Før jeg løp maraton måtte jeg hente ut startnummeret mitt og registrere meg. Det måtte skje på LA Convention centre. Da fikk vi en god unnskyldning til å utforske downtown LA. På Convention centre var det health og fitness expo med mange utstillere. Jeg fikk shoppet meg et par kule treningstights og litt energi til løpsdagen. Så var det selvfølgelig å hente ut startnummeret, og få meg registrert inn i systemet så de kunne ta tiden på meg på løpsdagen. Veldig bra arrangement, med lite køer. Fikk også en goodie bag med litt forskjellig drikke og snacks.
Rett ved siden av LA Convention centre lå Staples centre. Denne delen av LA har jeg aldri besøkt før. Vi gikk ikke innom, bare passerte det og nøt den herlige solen utendørs. Fant en shappe som solgte yoghurtis og det var virkelig himmelsk! 🙂 Med masse frukt og bær! Sommer og sol!! 🙂 🙂
Høydepunktet var jo selvfølgelig når vi besøkte FIDM – Fashion Institute of design and merchandising – moteskolen over alle skoler. Virkelig en drøm å få lov til å studere her! Gjett om jeg har lest og sett mye om denne skolen!! 🙂 De har eget museum, kafe og souvenirbutikk. Vi var selvfølgelig innom museumet og fikk med oss kostymene som studentene har laget til ulike Hollywood-filmer. Fantastisk! 🙂
Etter FIDM gikk turen til det fantastiske fashion district – stedet der du virkelig kan finne skatter til en billig penge! Jeg plukket med meg flere par sko og bukser, og en nydelig beige jakke 🙂 Ble skikkelig giret av å gå rundt der – når de stengte hadde vi kun gått ned en liten gate, det er sååå mye igjen å få med seg! Hit skal jeg igjen! Her finnes ting som ikke alle har!
Vi shoppet såpass mye at jeg måtte kjøpe en koffert for å klare å bære alle tingene resten av dagen…haha….whats new 🙂
Når fashion district stengte kl 18 så gikk vi hele veien opp til Olvera street og Union station. På veien fikk vi se både den musikalske og tetralske delen av LA på Broadway, og businessdistriktet i Wilshire boulevard. Der fant vi hovedkontorene til både LAPD og FBI – noe som var ganske gøy for mamma siden hun får med seg alt som er av politiserier på TV…haha:) Videre passerte vi City hall og US courthouse der Michael Jackson var i rettssak for noen år tilbake. Vi fant også LA times. En kjekk og historisk tur gjennom gatene downtown.
Endelig fremme på den koselige Olvera street – den eldste gaten i Los Angeles, med skikkelig meksikansk preg. Vi spiste middag på en superkoselig mexikansk restaurant og slo til med både margarita og quesadilla! Et kjempekoselig sted som virkelig anbefales!:)
Den perfekte avslutningen på en fantastisk dag i sentrum av LA 🙂
Fra Dodgers stadium til stranden på Santa Monica. Stekende sol. Tusener av engasjerte amerikanere, frivillige og heiagjenger. Oppoverbakker og nedoverbakker. Hollywood, Rodeo drive og Sunset Strip. 4 timer, 42 minutter og 34 sekunder med adrenalin, svette og viljestyrke. Jeg har fullført LA marathon! En magisk opplevelse!
Gårsdagen startet kl 04, da jeg stod opp for å klargjøre utstyr, kle på meg, smøre meg med vaselin og spise. Proteinshake og havregryn er alltid bensinen min før en lang løpeøkt, og denne dagen var intet unntak. Ekstra mye havregryn. Klokken 5 kom taxien for å plukke meg opp og ta meg ned til Santa Monica City Hall der jeg skulle ta shuttle til Dodger’s stadium. Dette var inkludert i maratonprisen, og var et veldig bra opplegg. Jeg var på rådhuset kl 05.10 og kom ombord i en buss 05.38. Køen gikk over to kvartaler, det var mange tusen som skulle med, og flere hundre busser som kjørte til stadium. Det var bevegelse i køen hele tiden, eneste minuset var at det var ISKALDT denne morgenen og jeg hadde bare en tynn genser over treningstoppen. Tror ikke det var noe særlig mer enn 10 grader – litt for lite for shorts og t-shirt! Heldigvis var bussen varm, så i løpet av den halvtimen det tok å kjøre til stadion så fikk jeg varmen igjen.
