Cartagena, Spania – historisk ferieby

Cartagena er en spansk havneby og marinebase ved Middelhavet. Det er den nest største byen i regionen Murcia, med litt over 200 000 innbyggere. Jeg kjenner ingen som har vært der, og hver gang jeg nevnte den blant venner og kollegaer før jeg skulle reise så trodde de jeg skulle til Columbia. Det sier litt om hvor ukjent den er for oss nordmenn, og vi traff heller ingen skandinaver når vi var der.

Cartagena viste seg å være en av turens store positive overraskelser. Byen varter opp med en perfekt beliggenhet på sørkanten av Costa Blanca, fenomenal arkitektur fra flere epoker, en koselig gamleby med intime og monumentale plazaer og en livlig Calle Mayor. Vi leide en kjempestor leilighet midt i sentrum til bare 3000 kroner for to netter. Leiligheten var 180 kvadratmeter og hadde tre soverom. Det var skikkelig god plass, og gratis parkering inkludert. Du finner den under La Casa del Canon på booking. Eneste minuset var at det var veldig dårlig trykk i dusjen, i min erfaring er det typisk på steder som leies ut privat. Ved vannmangel så prioriteres hotell og turiststeder og de lokale må lide.

Byen ble grunnlagt i år 227 før Kristus, som Qart Hadash, av feltherren Hasdrubal fra Karthago. Romerne erobret byen i år 209 før Kristus og kalte den Carthago Nova. Området rundt havnen var under oppussing når vi var der, men jeg tror det kommer til å bli utrolig fint når alt er klart. Det så ut til at det bygges noen restauranter der, og marinemuseet ligger også på kanten der.

Flere ganger til dagen går det båttur med Barco Turistico herfra, en times tur i skjærgården rundt Cartagena. På hver eneste av de syv toppene rundt byen finner man fort og borger, noen er i drift den dag i dag. Derfor er denne båtturen veldig fin for å få litt overblikk over byen og de historiske stedene.

Det var også nesten 40 grader når vi var der, så den deilige brisen på båtturen var velkommen. Vi betalte seks euro for billetten, og båten har flere avganger om dagen. Det serveres ikke mat eller drikke om bord, så jeg anbefaler å ta med vannflaske.

Ellers er det Teatro Romano som er et av de store høydepunktene i Cartagena. Vi brukte en halvtime på å lete etter inngangen til teateret, så jeg tar det først. Den ligger nede ved havnen, rett ovenfor det flottet bygget Ayuntamiento (rådhuset), og ikke oppe i høyden med utgangen som logikken skulle tilsi.

Til tross for at det romerske teateret ble bygget mellom det femte og første århundret før Kristus, så ble det ikke oppdaget før i 1988, da en massiv restaurering fant sted. Det er ikke mer enn femten år siden teateret åpnet for publikum sammen med et museum. Billettene kostet seks euro per person og inkluderte inngang til både museet og teateret. Førstnevnte må du gjennom for å komme deg til teateret.

Ellers finner du som sagt mange borger og batterier rundt i byen, men vi valgte å ikke besøke noen av disse. I stedet så tok vi heisen opp til Castillo de la Concepcion – vel verdt et besøk. Heisen kostet to euro per person, men man kan også gå opp. Fortet fra 1300-tallet ligger på en ås midt i byen, og herfra får du en magisk utsikt over hele Cartagena fra alle vinkler.

Spesielt vakker er utsikten mot havnen og det nye amfiteateret. Her holdes mange konserter, og når vi var der så var det konserter både på toppen av Castillo de la Concepcion, på amfiteateret og nede i havnen foran rådhuset. Vi hadde håpet å få med oss Zucchero, men når vi ankom stedet vi trodde han skulle spille så fant vi dessverre ut at han var på en annen location. Sånn er det når alt går på spansk, det blir fort noen misforståelser.

Oppe på fortet ble vi faktisk jaget rundt av en påfugl. Etter å ha kikket litt rundt så skulle vi gå ned igjen til byen. Pappa kom seg forbi, men når jeg og mamma kom så dekket påfuglen hele veien. Vi prøvde å gå mot han, da han plutselig kom løpende mot oss. Vi hylte og løp tilbake, og pappa stod bak i sikkerhet og lo og tok bilder av oss. Fuglen flyttet seg bittelitt, men jammen tok det litt tid før vi motet oss opp til å gå forbi på siden av han. For en opplevelse!

Cartagena oppleves som ren, og gatene er vakre og mange, belagt med flerfarget marmor. Det var koselig å spasere rundt på kveldstid med opplyste flotte bygninger og yrende liv på fortauskafeene. Butikkene er åpne fra ti til to på formiddagen, og igjen fra seks til ni på kvelden. Man kom ikke unna den irriterende siestaen her heller. Men restauranter og andre severdigheter var stort sett åpne hele dagen, heldigvis.

En av de beste pizzaene jeg noen gang har smakt fikk vi på Mano a Mano. I tillegg til god så var den billig. Jeg tror vi betalte rundt tre hundre kroner for pizza og drikke til alle. Ellers så ligger nok de beste restaurantene i noen av de andre smale gatene. Vi bommet skikkelig når vi satte oss ned på Calle Mayor.

Calle Jara er tapasgaten, så her må du dra om du elsker tapas! Superkoselig med fortauet fullt av stoler og bord dekket med småretter og vinkarafler.

En anen restaurantgate er Jabonerias, i tillegg til den superkoselige Plaza San Francisco som er perfekt både for frokost, lunsj, middag og drinker. Her ligger restauranter og barer side om side. En annen restaurant som så helt magisk ut som vi ikke fikk prøvd var A la Brasa.

Ellers så har Cartagena en veldig viktig ting som Murcia ikke har: strand! Cala Cortina ligger cirka fire kilometer fra byen, og er den eneste stranden i området. Vi leide bil, så jeg vet dessverre ikke så mye om offentlig transport i Cartagena. Det var en ganske stor parkeringsplass i høyden over stranden, så til tross for at det var mye folk så gikk det fint å finne parkering.

Det store minuset er at det dessverre ikke er solsenger til leie her, men ellers finnes det både restaurant og toalettfasiliteter. Vannet var noe av det klareste jeg så i Spania. Hvis du kjeder deg på stranden, sånn som pappa gjorde, så er det også muligheter for å gå opp til Mirador de Trincabotijas, et batteri og utkikkspunkt.

