Siste dagen i Paris tilbragte vi på Montmartre. Helt på toppen av Montmartre ligger den berømte kirken Sacre Coeur. Kirken er bygget i romersk-bysantinsk stil, og stod ferdig i 1914. På grunn av første verdenskrig ble den ikke innviet før i 1919. Det er gratis å komme inn i kirken, men man må vanligvis regne med litt kø. Vi stod vel i cirka femten minutter, den beveget seg fort.
Forresten så er Montmartre hippie-strøket i Paris, så man må regne med litt hasj-lukt og litt rare mennesker i dette området. Linje 9 går også til Montmartre, og man merker at det blir mer og mer shabby jo mer man nærmer seg. Når det er sagt så er det et veldig koselig og sjarmerende område som er verdt et besøk når man er i Paris.
Det som er litt rart er at det virker mindre og mindre for hver gang jeg er der. Det er bare en liten square med franske gatemalere og koselige små creperier og restauranter. Første gang syns jeg det var så stort. Nå er det egentlig gjort på en liten time – med mindre man har fantastisk vær og kan kose seg i solen på en fortauskafe.
Rett nedenfor ligger berømte Moulin Rouge der man kan dra på show og spise middag. Her heter området Pigalle, og her er det meste legalisert så her vil du finne både sex shops og medisinsk cannabis. Det er en fin tur å spasere fra Sacre Couer via Montmartre, ned til Mouin Rouge og Pigalle for så å ende opp i Haussmann Boulevard, og avslutte med litt shopping der.
Midt i Haussmann Boulevard ligger Galeries Lafayette – et gigantisk og ærverdig varehus stappfullt med designervarer. Varehuset har vært på samme sted siden det åpnet i 1893, og bare bygget i seg selv er verdt et besøk! De har til og med laget en sveve-bro ut i midten slik at man skal kunne se innsiden av den fantastiske kuppelen. Selvfølgelig var det lang kø av asiater for å komme seg på broen. Skjønner ikke hvor de henter tålmodigheten fra.
Det var det siste fra Paris for denne gang – men jeg skal tilbake til Roland Garros i 2020, og forhåpentligvis da også oppdage nye sider ved denne fine byen! 🙂
Siden vi ikke fikk tak i tennisbilletter til onsdagen så ble det en skikkelig sightseeing-dag i ekte parisisk stil. Vi tok 9-metroen fra hotellet vårt til Alma – som er et av de nærmeste stoppene for Eiffel-tårnet. Et must første gang du er i Paris, litt mindre viktig neste gang. MEN, jeg hadde ikke vært i toppen på nesten 20 år, og det var ingen kø, så da slo vi til.
Hvis du vil ta heisen helt fra bakken så betaler du rundt 25 euro. Om du vil gå trappene til andre etasje, og så ta heisen videre til toppen så betaler du 20 euro. Sistnevnte alternativ hadde ingen kø, så valget ble enkelt. Det er 328 trappetrinn opp til andre etasje – absolutt helt innafor.
På veien opp spiste vi frokost i første etasje. Der hadde de ganske bra utvalg, og selvfølgelig en panorama-utsikt over Paris. Det ble croissant, brioche og en liten kopp med fersk frukt 🙂
Utsikt fra frokostetasjen og ned til de som stod i kø nede på bakken. Bare i første etasje så har du faktisk kommet deg et godt steg opp!
Fra andre etasje går det heis i hele den smaleste delen av tårnet. På toppen kan man kjøpe seg en slurk champagne til 15 euro – søren at jeg ikke kom opp med den ideen!
Fantastisk utsikt mot parken fra toppen 🙂
På motsatt side ser man mot Trocadero og den store fontenen som jeg badet i når jeg var liten. Da var det over 40 grader i Paris, og folk visste ikke hvor de skulle gjøre av seg så fontenen fungerte som et basseng. Ingen fare for at vi trengte det denne gang – vi hadde rundt 18 grader og blanding av sol og skyer.
Eiffeltårnet kan ses fra flere ulike steder – og det er alltid like gøy å ta bilder foran..haha!
