Dagen etter maratonet var det bare en ting å gjøre – slappe av på stranden. Det passet derfor veldig bra at det var 28 grader og strålende sol. Vi koste oss i folkehavet på stranden ved Santa Monica pier og nytte vannmelon og friske bringebær. Livet 🙂 Etterpå spaserte vi en runde på pieren og kikket på folkelivet før vi dro opp på 3rd street promenade og hoppet litt inn og ut av butikkene.
Mamma fikk pedikyr i morsdagspresang så vi koste oss med det på ettermiddagen før vi bestemte oss for å dra tilbake til rommet og slappe av. Middagen ble ost, kjeks og frukt 🙂 Legger ved noen bilder fra det herlige livet på Santa Monica beach 🙂
Felles treningsøkt på Santa Monica place…hadde beina vært litt bedre så skulle jeg joinet…artig! Felles trim i kjøpesenteret 🙂
Fikk makroner i gave fra Victoria secret når jeg handlet der sist…ser kjempesøte ut, men ikke spesielt gode! I dag har vi vært i Beverly Hills og kost oss – poster senere:) Nærmer seg slutten på oppholdet her i LA..bare i morgen igjen så drar vi på torsdag…virkelig ikke klar for det 🙁
Jeg har lenge hatt lyst til å besøke Santa Monica stairs..stedet der kjendisene og andre LA-ere driver med trappetrening. Vi leide derfor sykkel og syklet boardwalken bort til vi kom til San Vincente boulevard, der vi måtte parkere syklene og gå resten av veien. Litt kronglete å komme frem, men vi fant veien til slutt. Mellom Pacific Palisades og Santa Monica på 4th and Adelaide drive var det to sett med trapper. De gamle og kjente tretrappene med 189 trinn, og de nyere sementtrappene med 196 trinn. Vi måtte selvfølgelig teste begge. God oppladning før maratonet 🙂 Utrolig mange folk som drev og løp opp og ned trappene. Vi gikk i kø!
I tretrappene måtte du opprettholde et visst tempo fordi du hadde folk bak deg, mens i betongtrappene var det flere platåer mellom trappene så du kunne ta deg en pause om du trengte det. Supergod trening, og vi var shaky i lårene etter et par runder opp og ned. Her kulle jeg likt å kunne trene hver uke!! 🙂 SUPER trening!!! 🙂 🙂
Yogatime på stranden mellom Santa Monica pier og Venice boardwalk..alt er mulig her 🙂
Santa Monica pier 🙂
Nå er vi på vei til Beverly Hills…skal lunsje på The Ivy…gleder meg 🙂
Før jeg løp maraton måtte jeg hente ut startnummeret mitt og registrere meg. Det måtte skje på LA Convention centre. Da fikk vi en god unnskyldning til å utforske downtown LA. På Convention centre var det health og fitness expo med mange utstillere. Jeg fikk shoppet meg et par kule treningstights og litt energi til løpsdagen. Så var det selvfølgelig å hente ut startnummeret, og få meg registrert inn i systemet så de kunne ta tiden på meg på løpsdagen. Veldig bra arrangement, med lite køer. Fikk også en goodie bag med litt forskjellig drikke og snacks.
Rett ved siden av LA Convention centre lå Staples centre. Denne delen av LA har jeg aldri besøkt før. Vi gikk ikke innom, bare passerte det og nøt den herlige solen utendørs. Fant en shappe som solgte yoghurtis og det var virkelig himmelsk! 🙂 Med masse frukt og bær! Sommer og sol!! 🙂 🙂
Høydepunktet var jo selvfølgelig når vi besøkte FIDM – Fashion Institute of design and merchandising – moteskolen over alle skoler. Virkelig en drøm å få lov til å studere her! Gjett om jeg har lest og sett mye om denne skolen!! 🙂 De har eget museum, kafe og souvenirbutikk. Vi var selvfølgelig innom museumet og fikk med oss kostymene som studentene har laget til ulike Hollywood-filmer. Fantastisk! 🙂
Etter FIDM gikk turen til det fantastiske fashion district – stedet der du virkelig kan finne skatter til en billig penge! Jeg plukket med meg flere par sko og bukser, og en nydelig beige jakke 🙂 Ble skikkelig giret av å gå rundt der – når de stengte hadde vi kun gått ned en liten gate, det er sååå mye igjen å få med seg! Hit skal jeg igjen! Her finnes ting som ikke alle har!