Jeg kan jo til slutt også nevne at det var lett å finne treningssenter i Cartagena. Det som var nærmest hotellet hadde veldig dårlige åpningstider så jeg gikk en kilometer for å komme meg til Viva gym om morgenen. Det kostet rundt ti euro for en dag, og hadde alt man trengte av både styrkeutstyr og kondisjonsapparater.

Oppsummert så er Cartagena en by jeg sitter igjen med gode minner fra. Koselig gamleby med marmorgater, en nydelig havn og hyggelige mennesker. Jeg tenker allikevel at det holdt med to dager her, da man får sett mye på kort tid 🙂

Les om Murcia her: https://lisaskramh.blogg.no/murcia-den-bortglemte-regionen-i-spania.html

 

Murcia: den bortglemte regionen i Spania

Årets sommerferie ble lagt til Spania, en kopi av turen som ble kansellert på grunn av covid i 2020. Jeg er veldig glad i Hellas, men har reist lite i Spania, så jeg hadde lyst å besøke litt mer av det landet. Planen var å være med mamma og pappa første del, Fredrik og co. andre del, noen dager alene, og så treffe en venninne på Mallorca. SAS satte dessverre en stor strek i den planen, så mamma og pappa ble med meg litt lenger enn forventet, ellers ble resten av turen alene. Turen var en berg- og dalbane og jeg vekslet mellom å elske og hate Spania. Det sier vel litt om kontrastene mellom ulike byer og steder.

Jeg landet med Norwegian på Murcia flyplass etter fire timer direkte fra Oslo, en liten flyplass som minnet meg om Stokken på Stord, og som det var utrolig behagelig å komme til. Ingen køer, passkontroll eller sjekker av noe slag. Det første som møtte meg utenfor flyplassen var en illsint taxisjåfør som ikke snakket et kvekk engelsk. Jeg prøvde å spørre hva det kostet til Murcia, men han fektet med armene og slengte kofferten min hardt inn i bagasjerommet. Han kjørte som et svin, og jeg var livredd for å dø flere ganger på veien. Det var ikke noe taksameter i bilen, så jeg forventet å betale hundre euro, og ble veldig positivt overrasket da det bare ble 29. Jeg tipset han i frykt for at han skulle stikke av med kofferten min før jeg kom meg bort til bagasjerommet for å ta den ut. Han fortjente ikke den tipsen.

Det var egentlig det som skulle beskrive servicen og mentaliteten her nede, mye sure folk og mye dårlig service, og veldig lite engelsk. Jeg er overrasket over at i et såpass utviklet land så er det så lite engelskkunnskaper, både i turistområder, blant unge og eldre. Heldigvis møtte jeg sterk kontrast på resepsjonen på Hotel Rincon del Pepe, et fantastisk hotell som står som den beste opplevelsen på hele turen. Billig, superfint rom, god service, god wifi og perfekt beliggenhet. Murcia er naturlig nok mye billigere enn kystbyen fordi det er mindre turisme her. Dessverre så betyr det også at ingen snakker engelsk, noe som faktisk er litt slitsomt til tider.

Jeg sjekket inn klokken ti om kvelden, og tok meg en kveldstur etter det. Det var fantastisk med varmen som slo imot meg. Etter den verste sommeren jeg noen gang kan huske i Norge så gjorde 36 grader magi mot kroppen. Det minnet meg om Nicosia på Kypros, veldig varmt, men en tørrere varme enn i strandbyene, så man blir ikke så svett/klam – bare deilig.

Murcia er kanskje den regionen i Spania som blir minst snakket om? Den ligger mellom Valencia og Andalucia som begge er kjente turistregioner, så den er kanskje lett å overse. Men om du ønsker kultur, historie og autensitet så er Murcia virkelig verdt et besøk. Det er den syvende største byen i Spania med over 400 000 innbyggere, og er hovedstaden i regionen Murcia. Minuset med Murcia er at det ligger midt i landet, så det finnes ingen strender her. Anbefaler derfor å velge hotell med basseng om man skal være mange dager her. Den mest populære turistattraksjonen er Murcia Cathedral of Santa Maria, og på grunn av den drar mange på dagstur til Murcia.

Siden pappa ikke liker strand og shopping så valgte vi å ta Murcia-byene når han var med. Her er det mange gamle bygninger og mye historie. Minuset er som nevnt at veldig lite er på engelsk, så vi måtte ha guidete turer på spansk, og plakatene på museene står på spansk.

Katedralen er storslått både utvendig og innvendig, og med en tur opp i tårnet så får du også utsikt over byen. Eneste måten å komme seg opp i tårnet er via en spansk guidet tur, så man må ha litt tålmodighet mens guiden står og snakker og man ikke skjønner noe som helst. Det ble mye smiling og nikking, men jeg tror faktisk ikke hun plukket opp at vi ikke skjønte et ord av det hun snakket om.

Fasaden til den katolske katedralen er utsmykket barokk, mens interiøret har mer gotiske påvirkninger. Vi betalte elleve euro per person og fikk da se innsiden av katedralen, samt den guidede turen opp i tårnet. Det var tre turer per dag, klokken tolv, to og fire. Det fleste historiske aktivitetene var kun åpne på dagtid, så man må planlegge å bruke den varmeste soltiden her om man vil få med seg noe.

Når vi var i Murcia så var det festival, så begge kveldene var det lysshow, konsert og storslått flamenco-show foran katedralen. På denne plazaen (Cardenal Belluga) ligger også Episcopal Palace, et gammel palass som var anbefalt å besøke, men som vi droppet på grunn av språket. I tillegg finner du mange restauranter her, men jeg tror helt ærlig ikke de er blant byens beste.

En annen turistattraksjon er Casino de Murcia, også et av de mest historiske byggene i Murcia. Det ligger midt i sentrum, i shoppinggaten Traperia, ikke langt fra katedralen. Fasaden ble designet av samme arkitekt som designet markedet Veronicas, Pedro Cerdán Martínez Murcia. Det åpnet som en privat sosial klubb i 1847, men er nå åpen for alle mot en inngangsbillett på fem euro. Vi fikk dessverre aldri testet restauranten her, men den var beskrevet som en av de aller beste restaurantene i Murcia, og så veldig koselig ut.

