Før jeg kom til Santorini hadde jeg bestemt meg for å gå turen fra Fira til Oia. Denne kalles Caldera hike og skal ta rundt tre timer. Den er cirka 15 km lang med rundt 300 meter stigning.
Fra Fira til Imerovigli går det fort, og her går man på nydelige hvite kalksteinsgater. Mange startet her i kjole og sandaler, og kom seg ikke videre. For med en gang du er ferdig med Imerovigli så begynner selve fjellturen, og det litt mer ulendte terrenget.
Jeg tok en liten avstikker fra Imerovigli og ut til Skaros Rock. Fantastisk fint sted der jeg traff en tysk backpacker som jeg satt og snakket med på toppen der en liten halvtime. Hun bodde på campingen i Santorini og reiste mye alene.
Etter å ha gått opp igjen alle trappene mot Imerovigli fra Skaros kunne jeg fortsette videre mot Oia. Imerovigli er forresten kjempekoselig – absolutt et sted man burde ta en lunsj eller middag.
Turen var preget av grus, stein og sol. Litt kjedelig i perioder, men fantastisk utsikt, og perfekt for naturelskere. Her får du utfordret deg litt, men det er allikevel sånn at de fleste burde klare det med nok tid.
Jeg ble litt demotivert et lite øyeblikk, da jeg bare så topp etter topp og stein etter stein, men så fort jeg så utsikten mot Oia igjen så var det verdt det.
Denne turen er et lite must om du skal besøke Santorini. Jeg brukte cirka tre timer inkludert pauser og avstikker til Skaros. Det er små kafeer og steder å kjøpe drikke på veien, men det kan allikevel være greit å ha med seg en liten sekk med vann og snacks.
På vei ned det steinete landskapet etter nok en stigning – endelig ser jeg Oia i det fjerne!
Vel fremme i den berømte lille byen kjøpte jeg meg belgisk vaffel med is – noe som smakte helt fantastisk etter den lange turen. Oia var ekstremt turistifisert denne julidagen, så det var mennesker over alt. Prisnivået var også en del over Fira. Jeg betalte elleve euro for isen – den samme kostet rundt seks euro i Fira. Men det og da var det SÅ verdt det!
Jeg endte opp med å måtte gå i kø i de smale gatene. Masse souvenirbutikker og koselige kafeer med fin utsikt. Denne byen er helt fantastisk! Hvite murhus med små svømmebassenger som virkelig bare er klasket opp i fjellsiden. Veldig misunnelig på alle som bodde på et hotell nedi der og bare kunne ligge og chille med bassenget.
Jeg var skitten, svett og utslitt etter å ha gått 17 km og 300 høydemeter. De fine bildene man ser fra Oia med folk i kjole – for å si det sånn, de har ikke gått dit.
Jeg kom frem til Oia rundt klokken fem, og det ble egentlig litt mange timer å slå ihjel før solnedgangen rundt klokken åtte. Jeg kikket rundt i gatene og besøkte Oia Castle før jeg satte med ned på en lokal restaurant og spiste gresk salat med pitabrød og halloumi.
Etter maten dro jeg tilbake til Oia Castle som skal være det beste stedet å se solnedgangen fra.
Utrolig nydelig solnedgang, men på borgen var det fullstendig kaos. Mennesker stod oppå hverandre, og det føltes litt som å være på konsert. Jeg tror det hadde vært enda finere på en annen årstid med litt mindre turister (ja jeg vet jeg er en turist jeg også….).
Jeg tror faktisk fremdeles den fineste solnedgangen jeg noengang har sett er på Cafe del Mar på Ibiza, eller på Santa Monica Beach i LA. Begge steder er det litt større og har derfor bedre plass til alle som vil se på.
Sjekk kaoset på Oia Castle!
På grunn av kaoset så måtte jeg dessverre også dra en liten stund før solen hadde gått ned. Jeg hadde ikke lyst å gå samme tur tilbake, så det var greit å sikre seg en plass på bussen tilbake til Fira. Da jeg kom ned var køen allerede lang. Jeg fikk heldigvis plass, og betalte 1.80 euro tilbake til Firostefani.