06.15 var vi fremme på Dodger’s stadium der startskuddet skulle gå. Iskaldt og mørkt. Jeg løp for å finne toalett og det var heldigvis ikke vanskelig. Full musikk og liv på stadion. Fant frem til “båsen” jeg skulle løpe i. Du valgte plassering ut fra hvor mange minutter du regnet med å bruke på en mile (1609 m). Jeg stilte meg mellom 10 og 11 minutter per mile ettersom jeg aldri har løpt et maraton før. Tror det traff ganske bra. 10 på de første 20 km, og 11 på de 20 siste…hehe 🙂 Jeg fant toalettet på nytt, fikk tisset en siste gang og festet på meg startnummer, mobilbelte og ipod. Fikk også varmen tilbake av å henge litt inne på toalettet. Da var det bare 15 minutter igjen til startskuddet gikk, og solen var på vei opp. Jeg stilte meg på plassen min sammen med tusenvis av andre spente løpere.
Når startskuddet gikk så måtte vi gå. De raskeste var helt fremme med startstreken, vi var langt bak. Vi gikk derfor i ca. 10 minutter før vi kom frem til startstreken. På startsonen startet jeg klokken min og alle begynte å løpe. Starten var en oppoverbakke, og vi løp rett og slett i kø. Det var vanskelig å passere alle som begynte å gå i oppoverbakken. Ble løpende att og frem i sikksakk for å komme meg forbi. De første 3 km var egentlig sånn. Med en gang det kom en sving så ble det kaos, da tetnet det til. Så her kunne jeg absolutt løpt litt fortere. Men sånn er det vel med så mange mennesker. Brukte fortauene litt mer etter hvert og løp opp og ned mellom fortau.
Etter bare 2 km så begynte jeg å kjenne det i det venstre kneet – som jeg har hatt problemer med et par uker nå. På 6 km verket det skikkelig, men da kom en bratt oppoverbakke på ca. 600 meter, og det hjalp faktisk litt på kneet. Det var veldig varmt, og solen stekte hele veien, så jeg begynte å drikke på 3 miles, deretter på 5 miles, og så drakk jeg vann på hver eneste mile resten av løpet. Jeg inntok energigele etter 1 time og 40 min, og etter 3 timer og 15 min (hadde med mine egne fra Norge som jeg er vant til å bruke), i tillegg drakk jeg et halvt glass med gatorade to ganger. Det funket veldig bra, og jeg ble ikke kvalm eller dårlig verken under eller etter løpet. Overrasket over det!, men selvfølgelig veldig glad for det 🙂 De delte ut ALT mulig gjennom hele løpet: banan, appelsin, vannmelon, godteri, saltstenger, reker, kylling, wraps, you name it – men jeg løp rett forbi alt.
Første stopp var på 10 km. Da måtte jeg skikkelig tisse. Så da gikk 5 minutter med på å stå i toalettkø og sikkert et par minutter inne på toalettet. Så det var litt kjipt. Men sånn er det, og jeg brukte tiden i køen til å tøye 🙂 Når jeg skulle starte igjen så var kneet skikkelig vondt. Men jeg prøvde å ignorere det, lese morsomme skilt langs veien og se på folkelivet. Det var aldri noe snakk om å bryte uansett hvor vondt ting gjorde. “If you dont die, there is no reason to quit” stod det på et skilt. Kanskje litt i overkant, men jeg tok det litt til meg 🙂
Litt småuggen på 16 km – så jeg hoppet over neste drikkestasjon, og da kom det seg. På 21.1 km (halvmaraton) var vi på Hollywood walk of fame, og det gikk fremdeles overraskende bra. Hadde ikke gått i det hele tatt utenom noen sekunder på drikkestasjonene. Da kom en bratt nedoverbakke ned til Sunset (eneste skikkelige nedoverbakken i hele løpet) og her slet jeg veldig med knærne, så måtte roe farten veldig ned.
Langs hele veien var det hoiende mennesker med ulike plakater: “If Trumph can run, so can you”. “Run like your iphone has 1% battery”, “As you run, we are checking out your ass”. “Smile if you aren’t wearing panties”. Alle smilte selvfølgelig, og det var fullt leven i gaten 🙂
Og en gal 3-åring hoppenede opp og ned med en plakat der det stod “run like there is wine on the finish line”. Disse menneskene var helt fantastiske…”I dont know you, but I am so proud of you, “Pain is weakness”, You have made it this far, cant quit now”…. og de tok bort mye av fokuset på smerten i beina.
De første 26 km gikk faktisk veldig bra. Så ble jeg litt svimmel. Solen stekte og det var veldig varmt. Jeg tok ingen elektrolyttabletter (salttabletter) for jeg har aldri testet det ut før så jeg var redd det var noe jeg kunne bli dårlig av. Så da plukket jeg med meg et glass med gatorade og et glass med vann og gikk et par minutter til jeg hadde fått det ned. Det hjalp og jeg var klar til å sette i gang igjen.
