I dag har Renate og jeg vært på formiddagskino. Jeg tror det er flere år siden jeg har sett en film som gjorde så stort inntrykk. Room handler om Joy Newsome som har blitt holdt fanget i et hageskur i syv år. Hun lever der sammen med sønnen sin Jack, som hun har fått med mannen som overgriper henne og holder henne fanget, “Old Nick”. Joy og Jack deler en seng, toalett, badekar, TV og et lite kjøkken. Eneste dagslyset i rommet er fra en vindusluke i taket. 

Old Nick fortsetter å voldta Joy mens Jack gjemmer seg i skapet. Hun prøver å være positiv for sønnen sin, men har dager der hun er veldig deprimert. Joy har tidligere prøvd å rømme, og å overrumple “Old Nick”, alt uten hell. Fem år gamle Jack har aldri sett verden utenfor de fire veggene i hageskuret.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når Joy forteller han om den virkelige verden reagerer han med sjokk og vil ikke tro det. Etter litt overtaling klarer hun til slutt å få smuglet Jack ut ved å lure “Old Nick” til å tro at han er død, og Jack klarer å forklare politiet hvor Joy er fanget, slik at de endelig er fri.  

Joy finner ut at foreldrene er skilt, og at moren har en ny mann. Hun sliter med sinne og depresjon, krangler med moren og prøver å begå selvmord.

Jack har vansker med å venne seg til den nye virkeligheten, og snakker kun med moren i begynnelsen.Han har til og med lyst å dra tilbake til hageskuret, for der var alt mye tryggere. Han venner seg gradvis til den nye tilværelsen, bonder med besteforeldrene og får en lekekamerat.  

Både Renate og jeg satt og sippet i hver vår stol store deler av filmen. Det er forferdelig å se hvordan noen mennesker kan behandle andre. Å kunne holde noen fanget i et skur i syv år – jeg skjønner ikke hvordan det er mulig. Uten at naboene aner noen ting, og ikke minst, hvordan kan man ha samvittighet til det?! Jeg skal snart i gang med å lese boken om Natascha Kampusch som ble holdt fanget i over 3000 dager, og jeg kjenner at jeg gruer meg allerede.