MItt første møte med New York

 

Hei dere! Beklager at dere ikke har hørt fra meg, men jeg har ikke internet på YMCA. Foruten at det er veldig kaldt, så har jeg det supert i New York!

Jeg tok båten fra Stord til Flesland tidlig lørdag morgen. Flydde med British Airways fra Bergen til London, der jeg hadde nesten tre timer på Heathrow før jeg skulle videre til Newark, New Jersey med Virgin Atlantic. Da jeg kom inn på flyet som skulle ta 8 timer, ble jeg overlykkelig da de sa boarding complete, og jeg hadde hele raden for meg selv! To ledige seter ved siden av meg! Lykken viste seg å være kortvarig, da vi hadde turbulens absolutt hele veien. Foruten to pauser på ti minutter og en på 25 så måtte vi sitte fastspent med setebeltet, stolene oppreist og bordene oppslått hele turen. Den tok også 8 timer og 35 minutter. Kabinpersonalet beklaget seg da vi landet over at alle hadde måttet sitte i en vaskemaskin så lenge. Man kunne ikke lese, se på TV etc fordi det ristet sånn. Aldri vært med på noe lignende så lenge! Det var derfor fantastisk å lande i Newark klokken ni om kvelden lokal tid. Den utsikten vi hadde når vi flydde innover New York var også helt fantastisk!

Det er aldri bare bare å komme seg ut av en flyplass i USA. Etter passkontroll og grundig sjekk med fingeravtrykk og spørsmålsrunde om oppholdet (are you really gonna be all by yourself, are you not gonna visit anyone while you are here, or meet anyone somewhere, are you sure?!), kom jeg meg gjennom til bagasjebåndet og fikk plukket opp kofferten. Alltid like imponert over at de klarer å få den til riktig sted (bank i bordet). Sjekken var ikke ferdig. Har du noe frukt, kjøtt etc med deg? Jeg måtte jo da innrømme at jo, jeg hadde ett grønt eple igjen som jeg hadde planer om å spise til kvelds. Dette ene eplet sendte hele meg til grundig sikkerhetskontroll. Både kofferten, håndvesken og jeg ble sjekket for innhold. Haha, heldigvis fant de ikke noe annet. Proteinpulver var godkjent.  Så var det å finne ut hvordan jeg skulle komme meg inn til Manhattan.

Jeg hadde ingen anelse om hvor hostellet mitt lå, så jeg turte ikke å begynne med noe bussgreier. Jeg spurte hvor lang tid det tok med taxi og fikk beskjed om 30 minutter. Jaja, tenkte jeg, da kan det ikke være så dyrt. Betalte 30 dollar fra Los Angeles International til Venice Beach for et par måneder siden, og det var jo rundt en halvtime. Fant en taxi og satte meg godtroende inn. Da vi var fremme på YMCA så spurte taxisjåføren meg om jeg ville gi 10 eller 15% tips. Jeg spurte hva som var vanlig. Han sa at de kjipe ga 10%, men at de fleste ga 15%, så sant de ikke hadde noe imot sjåføren.  Jeg kunne jo ikke være kjip, så jeg godtok 15%. Da sjåføren da repliserte at joda, da skulle han ha 92 dollar (?!?!) så trodde jeg at jeg skulle svime av! Samme prisen som en natt på YMCA! Så dere, om dere ikke er flere i en bil, så er taxi virkelig en rip off i New York! Da jeg senere så på den gule slippen jeg hadde fått i hånden på flyplassen så stod der forresten 60 dollar. Jeg burde nok sett på den tidligere. I tillegg så kom toll fra New Jersey og inn til Manhattan (tre ulike tollstasjoner) og tips. Der fikk jeg den.

Jeg var på YMCA litt før halv elleve. Fikk utdelt nøkkelkort og informasjon, og betalte for oppholdet. Rommet mitt var ikke akkurat noen fin overraskelse. 4 kvadrat, en enkeltseng, en pult med stol, og et kjøleskap (hurra!). Det var kjempelang vei til felles toaletter og dusjer. Skrekk og gru! Først ned en gang, og så videre ned i neste.

Jeg orket ikke tanken på å legge meg der, så jeg hev bare inn kofferten og tok meg en tur ut i New Yorks gater (fremdeles ingen anelse om hvor jeg var). Jeg gikk mot lysene, og etter 15 minutter var jeg på Times Square! Lykke! 🙂 Dette var virkelig mitt første møte med New York, og det var helt fantastisk! Masse folk, masse lys, butikker, stemning, sjapper, musikaler, you name it! Det var akkurat som jeg hadde forestilt meg det! Det var litt sent å finne på noe, så jeg gikk bare rundt og kikket litt før jeg gikk tilbake til hotellet. Det fantastiske med New York er alle disse deliene, eller supermarkedene med masse frukt, salatbarer og annen fersk mat som er åpen 24/7. Min favoritt er uten tvil den som ligger rett over gaten for hostellet, og heter Bread and Butter. Der selger de ferdigrenskede granatepler i bokser! Akkurat som på Kypros! Lykke! I tillegg har de salatbar med alle typer bær og frukt som finnes! Jeg kjøpte med meg frukt både til kvelds og frokost neste morgen, og dro tilbake for å legge en plan for de neste tre dagene.