En liten spasertur unna ligger Arc de Triomphe som er starten på byens mest kjente gate Champs Elysees. Her ligger merkebutikker og kjedebutikker om hverandre. Om du virkelig skal på designershopping så må du heller besøke sidegaten Avenue Montagne. Jeg er egentlig ikke så veldig stor fan av Champs Elysees, men det er en VIKTIG grunn til å dra dit, og det er La Duree!
La Duree er en av de eldste kafeene i Paris, faktisk fra 1862. Det finnes flere av den, men den originale ligger på Champs Elysees, og det er den du må besøke. Den er ærverdig og koselig, med en fantastisk service, og nydelig mat. La Duree er aller mest kjent for makroner (de selger faktisk 15 000 makroner hver dag!), men de har også nydelig lunsj! Det er dyrt, men servicen er upåklagelig, og maten er helt fantastisk så denne plassen er verdt pengene.
Kjekt å kunne ta mamma med hit, og heldigvis likte hun det like godt som meg 🙂
Et utvalg av den nydelige maten vår. Forretten var var avokado-toast med hummus og grillet halloumisnacks. Hovedretten var en stor mozzarella-salat med verdens beste vinaigrette, og desserten var den sykeste sitrontarten jeg noengang har smakt. Dette er virkelig det beste fra fransk konditori (patisserie).
For er det noe franskmennene er gode på så er det KAKER! Sitrontertene, makronene og de luftige sjokoladekakene – nytelse på høyt nivå! Virkelig noe av det beste med Paris <3
Det ble minst ett kakestykke hver dag! 🙂
Fra La Duree gikk vi Champs Elysees til Place de la Concorde, videre gjennom Louvre-parken og ned til Louvre-museet. Ved siden av Louvre ligger shoppinggaten Rue Rivoli, men alle butikkene stenger klokken åtte, så her fikk vi ikke mye tid. Vi spaserte tilbake til hotellet gjennom restaurant- og partylivet i Rue de Lappe. Om du skal ut i Paris en kveld så er dette det perfekte stedet for det, med barer og uteplasser tett i tett. Superfin dag i en av Europas fineste storbyer!
WOW er det eneste jeg kan si. Dette kommer jeg til å leve på lenge! Helt siden 2003 har jeg sett på Roland Garros og Rafael Nadal på TV. Jeg har så lenge jeg kan huske drømt om å få være der, selv om jeg aldri hadde trodd det skulle skje. Men så gjorde mamma og jeg en avtale i fjor at hvis Nadal vinner så drar vi i 2019. Og det gjorde han!
Det var vanskelig å få tak i billetter til turneringen. De selges gjennom nettsiden og slippes i mars – turneringen begynner i slutten av mai. Det verste av alt er at de legger ikke ut hvem som skal spille før dagen før kampene. Så man vet jo ikke hvem man får se når man kjøper billetter. Drømmen var jo selvfølgelig å se Nadal. Men når vi ikke fikk tak i billett på hovedbanen Phillippe Chatrier og måtte nøye oss med den nest beste; Suzanne Lenglen, så var vi litt usikre på om vi kom til å få se han.
Mamma har om mulig blitt enda mer tennis- og Nadal-fan enn meg. Hun kan alle regler og hele biografien til Nadal. Nå er det ofte hun som oppdaterer meg på hvem som er verdensener, og om hvordan Nadal ligger an i de ulike ATP-turneringene.
Til vår store sorg så spilte Nadal på Phillippe Chatrier den dagen vi hadde billett til Suzanne Lenglen-banen. Selv om været var nydelig, og dette hvor som helst ellers hadde vært helt fantastisk, så var det ganske sugent å måtte sitte rett utenfor banen og se Nadal på storskjem. Det var jo han vi hadde kommet til Paris for!
Nadal gikk overlegent videre, og vi brukte resten av dagen på banen vi hadde betalt for. Prisen varierer veldig fra hvor man sitter. De aller bakerste plassene kan man få for rundt 60 euro, mens de dyreste koster opp mot 1000 euro. Vi betalte rundt 1200 kroner hver og hadde veldig god plass (L2, rad 17, sete 53). Supert å sitte på kortsiden, da får man fullt overblikk og slipper å svinge hodet til høyre/venstre hvert sekund.