Etter å ha gått ti mil de siste tre dagene så var jeg totalt utslitt, og endte opp med en tidlig kveld og facetime med mamma og pappa fra hotellrommet. Etter tre dager med lite søvn og tidlig opp så var det godt å ikke ha noen tidlige planer neste morgen 🙂
Jeg ankom med ferge fra Kos midt på natten. Blue Star Ferries er det største fergeselskapet i Hellas, og har store båter med plass til mellom 1000 og 2000 mennesker. De har mat-servering og salonger man kan sitte og ligge i. Det er også mulig å bestille lugar, men dette koster en del mer. Turen fra Kos til Santorini tok fem timer, og for den betalte jeg 37 euro. Det var litt av et kaos når alle stod på en bred rekke i havnen og mannskapet ropte: PERASETE! Da løp alle sammen bortover kaien og opp en bratt vei til båten – jeg med to kofferter og en sandal som røk på veien. Kaos!
Det samme kaoset fortsatte når eg skulle av båten, men heldigvis hadde jeg bestilt shuttle fra havnen til hotellet i Thera (Fira på engelsk). Når jeg kom på land sammen med 1000 andre mennesker i mørket så var det greit å vite at jeg hadde transport til hovedstaden. Jeg må ærlig innrømme at jeg fikk litt sjokk når det føltes ut som vi kjørte Haukeli-fjellet midt på natten. Brattere og brattere, mer og mer svingete, helt mørkt. Eneste lyset kom fra de andre bilene rundt oss. Vi steg nesten 500 høydemeter før vi så antydning til en eneste bygning. Jeg følte meg totalt lost, og måtte stole 100% på sjåføren. Hotellet jeg hadde booket hadde heller ikke døgnåpen resepsjon, så det var sjåføren som hadde nøkkelen og viste meg til rommet mitt. Jeg betalte 20 euro for shuttle ekskludert tips.
Jeg ble sluppet av i mørket på noe som føltes som verdens mest øde plass. Uansett hvor jeg reiser så bruker det alltid å være et døgnåpent supermarked eller en 7-Eleven i gåavstand. Jeg hadde ikke en eneste dråpe vann igjen, så når jeg kom frem klokken halv to om natten så var jeg sikker på at jeg skulle finne det. Jeg endte opp med å gå rundt en time i GOKK og ikke komme tilbake med noe som helst. Det ble derfor en litt kjip start på oppholdet. Endte opp med å sove ganske dårlig fordi jeg var så tørst.
Rommet jeg fikk hadde seks sengeplasser, så her må det ha skjedd noe feil i bookingen. Klager ikke på det, utrolig herlig med god plass. Aquarius het hotellet, kostet rundt 800 kroner natten og var helt greit. Frokost skulle vært inkludert, men det aner jeg ikke hvor var, ikke så viktig for meg heller.Etter en stund fant jeg ut at det ligger på det aller høyeste punktet i Firostefani. Santorini er virkelig et eneste stort fjell, og man må regne med å brenne mange kalorier om man skal gå mye rundt her. Sikkert derfor det er isbarer på hvert eneste hjørne. Med mindre du har meldt deg på Ecotrail er det kanskje ikke her du unnagjør løpetreningen.
Hvis man skal være på Santorini mer enn to dager så burde man absolutt velge et hotell med basseng. Det er ingen strand her, og man blir fort litt lei av å gå opp og ned i de samme gatene. Når det er sagt så er det utrolig koselig i Fira med små trange gater fulle av lokale butikker og kafeer. Hele byen er klasket opp i en fjellside, og en av de mer populære jobbene er bellboy – siden de fleste hoteller ikke har tilgang med bil. De stakkars guttene sleper på tunge kofferter opp og ned de bratte gatene. Praktisk er det hvertfall ikke. Men utrolig fascinerende. Fira square er også livlig – utrolig koselig område på kveldstid med food court under åpen himmel.
