Er det ett sted jeg er veldig positivt overrasket over, så er det Sozopol! Her får du fantastiske strender med magiske beach clubs, en enormt koselig gamleby bygget rundt en gammel borg, en avslappet og hyggelig vibe langs sjøen og masse god mat. Byen har akkurat passe mye liv om sommeren uten å føles kaotisk, og kombinasjonen av strandliv på dagen og den koselige gamlebyen på kvelden gjorde at jeg virkelig falt for stedet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter den dyre reisen til Mauritius og Seychellene i april trengte jeg en litt mer budsjettvennlig sommerferie, og Bulgaria dukket derfor opp som et godt alternativ. Jeg begynte å undersøke kysten på Google Maps, og etter litt Instagram- og TikTok-research landet jeg på Sozopol. Det virket som akkurat den typen sted jeg liker, og da Trude ville bli med en uke, var valget enkelt. Alt er kjekkere når man er to, og vi fungerer ekstremt bra sammen – alt føles så enkelt.

Det ble etter hvert en liten rundreise langs kysten, og i løpet av turen besøkte vi også Nessebar og Sunny Beach sammen, før jeg dro videre til Varna alene. Men det var Sozopol som skulle vise seg å bli den største overraskelsen.

Jeg dro hjemmefra på ettermiddagen fredag 10. juli i strålende sol og 32 grader. Litt trist å reise fra Oslo akkurat da, det var en magisk tid hjemme, og jeg kjente litt på FOMO over å gå glipp av kvartfinalen mot England. Samtidig ventet nye eventyr i nytt land, og jeg gledet meg til en uke i varmen og kvalitetstid med Trude.

Jeg var på flyplassen to timer før avreise og hadde god tid. Flyet med Norwegian tok faktisk av før tiden, og direkteflyet Oslo–Burgas tok bare rundt tre timer. Billetten kostet 2 600 kroner med Norwegian, betalt delvis med reward-poeng. Jeg landet rundt midnatt lokal tid (Bulgaria er en time foran Norge). Bagasjen kom raskt, og rett utenfor stod Trude og ventet. Koselig!

Vi hadde litt styr med å finne sjåføren som var bestilt gjennom Booking (forhåndsbetalt 584 kroner). Han stod ikke med skilt som avtalt, men etter en kort telefon dukket han opp ganske kjapt. Ingen engelskkunnskaper så vi fikk aldri vite hva forsinkelsen skyldtes. Det var en gjenganger i Sozopol, veldig dårlig engelsk, både blant unge og eldre. Kjøreturen til Sozopol tok rundt tretti minutter i mørke.

Vi kom frem til hotellet Villa List, som vi hadde betalt rundt 1 800 kroner natten for. Førsteinntrykket av rommet var ikke helt som forventet, vi fikk et litt slitent rom på toppen av hotellet som føltes som et loft, selv om det faktisk var i en vanlig etasje: brune fliser, ufreshe gardiner, kriker og kroker over alt, og en ekkel urinlukt fra badet. Den lille balkongen reddet mye, og sengene var heldigvis helt OK selv om de knirket. Vi pakket bare ut det viktigste og kom oss i seng nærmere halv tre.

Neste morgen våknet vi til strålende sol som skinte inn på rommet. Det var nesten tretti grader allerede, og første oppdrag var å finne vann. Vi fant en butikk rett over gaten, men prisene overrasket litt. En liten flaske vann kostet femtifem cent, og det var ikke noe billigere per flaske å kjøpe en hel pakke. Bulgaria var ikke så billig som forventet, og spesielt ikke Sozopol, som vi i løpet av turen lærte er en av de mer eksklusive stedene i Bulgaria.

Tilbake på hotellet sjekket vi ut området. Der rommet skuffet, var beliggenheten faktisk veldig bra: perfekt plassert mellom gamlebyen og den nye delen av Sozopol. Frokosten var helt grei, og det var veldig hyggelig å sitte ute med utsikt over bassenget. Bassenget var lite og fikk skygge tidlig på dagen, men stranden lå rett nedenfor. Hotellet hadde også et lite, men bra nok gym med fin utsikt mot sjøen.

Sozopol har flere ulike strender, og Central Beach rett ved hotellet var kanskje den minst spennende. Den hadde mange vanlige solsenger og føltes litt mer som en standard bystrand. Når det er sagt så fungerer den helt fint med hvit sand, klart vann og tretten euro for et sett med to senger og en parasoll.

Vi skiftet og gikk mot Harmanite Beach på andre siden av byen. En koselig spasertur gjennom små gater førte oss ned til et mye hyggeligere strandområde med masse kafeer og barer. Jo lenger bortover stranden vi gikk, jo roligere ble det.

Ytterst lå Bamboo Beach Club, litt for seg selv med en trapp ned til stranden. Et skikkelig fint sted med tykke solsenger, beige cabanas og palmer (som vi fort skjønte ikke var ekte for Bulgaria har ikke palmer). Sengene lå litt tett, men vi fikk første rad med to senger og parasoll til tjuefem euro.