Til tross for at beina ble treigere og treigere så gikk det relativt greit frem til 32 km. Da kom en sinnsyk oppoverbakke som varte i 2 km! Den var tøff! Jeg begynte å løpe, men bestemte meg for å spare krefter så jeg gikk nærmere 1 km i løpet av denne oppoverbakken. Og da var det hardt å begynne igjen. Når du går så kjenner du ikke alle smertene – begge knærne, anklene, leggene, trykket under føttene (nesten en krampeaktig følelse), men når du har gått og begynner å løpe igjen så er det sinnsykt vondt. De første sekundene så tenker du at det ikke går. Men på en eller annen måte så klarer du hele tiden litt til.
Det aller verste var fra 35-40 km. Det var skikkelig seigt. Det er rart hvordan mentaliteten blir når du er så sliten. Fra å være flink å kaste vannglassene ut i siden, til å bare kaste de rett ned foran deg. Og når du ser noe foran deg i veien, et glass, et håndkle, eller hva som helst, så orker du ikke en gang å løpe på siden av det, du bare løper rett over det. Helt merkelig. Her ble det litt veksling på å gå og løpe. Løpe 900 meter, gå 100 meter. Løpe 800 meter, gå 200 meter. Repeat. Og jeg angret like mye hver gang jeg skulle begynne å løpe igjen, for da gjorde alt vondt i beina. På 38 km kjente jeg det også i hoftene.
Når jeg endelig løp over 40 km merket, da var jeg over det verste! Beina fungerte omtrent ikke, men jeg visste at det bare var 2.2 km igjen til mål og det ga ekstra krefter. Jeg klarte å løpe omtrent hele veien fra 40 km. Og til tross for at jeg var helt ødelagt i begge knærne, leggene og anklene, så hadde jeg utholdenhet i lårene. Den holdt hele veien, helt utrolig!
Å komme ned fra San Vincente på Ocean avenue og se havet var en helt magisk følelse. Den varmen, vitenheten om at du nesten var i mål, og alle folkene som heiet deg frem hele veien var både overveldende, rørende og helt magisk på en gang. For første gang skjønte jeg hva de snakket om de som snakker om en frihetsfølelse når de løper. Dette var rett og slett magisk!
Etter at jeg var ferdig fikk jeg massasje på kneet i et medisinsk telt. Tårene rant, det var forferdelig vondt. Har kommet et blåmerke på utsiden av kneet, og jeg klarer ikke å bære så mye vekt på det. Fikk beskjed at de var imponerte over at jeg hadde fullført et helt maraton med det kneet. I går klarte jeg ikke å stå på den foten, så når jeg fant mamma, så måtte jeg rett og slett bare sette meg rett ned i veien..hehe 🙂 På den positive siden – ingen gnagsår! Det får jeg alltid hjemme, men det kommer sikkert av at jeg alltid løper i pøsregn. Her var det jo sol gjennom hele løpet 🙂
En magisk følelse å være i mål, et fantastisk arrangement, og en herlig by! 🙂 Mestringsfølelse! Dette kunne jeg gjort igjen 🙂 Må bare hvile beina litt først 🙂
Vi sjekket ut en afterparty-festival, men beina var så svake at jeg ikke klarte å gå noe særlig rundt der. Fikk tatt et morobilde av mamma før vi fant en restaurant som vi satte oss ned på. Da fikk jeg byttet klær, og satt meg ned. Helt fantastisk! 🙂
Jeg hadde biff og grønnsaker, og mamma melon/prosciutto og pasta – formet for valentine:) Nydelig mat, og en god avslutning på dagen, før det var tilbake på rommet for å hvile beina litt 🙂 Gikk en 4 km tur i nabolaget på kvelden og den kjentes godt!
‘
Til slutt må jeg bare få takke så mye for alle lykkeønsker, gode tanker og fine ord fra dere alle. Det betyr masse, dere er gode <3
Hollywood er alltid obligatorisk i LA! Blir aldri lei av alle de glitrende lysene, de uendelig mange stjernene langs fortauene, de crazy souvenirbutikkene og alle de spesielle menneskene 🙂 Hadde planlagt en tur på Hollywood Museum denne gangen, men som vanlig rakk vi ikke det. Kanskje en annen dag! 🙂 Koste oss med å kikke på stjernene og selvfølgelig – mac anc cheese på Hard Rock cafe! 🙂
Obligatorisk shopping på Victoria Secret er selvfølgelig unnagjort! Ny bikini, nye trenings-BH-er og litt undertøy og treningstøy 🙂 Jeg elsker denne butikken!
