjipe” delen, fordi vi antok at sengene på den finere delen var veldig dyre. Vi betalte seks euro per solseng. Det ble heldigvis varmere og varmere for hver dag, og til slutt så føles det nesten som syden, men jeg tror tjueåtte grader var den høyeste temperaturen vi fikk.

Nest siste dag bestemte vi oss for å unne oss litt ekstra og dro på Nor Beach House Project – mitt absolutt favorittsted på hele Rhodos, og egentlig en av de få grunnene til å dra tilbake. Vi leide en sinnsykt digg daybed i sjøkanten, og fikk bakoversveis når den bare kostet tjue euro! Tenk at vi kunne ha ligget der og kost oss hver dag for nesten samme pris som på plastsengene. Det gjelder nok bare tidlig i sesongen – på Kreta i fjor sommer så kostet en sånn seng hundre euro.

Gjett om vi dro tilbake hit på lørdagen da! Tjukke behagelige madrasser, puter, og fantastisk mat og drikke servert rett på solsengen – helt amazing!

Dagene gikk stort sett i trening, soling, hjem og dusje, ut og spise og tråkke litt i gamlebyen, før vi var i seng til halv tolv. Avslappende og deilig ferie.

I tillegg til gamlebyen så fantes det en nyere bydel litt høyere oppe. Her lå en del koselige kafeer og uteplasser, sammen med alle kjedebutikkene som Zara, Bershka, Stradivarius etc. Generelt så syns jeg ikke shoppingen var noe bra, så det ble en billig tur. Unnet meg derfor et par Gucci-solbriller siste kvelden.

En morgentur til Monte Smith Hill er en fin opplevelse. Cirka tretti minutters tur fra gamlebyen opp til høyden der man også finner Acropolis med Temple of Pythian Apollo, som virkelig er veldig lite å skryte av hvis man har besøkt Athen. Men utsikten over Rhodos by og Windy beach er veldig fin fra toppen!

Vi var ikke så kulturelle, men siste dag besøkte vi Roloi Clock Tower som er det høyeste punktet i Rhodos by, og visstnok skulle gi fantastisk utsikt over hele byen. Prisen var heldigvis ikke mer enn fem euro (som også inkluderte en drikke), og mer var det heller ikke verdt. Det var femtitre små steg opp i tårnet, og når man kom opp så var det kun små luker å kikke ut av, veldig skuffende! Skulle nok heller prioritert å besøke Grand Masters Palace og gå på toppen av muren der.

Rhodos er egentlig ikke en øy jeg kunne tenke meg å reise tilbake til, men akkurat dette stedet kunne jeg gjerne tilbrakt mer tid på 🙂 Det var veldig deilig med litt varme i mai, og jeg kan ikke få skrytt nok av Nor Beach House Project!

Ellers så syns jeg det gikk helt greit å reise med charter. Helt frem til kvelden før avreise. Da sjekket jeg tilfeldigvis Avinor og så at flyet vårt neste dag var forsinket med veldig mange timer. Jeg ble umiddelbart veldig glad siden det betydde en ekstra dag i solen. Det som var veldig merkelig var at Ving ikke hadde informert oss om dette, verken på SMS, mail eller telefon, og vi skulle fremdeles bli plukket opp med bussen tidlig neste morgen. Hotellet visste ingenting. Vi prøvde flere ganger å ringe Ving, men det ble brutt. Jeg måtte ringe mamma og få henne til å prøve fra Norge.

Dette ødela siste kvelden vår fordi vi måtte bruke mye tid på å finne ut av hva som var riktig og ikke, samt at beskjeden mamma fikk av Ving var nedslående: vi måtte bli hentet til samme tid fordi de ikke fikk flytte innsjekkingstiden på bagasjen (!) Det endte med at vi ble hentet før halv tolv på formiddagen for et fly som gikk nærmere halv syv på kvelden, snakk om surt! Å tilbringe hele dagen på en bitteliten flyplass var en skikkelig dårlig avslutning på en fin tur, og det gjør at det virkelig ikke frister å reise charter igjen. Jeg har aldri hørt om noe så idiotisk. Innsjekk stengte halv fem, men bagasjeinnsjekk stengte halv ett?! Nesten så man hadde lyst å sette igjen bagasjen.

Foruten Rhodos by så leide vi også bil en dag, og utforsket litt mer av øyen. Jeg skriver om dette i et eget innlegg 🙂

Er det en ting det ikke har vært nok av de siste årene så er det reising. Da koronarestriksjonene lettet i vår fristet det derfor å komme seg på tur igjen. Målet var egentlig Amsterdam, men det var dyrt og flyene gikk ikke på de riktige dagene. En av de få weekendmulighetene uten å måtte ta for mye fri fra jobb var München. München er hovedstaden i den tyske delstaten Bayern. Det er den tredje største byen i Tyskland, med cirka 1.5 millioner innbyggere, og hjemstedet til sensasjonen “Oktoberfest”.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Karoline og jeg reiste fredag til søndag og betalte rundt 1 500 kroner tur retur med Norwegian. Flyturen var direkte, og tok to timer og femten minutter. Vi bodde på et ganske enkelt, men helt greit hotell som het Maritim. Gode senger, puter og dyner. Betalte rundt 1 800 kroner for to netter. Hotellet lå litt utenfor bykjernen, men rett ved togstasjonen så det var egentlig helt greit. Bussen fra flyplassen (Lufthansa Express Bus) stoppet også ved togstasjonen, og billetten kostet elleve euro hver vei. Det tok i overkant av tretti minutter å komme seg til sentrum.