Det jeg likte aller minst med Santorini, og som nesten fikk meg til å begynne å grine, var alle de stakkars eslene som måtte dra folk opp og ned alle steintrappene til den gamle havnen. Dette er en opplevelse jeg virkelig kunne spart meg for, og noe som var skikkelig dårlig reklame for Santorini for meg.
Jeg er ikke utpreget dyrevenn, men å se de stakkarene med munnkurv, flokket sammen i steintrappene midt i solsteken, ventende på en overvektig turist som skulle betale fem euro for å bli dratt opp 600 trinn – det ble for mye for meg.
Trappene var også selvfølgelig fulle i eselbæsj, og det luktet fjøs hele veien ned. Når man kom ned til havnen så var det egentlig ingenting å se – kun restauranter og et par souvenirbutikker. Dette kunne vært en kjempefin opplevelse om de hadde fjernet eslene, vasket trappen og kun tillatt oss å gå opp og ned trappen.
Om man ikke har mulighet til å gå så finnes det cable cars som går opp og ned til havnen. Dette koster seks euro per vei, og tar ikke mer enn ett minutt opp og ned. Absolutt ikke verdt pengene, men om du har lyst å teste så anbefaler jeg å ta trappene ned, og cable car opp. Alle stod i kø oppe, nede var det ingen.
Til sist må jeg bare nevne at du MÅ spise belgisk vaffel eller crepe i Fira. Den er helt magisk, og jeg hadde bare lyst å spise det hele dagen.
Siste dagen min på Kos valgte jeg å slenge meg på en dagstur til den greske vulkanøyen Nisyros. Båten fra Kos til Nisyros går fra Kardamena som ligger på motsatt side av øyen i forhold til Kos by. Bussen dit tok cirka en time, og det var ekstremt øde mellom de to byene. Plutselig popper det opp hoteller der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Virkelig fascinerende.
Kardamena fikk vi bare spasert gjennom, men det virket som en koselig liten havneby. På veien dit så vi Kos sine fineste strender i den lille byen Marmari. Her var det skikkelig sandstrand!
En time med båt fra Kardamena ligger Nisyros. På båten var det en fransk familie som alle hadde ekstremt mange prikker på kroppen. Jeg vet ikke om det var eksem, stikk eller hva, men jeg som hadde vannkopper i en alder av 28 år ble livredd! Jeg fikk skikkelig angst for å komme borti noen av de, eller sitte på samme sted som de….haha! Er det noen som kommer til å få vannkopper to ganger – eller det som verre er – helvetesild – så er jeg sikker på at det meg. Av en eller annen grunn så endte de hele tiden opp på samme sted som meg. Stakkars folk. Jeg klør faktisk når jeg skriver om det.
Nisyros er en knøttliten øy, og ikke et sted som kan sammenlignes med Kos eller Kreta. Hovedstaden heter Mandraki og er en nydelig liten by helt i sjøkanten.
Her finner du noen få souvenirbutikker, et par små supermarkeder, noen få hoteller og ellers en del kafeer og tavernaer.
De aller fleste serverer tradisjonell gresk mat, og det er billig. Jeg betalte kun ti euro for saganaki (gresk ost), stekte egg med tomat, baguette, frappé og vann.
Her finner du lite turisme, og mye ro.
Jeg startet dagen på Nisyros med en fjelltur til øyens høyeste punkt. En gammel ruinborg som gir fantastisk utsikt over øyen.
Her kan du spasere rundt på toppen av borgen og få byens beste utsikt.
Litt ulendt å gå opp der så smart å ha med seg joggesko.
Deretter dro jeg inn i de smale gatene og tok meg til toppen av klosteret. Der betalte jeg to euro for billett inn. Koselig og fin utsikt på toppen der.
Inngangspengene er nok vel så mye betaling for utsikten som for det som er å se på innsiden av murene.
View from above!