Når dette innlegget postes er jeg på vei til Dodger Stadium for å løpe LA marathon! Det er meldt 31 grader, og jeg er litt bekymret for varmen! Ellers er jeg spent! Oppdaterer dere når jeg er oppegående igjen 🙂
Inngangen til Runyon Canyon ligger rett opp La Brea fra Hollywood Boulevard, og er kjendisenes utendørs treningssted i LA. Det er en bratt tur oppover åsen mot Mulholland drive, med høyeste punkt på 402 meter – og med en sinnsyk utsikt over byen! Runden er ikke mer enn 5 km, men ganske bratt så det er en god treningstur. Utrolig herlig å hike i stekende solskinn! 🙂 Jeg lar bildene tale for seg 🙂
Vel nede var det herlig med kald drikke, før vi byttet klær og gikk noen timer i Hollywood 🙂 Kommer et innlegg om det senere! Nå legger jeg meg snart, maraton i morgen – jeg skal opp kl 04.30!
God morgen fra LA! Jeg ville bare bare vise dere solnedgangen fra Santa Monica…det finnes nesten ikke et bedre sted i hele verden se solnedgangen enn akkurat her. Kanskje ørkenen i Namibia kan gi konkurranse, men det er på en annen måte. Palmer, strand, piren og solnedgang i havet – nydelig! Vi spaserte rundt promenaden og fikk med oss hele veien fra solen stod høyt på himmelen til den gikk ned i havet. You gotta be here! 🙂
Et av hotellene på Santa Monica beach som ligger på rundt 30 000 kroner for en uke. I wish 🙂
Vakkert, ikke sant?:) Nå skal vi ut og trakke igjen – startnummeret er plukket opp, og i morgen på denne tiden har jeg allerede løpt i to timer! Uuææhh! 🙂
Vi har hatt en helt fantastisk dag i Venice! Solen skinner, shortsen er kommet på og livet er herlig! Vi leide sykkel på Perry’s mellom Venice og Santa Monica og tilbragte første dagen på sykkelsetet. Sykkeltypen var cruiser, og det var akkurat det vi gjorde. Like laid back tempo som livet på Venice. Jeg elsker Venice – det er mitt favorittsted i LA, og livet er sjelden bedre enn her!
Vi syklet boardwalken langs strandpromenaden til Marina del Rey – en gigantisk båthavn med luksusleiligheter. Et nydelig område. Fikk også med oss de sjarmerende kanalene i Venice. På grunn av tørke så var det lite vann i de, men allikevel et koselig område 🙂 Avsluttet sykkelturen på Venice Boardwalk og den hippe Abbot Kinney Boulevard der vi hadde middag på Gjelina. En helt nydelig dag!
Det er sykkelfelter i alle hovedveier her, så vi syklet om kapp med bilene, og ventet på rødt lys sammen med resten av trafikken. Utrolig morsomt! Mamma imponerte på sykkelsetet, og jeg fikk spart knærne litt til maratonet 🙂
En av syv pirer på marinaen – den var gigantisk! 2 km å sykle rundt en pir 🙂
Kanalen i Venice! 🙂
Venice pier, og tilbake på boardwalken koste vi oss med fersk frukt og så på folkelivet 🙂
Ferdigrensede granateplekjerner….NAM 🙂
En obligatorisk tur på Muscle beach! 🙂
Vi avsluttet dagen med nydelig pizza på Gjelina i Abbot Kinney boulevard! Absolutt å anbefale! 🙂
Nå nærmer det seg leggetid her i Santa Monica, så jeg skal bare rydde litt i noen papirer, og lese litt om maratonet før jeg legger meg 🙂 Vi skrives!