I Murcia finner man også det mer autentiske Spania, med bedre mat og bedre service til lavere priser. På Plaza de las Flores ligger en koselig liten fontene omringet av restauranter, barer og god stemning. Dette området skal visstnok være det beste på tapas, men ingen av oss er så veldig fan av tapas i Spania – mye fisk og kjøtt og lite grønt og vegetar, så vi gikk videre.

Vi koste oss mer på Plaza Teatro Romea, en kjempekoselig square med restauranter og det fine teateret i Murcia. Kan anbefale både La Tagliatella og Oven Mozzarella Bar. Murcia er veldig rolig og behagelig, og man får en ordentlig følelse av det autentiske Spania fordi man sitter sammen med de lokale.

Vi spiste også kjempegod vegetarlunsj på lille Socola cafe, og jeg tror også Cafeteria Buencafe hadde vært et bra brunsjsted. Et must er også is og dessert på Godis Dulce Poder. Til sist må jeg også nevne Mercado de Correos – et gammelt postkontor som er laget om til matmarked. Her kan du kjøpe små tapasretter og nyte et glass vin i den koselige bakgården.

Ved elven Segura er det koselig å gå på kveldstid, og i dette området ligger Veronicas-markedet (som ikke er verdt et besøk med mindre du har leilighet og vil ha fersk fisk eller kjøtt), og flere kafeer. På andre siden av elven ligger parken Jardin de Floridablanca, men den var stengt når vi var der. Generelt så var det mange stengte parker i Spania, med skilt om “poor condition”. På denne siden ligger også de billige butikkene, og her kan du få mye for pengene. Vi shoppet klær til fem euro og sko til ti euro. I gamlebyen er det gatene Plateria og Traperia som har mest butikker: både boutiques og kjedebutikker.

Et av de store gnagsårene generelt i Spania var siestaen. Det var forferdelig slitsomt å forholde seg til at alt var stengt i mange timer på dagen. Det ble vanskelig å spise, og ting var stengt når man hadde tid til å besøke de. På de verste stedene så var det stengt fra klokken ett til klokken halv syv på kvelden. Så åpnet de igjen og stengte halv ni eller ni. Det er virkelig på tide å legge den steinaldertradisjonen bak seg! Hvorfor må Spania ha siesta når Hellas klarer seg fint uten?!

Oppsummert så vil jeg si at Murcia var en koselig by med god mat, lave priser og den ekte Spania-følelsen. Men på grunn av mangel på strender så er det ikke stedet man kan tilbringe så mange dager før man blir rastløs. Fra Murcia reiste vi videre til Cartagena, en annen koselig oldtidsby med mye historie. Mer om det i neste innlegg 🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Palacio Real de Madrid

Kongeslottet i Madrid, Palacio Real, er en imponerende og stor bygning fra det 17. århundret. Arkitektonisk er slottet en blanding av barokk og klassisisme som ligger like ved Almudena-katedralen. Området rundt bygget er superfint med fontener, skulpturer og den flotte parken Campo del Moro.

På vår siste dag i Madrid var været dårlig, og køen var endelig kort nok til at vi fikk sett slottet. Vi var på plass ti minutter før åpning og ble stående i cirka tretti minutter i kø før vi kom inn.

Relativt stiv pris på tolv euro per person for inngang. Om du er glad i arkitektur og interiør så er det verdt pengene. Overdådig og ærverdig.

Et obligatorisk bilde foran kongefamilien – disse har jeg fulgt mange år i mamma sine Se & Hør…haha 🙂

Vi fikk gå gjennom utrolig mange rom, men de aller fleste hadde fotoforbud. Jeg klarte å snike meg til et par bilder når vaktene så bort, men fikk også klar beskjed bare de så mobilen ute av lommen at det ikke var akseptert. Litt usikker på hva de var redde for. Mye marmor, gull, fløyel og lysekroner preget innsiden av slottet.

Utrolig flott i spisesalen, men det er sikkert litt slitsomt å være på fest der 🙂

Været denne dagen var preget av regn og vind, så vi koste oss med nydelig frokost på Cafe del Oriente. Jeg hadde ciabatta med ferskpressede tomater og eggerøre, veldig godt. Superfint sted med bra service, nydelig frokost, og sikkert veldig bra lunsj. Hadde lett gått hit igjen!

Vi satt der til regnet ga seg og gikk deretter gjennom slottsparken til vi kom til Tempio de Debod som skal være nydelig i solnedgang. Denne dagen var det virkelig ikke noe spesielt. Jeg hadde heldigvis valgt bukse og langermet, men jeg hadde kun sandaler på beina så jeg holdt på å fryse ihjel. Utrolig hvor temperaturen endret seg – fra 25 grader og sol den ene dagen, til 10 grader og regn den neste.

Vi fant etter hvert bysenteret Principe Pio så jeg fikk kjøpt meg en ullgenser. Da kom været seg så vi fikk et par timer med sol. De brukte vi til å spasere til Plaza de Dos Mayor som er kjent for utesteder og barer. Dessverre så var hele området under construction og ikke noe å se. Vi dro derfor opp til den koselige kafebaren Ojala som lå i nærheten.

Denne anbefales virkelig! Fantastisk lunsjmeny og supergode lemonades på dagtid, og beach party i kjelleren på kveldstid. Elsket stedet og hele området som så ut til å ha mange hyggelige matsteder. Litt mer hipt og trendy a la Grunerløkka kanskje.

Calle Fuencarral gikk vi også, der var det vanvittig mange butikker som vi ikke fant på Gran Via. Mindre og mer ukjente, men det er alltid kjekt med noe man ikke finner over alt. Vi fortsatte til Madrids dyreste gate Serrano, men på siste etappe begynte det å bøtte ned, og vi løp i skjul på restaurant LaMucca.  Etter middagen hadde jeg lyst å sjekke prisen på drømmevesken fra Gucci, så vi gikk de 700 meterne ned til butikken etter det, men holdt på å fryse oss splitt ihjel. Skalv og bannet om hverandre, det var nok litt av et syn. I tillegg var vesken like dyr som hjemme. Da var det ikke annet å gjøre enn å praie en taxi til hotellet, ta en god varm dusj, kle på oss mer og gjøre oss klar for siste kveld i den spanske hovedstaden.