Når du kom ned fra klosteret var det bygget en liten vei som gikk langs klippene. Fulgte du den så kom du til øyens eneste strand.
Rullesteiner – ikke helt sånn man ser for seg en sydenstrand. Allikevel var det noen få personer som hadde lagt seg ned der. Om de badet aner jeg ikke.
Den aller mest spesielle opplevelsen på Nisyros var besøket til vulkanen. Etter en 20 minutters busstur oppover fjellsiden så kom vi til Nisyros Volcano – en aktiv vulkan der du faktisk kan gå ned i krateret.
Det stinket råtne egg og fis og jeg vet ikke hva, og på den delen av krateret du ikke burde gå inn på så kom det røyk opp av små hull der lavaen tidligere hadde boblet opp.
Jeg og noen få andre måtte selvfølgelig snike oss innenfor inngjerdingen og sjekke det ut.
1500 meter under bakken er det brennende lava på 350 grader. De tror at vulkanen kommer til å eksplodere om 50 år. Kult å ha sett den før det skjer 🙂
Jeg betalte forresten 29 euro totalt for buss tur-retur Kardamena på Kos, båt tur-retur Nisyros, og guidet busstur til vulkanen på Nisyros. Ekstremt billig!
En superfin dag på en nydelig liten øy! Men med mindre du er veldig rolig i sjelen så vil jeg si at det holder med dagstur til Nisyros 🙂
Det som er gøy med alltid å måtte reise på budsjett er at det er prisen som bestemmer reisemålet. Når jeg fant en billett til 400 kroner direkte til Kos med Norwegian så startet det der. Deretter åpnet jeg google maps og så på alternative reiseruter derfra. Første vurderte jeg Bodrum-Istanbul-Kypros, men så fant jeg billige båtbilletter videre til de greske øyene og bestemte meg for øyhopping. Santorini og Mykonos har stått på listen lenge, de andre kom til på veien.
Det var nattfly fra Gardermoen til Kos, og det tok bare 3 timer og 45 minutter så det gikk veldig greit. Landet rundt kl 04, og måtte finne transport til Kos Town der jeg hadde booket hotell. Det viste seg å være ganske langt (25 km) så det kostet 40 euro for taxien. Siden jeg ankom midt på natten så var taxi eneste transportmulighet. Det var overraskende kaldt. Jeg spurte sjåføren om været, men han sa at det var vanlig at det var sånn – en del kjøligere på natten. Jeg er vant til Kypros med ti grader mer, så jeg er muligens litt bortskjemt der. Litt merkelig å sitte i bukse og genser uten å være varm.
Jeg hadde booket rom på Paradise hotell – og betalte ca. 300 kroner natten der. Absolutt ingen likhet til TV3s Paradise Hotel om noen skulle lure på det. Helt enkel standard, ingen utsikt. Men beliggenheten i gaten Baboulinas var helt super.
Jeg var et steinkast unna Dolphin Square, som er sentrum i Kos Town. Derfra har du havnen, det gamle slottet og gamlebyen på den ene siden, og stranden, båthavnen til Tyrkia og shoppinggaten på andre siden. Så jeg var midt i smørøyet.
Jeg får aldri sove på fly, så jeg la meg nedpå et par timer før jeg bestemte meg for en tur på stranden. Det var mye vind, og en del skyer på himmelen så jeg tok en tur i gamlebyen først for å orientere meg litt. Det gikk veldig kjapt å bli kjent med byen – og det koseligste stedet er uten tvil gamlebyen.
Jeg skulle deretter prøve meg på stranden. ALLE steder på Lambi Beach reklamerte med gratis solseng. Men det var jo bare bullshit….solsengen var gratis HVIS du kjøpte mat og drikke på tilhørende restauranter. Utrolig irriterende for meg som ikke er noe frokostmenneske, og så absolutt ikke hadde lyst på noe å spise. Jeg liker å drikke proteinshake og spise frukt på stranden – og heller ha en stor middag med dessert på kvelden. Jeg gikk og gikk og fikk samme beskjed overalt. Prøvde å få betale kun for solseng, men ingen gikk med på det.