Da er vi endelig fremme i L.A. og startet dagen med en herlig frokost på OP cafe rett nedenfor hotellet vårt i Ocean Park Avenue i Santa Monica. Her er det hetebølge, så temperaturene er over all forventning, og shortsen er kommet på. Livet er herlig! 🙂 🙂
Jeg bekymrer meg litt over løpingen på søndag, hadde en joggetur i dag tidlig kl 07, og det var VARMT!! Kommer til å bli helt sprengt på maraton, er meldt 31 grader på søndag! Første gang i hele mitt liv at jeg ønsker meg litt kaldere temperaturer…men kun den dagen såklart! 🙂
Det var en lang flytur til LA – men denne gangen kom vi ved siden av en superhyggelig spanjol som het Antonio! Turen ble tusen ganger bedre på grunn av han. Antonio var fra Sevilla, men bodde i Los Angeles sammen med konen sin. Første gang på en flytur at jeg har vært glad for å snakke med sidekameraten…hehe 🙂
Planen for dagen er å leie sykkel og tilbringe dagen i mitt favorittområde – Venice! 🙂 Vi skrives! 🙂
Nå er fashion week rett rundt hjørnet, og det er alltid gøy å se hva designerne kommer med – hva som vil prege motebildet vårt om et halvt år. I den forbindelse så tenkte jeg at det kunne vært kjekt med et innlegg som omhandler hvordan man kan bygge opp en god garderobe for seg selv, og finne sin egen stil. Det krever en solid opprydning i garderoben, noe som kan være ganske utfordrende 🙂
De fleste har vel et bilde i hodet sitt om hvem de ønsker å representere og hvordan de vil bli oppfattet av omverden. Når vi ser tilbake på moteøyeblikk vi husker som vi var veldig fornøyde med, så kan vi tenke herregud: gikk jeg virkelig sånn. Men det å feile, å endre mening det er helt lov. Og et must på veien til å finne din egen stil.
To ganger i året kan det være greit å ta en opprydning i garderoben. Det du ikke lenger liker, kan falle godt i smak hos andre – du kan derfor selge, bytte eller gi bort det du ikke bruker lenger. Har du ikke brukt det de siste 6 mnd så kommer du nok ikke til å bruke det fremover heller. En god regel er å henge alt på henger motsatt vei i skapet etter at du har ryddet. Har du ikke snudd hengeren til neste opprydning så kan du fjerne plagget fra garderoben.
Det er faktisk mye bedre å ha noen gode plagg som passer til alt, enn flere hundre, som bare blir til rot. Jeg vet hva jeg snakker om når jeg sier at en stor garderobe bare roter ting til for deg og hindrer deg i å ha skape en god stil. Derfor har jeg hatt en kraftig opprydning det siste året, og har mye mindre klesplagg enn jeg tidligere har hatt. Det rareste er at jeg føler nesten at jeg har mer, siden jeg liker de aller fleste plaggene veldig godt nå. Kutt ned til de du bruker!
Lag deg et system. Jeg organiserer alt etter plaggtype og farge. Det gjør det veldig enkelt om morgenen når jeg skal velge en antrekk. Minst halvparten av garderoben er sort/hvitt, resten er farger. Heng gjerne klærne opp om du har mulighet. Jeg henger opp alle topper/bluser, kjoler, dressjakker og skjørt. Jeg har dessverre ikke nok opphengsplass til bukser og gensere så det må ligge sammenbrettet. I den ideelle verden burde disse også hengt, men det finnes jo grenser for hvor mye plass vi har 🙂 I min mening er det eneste som burde ligget i skuffer og skap undertøy og sokker 🙂 Når ting henger fremme blir det enklere å kle på seg om morgenen, og plukke plagg etter magefølelsen og humøret fordi du ser hva du har.
Etter at jeg fikk alle skoene mine opp på veggen i boden har jeg kjøpt mye mindre sko. Dette fordi jeg nå vet hva jeg har, og ikke ender opp med å kjøpe nesten helt like sko fordi de andre var nedpakket i en eske som jeg hadde glemt.
Start med basisgarderoben. Gode jeans, svarte og hvite/beige topper, blazere, bluser/skjorter og strikkegensere er gode plagg å basere en garderobe på. En kåpe og skinnjakke kan også være veldig kjekt å ha fordi det passer til mye. Basisplaggene danner grunnlaget for stilen din. Velg derfor passformer som passer din kropp, som du føler deg vel i, og i materialer av god kvalitet.
Spe på med klær som setter prikken over i-en. For eksempel en kul blazer, en kjole med spesiell fasong eller mønster, en fargerik topp, et annerledes skjørt – noe du digger og som former antrekket. Dette kan slvfølgelig også være vesker, sko, smykker og solbriller!
Følg din egen personlige stil foran trender. Ingen kler alt! Culotte-buksene er helt krise på meg – samme med de korteste magetoppene – selv om jeg syns det kan være utrolig pent på andre. Drit i hva andre mener, og hva som er i motebildet akkurat da. Blader og butikker lever av å følge designere og trender, og du blir hele tiden pepret med nåtidens mote. Ikke ta alt til deg. Tilpass stilen din til deg selv, hva du liker og hva du kler. Bruker du klær du elsker og føler deg vel i så får du også bedre selvtillit, og du blir mer komfortabel i klærne. Tipper jeg ikke er alene om å ha tatt på meg et antrekk som så dritkult ut i butikken men som jeg ikke kunne vente med å få av meg når du kom hjem?! Da blir du ukomfortabel. Det viktigste er å føle seg vel i klærne man velger.
