I går var jeg ferdig på trening kl 10, og hadde en hel dag fri uten PT-kunder. Tenkte derfor at jeg ville prøve meg på noen av Tellturene på Karmøy. Første stopp var Bjørgene som jeg fant relativt enkelt. Parkering ved Torvastad ungdomshus som dere ser på bildet over. Kjapp tur på totalt 2.8 km, som jeg klarte å bruke 3.5 km på. Første delen er på grusvei, deretter er det et skilt som viser vei inn i skogen. Den tok jeg til jeg kom ut av skogen igjen, og ikke på toppen jeg skulle til. Måtte derfor inn igjen i skogen og ta en annenn vei for å komme til toppen. Kunne godt vært et skilt inni der. På toppen så fant jeg ut at jeg hadde glemt mobilen, så jeg måtte memorere koden hele veien tilbake. Stress. Haha. Fin tur, men ta fjellsko. Jeg hadde joggesko, og ble kliss våt på beina i skogen.
Kolstøskogen var helt umulig å finne. Det var faktisk ikke et eneste skilt noe sted som sa at dette var Kolstøskogen! Jeg brukte omtrent en time fra jeg kom tilbake fra Bjørgene til jeg fant Kolstøskogen. Og det var ikke mer enn 10 minutter unna. Et skilt hadde gjort seg her! Jeg visste fremdeles ikke om jeg var i Kolstøskogen når jeg gikk veien, men det stod hele tiden advarselskilter om gassrør og jeg hadde lest noe om at denne turen gikk over gassrør så jeg tok sjansen. En kjedelig tur på rett-frem grusvei. 1.8 km hver vei, og samme vei tilbake. Gårsdagens kjipeste tur!
Jeg endte opp på en Joker-butikk på kaien i Kvalavåg, et skikkelig koselig sted med hjelpsom betjening og en søt kafe som het Pikene på bryggen 🙂
Så var det Fotvatnet! Igjen relativt lett å finne stedet jeg skulle parkere på Bygnes, men turen rundt vannet viste seg å bli litt verre. Nå skal dere få en god historie 🙂 Et nydelig sted, og ideen om en sti hele veien langs vannet liker jeg. Stien startet bak pumpestasjonen, og var lett å se. Helt til jeg kom til et område med noen balanseringstau – en slags lekeplass. Der må jeg ha gått feil. Her burde det vært skilt. Jeg kom hvertfall ut av stien og måtte drive og balansere på klipper og tråkke gjennom store tuer som rakk meg til lårene. Helt ut mot vannet. Etter et kvarters kaving kom jeg heldigvis inn på stien igjen. Fulgte veien videre og etter ca. 4 km fant jeg koden ved et sted som het kanalen. Kjempekoselig sted. Der var det merket videre rundt Fotvatnet. Jeg fulgte den veien helt til jeg kom ut på en bro over til noen gresstuer. Og der bare stoppet stien. Det var heller ingen skilt. Jeg var på baksiden av et gjerde til et bilverksted. Helt sperret, så jeg kom meg ikke over. Så jeg gikk mot venstre, over humpete tuer. Gikk og gikk til jeg fant en mur jeg kunne komme ned fra, og inn på et asfaltert område.
Når jeg kom ned så så jeg at jeg var omringet av høye gjerder. Gjett hvor jeg var?! Inne på brannstasjonen!! Haha ler meg ihjel!! Alle portene var stengt, så jeg måtte ringe på for å få de til å slippe meg ut. Måtte flau innrømme at jeg hadde gått meg vill og lurte på om jeg kunne få hjelp til å finne tilbake til bilen. Jeg fikk en relativt god forklaring og endte opp med å måtte gå et par kilometer tilbake til stedet jeg hadde parkert. Gjett om jeg ble lettet når jeg kjente igjen en bygning jeg hadde parkert i nærheten av! 🙂 Haha jeg ler meg ihjel – jeg skjønner ikke hva jeg driver med. Har ikke peiling når det kommer til fjell og natur, og liker det egentlig ikke noe særlig heller. Men det er god trening, og motivasjon å finne en ny kode 🙂
Så var det Sålefjell neste. En overraskende lang tur i forhold til at fjellet bare er 132 meter høyt. Jammen har de klart å dra den turen ut. Egentlig skulle jeg til Nordre Sålefjell, men det fant jeg aldri. Veldig dårlig skilting her. Så da ble det Søre Sålefjell i stedet. Det står på telltur at turen tar 4 timer, jeg brukte 2. På 10 km. Og det føles langt! Først på grusvei, deretter på litt mindre grusvei, så inn i skog og myr. Veldig veldig vått terreng, men ellers en fin søndagstur. Det stod heller ingen skilt til Sålefjell etter 20 minutter, så jeg gikk bare rett frem. For en gang skyld var det riktig – er så ekkelt å gå en time på måfå 🙂 Blle superglad når jeg fant et skilt som viste at det var 0.7 km igjen til Sålefjell!
På denne turen var det så mye vind at hver gang jeg flyttet foten opp så ble den kastet inn i den andre eller satt på kryss over den andre. Utrolig ekkel følelse! Jeg trodde også at jeg skulle blåse av de siste 500 metrene opp til toppen. Luen blåste av, proppene ut av ørene og hendene føles kalde som is. Tipper den turen er bedre under litt roligere vindforhold. Jeg var den eneste i fjellet den dagen 🙂
Holder seriøst på å blåse av..måtte holde meg skikkelig godt fast i stokken for ikke å ramle overende 🙂
Siste skilting før du omtrent er på Sålefjell, bare etter 18 minutters gange. Burde absolutt vært et til!
Siste stopp i går var Åkra – Ferkingstad. Jeg har aldri vært på Åkrasanden, og det var helt nydelig! Fineste strendene jeg har sett i Norge! 🙂 Eneste problemet var den kalde vinden – det blåste omtrent storm på stranden så det ble en veldig kald tur! Selv om jeg tok på meg alle klærne jeg eide så var jeg helt gjennomfrossen når jeg kom tilbake til bilen. Turen var også veldig lang – nesten 9 km tur/retur, så jeg var veldig sliten i beina etter å ha gått hele dagen. Tror denne turen er veldig mye bedre på en solskinnsdag, for i går var den faktisk veldig slitsom. Jeg hadde litt samme følelse som i slutten av maratonet på vei tilbake.
Det er ikke så rart egentlig. Når jeg regner sammen så gikk jeg over 3 mil i går – det er nesten et maraton, så jeg skjønner hvorfor jeg er så sliten i rygg og bein i dag!
Jeg fikk akkurat med meg solnedgangen på Åkrasanden på vei tilbake til bilen 🙂 Jeg fyrte varmeapparatet på fullt hele veien hjem – det kokte virkelig i bilen. En varm dusj og nystekte rundstykker smakte himmelsk som påfyll etter en lang fin, men slitsom dag 🙂