Vi shoppet såpass mye at jeg måtte kjøpe en koffert for å klare å bære alle tingene resten av dagen…haha….whats new 🙂
Når fashion district stengte kl 18 så gikk vi hele veien opp til Olvera street og Union station. På veien fikk vi se både den musikalske og tetralske delen av LA på Broadway, og businessdistriktet i Wilshire boulevard. Der fant vi hovedkontorene til både LAPD og FBI – noe som var ganske gøy for mamma siden hun får med seg alt som er av politiserier på TV…haha:) Videre passerte vi City hall og US courthouse der Michael Jackson var i rettssak for noen år tilbake. Vi fant også LA times. En kjekk og historisk tur gjennom gatene downtown.
Endelig fremme på den koselige Olvera street – den eldste gaten i Los Angeles, med skikkelig meksikansk preg. Vi spiste middag på en superkoselig mexikansk restaurant og slo til med både margarita og quesadilla! Et kjempekoselig sted som virkelig anbefales!:)
Den perfekte avslutningen på en fantastisk dag i sentrum av LA 🙂
Fra Dodgers stadium til stranden på Santa Monica. Stekende sol. Tusener av engasjerte amerikanere, frivillige og heiagjenger. Oppoverbakker og nedoverbakker. Hollywood, Rodeo drive og Sunset Strip. 4 timer, 42 minutter og 34 sekunder med adrenalin, svette og viljestyrke. Jeg har fullført LA marathon! En magisk opplevelse!
Gårsdagen startet kl 04, da jeg stod opp for å klargjøre utstyr, kle på meg, smøre meg med vaselin og spise. Proteinshake og havregryn er alltid bensinen min før en lang løpeøkt, og denne dagen var intet unntak. Ekstra mye havregryn. Klokken 5 kom taxien for å plukke meg opp og ta meg ned til Santa Monica City Hall der jeg skulle ta shuttle til Dodger’s stadium. Dette var inkludert i maratonprisen, og var et veldig bra opplegg. Jeg var på rådhuset kl 05.10 og kom ombord i en buss 05.38. Køen gikk over to kvartaler, det var mange tusen som skulle med, og flere hundre busser som kjørte til stadium. Det var bevegelse i køen hele tiden, eneste minuset var at det var ISKALDT denne morgenen og jeg hadde bare en tynn genser over treningstoppen. Tror ikke det var noe særlig mer enn 10 grader – litt for lite for shorts og t-shirt! Heldigvis var bussen varm, så i løpet av den halvtimen det tok å kjøre til stadion så fikk jeg varmen igjen.
06.15 var vi fremme på Dodger’s stadium der startskuddet skulle gå. Iskaldt og mørkt. Jeg løp for å finne toalett og det var heldigvis ikke vanskelig. Full musikk og liv på stadion. Fant frem til “båsen” jeg skulle løpe i. Du valgte plassering ut fra hvor mange minutter du regnet med å bruke på en mile (1609 m). Jeg stilte meg mellom 10 og 11 minutter per mile ettersom jeg aldri har løpt et maraton før. Tror det traff ganske bra. 10 på de første 20 km, og 11 på de 20 siste…hehe 🙂 Jeg fant toalettet på nytt, fikk tisset en siste gang og festet på meg startnummer, mobilbelte og ipod. Fikk også varmen tilbake av å henge litt inne på toalettet. Da var det bare 15 minutter igjen til startskuddet gikk, og solen var på vei opp. Jeg stilte meg på plassen min sammen med tusenvis av andre spente løpere.