Det er lov å inspireres av stilikoner – mine er Brigitte Bardot, Jackie Kennedy, Audrey Hepburn, Grace Kelly, Victoria Beckham, Lauren Conrad og Blake Lovely. Disse syns jeg alltid er flotte uansett hva de har på seg – og stilen er utrolig gjennomført. Jeg har bilder av disse på veggene i leiligheten, sånn at jeg alltid får en dose inspirasjon 🙂
Hvis du shopper på nett så anbefaler jeg å la det ligge i handlekurven et par dager før du kjøper det. Da ombestemmer du deg ofte, og ender opp med å bare kjøpe det du har aller mest lyst på. Det kan også være lurt å ta bilder av antrekkene sine! Da ser du de på en litt annen måte!
Jeg elsker smale bukser, løse topper/bluser, og wedges, og holder meg ofte til plagg i enkle farger. Dette vet jeg at kan brukes i de aller fleste anledninger! De siste årene har jeg faktisk begynt å kjøpe litt flere plagg med bedre kvalitet som jeg kan ha litt lenger. Jeans, designervesker, solbriller og blazere er gode ting som kan brukes år etter år. Michael Kors-vesken og Marc Jacobs-lommeboken min har blitt brukt rekordmye.
Husk også å handle plagg som passer til din fasong! Kjøp noe som fremhever det du er mest fornøyd med, og som skjuler det du liker minst. Jeg bruke ofte smale bukser eller skjørt fordi jeg liker beina mine, mens jeg velger løsere overdeler fordi jeg hater magen min. Jeg skulle ønske jeg kunne fyre på med magetopper, men det hadde bare fått meg til å føle meg fullstendig ukomfortabel.
Noen klær må jeg bare ha i skapet: svart blazer, skinny jeans, svarte ankelboots med og uten hæl, fasongsydde kåper, åpne sandaler med litt glamour, blondeBH-er, clutch i sort og hvit, kremfargede strikkegensere, singletter fra cubus (ja jeg syns de er supergode), lange øredobber, høye hæler i svart og hvitt og Ralph Lauren parfyme. Tipper du også har noen must? 🙂
Husk at det kan ta litt tid å finne sin egen stil. Man blir liksom ikke født med den. De som er aller best kledd ser jo ofte ut som de bare har stått opp sånn. Jeg vet ikke helt når jeg ble så interessert i mote – kanskje det var første dag på ungdomsskolen da jeg møtte opp i en grønn slengbukse med røde blomster på, og sølvcaps? Først ble jeg ledd av, deretter ville den mest populære jenta på skolen låne buksa. Den som intet våger, intet vinner? 🙂
Tør å kle deg i akkurat det du har lyst til – det har jeg alltid gjort! Ikke la noen stå i veien for at du tar på deg akkurat det du vil. Finn ut hvem du er, og vær deg selv!
Nå nærmer det seg veldig LA marathon og avreise til Los Angeles! Mamma hev seg med i siste liten, skal bli veldig kjekt med selskap! 🙂 Når jeg skal på tur må jeg alltid forhåndsplanlegge litt sånn at jeg får med meg mest mulig. Jeg elsker jo L.A mer enn noe annen by i hele verden (utenom Larnaca på Kypros) så her er det alltid magisk å være. På den lille uken i USA blir det turer til Hollywood, Beverly Hills, downtown, Venice og selvfølgelig Santa Monica, der vi skal bo.
Søndag 14. februar kl 06.55 stiller jeg på startstreken på Dodger’s stadium og skal løpe mitt første helmaraton! På selveste valentine. Den største bekymringen nå er om kneet holder, i tillegg til at det er meldt opp mot 30 grader – noe jeg vanligvis elsker, men som er bekymringsverdig i forhold til at omtrent alle treningsøktene mine er utført i minusgrader. Jeg får bare ta det som det kommer, det hjelper ikke å ta sorgene på forskudd.