Etter ca 1.5 km kom jeg til et lite strandområde med et vrak av bygning bak. Der fikk jeg leie solseng til to euro og femti cent, og fikk attpåtil en vannflaske med på kjøpet. Fantastisk! Petros Beach heter det, og eieren var utrolig hyggelig. Han minnet meg om den gamle sjefen min på Paddys i Ayia Napa, og vi ble fort venner. Det blåste stikker og strå på stranden denne dagen, og solen kom og gikk. Utrolig behagelige solsenger med tykke madrasser og puter, men håndkleet blåste av hele tiden.
Stranden er helt ok; det er sand der hvor solsengene er, så kommer det en del steiner der man skal gå uti, før det blir sand igjen. Vannet var iskaldt så det ble ikke noe bading på meg. Det var overraskende lite turister på Kos forresten. Strendene var 80% tomme, og det var ikke kø noe sted jeg gikk. Ganske herlig egentlig, men det virker ikke helt bra for økonomien og turistsesongen. Det gikk heller ikke an å lese pocketbok for sidene i boken bare flagret avgårde.
Jeg ble liggende en stund før det var på tide å komme seg tilbake på rommet for å se semifinale i Wimbledon mellom Nadal og Federer. Den varte så lenge at jeg mistet hele kvelden i Kos, og ble så sulten at jeg måtte løpe ut på nærmeste restaurant og plukke med meg noe take-away. Utrolig spennende kamp, men dessverre så var det Federer som trakk det lengste strået denne gangen. Klokken var rundt halv 10 når kampen var ferdig og jeg endelig kom meg en tur ut i gamlebyen.
Utrolig koselig gamleby med trange små gater med butikker, isbarer, kafeer og restauranter.
Om kvelden kommer alle båtene inn til havnen og ligger opplyste langs kaien. Jeg sjekket også ut partygata som var en gedigen skuffelse i forhold til Ayia Napa. Sikkert kjekt hvis man er en gjeng og drar ut, men jeg var veldig glad for å bare være observatør der. Det ene stedet hadde dekket veggen med et stort norsk flagg. Og det må sies, det er utrolig mange nordmenn på Kos. Alle kelnere og servicefolk kan noen strofer norsk, og forventer tydeligvis at du skal bli ekstra imponert når de drar de frem. Verste jeg vet – får meg til å løpe avgårde.
Den andre morgenen var været litt bedre, og jeg fikk noen vindfrie og solrike timer på Petros Beach. Utrolig herlig! Petros var tilbake, denne gangen med vennen Costa som vartet meg opp med vann og gode historier. Haha! Deretter dro jeg tilbake, dusjet og tok på meg treningsklær. Jeg hadde bestemt meg for å gå til Psalidi – som visstnok skulle ha veldig fine strender. Det var ca. 6 km unna, og jeg kunne stort sett gå langs sjøen hele veien. Første kilometeren var veldig fin, for der var det små kafeer og restauranter hele veien, og mye å se. Deretter ble det mer og mer øde med høyt gress og ingenting å se. Jeg gikk og gikk langs veien, og håpte virkelig at noe fantastisk skulle åpne seg opp foran meg. Psalidi var dessverre ikke særlig imponerende, det var nok en steinstrand.
Jeg tror dette strekket hadde vært mye bedre å jogge eller sykle. Helt flatt, så Kos er det perfekte stedet å leie sykkel på – det er virkelig tilrettelagt for det med sykkelstier over alt. Jeg fant heldigvis en lokalbuss i Psalidi som tok meg med tilbake til Kos for to euro.