Vi startet turen med lunsj på L’Osteria som ligger flere steder i byen. De har pizza og pasta til en billig penge, og jeg husket stedet fra Wien. Helt greit, men det finnes bedre pizzaer enn dette 🙂 Stedet derimot var veldig hyggelig, og været bra nok til at vi kunne sitte ute og spise.

Resten av dagen tilbragte vi på sightseeing i byen. Vi besøkte Marienplatz med gigantiske Neues Rathaus som ble oppført mellom 1867 og 1909. Den enorme fasaden til det nye rådhuset er dekorert med ulike skulpturer av historiske personer, konger, hertuger og martyrer. I dette området finnes mange kafeer, restauranter og butikker. Her ligger også Frauenkirche der du kan gå opp i tårnet og få utsikt over hele byen, cirka 100 meter over bakken. Det kostet syv euro, og man måtte gå opp et par hundre smale trappetrinn til toppen. Absolutt verdt det for utsikten sin del 🙂

Fra Marienplatz er også veien kort til Viktualienmarkt – ferskvaremarkedet med frukt og grønt som ligger midt i sentrum. Her finnes også en mengde åpne plasser der folk samles på en av de mange uteserveringene. Jeg syns stedet var ganske oppskrytt, og ekstra merkelig var at det var stengt på søndager. Vi var så heldige (eller uheldige) å være der under vårens “Oktoberfest” så det var enormt mange i lederhosen, og det var fullt liv på den kjente ølhallen Hofbräuhaus.

Siden tyskerne er så ekstremt dårlige i engelsk (jeg har faktisk aldri opplevd noe lignende), så fant vi ikke dette ut før etter vi kom hjem. Vi lurte derfor på om folk kledde seg sånn hver helg når de dro ut på byen. Det var heldigvis ikke tilfelle 🙂

Favorittstedet mitt i byen var uten tvil Gucci cafe, eller Cafe Roma som den egentlig het. Kjempefint sted både inne og ute, og jeg fikk supergod burrata-salat og nydelig lavakake til dessert. Både butikken og kafeen ligger i Maximilianstrasse, som er designershoppinggaten i München. Her ligger også det superfine hotellet Kempinski. Vi satt ute og spiste med varmelampe, en nydelig kveld, og også den eneste dagen med opphold.

Lørdagen var det dessverre regnvær, så vi bestemte oss for å ta en hop-on hop-off buss for å se litt av byen. På grunn av været så ble det ikke så mye hop off, men utenfor bykjernen så ligger det gigantiske slottet Schloss Nümphenburg, Olympiapark og Münchens «Hollywood», Bavaria Filmpark, sammen med BMW-museet. Bussen kostet 25 euro for en hel dag. Det var obligatorisk med maske på all offentlig transport i Munchen i april/mai, og man fikk kun lov til å bruke en viss type maske – FFP2.

Vi hoppet av på Olympiapark og tok heisen opp i det nesten 300 meter høye TV-tårnet. Fin utsikt fra toppen, men gråværet ødela mye. Vi spiste frokost i første etasje der det var en innholdsrik buffet, men vi droppet å gå tur i parken på grunn av regnværet. Deretter tok vi en bussrunde i sentrum (anbefales ikke fordi bussen ikke har sin egen kjørefil og man kan nesten gå raskere) før vi sa oss ferdige med sightseeingen og tok oss en liten shoppingrunde.

Jeg ble ikke spesielt imponert over shoppingen i München generelt. Jeg fant en gøy butikk som het Rose Moda som jeg endte opp med å handle mye i, ellers var det dårlig.

Vi fikk heller ikke de helt store matopplevelsene i München. Det er ikke den beste byen (eller landet?) for en vegetarianer med pølser på menyen over alt. Lørdagen endte vi opp på Eataly, der pastaen var helt okei. Eataly er et ganske kult konsept – et eget lite italiensk univers som er verdt et besøk uansett.

Da vi søndag morgen også dessverre våknet til dårlig vær så bestemte vi oss for å dra på Residenz-museet etter at vi hadde spist frokost på den ærverdige kafeen Luitpold. På Luitpold jobbet det kun greske servitører, så for en gangs skyld var det mulig å gjøre seg forstått. Det var faktisk veldig frustrerende at man ikke kunne kommunisere på engelsk noe som helst sted utenom i hotellresepsjonen.

Jeg tror aldri jeg har opplevd dårligere service eller møtt surere mennesker enn vi gjorde på Residenz. Den kongelige residens ligger i bykjernen, og er den tidligere residensen for hertugene og kongene av Bayern. I dag er residensen et statlig museum, og det var et gigantisk område der man kunne kjøpe ulike pakker ut fra hva man ville se. Vi var ikke klar over at det var maskepåbud her, så etter at vi kom inn i billettområdet uten maske så var vi hatet resten av tiden vår i Residenz. Det var MYE himling med øynene, før de hevet stemmene og skrek og pekte på tysk.

Det ble ikke bedre inne på museet som var en enorm samling av kongelige rom med fargerike tapeter, eksklusive materialer og gulldetaljer. Jeg tror vi gikk gjennom 130 ulike rom. Noen ganger avviket vi litt fra pilenes retning, og fikk høre det som det sang etter. Jeg tror virkelig disse menneskene må hate jobben sin.

Vi avsluttet turen på Viktualienmarkt der Karoline fikk kjøpt seg en stor tallerken med ulike tyske pølser – og sauerkraut. Det eneste de hadde på menyen som jeg kunne ha var kaffe, haha.

Alt i alt så vil jeg si det var en helt grei by med mye fin arkitektur, og en imponerende designergate. Men vi opplevde det som nok med to dager der, og München er nok ikke et sted jeg kommer til å besøke igjen.