Jeg pleier alltid å samle på reiseutklipp fra blader, magasiner og aviser som handler om steder jeg elsker, eller som jeg har lyst å besøke. Det samler jeg i en reiseperm. Jeg er også glad i reisebøker, syns det er kjekkere å ha noe fysisk å bla i enn å sitte foran pc-en og scrolle. Jeg pleier å være “ansvarlig” for å planlegge alle turene familiien har…dette er noe jeg syns er veldig gøy 🙂
Kart bruker jeg til å finne ut hvor langt det er fra den ene serverdigheten til den andre. Det er greit å ha på forhånd, man trenger nødvendigvis ikke å ha det med seg ut i gatene 🙂
Første dagen i LA planlegger vi å leie sykkel og tilbringe på Venice beach – i mine øyne det aller beste stedet i Los Angeles. Stedet der du kan være deg selv, der du kan trene på Muscle Beach og Gold’s gym, kikke i fantastiske fargerike boder, og sykle, løpe eller rollerblade på strandpromenaden. Kjenner at det kiler i magen bare jeg tenker på det! Vi skal besøke Venice Boardwalk, Marina del Rey, kanalene i Venice, den hippe Abbot Kinney boulevard og spise is på Coldstone.
Vi må selvfølgelig også innom Hollywood – Walk of Fame, Chinese theatre, Hollywood museum og restauranten Loteria grill. Vi planlegger hiking i Runyon Canyon og kanskje en musikal på kvelden – jeg ønsker meg Dirty Dancing! Universal studios har jeg ikke besøkt siden jeg var 11 år så det frister også! 🙂
Et must er også en tur downtown Los Angeles. På LA convention centre skal det være health & fitness expo – den må vi selvfølgelig innom! Har også planer om å besøke et par skoler (vurderer jo å studere til høsten hvis det ikke dukker opp noe jobb) – FIDM (fashion institute of design and merchandising) og University of Southern Caliornia (har en av de beste journalistikkmasterne i USA – også den dyreste dessverre). Andre ting som er verdt å besøke downtown er Union station, Staples centre, Fashion district, California market centre, Grand central market, Olvera street, Chinatown og Dodger stadium som er startpunktet for LA marathon.
Et av høydepunktene er selvfølgelig Beverly Hills! Der skal vi lunsje på The Ivy, shoppe i den fantastiske Melrose avenue, ta en “Julia Roberts” ned Rodeo drive og besøke the Grove og the original farmers market. I dette området ligger også University of California.
Har også lyst å se Griffith observatory, Disneyland (forrige besøk var 2003), Manhattan beach, Redondo beach og innsiden av Queen Mary på Long beach.
Og så skal vi selvfølgelig utforske området vi bor i – Santa Monica. Har hørt om en fantastisk lang trapp til å trene i – Santa Monica stairs – så den skal sjekkes ut! Har også planer om å besøke Santa Monica farmer’s market, Palisades park og selvfølgelig må vi innom den obligatoriske pieren og 3rd street promenade. Jeg gleder meg max til Auntie Anne’s pretzels!!! 🙂
Blir spennende å se om beina fungerer bra nok etter maraton til at vi får utført noen av disse planene våre 🙂 Blir en spennende og annerledes tur! Jeg tar bloggen med meg og holder dere oppdatert 🙂
Januar er måneden der alle har nyttårsforsetter om å trene, gå ned i vekt, bygge muskler, komme i form, spise sunnere etc. I starten av et nytt år fylles treningssentrene opp, og det er høysesong for personlige trenere (PT-er). Samtidig som kundene strømmer til treningssentrene, så kommer det hvert eneste år en eller annen form for kritikk mot oss og bransjen vår.
I fjor var det denne artikkelen som kritiserte personlige trenere, og vår manglende kunnskap. I år er det professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges Idrettshøyskole som har gått ut og sagt at det kan være helsefarlig å trene med feil PT, og hun mener at det burde vært krav om lisens til personlige trenere. Les artikkelen HER.
Jeg føler det er på tide å komme med noen kommentarer på dette området. Jeg er enig i flere av argumentene til Borgen. Det har aldri vært flere personer enn nå som engasjerer PT for å få bedre helse, øke sitt prestasjonsnivå eller forebygge skader. Samtidig øker antallet PT-er hvert år. Flere og flere utdanner seg til PT, men veldig mange unnlater å ta eksamen etter endte studier. Dette kan være fordi de stryker første gang, og ender opp med å ikke ta den på nytt, men det kan også være folk som melder seg av fordi de ikke føler seg forberedt nok, og som med tiden derfor ender opp med å ikke ta eksamen. Mitt råd til deg som holder på å utdanne deg til PT er å lese underveis, terpe på teknikk og møte opp til oppsatt eksamen! Det er viktig for bransjen vår at vi har kvalifiserte PT-er som bryr seg.