Jeg hoppet av i gamlebyen og kjøpte is. De er utrolig gode på is i Hellas – skikkelig digg fløteis som vi har i Norge – men med mange flere smaker: rocher, hasselnøtt, melkesjokolade, oreo, kinder, nutella etc. Magisk! Etter isen dro jeg tilbake til rommet og skiftet til tights, og tok meg en løpetur til Lambi beach og videre den retningen. Perfekte løpeforhold med ettermiddagssolen høyt på himmelen. Det ble en liten 5 km og det gikk helt greit uten vann. Temperaturen på Kos disse dagene lå vel rundt 26-27 grader. Digg å vite at jeg hadde både gått og løpt, og etter en herlig dusj var det på tide å utforske gamlebyen. Eller det trekker jeg – dusjen på hotellet er den minste jeg noengang har sett. Det var såvidt plass til meg, og i tillegg hadde de plassert opp en ekkel dusjgardin som spiste meg opp med en gang jeg satte på vannet. Hele badet fløt i vann uansett hvor forsiktig jeg var. Så det ble med den ene hårvasken på Kos – haha!
Denne dagen fikk jeg virkelig sett gamlebyen. Jeg gikk til den gamle markedshallen og tror jeg utforsket alle gater ut fra den. Det er masse butikker i gamlebyen, men om du finner noe du liker der så dra heller til gaten som heter Kanari som ligger i nærheten av stranden. Der finner du stort sett akkurat de samme tingene til halvparten av prisen. Veldig merkelig, men sånn var det på Ibiza og. Kanskje husleien er mye høyere i gamlebyen. Jeg spiste pasta pesto på Flamingo restaurant i havnen – og så prøvde jeg meg på den tradisjonelle røde osten fra Kos. Pastaen var veldig god, osten helt forferdelig. Smakte faktisk gjæret rødvinspudding med salt. Nei takk! Måtte rett og slett innrømme at jeg ikke likte den når kelneren spurte hvorfor jeg hadde spist så lite av den.
En restaurant jeg derimot kan anbefale er Ciao Cafe Bistro i gamlebyen. Nydelig pizza fra steinovn servert på en koselig fortauskafe. Her blir det fort fullt så hvis du vil spise i prime time så bør du kanskje vurdere å booke bord.
Ellers er det litt steinkultur du kan se på Kos også om du skulle være interessert i det. Alt blir litt lite og stusselig hvis du har vært i Athen eller Roma så ta det for det det er.
Ruin-sightseeingen min startet med det lille amfiteateret, fortsatte til Casa Romana, og til sist en liten titt på Ancient Agora.
På Kos finner du masse tradisjonelle greske produkter som oster, olivenolje, tørkede krydder, såper etc. Det ser ut som folk aldri blir lei av å kjøpe dette med seg hjem 🙂
Alt i alt en veldig koselig øy som kan være verdt et besøk om du har lyst å slappe av en uke med strandliv, båtturer og god mat 🙂
Siste dagen i Athen ble tilbragt til å utforske mer historie, og sjekke utvalget i den greske shoppinggaten. Dagen startet på Keramikos – en kjempegammel kirkegård der de fremdeles jobber med å grave opp fortiden. Neste på listen var Ancient Agora og Roman Agora som ligger like nedenfor Acropolis. Standarden på disse byggene er mye bedre enn de som er oppe på Akropolis-høyden. Det ene tempelen kunne vi gå inni både første og andre etasje.
Dette var absolutt den varmeste dagen – temperaturmåleren viste 32 grader i skyggen. Herlig! 🙂 Været her nede har vært fantastisk! Litt kaldt om kveldene, men nydelig på dagtid! Og med en langermet genser til å ha over sommeroutfiten så går det fint på kvelden også 🙂
Så må jeg bare vise dere bordet vårt! Er det mulig?! Sultne turister sier bare jeg! Hver vår porsjonspizza + at jeg hadde grillede grønnsaker til og mamma hadde gresk salat og bruschetta. Magen ble mett lenge før øyet! Sunt kosthold på ferie :p Hvis du har lyst på pizza når du er i Athen så anbefaler jeg Pizza Duomo! Nydelig god italiensk pizza 🙂 Restauranten ligger som en utstikker fra hovedgaten Ermou – ikke langt fra Kapnikarea-kirken.