Når startskuddet gikk så måtte vi gå. De raskeste var helt fremme med startstreken, vi var langt bak. Vi gikk derfor i ca. 10 minutter før vi kom frem til startstreken. På startsonen startet jeg klokken min og alle begynte å løpe. Starten var en oppoverbakke, og vi løp rett og slett i kø. Det var vanskelig å passere alle som begynte å gå i oppoverbakken. Ble løpende att og frem i sikksakk for å komme meg forbi. De første 3 km var egentlig sånn. Med en gang det kom en sving så ble det kaos, da tetnet det til. Så her kunne jeg absolutt løpt litt fortere. Men sånn er det vel med så mange mennesker. Brukte fortauene litt mer etter hvert og løp opp og ned mellom fortau.
Etter bare 2 km så begynte jeg å kjenne det i det venstre kneet – som jeg har hatt problemer med et par uker nå. På 6 km verket det skikkelig, men da kom en bratt oppoverbakke på ca. 600 meter, og det hjalp faktisk litt på kneet. Det var veldig varmt, og solen stekte hele veien, så jeg begynte å drikke på 3 miles, deretter på 5 miles, og så drakk jeg vann på hver eneste mile resten av løpet. Jeg inntok energigele etter 1 time og 40 min, og etter 3 timer og 15 min (hadde med mine egne fra Norge som jeg er vant til å bruke), i tillegg drakk jeg et halvt glass med gatorade to ganger. Det funket veldig bra, og jeg ble ikke kvalm eller dårlig verken under eller etter løpet. Overrasket over det!, men selvfølgelig veldig glad for det 🙂 De delte ut ALT mulig gjennom hele løpet: banan, appelsin, vannmelon, godteri, saltstenger, reker, kylling, wraps, you name it – men jeg løp rett forbi alt.
Første stopp var på 10 km. Da måtte jeg skikkelig tisse. Så da gikk 5 minutter med på å stå i toalettkø og sikkert et par minutter inne på toalettet. Så det var litt kjipt. Men sånn er det, og jeg brukte tiden i køen til å tøye 🙂 Når jeg skulle starte igjen så var kneet skikkelig vondt. Men jeg prøvde å ignorere det, lese morsomme skilt langs veien og se på folkelivet. Det var aldri noe snakk om å bryte uansett hvor vondt ting gjorde. “If you dont die, there is no reason to quit” stod det på et skilt. Kanskje litt i overkant, men jeg tok det litt til meg 🙂
Litt småuggen på 16 km – så jeg hoppet over neste drikkestasjon, og da kom det seg. På 21.1 km (halvmaraton) var vi på Hollywood walk of fame, og det gikk fremdeles overraskende bra. Hadde ikke gått i det hele tatt utenom noen sekunder på drikkestasjonene. Da kom en bratt nedoverbakke ned til Sunset (eneste skikkelige nedoverbakken i hele løpet) og her slet jeg veldig med knærne, så måtte roe farten veldig ned.
Langs hele veien var det hoiende mennesker med ulike plakater: “If Trumph can run, so can you”. “Run like your iphone has 1% battery”, “As you run, we are checking out your ass”. “Smile if you aren’t wearing panties”. Alle smilte selvfølgelig, og det var fullt leven i gaten 🙂
Og en gal 3-åring hoppenede opp og ned med en plakat der det stod “run like there is wine on the finish line”. Disse menneskene var helt fantastiske…”I dont know you, but I am so proud of you, “Pain is weakness”, You have made it this far, cant quit now”…. og de tok bort mye av fokuset på smerten i beina.
De første 26 km gikk faktisk veldig bra. Så ble jeg litt svimmel. Solen stekte og det var veldig varmt. Jeg tok ingen elektrolyttabletter (salttabletter) for jeg har aldri testet det ut før så jeg var redd det var noe jeg kunne bli dårlig av. Så da plukket jeg med meg et glass med gatorade og et glass med vann og gikk et par minutter til jeg hadde fått det ned. Det hjalp og jeg var klar til å sette i gang igjen.
Til tross for at beina ble treigere og treigere så gikk det relativt greit frem til 32 km. Da kom en sinnsyk oppoverbakke som varte i 2 km! Den var tøff! Jeg begynte å løpe, men bestemte meg for å spare krefter så jeg gikk nærmere 1 km i løpet av denne oppoverbakken. Og da var det hardt å begynne igjen. Når du går så kjenner du ikke alle smertene – begge knærne, anklene, leggene, trykket under føttene (nesten en krampeaktig følelse), men når du har gått og begynner å løpe igjen så er det sinnsykt vondt. De første sekundene så tenker du at det ikke går. Men på en eller annen måte så klarer du hele tiden litt til.