Her var servicen veldig bra. De hadde stor meny, og servitørene kom jevnlig bort til solsengene. Temperaturen var perfekt, vannet klart og deilig, om enn litt for kaldt for min smak. Det var ikke sånn at man svettet på stranden, så vassing holdt lenge.

Vi bestilte to salater og masse drikke, og endte på femtiåtte euro. Rundt klokken to begynte festen å ta seg opp. Det kom en gresk artist som spilte mange låter jeg kjenner fra Kypros, og stemningen var god, men musikken ble litt for høy. Jeg liker best de litt mer avslappende beach clubene hvor man faktisk kan snakke sammen.

Et lite minus var betalingskaoset. En mann kom flere ganger bort og insisterte på at solsengene måtte betales kontant. Nærmeste minibank var rundt en kilometer unna, så vi fikk heldigvis utsatt betalingen til slutten av dagen. Bulgaria er definitivt et sted hvor det lønner seg å ta ut penger med en gang, du trenger kontanter.

Da vi skulle betale maten, ble det enda mer kaos. De som jobbet der snakket lite engelsk, og vi ble sendt rundt mellom flere personer. Etter mye frem og tilbake fikk vi endelig betalt med kort for maten, men solsengene skulle fortsatt betales kontant. Da vi laget en avtale med en annen om å også få betale sengene med kort, ble solsengmannen mildt sagt misfornøyd. Han følte nok at vi hadde brutt løftet vi hadde gitt om å betale kontant senere på dagen. Det tok nesten tretti minutter før vi hadde betalt. Første stopp etterpå var minibanken. Dersom du dropper Euronet og velger lokale banker så er det ingen gebyrer på uttak i Bulgaria.

Etter en rask dusj og skifte til kjole gikk vi mot gamlebyen. Turen langs sjøen var helt fantastisk, en promenade som slynger seg langs klipper, gamle murer og en historisk borg. Her får man både soloppgang og solnedgang fra ulike sider av byen, og hele området er fullt av koselige restauranter.

Vi hadde bestilt bord på Del Muro, og det anbefales virkelig. De hadde god pizza, men også mye annet spennende på menyen.

Restauranten var utrolig koselig inne, og egentlig burde vi sittet der hele tiden. Det blåste ganske mye ute, og etter hvert ble det både kaldt og litt slitsomt med den irriterende vinden.

Solnedgangen fra vindmølleområdet nede ved klippene var nydelig, selv om vinden gjorde det litt vanskelig å nyte den helt.

Etter hvert kom vi inn i selve kjernen av gamlebyen med flere mennesker, små butikker og restauranter, men fortsatt langt unna kaos. Bare utrolig sjarmerende. Jeg fant et helt nydelig sparkly gult sett med denimskjorte og jakke. Veldig fornøyd med det kjøpet!

Så var det tid for kampen mellom Norge og England. Problemet var bare at absolutt ingen her brydde seg om fotball. Vi gikk rundt med det norske skjerfet vårt og lette etter et sted å se kampen, og endte til slutt på Harmany ved Harmanite Beach.

Jeg kjøpte masse vann og en ekkel klissete dessert, mens Trude fikk den sykeste mango daiquirien til seks euro. Ventetiden før avspark føltes evig, og selve kampen ble jo dessverre en skuffelse. Norge gikk ikke videre, og vi tuslet hjem skuffet og slitne rundt klokken tre. Det var iskaldt, og denimjakken og skjerfet var ikke nok. Kveldene i Sozopol kom helt ned i nitten grader, og med vind er det egentlig buksevær for meg.

Dagen etter sov vi lenge og våknet først etter ni. Vi var slitne etter gårsdagen, men været var fortsatt fantastisk med strålende sol. Jeg fikk tatt en kort treningsøkt med manualer på gymmet, med fin utsikt mot stranden, mens Trude gikk til frokost.

Etterpå tok vi taxi til Massaro Beach Club. Turen skulle egentlig koste mellom ti og femten euro, men sjåføren ville ha tjue fordi han mente det var mye trafikk, og virket egentlig ikke særlig interessert i å kjøre oss. Litt irriterende, men uten buss eller andre alternativer var det ikke så mye å gjøre. Det tok rundt ti minutter og var absolutt ikke særlig kø å snakke om.

Vi kom frem til Gradina Camping, et stort campingområde med hytter, hus, vogner og telt. Området var mye mer øde enn byen, men stranden var stor og fin. Massaro Beach Club ble virkelig favoritten vår. Her var det god plass mellom sengene, bedre service og en roligere atmosfære. To solsenger kostet tretti euro, og det var det virkelig verdt. Det eneste som er dårlig her er at håndkle ikke er inkludert. Kjipt å ha med sitt eget lille håndle på så brede digge solsenger.

De hadde masse vegetaralternativer, mange ulike drinker og veldig god mat.