Vi gikk 1 km og kom til Gourmet Experience, som er et trendy supermarked/tapasbar i niende etasje av El Corte Ingles i Gran Via. Her hadde vi oss et glass cava sammen med de lokale og nøt utsikten over Gran Via. Vi avsluttet kvelden med en daiquiri på koselige Jardin Secreto.

Tusen takk for en kjempefin tur Trude, veldig bra selskap i en superfin by som jeg virkelig kan anbefale! Jeg hadde valgt Madrid over Barcelona any day 🙂

Rooftop life og Retiroparken

Siden vi hadde vært ute kvelden før, så sov vi et par timer lenger denne dagen. Det betydde at vi endelig kunne være litt spanjoler (lunsj klokken 14.30 og middag 21.30). Det er helt håpløst å spise lunsj rundt 12 i Madrid – da får man bare tak i frokost. Dette skulle bli turens fineste dag så jeg dro ut i skjørt og singlet. Vi fikk nydelig temperatur med sol og 25 grader.

Vi dro rett til slottet, men der var køen så lang at vi bestemte oss for å prøve igjen dagen etter.

Vi dro innom Puerta Del Sol, der byens hovedgater møtes, og klarte å få oss en ny handlepose å dra på. Dette er et slags torg med nydelig arkitektur, mange mennesker og flere butikker. Veien til shoppinggaten Gran Via er kort herfra.

Etter en liten runde på Puerta del Sol så satte vi kursen mot Retiro-parken. På veien dit stoppet vi på en fantastisk takterasse – Circulo des Bellas Artes. Det kostet fem euro å ta heisen opp til toppen, men det var virkelig verdt pengene. Turens høydepunkt!

Der var det bord, solsenger, drinker og tapas. Utrolig koselig, og helt nydelig i solskinn med utsikt over hele Madrid.

Vi fikk turens beste mat her – en enorm tapastallerken med oster, tørket frukt, nøtter, grissini og toast med ferskpresset tomat. Yummi!

Rooftoppen var helt full denne fine sommerdagen – ikke en eneste solseng å oppspore 🙂 Dette stedet må du virkelig besøke når du skal til Madrid! Tipper det er superfint på kveldstid om sommeren også.

Utsikt fra toppen!

Vi koste oss i flere timer på toppen før vi satte kursen mot den berømte Buen Retiro-parken.

Retiro-parken i Madrid er byens største park og brer seg utover et større areal med grøntområder, bygninger og dammer. Parken ble grunnlagt av Felipe IV, og var tidligere et avslappingssted for kongelige. I 1868 ble parken åpnet for alle, og har siden den gang vært et av høydepunktene for et besøk til Marid.

Parken har monumenter, innsjøer, utleie av robåter, kafeer, isbarer og et nydelig lite krystallpalass som huser et kunstmuseum. I dag drar lokale innbyggere og besøkende hit for å slappe av under trærne, sitte på en benk, spise på en kafé, eller kanskje ta seg en liten rotur med en av båtene som er til leie.

Madrid er kjent som byen for kunst og kultur, med noen av verdens viktigste museer samlet ved kunsttriangelet Paseo del Arte. Vi droppet det og kjøpte oss is i parken i stedet. Satte oss på Alfonso-monumentet med utsikt over vannet og koste oss i solsteiken.

Palacio de Cristal ligger ved en liten innsjø og inneholder et lite kunstmuseum.

Fra parken gikk vi tilbake til Plaza Mayor og nøt solen i flere timer på en bar der.

Mayor er et perfekt sted for en drink og people watching. Maten ville jeg kanskje spist et annet sted.

Midt i sentrum ligger Mercado de San Miguel, et inspirerende og travelt matmarked som også tilbyr små tapasretter og vin. Etter en kjapp dusj og skifte bestemte vi oss for å spise der.

Yrende liv, men mye rart og lite vegetar så vi endte opp på en italiensk restaurant som en blogger hadde anbefalt og fikk kjempegod pizza der. Begge var meget fornøyde med det.

Ingenting å si på utvalget av godsaker i Madrid 🙂

Vi gikk forbi Joy Eslava og kinobaren Sala Equis på vei tilbake til rommet. Joy Eslava er barens andre store nattklubb, på linje med Kapital. Vi fikk dessverre ikke sjekket den ut fordi den åpnet så sent.

Sala Equis er en koselig avslappet kinobar. De viser to filmer per kveld, og så betaler du for drikken. Veldig avslappet og laid-back 🙂

Nasjonaldag og uteliv i Madrid

Vi var så heldige å være i Madrid på nasjonaldagen. Det visste vi ikke før vi var på vei til Plaza de Cibeles for å se utsikten over den spanske hovedstaden. Der ble vi møtt med utallige flygerformasjoner fra The Spanish Airforce som fløy i puljer over det flotte bygget.

Nasjonaldagen til Spania er den dagen Columbus ankom Amerika – 12. oktober 1492. I mange andre land kalles dagen Columbus Day. 12. oktober ble offisiell nasjonaldag i Spania i 1918, men det var ikke før i 1981 spanjolene begynte å feire den, og dagen fikk navnet Fiesta Nacional.

På TV om kvelden så vi på nyhetene at det vært en stor militær prosesjon som gikk fra sentrum av Madrid til Plaza de Colon. Soldater marsjerte foran kongefamilien, og Spanias største flagg ble hevet. Utrolig kjipt å gå glipp av det når vi var så nær!

Heldigvis fikk vi med oss utsikten fra toppen av Cibelo. Vi betalte kun tre euro for å ta trappene til toppen. Det var også mulig å komme seg opp med heis til samme pris. Etter utsikten spiste vi lunsj i den tilhørende kafeen. Ikke gjør det! Jeg fikk et tørt brød med noen ostebiter inni (ingen tilbehør – kun tørt brød og noen få ostekuber) og Trude en stiv iskald omelett av potet og løk. Det ble siste gang vi satte oss ned et sted uten å google først.

Etter den kulturelle opplevelsen i Cibelo-tårnet dro vi på shopping. Bare en liten kilometer fra Cibelo ligger den største shoppinggaten i Madrid; Gran Via. Her finnes enorme utgaver av kjedebutikker som Primark, Zara, Bershka, og selvfølgelig spanske El Corte Ingles. Den spanske hovedstaden imponerte stort på shoppingfronten – jeg endte opp med nye jakker, sko, bluser og gensere. Veldig gøy!