Det aller verste var fra 35-40 km. Det var skikkelig seigt. Det er rart hvordan mentaliteten blir når du er så sliten. Fra å være flink å kaste vannglassene ut i siden, til å bare kaste de rett ned foran deg. Og når du ser noe foran deg i veien, et glass, et håndkle, eller hva som helst, så orker du ikke en gang å løpe på siden av det, du bare løper rett over det. Helt merkelig. Her ble det litt veksling på å gå og løpe. Løpe 900 meter, gå 100 meter. Løpe 800 meter, gå 200 meter. Repeat. Og jeg angret like mye hver gang jeg skulle begynne å løpe igjen, for da gjorde alt vondt i beina. På 38 km kjente jeg det også i hoftene.
Når jeg endelig løp over 40 km merket, da var jeg over det verste! Beina fungerte omtrent ikke, men jeg visste at det bare var 2.2 km igjen til mål og det ga ekstra krefter. Jeg klarte å løpe omtrent hele veien fra 40 km. Og til tross for at jeg var helt ødelagt i begge knærne, leggene og anklene, så hadde jeg utholdenhet i lårene. Den holdt hele veien, helt utrolig!
Å komme ned fra San Vincente på Ocean avenue og se havet var en helt magisk følelse. Den varmen, vitenheten om at du nesten var i mål, og alle folkene som heiet deg frem hele veien var både overveldende, rørende og helt magisk på en gang. For første gang skjønte jeg hva de snakket om de som snakker om en frihetsfølelse når de løper. Dette var rett og slett magisk!
Etter at jeg var ferdig fikk jeg massasje på kneet i et medisinsk telt. Tårene rant, det var forferdelig vondt. Har kommet et blåmerke på utsiden av kneet, og jeg klarer ikke å bære så mye vekt på det. Fikk beskjed at de var imponerte over at jeg hadde fullført et helt maraton med det kneet. I går klarte jeg ikke å stå på den foten, så når jeg fant mamma, så måtte jeg rett og slett bare sette meg rett ned i veien..hehe 🙂 På den positive siden – ingen gnagsår! Det får jeg alltid hjemme, men det kommer sikkert av at jeg alltid løper i pøsregn. Her var det jo sol gjennom hele løpet 🙂
En magisk følelse å være i mål, et fantastisk arrangement, og en herlig by! 🙂 Mestringsfølelse! Dette kunne jeg gjort igjen 🙂 Må bare hvile beina litt først 🙂
Vi sjekket ut en afterparty-festival, men beina var så svake at jeg ikke klarte å gå noe særlig rundt der. Fikk tatt et morobilde av mamma før vi fant en restaurant som vi satte oss ned på. Da fikk jeg byttet klær, og satt meg ned. Helt fantastisk! 🙂
Jeg hadde biff og grønnsaker, og mamma melon/prosciutto og pasta – formet for valentine:) Nydelig mat, og en god avslutning på dagen, før det var tilbake på rommet for å hvile beina litt 🙂 Gikk en 4 km tur i nabolaget på kvelden og den kjentes godt!
‘
Til slutt må jeg bare få takke så mye for alle lykkeønsker, gode tanker og fine ord fra dere alle. Det betyr masse, dere er gode <3
Hollywood er alltid obligatorisk i LA! Blir aldri lei av alle de glitrende lysene, de uendelig mange stjernene langs fortauene, de crazy souvenirbutikkene og alle de spesielle menneskene 🙂 Hadde planlagt en tur på Hollywood Museum denne gangen, men som vanlig rakk vi ikke det. Kanskje en annen dag! 🙂 Koste oss med å kikke på stjernene og selvfølgelig – mac anc cheese på Hard Rock cafe! 🙂
Obligatorisk shopping på Victoria Secret er selvfølgelig unnagjort! Ny bikini, nye trenings-BH-er og litt undertøy og treningstøy 🙂 Jeg elsker denne butikken!