Et siste møte med Monastiraki square og livet der før vi takket for oss og dro tilbake på hotellet 🙂
Så må jeg til slutt bare slenge med noen av bildene som Fredrik tok med sin mobil. Han kjøpte selfieSTICK. Noe så flaut! Haha! Alle gikk rundt med det her nede, og vi hadde mye moro med den! Det som var kjekt var jo at det var mye enklere å få med hele familien på et bilde 🙂 Her tester vi den ut første gangen 🙂
Millionbyen Athen 🙂
Utsikt fra Acropolis.
Foran tempelet til Zevs 🙂
Og til slutt et panorama av den olympiske stadion! Kunne gjerne tenkt meg å kjørt litt trappeløp der! 🙂
Alt i alt så var det utrolig gøy å besøke Athen og få med seg all historien som jeg tidligere har skrevet oppgaver om i kunsthistorietimene. Men å si at Athen er en flott by, det stemmer ikke. Noen områder er fint, men alt i alt er byen preget av slitasje og mye søppel som flyter rundt. Området vi bodde i kunne også oppleves som utrygt, da det var mange indere og andre innvandrer som sendte slibrige slengkommentarer når vi gikk forbi. En utrolig gøy by og ha fått med seg, men ikke en by man reiser igjen og igjen til i mine øyne 🙂 Da foretrekker jeg L.A og London 🙂
God morgen! I går startet vi dagen på stranden. Etter en lang sightseeing-dag var det herlig med litt relaxation på Athens riviera. Vi valgte Voula fordi det ikke er så langt fra byen, men det finnes flere muligheter 🙂 Stranden kan vi absolutt ikke klage på! Prisen på 4 euro per person inkluderte solseng og parasoll for den som ville ha det. Mamma var den eneste av oss som badet, vi andre syns vannet var for kaldt 🙂 Imponert over at hun kom seg uti! To ganger til og med 🙂
Etter noen timer på stranden var det pappa sin tur. Da bar det i vei til National Archiological Museum – Athens største museum der de hadde samlet skulpturer, vaser og ornamenter over flere etasjer. Jeg er veldig glad i å se på gamle bygg og imponerende reisverk som Acropolis her, Sagrada da familia i Barcelona og Duomo i Milano. Men museum, det er kjedelig det. Så Fredrik, mamma og jeg brukte max en time på museet, og resten av tiden tilbragte vi på kafeen. Pappa brukte flere timer på å sige rundt. Som Fredrik sier: “jeg skulle ønske jeg syns dette var litt mer spennende”. Når vi var på Yves Saint Laurent-utstillingen i Brussel derimot, DA var jeg i mitt ess!! 🙂
Pappa fornøyd etter å ha kikket gjennom det gigantiske museet 🙂
Videre dro vi tilbake til hovedgaten Ermou. Da ble det yoghurtis! Her i Hellas får du faktisk ikke tak i alle de usunne valgene du får hjemme. Frukt og nøtter er fyllet du kan ha på, i tillegg til en sjokoladesaus som stivner når du heller den over isen. Ingen smågodt eller sjokoladebiter. Kanskje like greit, så slipper man å velge feil. Godt var det hvertfall! 🙂
På kvelden fant vi ut at vi hadde en takterasse på hotellet med utsikt over hele byen. Acropolis er nydelig når det er opplyst på kvelden:)
Her er Lycavittos Hill, Athens høyeste punkt 🙂
I dag har vi siste dag i Athen – den første halvdelen skal brukes til å se enda mer ruiner og gamle byggverk, mens den andre skal brukes til å shoppe! Yahoo! Gleder meg til å utforske butikkene i Athen 🙂
God morgen fra Athen! Beklager fraværende blogging de siste dagene, men her er det travelt! Vi er på beina fra morgen til kveld så det blir lite tid til å sette seg ned foran pc-en. Nå fikk jeg et par timer på morgenkvisten mens de andre sover 🙂 Fredag kveld dro vi til Flesland der vi bodde på flyplasshotellet. 07:00 gikk flyet fra Bergen til København der vi hadde 6 timer før neste fly. Det var altfor lenge for å sitte på Kastrup så da tok vi toget inn til sentrum. Veldig greit – 36 danske kroner og 12 minutter til Hovedbanegården.