PT-studiet er krevende, det er mye som skal læres på kort tid. Men når folk spør meg om det er vanskelig så må jeg si nei. Hvis du har interesse for faget, og er villig til å investere nok tid til å lære deg det du skal så møter du forberedt til eksamen, og det er ikke vanskelig i det hele tatt. Jeg satte av to timer hver kveld i Miami til å lese (selv om vi hadde skole 8-10 timer hver dag). I tillegg brukte jeg de 3 ukene vi hadde hjemme etterpå til å lese, pugge, og “trene” venner. Skulle gjerne hatt litt mer tid til å øve (føler man ikke alltid det?), men jeg endte opp med å få vel bestått med over 95% riktig på eksamen. Og jeg var langt ifra den “best trente” i klassen. De som klarte flest pullups var ikke de som gjorde det best på PT-eksamen. Det var de som arbeidet konsekvent hele veien og lærte seg både anatomi og teknikk.
Hvordan vet du som kunde at du får det du betaler for? Og enda verre, som Borgen sier, kan du gå fra å være rimelig frisk til å pådra deg skader og sykdom etter trening med PT?
Det er jeg helt sikker på at du kan. En PT som ikke har lært seg hvordan samspillet mellom skjelett, ledd og muskler er, vil heller ikke ha noe forutsetning for å trene en person med skader eller vondter. En PT som ikke kan teknikk, kan heller ikke vise deg hvordan du trener øvelser som styrker ryggen i stedet for å skade den.
Til deg, kjære kunde, vil jeg derfor si at du må stille krav når du velger deg en personlig trener. Det minste du bør forvente av en PT er at han/hun har kvalifikasjonene i orden. I Norge er det mange som praktiserer PT-yrket uten utdannelse. De har gått på kurs eller har trent mye på egenhånd. Det er ikke nok. Utdannet fysioterapeut eller naprapat gjør deg heller ikke til PT. Det kan absolutt gi deg en fordel, men det er langt fra sikkert at du kan nok om trening til å jobbe med det. Det hjelper heller ikke å lese bøker og artikler, hvis du ikke har anatomien, fysiologien og biomekanikken i bunnen.
Som PT-er skal vi være rollemodeller, og vi skal være personer du kan søke kunnskap fra – basert på vitenskap og forskning, ikke på synsing og erfaring fra egen trening. Vårt mål er å motivere og inspirere – ikke skape avstand til en helsebringende livsstil ved å fronte det “perfekte” og uoppnåelige.
Mine råd til deg som kunde er:
sett krav til din PT- sjekk at han/hun har kvalifikasjonene i orden
sjekk hvilket felt PT-en er best på, og om det står i forhold til ditt mål (vektreduksjon, prestasjon, skader etc.)
avtal en konsultasjon for å se om du har kjemi med PT-en, at du føler tillit, og at PT-en kan hjelpe deg med å nå dine mål
spør om HVORFOR. Hvis PT-en sier noe og du lurer – så spør hvorfor. Ikke ta alt for god fisk.
forvent at PT-en skal gjøre alt han/hun kan for at du skal få resultater – motivere, heie på deg, hjelpe deg, gi deg ros når du fortjener det, og ris når du trenger det.
dersom du har hørt gode ting om PT-en fra andre så er det et bra tegn
Jeg har tatt fitness basis, treningsveileder og kostholdsveileder ved Norges Idrettshøyskole. I tillegg har jeg personlig trener-utdannelse fra AFPT. Jeg har også tatt ulike kurs, og vært med på flere seminarer og fagsamlinger etter utdannelsene for å prøve å holde meg oppdatert. Leser også fast bøker og forskningsrapporter. Jo mer jeg lærer, jo mindre føler jeg at jeg kan. Uten denne utdannelsen kunne jeg umulig praktisert som PT – hvor skulle jeg hentet kunnskapen min fra? Aviser og blogger?
Som PT er jeg lidenskapelig opptatt av å hjelpe mennesker. Gjennom PT-beviset mitt har jeg et kvalitetsstempel som gir meg rettighet til å jobbe med dette. Det er alltid plass til flere PT-er med god utdannelse og som elsker å jobbe med mennesker. Men vi må utvikle oss – vi blir aldri utlært. Det vi sier i dag, vil kanskje endre seg i morgen. Hvordan vi skal spise, hvilken diett som er best, hvilke kosttilskudd som fungerer, hvilke treningsformer som er de beste etc. er noe som kan endre seg etter hvert som ny forskning blir tilgjengelig. Som PT må vi derfor hele tiden fortsette å utdanne oss: studere, lese, diskutere med kollegaer, og teste ut det vi lærer. Det er derfor jeg skal løpe maraton nå – uttesting og personlig erfaring for å bli en enda bedre PT. Vi lærer så lenge vi lever.
Mitt svar til Jorunn Sundgot-Borgen er derfor at det absolutt burde vært mer kvalitetssikring i yrket mitt. Jeg stemmer JA til lisens for PT-er. Her er min.