Man fant selvfølgelig også offisielle Real Madrid Merchandise-butikker flere steder i byen. Etter en runde i Gran Via bestemte vi oss for å sikre oss et bra måltid, og dro derfor til Hard Rock Cafe. Så trist som det enn høres ut så ble det turens til da beste måltid – mac&cheese. Etter mye om og men, og flere bønner om å få sitte ute (argumentet var at vårt land var så kaldt at vi aldri fikk være ute…haha) så klarte de endelig å skvise oss inn på et bord ute. To lykkelige nordboere satt og koste seg i solen med supergod mat og drikke.

Hard Rock var ganske langt fra hotellet så vi endte opp med å ta taxi tilbake for å gjøre oss klar til å gå ut. Taxien var billig, vi betalte kun ti euro for fire kilometer. Dusjet og stelte oss og var klar for å teste ut utelivet i Madrid. Det begynte å regne mens vi var på rommet, men temperaturen var fremdeles grei, og når vi var klare til å dra ut så hadde det heldigvis lettet.

Til tross for at vi mistet feiringen av nasjonaldagen på dagtid så fikk vi med oss litt celebrations på kvelden. I Madrid lokker nattelivet med alt fra livlige puber, tapasbarer og gode restauranter, til flamenco, store nattklubber og diskoteker.

Vi koste oss med cava og drinker på den hyggelige baren Cocktail 47 som ligger i tapasgaten Calle Baja. Anbefaler virkelig strawberry daiquirien der! Syns også det var gøy at vi fikk smågodt som snacks til drinkene. Vi betalte ni euro per drink så spesielt billig var det ikke. Madrid har utrolig mange små og koselige barer der det bare er plass til 20-30 mennesker. Det er helt vanlig å drikke cava og snacke på diverse tapasretter. Gjerne rundt midnatt.

Etter å ha spasert litt i Calle Baja dro vi videre til Calle Las Huertas. Der finner man mange skjulte uteplasser bak små lukkede dører. Innkastere står i kø i gatene for å lokke deg inn, det ene tilbudet mer interessant enn det andre. Vi endte opp et sted som het Manama, helt greit med R&B musikk. Akkurat som i Ayia Napa så betaler man inngang og får inkludert en, to, tre drinker etter hvor mye man betaler i døren.

Derfra tok vi taxi til Kapital som er en av de sykeste nattklubbene i Europa. Syv etasjer og syv ulike rom med hver sin stil og musikksjanger. Moet bar, house, trance, hiphop, R&B, lounge og toppetasjen med matservering.

Det kostet 25 euro å komme inn på Kapital, som sammen med Joy Eslava er Madrids største nattklubber. Her er åpningstiden 01-06 og vi fikk full nasjonaldagsfeiring med performance og nasjonalsang fra scenen.

En superfin dag i Madrid som jeg kommer til å leve lenge på 🙂

 

The jewel of Spain: Madrid

Madrid er en herlig blanding av historie og moderne urbansk, og den spanske hovedstaden overrasket oss virkelig positivt. Her finner du tapasbar etter tapasbar, kultur så langt øyet kan se, nydelig arkitektur, fantastiske parker, magiske rooftops, superbra shopping og noen av Europas sykeste utesteder! Trude og jeg har snakket om Madrid så lenge jeg kan huske. Endelig fikk vi det til 🙂

Vi fløy direkte fra Oslo med Norwegian og fikk tak i billige billetter. Turen tok tre timer og førtifem minutter. Hjem igjen valgte vi Iberia, som var veldig bra. Aldri noengang hatt bedre plass til beina på et fly. Overnatting var litt dyrere, men vi fant et helt greit sted (L&H Latina) sentralt i La Latina-området til rundt tusen kroner natten. Minuset var at sengen var veldig liten for to personer, og at de ikke vasket rommet i løpet av oppholdet. Lurer på om det er vanlig i Madrid?

Vi landet til tjuesyv grader, helt nydelig etter seks grader og regn i Oslo. I Madrid har de fast pris på taxi – tretti euro fra flyplassen til sentrum. Vi brukte cirka tjuefem minutter inn til sentrum, og over en time tilbake på grunn av morgenrushet. Greit å være obs på når man skal rekke et fly 🙂

Med en gang vi hadde sjekket inn skiftet vi til shorts, og gikk ut for å utforske byen. Fant ut at vi bodde i underkant av en kilometer fra byens hovedtorg Plaza Mayor. Torget som ble åpnet i 1620 som sentrum av gamle Madrid har hatt mange funksjoner gjennom historien; blant annet som tyrefekterstadion, arena for fotballkamper og ulike parader. I dag er det et populært samlingspunkt for både lokale og turister, med statuer, kafeer og små butikker fylt med spansk håndarbeid.

Rett før Plaza Mayor fant vi verdens eldste restaurant; Sobrino de Botin. Den ble åpnet i 1725, og har siden den gang aldri vært stengt, eller byttet lokale. En liten fun fact er at den berømte kunstneren Francisco Goya jobbet i restauranten som servitør mens hans ventet på å komme inn på Royal Academy of Fine Arts. Menyen med tradisjonelle spanske retter som ål, kalamari og suckling pig fristet ikke, så vi endte opp på en koselig fortauskafe i stedet.

Dessverre så hjalp det lite at kafeen var koselig når maten var så dårlig. Turistfelle nummer en! På menyen stod det italiensk pizza, og vi endte opp med å få en gjenoppvarmet frossenpizza. Anbefaler virkelig ikke å kjøpe pizza på tapassteder. Og det sier seg kanskje selv. Men som vegetarianer er faktisk tapas ganske vanskelig i Spania. Det tilbys ikke i nærheten så mange kjøttfrie alternativer som vi har i Norge.

Vi gikk videre inn på Plaza Mayor og fant en ny koselig kafe der som vi håpte skulle være bedre. Jeg bestilte crepe med is, og Trude mudcake, men det endte opp med å bli en enda verre opplevelse enn pizzaen. Seig gammel pannekake med krystallisert is.

Vi var virkelig ikke heldige med maten første dag i Madrid, så det gjaldt å bruke tripadvisor videre på turen. Anbefaler ikke å dumpe ned på det første og beste turiststedet. De beste matopplevelsene fikk vi i på restauranter i skjulte sidegater og i litt mindre turistifiserte områder.