Nå visste jeg endelig hvor jeg bodde, Vanderbilt YMCA, 3rd avenue and East 47th Street, midtown Manhattan, New York. Fortsettelse følger 🙂

L.A. pitstop

Jeg skulle egentlig tilbringe en hel uke i Los Angeles. I stedet ble det et par timer på tirsdags ettermiddag. Jeg kom til hotellet på Venice beach klokken syv om kvelden, etter å ha flydd fra Cabo. Måtte komme meg til Los Angeles for å fly tilbake til Norge tidlig onsdag morgen. Jeg hadde bestilt det siste rommet på Venice on the beach hotel. Det var helt nydelig. Et søtt rosa lite strandhotell som lå MIDT på Venice beach, ca. 100 meter før Venice Boardwalk. Rommene var lyse og lette med strandutsikt. Sånn vil jeg bo for alltid!

Jeg MÅTTE gå en tur og se så mye av området som jeg kunne før jeg la meg. Var jo tross alt 10 år siden forrige gang jeg var der. Og jeg ELSKER Venice/Santa Monica. Jeg begynte å gå. Fant Musle Beach som markerer starten på Venice bech promenade/boardwalk. Den stengte to minutter senere, så jeg fikk dessverre ikke prøvd meg der. Første gang jeg har smilt på mange mange dager var når jeg krysset promenaden. Herregud så fantastisk mange merkelige mennesker som holder til der. Uteliggere, marihuanahoder, masse ulike boder, kafeer, pizzaslice stands, you name it. Det er en herlig blanding av alle typer mennesker man kan tenke seg. Helt fra Venice beach til Santa Monica er det både løpe- og sykkelsti. Jeg var skikkelig misunnelig på alle som gikk på rollerblades, løpte og syklet mellom de to områdene 🙂 Det skulle jeg gjort hadde jeg hatt en hel dag der!

Kom meg omsider til Santa Monica, til tross for en fot som bare ble verre og verre. Gikk gjennom Santa Monica Pier og haltet meg opp til 3rd street promenade og Santa Monica Place. Jeg elsker 3rd street promenade! Der er trærne opplyst og restauranter og butikker ligger side og side. Jeg hadde en time før butikkene stengte, så jeg fikk gjort litt lynshopping på Victoria’s secret og H&M før jeg tok taxi tilbake til rommet. Det ble pakking og tidlig kveld..

Nydelig rom med sjøutsikt…:)

Utenfor hotellet..

Hostellet der jeg egentlig skulle tilbragt uken..midt på Venice boardwalk 🙂

Jeg fikk kjøpt en t-shirt med obligatorisk print..her holder han på å lage etter mine ønsker 🙂

Kafeen var blitt litt mer slitt enn den var for ti år siden ja..

Her tok jeg piercing i navlen i 2003!

Santa Monica Pier!

3rd street promenade! Jeg spiste PRETZELS. Det er seriøst det beste (og sikkert det mest usunne) jeg vet om! Godt vi ikke har det i Norge..men skulle gjerne hatt mer enn en! 🙂

Var inne og kikket på Hamilton-bagen 🙂

Victoria’s secret!

Shopping 🙂

Nytt mobildeksel..det forrige smeltet i solen 🙂

Bukse og genser fra H&M til den norske høsten..

Tidlig frokost på hotellet..den obligatoriske bagelsen..:)

Spiste frokosten på takterassen på hotellet, med en nydelig utsikt over Venice Beach…kunne stått der for alltid..

Klarte omsider å løsrive meg og bestille en taxi til flyplassen rundt halv ni. Fikk sjekket bagasjen inn til endestasjonen, og gjorde meg klar for nok en lang reise. Los Angeles til Seattle, Seattle til Reykjavik og Reykjavik til Bergen. Det er noen av de verste flyturene jeg har hatt. Mistanke om blodpropp i Seattle. I Bergen ble jeg hentet av mamma og vi dro rett til legevakten i Bergen. Jeg kunne seriøst ikke gå. Heldigvis var det bare blodpropp i ytterste vene på leggen, og det er ikke noe som kan gå til hjerte eller lunger. Fikk en del tabletter, og foten/beinet er mindre opphovnet nå. Treningsforbud. Jeg som aldri er syk..utrolig hva som har skjedd i det siste. Når man trener såpass ofte/mye som jeg gjør og så sitter 50 timer på fly på 4 dager så var det ikke så rart at dette skjedde mente legen. Allikevel kjipt og unødvendig. Viktigste var at jeg rakk begravelsen til verdens fineste besten morgenen etter…