København var omtrent like kaldt som sist, og ikke særlig forskjellig fra hjemme. I underkant av 10 grader, og med regnbyer innimellom. Vi gikk gjennom Strøget, til slottet og tilbake. Skulle spise lunsj på Hard Rock cafe, men der var ventetiden for lang så da ble det yoghurtis i stedet. Haha sånn er det å være på ferie.
Det var andre boller å komme til Athen! Flyet tok ca. 3 timer for København, og vi var fremme på hotellet rundt kl 20 lokal tid lørdags kveld. Da var det rett ut i gatene og orientere seg. Vi fant Ermou street – hovedshoppinggaten, og Monastiraki square – et av Athens travleste torg. Spiste middag på en lokal restaurant i området – typisk gresk med grillet kjøtt, grønnssaker og tzatziki. Gikk gjennom Ermou til enden, og fikk med oss presidentpalasset. Det var kjempefint når du kom opp og så fontenen foran, men litt skuffende når du gikk forbi fontenen og kom opp i en hovedvei der palasset lå på andre siden av gaten. Da ble det like kjipt som slottet i Danmark. Helt sterilt. Hva skjer med blomster, hager og farger liksom?! 🙂
I går startet dagen på Monastiraki flea market der vi gikk og kikket i bodene en times tid før vi dro opp til Akropolis for å se de gamle ruinene av templer og oldtidens Hellas. Dette er noe jeg har hatt mye om i kunsthistorietimene på videregående, så det var veldig spesielt å se de ulike templene og kunne skille mellom doriske, joniske og korintiske søyler. Haha! 🙂 Parthenon – Afrodites tempel – var jo det aller gøyeste – endelig fikk jeg se det! Men det var mer ødelagt enn jeg hadde trodd, og restaureringsarbeidet har pågått siden 1983.
Utsikt over byen fra Acropolis.
Videre fra Acropolis fikk vi med oss Hadrian’s arch, Temple of Olympian Zevs, Agia Ekaterini church, Panathenaic stadium (som også er i bruk i dag) og sjarmerende National gardens. Ved palasset /kongressen der fikk vi servert nydelig middag! Det er den beste maten jeg har spist på veldig veldig lenge! Pepperbiff med grønnsaker og sopprisotto som tilbehør! Nam nam nam!
Etterpå måtte vi leke oss litt på den røde løperen som fører opp til kongressen…hehe 🙂
Anbefaler alle en tur gjennom National Gardens..man liksom ut av byen med en gang – Athen sitt svar på Central park, men betraktelig mindre 🙂 Her er en liten innsjø, fuglepark, fiskedam og minidyrepark med geiter og kaniner. Også fine løyper for jogging vil jeg tro, om enn kanskje noe kort
Vi avsluttet dagen på Lycavittos Hill – tok tog (samme type som på Fløien) opp til byens høyeste punkt på 277 meter. Et lite fjell med en kirke på toppen – St. George’s. Tente lys for besto og besten. Rundt kirken var det bygget en restaurant, og der satt vi oss ned og nøt utsikt over den gigantiske 11 millioners byen i solnedgang. Så gikk vi trappene og svingene ned igjen til byen.
Det var oppsummeringen av en flott og innholdsrik dag i Athen. I dag skal vi ha en litt mer avslappende dag, hvertfall første delen. Vi skal til Glyfada, Athens riviera. Satser på noen late timer på solsengen, og lunsj på marinaen. Etter lunsj blir det National Archiological Museum, visstnok Athens største.
Ha en nydelig dag, og en flott start på uken folkens! Håper godværet kommer hjemme også snart, for 28 grader….det gjør virkelig livet bedre! 🙂 Klem fra Athen!