Når dette innlegget postes er jeg på vei til Dodger Stadium for å løpe LA marathon! Det er meldt 31 grader, og jeg er litt bekymret for varmen! Ellers er jeg spent! Oppdaterer dere når jeg er oppegående igjen 🙂
Inngangen til Runyon Canyon ligger rett opp La Brea fra Hollywood Boulevard, og er kjendisenes utendørs treningssted i LA. Det er en bratt tur oppover åsen mot Mulholland drive, med høyeste punkt på 402 meter – og med en sinnsyk utsikt over byen! Runden er ikke mer enn 5 km, men ganske bratt så det er en god treningstur. Utrolig herlig å hike i stekende solskinn! 🙂 Jeg lar bildene tale for seg 🙂
Mulholland drive – “toppen” av Runyon Canyon.
Vel nede var det herlig med kald drikke, før vi byttet klær og gikk noen timer i Hollywood 🙂 Kommer et innlegg om det senere! Nå legger jeg meg snart, maraton i morgen – jeg skal opp kl 04.30!
God morgen fra LA! Jeg ville bare bare vise dere solnedgangen fra Santa Monica…det finnes nesten ikke et bedre sted i hele verden se solnedgangen enn akkurat her. Kanskje ørkenen i Namibia kan gi konkurranse, men det er på en annen måte. Palmer, strand, piren og solnedgang i havet – nydelig! Vi spaserte rundt promenaden og fikk med oss hele veien fra solen stod høyt på himmelen til den gikk ned i havet. You gotta be here! 🙂
Et av hotellene på Santa Monica beach som ligger på rundt 30 000 kroner for en uke. I wish 🙂
Vakkert, ikke sant?:) Nå skal vi ut og trakke igjen – startnummeret er plukket opp, og i morgen på denne tiden har jeg allerede løpt i to timer! Uuææhh! 🙂
Vi har hatt en helt fantastisk dag i Venice! Solen skinner, shortsen er kommet på og livet er herlig! Vi leide sykkel på Perry’s mellom Venice og Santa Monica og tilbragte første dagen på sykkelsetet. Sykkeltypen var cruiser, og det var akkurat det vi gjorde. Like laid back tempo som livet på Venice. Jeg elsker Venice – det er mitt favorittsted i LA, og livet er sjelden bedre enn her!
Vi syklet boardwalken langs strandpromenaden til Marina del Rey – en gigantisk båthavn med luksusleiligheter. Et nydelig område. Fikk også med oss de sjarmerende kanalene i Venice. På grunn av tørke så var det lite vann i de, men allikevel et koselig område 🙂 Avsluttet sykkelturen på Venice Boardwalk og den hippe Abbot Kinney Boulevard der vi hadde middag på Gjelina. En helt nydelig dag!
Det er sykkelfelter i alle hovedveier her, så vi syklet om kapp med bilene, og ventet på rødt lys sammen med resten av trafikken. Utrolig morsomt! Mamma imponerte på sykkelsetet, og jeg fikk spart knærne litt til maratonet 🙂
En av syv pirer på marinaen – den var gigantisk! 2 km å sykle rundt en pir 🙂
Kanalen i Venice! 🙂
Venice pier, og tilbake på boardwalken koste vi oss med fersk frukt og så på folkelivet 🙂
Ferdigrensede granateplekjerner….NAM 🙂
En obligatorisk tur på Muscle beach! 🙂
Vi avsluttet dagen med nydelig pizza på Gjelina i Abbot Kinney boulevard! Absolutt å anbefale! 🙂
Nå nærmer det seg leggetid her i Santa Monica, så jeg skal bare rydde litt i noen papirer, og lese litt om maratonet før jeg legger meg 🙂 Vi skrives!