Resten av kvelden brukte vi til å utforske byen, kikke rundt i gatene og nyte den etterlengtede varmen. Det var overraskende varmt, første kvelden klarte vi oss til og med uten jakke. I Madrid finner du mye skinn til en god pris, og i Calle Mayor fant vi en butikk som hadde et utrolig bra utvalg av skinnjakker. Den jeg likte best i fasongen var hvit, og jeg ønsket meg en sort, så det ble ikke noe kjøp. Men prisene var helt greie, mellom tusen og totusen kroner.

Vi avsluttet kvelden med en tur til Palacio Real, det spanske slottet. Gedigent, og utrolig flott, selv om fasaden ikke hadde hatt vondt av et malingsstrøk og to. Området rundt palasset var også veldig fint med park og statuer. Virkelig noe man burde få med seg både i dagslys og opplyst på kvelden.

Rett ved siden av lå også Madrids største kirke; Catedral de la Almudena. Katedralen er setet til det romersk-katolske erkebispedømmet i Madrid, og er mest kjent for bryllupet til Kong Felipe og Dronning Letizia i 2004.

Superfin første kveld i Madrid, og mye moro med en god venninne som jeg ser altfor sjelden 🙂

San Antonio og Cafe del Mar

Jeg er glad jeg valgte å bo i San Antonio. Der får man egentlig litt av alt, og det er lett å unngå party om man ikke ønsker det. Det er kort vei til det meste, og på en halvtime så går man fra strand til sentrum til sunset strip – som i mine øyne er det fineste stedet på øyen. Men så ELSKER jeg jo å være rett ved sjøen også da 🙂

Strendene er kanskje ikke så fine som på nord-siden av øyen, men absolutt godkjente. S’Estanyol som ligger etter hovedstranden S’Arenal tror jeg er den fineste stranden i San Antonio. Det er sand og langgrunt på de fleste strendene der, og solseng koster som tidligere sagt 7 euro å leie. Ingen problem å få tak i drikke på stranden – da selgere passerer kontinuerlig.

Langs strandpromenaden ligger masse restauranter og kafeer, og på andre siden ligger havnen og masse små boder med informasjon om båtturer man kan dra på. Blant annet Formentera – det er en båt fra San Antonio til Formentera hver dag.

Sentrum er lite, og har flere små trange gater som er proppfulle av små butikker og barer. Etter det jeg kunne se så var prisnivået litt bedre enn i Ibiza. Ibiza Secrets anbefaler jeg å sjekke ut – koselig liten butikk med masse fint av både klær og sko – og utrolig hyggelige selgere 🙂

Når det kommer til party så ble det lite av det siden jeg reiste alene. Men ingen tvil om at det er store partymuligheter på Ibiza. Partygaten i San Antonio er ganske slitt og minner om en mini-utgave av partygaten i Ayia Napa. Det er veldig lett å unngå den om du ønsker det, alt er samlet i Carrer de Santa Agnes. I tillegg ligger de store nattklubbene ved bystranden – Eden og Es Paradis. De aller største klubbene derimot, ligger i ingenmannsland – Amnesia mellom San Antonio og Ibiza, og Pacha 1 km utenfor Ibiza. Man kan kjøpe prisreduserte billetter til de største klubbene på de fleste hoteller. En vanlig inngangspris er 50 euro – 500 kroner – så kommer drikke utenom.

Mambo på bildet over er den av uteplassene som jeg likte best. Fantastisk utsikt over hav og solnedgang, herlig beliggenhet på Sunset Strip sammen med Cafe del Mar, og skikkelig god stemning 🙂 Og er du i San Antonio så er denne lille “strippen” et absolutt must å besøke rundt solnedgang klokken ni 🙂

Her ligger fire steder på rekke og rad – Mambo, Cafe Del Mar, Savannah og Fresh – alle steder er fine å ta seg et måltid eller en drink mens man nyter solnedgangen 🙂 Jeg spiste chevre-salat på Fresh – nam nam 🙂

Helt nydelig 🙂

Fra San Antonio kan man også ta båt til fastlands-Spania (Denia) og til andre øyer som feks. Mallorca. En fin mulighet til å drive litt øyhopping om du har lang ferie 🙂

Jeg avslutter Ibiza-bloggingen med å dele noen herlige solnedgang-bilder 🙂

Ibiza er virkelig en nydelig liten øy som jeg godt kunne tenke meg å besøke igjen 🙂 Anbefales på det varmeste!

Hippie-marked og Santa Eulalia

Nord-øst på Ibiza ligger den koselige havnebyen Santa Eulalia, og ca. 4 km nord for den ligger idylliske Es Canar. Her tror jeg man finner Ibiza’s fineste strand – Platja des Canar, og superkoselige kafeer langs den lille strandpromenaden.

Jeg kan anbefale Jacaronda Lounge, et helt nydelig sted ved vannet som både har basseng, bar, restaurant og kafe. Utrolig vakkert der!

Superkoselige små butikker på rekke og rad, som selger resort-mote fra Ibiza 🙂 Mye bedre priser enn i hovedstaden. Og by the way, nå når jeg er kommet til Kypros så må jeg nesten fortelle det – jeg fant den samme vesken som jeg gjorde et “scoop” på til 39 euro på Ibiza – til 14.75 euro her i Larnaca!! Det burde ikke være mulig – og det sier litt om prisnivået på den lille spanske øyen.

Så mange fine spotter i Es Canar. Inntil gjerdet på klippen bak så går det en smal sti som man kan følge langs kysten og tilbake til hovedstranden. Litt skummel siden det er langt ned, men veldig fint, og med en magisk utsikt!

Da kommer man blant annet hit 🙂 Hvor man kan nyte klippene og havet nesten alene 🙂

Hver onsdag er det hippie-marked i Es Canar – Punta Arabi heter det, og ligger ca. 1 km fra sentrum av Es Canar, der bussen stopper. Bare følg veien gjennom sentrum og forbi alle butikkene langs havet, og vipps så er du der. Uansett om du kommer med buss fra San Antonio eller Ibiza så må du bytte i Santa Eulalia. Det gikk veldig greit – sjåføren pekte oss til riktig buss, og den gikk videre med en gang. 3 euro og 90 cent for begge bussene.

Hippiemarkedet er ikke så veldig stort, men de har klart å stappe ganske mye inn på liten plass!

