Sjelden er det bøker som engasjerer mer enn dette. Jeg leste den ut på noen timer, og jeg håper flere plukker opp en kopi av denne neste gang de er på bokhandelen. Det som skjedde med 8 år gamle Christoffer Kihle er helt forferdelig – det har sviktet i så mange ledd at det er forferdelig å tenke på.
Jon Gangdal, forfatteren av boken er skremmende ærlig.
“Det er vanskelig å glemme scenen der professor Torleiv Ole Rognum, i møte med forfatteren på Rettsmedisinsk institutt, viser hvordan drapet sannsynligvis ble begått ved å «demonstrere en person som tar den uregjerlige lille gutten i beina og slenger ham i veggen med full kraft”.
Dette er den brutale ærligheten som Gangdal kommer med i boken.
Christoffer endrer atferd når han er rundt 4 år og foreldrene skilles. Han får raserianfall, kaster ting i veggen, slår og biter, og får diagnosen ADHD. Kort tid etter flytter en ny mann inn med Christoffer og moren, og situasjonen forverrer seg. Hvorfor, er det ingen som stiller spørsmål til.
Christoffer dukker stadig opp med nye skader og blåmerker og bortforklarer seg med at han har slått seg eller at han ikke husker. Når han føler seg presset sier han “jeg tenker nok at du skjønner det sjøl”. Ut fra beskrivelsen som boken gir av stefaren er det vanskelig å forstå hvordan moren kan ha unngått å legge merke til alt som har skjedd mellom han og Christoffer. Han tar kontroll over den “ville” gutten og lager rutiner for han. Christoffer må tilbringe veldig mye tid på rommet sitt, og får ikke lov til å ha noen leker i stuen. Da blir de brent. Det samme skjer hvis han ikke får sove om natten. Stefaren snakker høyt om at Christoffer driver med selvskading – mest sansynnlig for å beskytte seg selv.
Etter hvert uttrykkes det bekymring flere steder, men ingen klarer å se mønsteret før det er for sent. Christoffer’s mormor klandrer seg selv for at hun ikke tok grep når hun hadde mistanker, og jobber nå hardt for å hjelpe andre i lignende situasjon.
Jeg anbefaler på det varmeste å lese denne boken – en spennende skildring av en uskyldig gutt som måtte betale med livet for et system som sviktet totalt. Den er vond og den er trist, men mest av alt – den er viktig å få med seg.