Vi koste oss med avokadotoast, fruktfat og frappe. Vannet var enda klarere enn dagen før, selv om det var noen små glassmaneter som var litt ekle å se. Tiden bare fløy, og vi hadde egentlig ikke lyst til å dra.

Planen var egentlig å spise på Elvis og Windmill dagen etter, men siden værmeldingen viste regn bestemte vi oss for å bytte om og prøve å få med oss Windmill og solnedgangen denne kvelden. Vi fant en lokal taxisjåfør via WhatsApp som kjørte oss tilbake for femten euro. Etter en dusj gikk vi igjen langs sjøen mot gamlebyen. Denne turen var minst like koselig som dagen før.

På Windmill fikk vi et helt magisk bord med utsikt mot solnedgangen. Dessverre gikk det bare femten minutter før skyene dekket hele solen, men stemningen var fortsatt fantastisk. Maten var god, servicen kjempebra, og vi satt lenge og koste oss.

Jeg hadde salat med brød og Trude kyllingfilet. Litt kjølig når solen gikk ned, jeg hadde jakke over. Etterpå vandret vi rundt i gamlebyen og endte opp med å ha det utrolig morsomt i en hattebutikk. Resultatet ble at vi begge gikk ut med hver vår hatt. Enda en sen kveld, i seng rundt ett, men for en magisk dag!

Neste morgen våknet jeg grytidlig og slet med å sovne igjen. Jeg lå til rundt halv åtte før jeg stod opp. Søvnen hadde ikke vært optimal på dette hotellet, altfor lyst rom, veldig knirkete senger og en badedør som lagde mye lyd. Været var overskyet, så jeg bestemte meg for en løpetur. Jeg løp både langs strandpromenaden og gjennom gamlebyen. Det var overraskende tungt i varmen, og løpeformen kunne absolutt vært bedre.

Etter en dusj tok vi taxi til Kavatsite-stranden og Cavo Beach Club, rundt fire kilometer unna. Dette var byens fjerde strand. Her var det litt mer bølger enn på de andre strendene, men området var stort og fresht. Det var nesten tomt, sannsynligvis fordi det var mandag og dårlige værmeldinger. I Sozopol er det mest bulgarere som ferierer, og det er mye helgeturer. Det er også da det er eventer på alle beach clubbene.

Cavo Beach Club var veldig fin. To solsenger kostet trettifem euro fra andre rad og bakover, første var litt dyrere. Håndkle var endelig inkludert, og dette var det eneste stedet av de vi besøkte der man kunne booke på nett. Det er fortsatt mye “ring for å bestille” i Bulgaria. Et lite minus var at matutvalget på solsengene var begrenset, for resten av menyen måtte man opp i restauranten.

Vi fikk litt sol mellom halv elleve og to før himmelen ble helt grå. Vi gikk derfor opp i restauranten for lunsj, og fikk servert en god salat med brød. Da vi satt der begynte vinden å ta seg opp, og plutselig kom regnet. Det ble iskaldt, og vi satt der med håndkle rundt skuldrene mens det plasket ned utenfor.

Vi holdt ut til halv fem før vi trosset regnet og gikk noen hundre meter bortover stranden for å se Noir Greenlife. Den beach clubben så utrolig fresh ut, og jeg skulle gjerne hatt en dag der. Prisen var førtifem for to solsenger.

Regnet fortsatte, så vi bestilte taxi tilbake. Ironisk nok kom solen tilbake bare fem minutter etter at vi hadde dratt. Vi rakk en liten time på terrassen før skyene kom tilbake.

På kvelden gjorde vi oss klare for siste middag i Sozopol. Det var kjølig, så kjolen fikk lange ermer. Vi spiste på Elvis ved stranden. Pizzaen var helt grei, men Del Muro var fortsatt favoritten.

Etter middag dro vi innom hotellet for å hente mer klær, og tok en siste tur inn i gamlebyen. Endelig var det vindstille, og området viste seg fra sin aller beste side.

Vi spiste is og tok en drink på Sozopoli Wine & Food før vi gikk hjem og pakket.

Veldig koselig liten restaurant midt i kjernen av gamlebyen, og en hyggelig siste kveld i en utrolig koselig by.

Siste morgen våknet vi halv åtte, mer uthvilt enn tidligere. Det føltes faktisk helt greit å forlate hotellet, det var ikke akkurat luksus. Vi nøt en lang frokost, satt litt ved bassenget og tok inn de siste timene før vi pakket ferdig og sjekket ut.

Og så var det på tide å forlate Sozopol. Vi kom hit uten å vite helt hva vi kunne forvente, og reiste videre med en skikkelig god følelse. Fantastiske strender, magiske beach clubs, en utrolig koselig gamleby og akkurat passe avslappet sommerstemning. Jeg føler egentlig at vi fikk sett og opplevd det meste vi hadde lyst til i løpet av oppholdet, men det gjør ikke anbefalingen noe mindre: Sozopol er et sted jeg absolutt vil anbefale videre.

Neste stopp var Sunny Beach og Nessebar – mer om det i neste innlegg.