Her finner du et telt med hippie-øl og masse forskjellige matretter, en restaurant, en kafe, flere små steder med matservering, kiosk, ansiktsmaling og hobbyhjørne for barn, et område for tegnere/malere og masse masse små boder med klær, sko, tilbehør og andre håndlagte ting.

Jeg ELSKER resort-moten og holdt på å gå amok av hvite blonde- og hekletopper og kjoler. Men det kan jo dessverre ikke brukes i Norge, så jeg klarte å begrense meg litt. Prisene er litt lavere på markedet enn på resten av Ibiza så det var gøy 🙂 Og til dere som legger merke til trynet – nope jeg har ingen sminke. Jeg daffet rundt en hel uke uten sminke, utrolig digg!

Deler noen flere markedsbilder under 🙂

Jeg er ikke så veldig fan av buss, så når det fantes et alternativ så tok jeg veldig gjerne det. Båten til Santa Eulalia kostet 7 euro (12 hvis du ville ha retur), og du kunne også ta den videre til Ibiza for en ekstra kostnad (12 euro en vei tror jeg). Den gikk omtrent hver time frem til klokken 17.

Båt er dyrere enn buss, men så får man også en helt annen opplevelse – under solen på åpent hav – nydelig! Turen tok ca. 20 min, og vi hadde en stopp på veien dit – absolutt ikke noe å si på det.

Promenaden i Santa Eulalia heter Paseo Maritimo og er helt nydelig. Den går fra havnen der båtene kommer inn – forbi hovedstranden Platja de Santa Eulalia til den andre stranden Platja des Pins. Anbefaler virkelig å gå den ut, og stoppe og ta seg noe å spise eller drikke mens man nyter den fantastiske utsikten.

Jeg fikk verdens beste sitron-granita i Santa Eulalia – kan lett reise tilbake kun for å drikke en sånn igjen! Laget av ferskskviset sitron – nam nam 🙂 Jeg opplevde også utrolig hyggelige mennesker i denne byen, så det var enda et pluss 🙂

Virkelig fine strender på denne siden av Ibiza – de slår alle i San Antonio!

Paseo de S’Alamera er et lite parkområde/åpen plass rett ovenfor strandpromenaden der det ligger flere butikker langs sidene, med en markedsplass på midten.

Den avsluttes med denne fontenen, og rett over her fant jeg bussen tilbake til San Antonio. Den siste gikk klokken 18, så vær litt obs på det! Blir fort litt pricey med taxi, men det er jo alltid billigere om man er flere 🙂

Jeg må bare dele noen bilder til av denne superkoselige byen 🙂

Jeg tenkte å lage et siste Ibiza-innlegg om San Antonio – siden det tross alt var der jeg tilbragte mesteparten av tiden min 🙂 Takk til alle dere som følger meg 🙂

Krystallklart vann på Formentera

Rett utenfor Ibiza ligger den lille øyen Formentera. Den har jeg hørt mye om – spesielt siden Nadal ofte ligger der med yachten sin om sommeren. Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet, men øyen er skikkelig øde. Og da mener jeg skikkelig skikkelig øde. Til tross for det har de kanskje Europas fineste strand? 🙂  Siden jeg dessverre misset båten fra San Antonio til Formentera (den går kun en gang til dagen – kl 09, med retur kl 18) måtte jeg ta bussen inn til Ibiza town for å komme meg videre. 

Er det en ting jeg hater så er det å bli lurt. Jeg føler jeg er ganske god på å oppdage når jeg blir lurt, og dermed unngå det, men noen ganger klarer jeg ikke å se det. I Ibiza town ligger det flere små “kiosker” som selger båtturer og nattklubb-billetter. De ligger vegg i vegg med kjente restauranter og butikker så jeg trodde virkelig det var en safe bet å kjøpe båtbilletter derfra. Jeg fikk beskjed at den raske båten tok 30 min og kostet 30 euro tur retur, mens den “trege” brukte 1 time og 20 min, og kostet 20 euro. Han anbefalte virkelig ikke denne trege båten – for man fikk ikke se noe annet på turen, marsjfarten var bare lavere. 

Jeg valgte derfor tur/returbilletten til 30 euro. Båtene går ganske ofte til og fra Formentera fra Ibiza town – hver time eller oftere. Jeg gikk og stilte meg i køen ved den raske båten som han hadde pekt meg til – men derfra ble jeg bare viftet videre til en mindre båt – Illa Pitiusa på bildet over. Den båten brukte 1 time til Formentera, og kostet 20 euro å kjøpe ombord! Er det mulig liksom! Så jeg endte opp med å betale “rask båt pris” for treg båt…haha. Blir så irritert på folk som holder på sånn. Unødvendig!  Men da vet dere det – kjøp billett på Club Nautico – huset som hører til båtene, eller ombord på båten 🙂

Båtturen ut var ganske tøff – det er stort sett kun åpent hav mellom Ibiza og Formentera, så hvis du lett blir sjøsyk så kan det være greit å sjekke værmeldingen ift vind på forhånd. Det var overskyet noen timer, og mye vind, og det ble rett og slett kaldt, og store bølger. Så vi satt der og gynget med håndkler og sjal rundt oss hele gjengen. Sjøsprøyten stod, så for oss som satt på de første radene så fikk vi oss noen ufrivillige bad på turen utover. 

Det var derfor ganske digg å komme frem til den koselige havnen på Formentera. Der ligger restauranter og kafeer ved siden av hverandre, sammen med kiosk, turistinfo og små boder som leier ut både bil, scooter og sykkel. Det kostet 9 euro å leie en sykkel, og den jeg fikk var skikkelig skranglete. Med en gang han hadde justert setet opp så falt det ned igjen. Så jeg følte jeg syklet på en trehjulssykkel, haha. Ingen av girene virket, og selvfølgelig var den innstilt på den tyngste, så det ble faktisk skikkelig tungt å sykle – god trening i det minste 🙂 

Jeg ble overrasket over hvor øde Formentera var, og hvor lite det egentlig er å se der. Sentrum heter Sant Fransesc Xavier, og er virkelig ingenting; dette bygget, noen få butikker og restauranter. Hvordan de overlever aner jeg ikke….