Da er vi endelig fremme i L.A. og startet dagen med en herlig frokost på OP cafe rett nedenfor hotellet vårt i Ocean Park Avenue i Santa Monica. Her er det hetebølge, så temperaturene er over all forventning, og shortsen er kommet på. Livet er herlig! 🙂 🙂
Jeg bekymrer meg litt over løpingen på søndag, hadde en joggetur i dag tidlig kl 07, og det var VARMT!! Kommer til å bli helt sprengt på maraton, er meldt 31 grader på søndag! Første gang i hele mitt liv at jeg ønsker meg litt kaldere temperaturer…men kun den dagen såklart! 🙂
Det var en lang flytur til LA – men denne gangen kom vi ved siden av en superhyggelig spanjol som het Antonio! Turen ble tusen ganger bedre på grunn av han. Antonio var fra Sevilla, men bodde i Los Angeles sammen med konen sin. Første gang på en flytur at jeg har vært glad for å snakke med sidekameraten…hehe 🙂
Planen for dagen er å leie sykkel og tilbringe dagen i mitt favorittområde – Venice! 🙂 Vi skrives! 🙂
Tenk at det allerede er et helt år siden jeg var i Miami med AFPT og tok personlig trener utdannelse. Det var 5 fantastiske uker sammen med en herlig gjeng og utrolig dyktige forelesere! Vi trente inne, vi trente ute, vi hadde en hel haug med forelesninger, og bare noen få fridager. Allikevel kan denne opplevelsen oppsummeres som en av de beste i hele mitt liv! Og det beste av alt…det var varmt hele tiden! 🙂
Soverommet som jeg delte med Anita, verdens morsomste roomie. Leilighetene var kjempefine, kunne bodd lenge der!:)
Første skoledag var vi over gaten og spiste lunsj på en kubansk restaurant! Rart å tenke på at på dette bildet kjente jeg ingen av disse folkene 🙂
David Barton ble vårt faste gym, der vi både trente og hadde forelesninger/treningsøkter og teknikkterping.
Muskelboken var med over alt, også på bassengkanten 🙂
Første frikvelden vår var vi ute på South Beach (Ocean). Det var gay parade, og alle barene var preget av det, med masse fargerike drinker og plakater 🙂
Traff de kuleste gay guys ever! Og med de sykeste hælene! De var fra Puerto Rico, og jeg husker jeg sa til dem at dit skulle jeg innen 2015 🙂 Jammen klarte jeg det 🙂
Verdens morsomste og herligste roomie 🙂 På favorittpizzastedet Spris! Nam nam! Kjenner at jeg snart må tilbake til Miami! Jeg var der i november 2013, april 2014, oktober 2014, så egentlig burde jeg vært der akkurat nå! 🙂
Fridag nr 2 ble brukt noen timer på stranden før vi dro og shoppet på Sawgrass! 🙂
Det ble mye rask mat der nede, så midt i oppholdet fant jeg ut at nå var det skjerpings og kjøpte meg badevekt. Det morsomme er at rett etterpå dro Maren og jeg og kjøpte verdens største pizzastykke! Haha..”ferielykke”! 🙂
Det ble en del powerwalks nede i varmen. Så utrolig herlig å gå tur med musikk på ørene når solen steker 🙂
Den fine gode gjengen 🙂 Siw, Cecilie, Anita, Maren, Magne, meg og Kjetil. Miss u guys! 🙂
Klar for crossfitsenteret!!! Sammen med UTETRENINGEN med flinkeste Tomas Fjeldberg var det seriøst den beste dagen i Miami! Full guff på anlegget, markløft, knebøy, lek og moro! Give it back!
Sobe crossfit centre 🙂
Having fun 🙂
Pause i varmen utenfor wholefoods – det beste supermarkedet!
Hele den fine gjengen samlet 🙂
Med Einar Svindland og Martin Norum, to av våre kjempeflinke forelesere/instructors! 🙂
Oppholdet i Miami er som sagt en av de beste opplevelsene i hele mitt liv. Det å komme der og vite at du har så mange dager foran deg på et så fantastisk sted, det er helt magisk! Like skuffende var det når det var over, og vi måtte dra tilbake til Norge. Et liv i varmen er absolutt det jeg er laget for, og med en sånn gjeng var det helt amazing.. Skulle ønske jeg kunne gjøre det hvert eneste år 🙂