Veiene jeg syklet på så stort sett sånn ut, og akkurat det syns jeg ikke var så fantastisk gøy. Jeg liker bedre bygninger og folkeliv. Det kom rare lyder fra buskene, og med den skranglesykkelen jeg hadde så var jeg livredd for å bli stuck der. Haha. Mil etter mil med grusveier og buskas. Det var da jeg skjønte at jeg aldri hadde klart meg alene i “villmarken”. 

På øyen ligger det også to enorme salt-innsjøer som man kan sykle rundt. På øde landeveier….haha!

Betalingen får man når man ser dette bygget. Forlatt og skummelt ved første øyekast, men restaurant med nydelig sjøutsikt i andre enden. Og begynnelsen på det jeg tipper er Spanias fineste strand 🙂 Området heter Ses Salines, og om jeg skulle dratt til Formentera igjen så hadde jeg bare dratt rett hit, og droppet alt det andre. 

Platja de Llevant og Platja de Illetes er to nydelige strender som ligger på øverste “ende av Formentera – på hver sin side. 

Her finner du det klareste azurblå vannet, og nydelig hvit sand. En perfekt dag å bare sole seg og bade her! Det som er så bra med Ibiza og Formentera som jeg har nevnt tidligere er at det ikke er overbefolket. Til og med en så kjent strand – og det var god plass, og mulig å finne seg en egen spot. 

Jo lenger ut man kommer, jo smalere blir det – og til slutt møtes de to sidene. Yachtene ligger i kø utenfor her 🙂 

Jeg badet til og med – det er ikke ofte til meg å være 🙂 Omtrent samme temperatur i vannet som det bruker å være på Kypros, så det må ha vært ganske bra. Skikkelig rent og fint vann!

Jeg skal allikevel innrømme at det var fantastisk å komme tilbake til Ibiza og sivilisasjon på ettermiddagen! Borte bra, men “hjemme” best 🙂 Da spiste jeg middag der og gikk og kikket litt i butikkene før jeg tok den siste bussen tilbake til San Antonio.

Nå sitter jeg på flyplassen i Barcelona og venter på fly videre til Kypros 🙂 Skal prøve å få til et par innlegg til fra Ibiza, tusen takk for fine tilbakemeldinger – det gjør det kjekkere å blogge igjen 🙂 

Koselige Dalt Vila og Ibiza town

Cirka 30 minutter med buss fra San Antonio ligger hovedstaden Eivissa – populært kalt Ibiza town. Bussen er helt ok, men stappfull på morgen og kveld, så om du har mulighet så er midt på dagen den beste tiden å dra på. Noen ganger må man kjøpe billett på bussen, andre ganger inne på stasjonen i San Antonio (som forøvrig ligger i sentrum), det får man beskjed om. Bussen koster kun 2 euro. 

‘Høydepunktet i denne lille koselige havnebyen er definitivt gamlebyen Dalt Vila – trange små gater som henger sammen med en gammel festning. Fra toppen av den kan du gå rundt til ulike små høyborger som har ulike navn – Baluarte de sant Jordi, Baluarte de Sant Jaume etc. Absolutt verdt å ta seg en tur opp på noen av disse for å få se utsikten over hele byen på forskjellige kanter.  

Yachtene ligger i kø rundt Ibiza, utrolig hvor mange mennesker i verden som har masse penger 🙂 🙂 

Hadde jeg hatt litt mer av det så hadde jeg lett tatt meg noen dager her! Hotel Mirador de Dalt Vila ligger oppe på en av høydene med et fantastisk utkikkspunkt over havnen. Det har fem stjerner og koster fra 3000 kr natten. 

Utkikkspunkt fra Mirador hotell 🙂 

Gamlebyen er full av koselige små gater og smug, og plutselig dukker det opp en restaurant eller cafe midt inni der. Sikkert nydelig å spasere her på kveldstid når det er opplyst også. Det er litt enklere hvis man bor i selve Ibiza!

Moten på Ibiza minner veldig mye om St. Tropez – hvite blondekjoler- og topper, korgvesker og fargerike sandaler med skinn og perler. Jeg elsker denne stilen, men alle de små koselige butikkene i gamlebyen er veldig veldig overpriset. Noen av varene er nok håndlaget og kanskje verdt det, men mye finner du til halv pris i San Antonio. Kjolene på bildet lå på rundt 1500-2000 kroner per stykk. 

På vei opp eller ned til toppen av borgen så kommer du til en koselig liten plass som jeg dessverre ikke husker navnet på. Her ligger flere koselige restauranter og kafeer ved siden av hverandre – og de byr på ulike spennende matretter 🙂 

Superkoselig 🙂 

Her er inngangen til gamlebyen fra bysiden – jeg gikk opp i borgen fra oppsiden, den korteste og bratteste veien til toppen 🙂 

En av mange koselige gater i hovedstaden. 

Et annet nydelig område i Ibiza town er Paseo Vara de Rey – en stor åpen plass med butikker og restauranter. Her ble det lunsj 🙂 

På La Bufetana kan du kjøpe enkle pizzastykker til 4 euro – denne var med ricotta og spinat, og var supergod! 🙂 

Midt på dagen er mye stengt for siesta, men det åpner igjen på ettermiddagen. Absolutt verdt et besøk hit! Videre vekk fra gamlebyen finner du også kjedebutikker som Bershka, Stradivarius og Mango, og også mindre frittstående butikker som er billigere. 

Nede ved havnen ligger båtene tett i tett, og herfra går det også store og mindre båter til Formentera. 

Ca. 1.5 km utenfor Ibiza by ligger Talamanca – den fineste stranden hvis du bor i byen. Fra restauranten Calma ytterst på båthavnen i Talamanca får du en helt nydelig utsikt over til gamlebyen 🙂

Og sist, men ikke minst! Jeg kunne ikke dra til Ibiza uten å besøke PACHA!! Denne superkjente uteplassen ligger 1 km fra havnen i Ibiza, og et sted jeg har hørt masse om siden 2008 da jeg jobbet på Kypros og ble kjent med Simona som jobbet som danser der. Hun viste alltid masse filmer og bilder fra stedet, og det så helt sykt ut! Jeg HÅPER å få besøkt innsiden av dette stedet også en dag! 🙂 

Hippie-tema på Pacha om dagen 🙂 

Nå holder jeg på å gjøre meg klar for å dra på Hippy marked i Es Canar – ønsker alle sammen en superfin dag 🙂