Den første kampen vi så på Lenglen var Tsonga mot Gojowcyk. Utrolig god stemning på banen med en franskmann i aksjon. Neste kamp var Thiem mot Tommy Paul, men der ble det veldig lite action så vi dro til bane en for å se Jeremy Chardy mot Kyle Edmund. Der var det helt fantastisk stemning! Franskmennene klappet og sang om hverandre, og helt til kampen ble avbrutt på grunn av dårlig sikt (sol rett i ansiktet) så virket det som om Chardy skulle klare det. Dessverre så ble det Edmund som gikk videre neste morgen.
Dag to var litt mer regnfull, så vi måtte investere i oransje regnfrakker. Vi slapp heldigvis å bruke de så veldig mye. Fra hotellet vårt til Roland Garros var det forresten veldig enkelt å komme seg. Vi tok banen til Saint Angel Autreuil til 1.90 euro per person. Der kom vi frem til et koselig område med flere bakeri og fristende supermarked.
Vi hadde lært fra dagen før da vi ikke fikk tak i noe mat, så vi plukket med oss diverse frukt og snacks fra et supermarked som het G20. På tennis-området har de et utvalg middager du kan kjøpe på ulike matstasjoner som er satt opp. Når klokken var fem og vi var sultne så var alt utsolgt. Skikkelig nedtur. Så det kan være lurt å ta med seg mat 🙂
Fra supermarkedet gikk vi i underkant av 1 km bort til Stade Roland Garros der det var bag-sjekk, sikkerhetskontroll, billettscan og ID-kontroll. Virkelig et fantastisk område!
Dag to hadde vi også billett til Suzanne Lenglen-banen, og vi måtte tidlig avgårde for å sikre oss plass på Del Potro-kampen. Deretter dro vi til court syv for å se på Verdasco. Med inngang på en av hovedbanene får du nemlig full tilgang til hele området og alle de mindre banene. Eneste minuset er at det ikke er sitteplasser på de mindre banene så her kan du risikere å måtte stå i kø på populære spillere.
Fantastisk å komme så nær Verdasco – en spiller jeg har fulgt i mange år. Kampen ble lang, så vi tok en liten pause på Lenglen for å se Lucas Pouille. Utrolig god stemning med franske spillere på banen! Når vi skulle tilbake for å se Verdasco avslutte så måtte vi stå i kø nærmere en time for å komme inn igjen på banen. Ingen tvil om at denne fyren er populær! Han vant, og det var superstemning på bane syv!
Det var slutten på Roland Garros for denne gang. Dessverre fikk vi ikke sett Nadal live, så det må vi tilbake for å gjøre i 2020. Vi tok farvel med området og satte oss på banen tilbake til Charonne. Der spiste vi på en superkoselig restaurant som jeg virkelig kan anbefale: East Mamma. Vi fikk smoked mozzarella med brød til forrett – helt magisk! Deretter hadde jeg vegetarlasagne, og mamma en nydelig pasta med pesto. Dessverre tar de ikke imot reservasjoner så det kan være lurt å være tidlig ute, ellers må man gjerne vente en stund på bord.
Mens vi spiste kom programmet for neste dag ut: Nadal på Suzanne Lenglen! Er det mulig?! Da hadde vi vært der to dager på rad uten å få se han. Vi prøvde febrilsk å få tak i siste-liten billetter, men dessverre ingen hell. Alt i alt var Roland Garros en helt fantastisk opplevelse som nå må bli tradisjon! Neste år SKAL vi se Nadal! 🙂
Paris er en av de fineste storbyene i Europa, og et sted jeg sammen med London alltid har lyst å dra tilbake til. Denne gangen var det tennis og Roland Garros som stod i fokus, men mamma og jeg fikk tid til litt sightseeing og gatevandring i tillegg.
Vi tok et tidlig fra fra Oslo og deretter tog og t-bane til hotellet vårt. Det er enkelt og greit å finne frem i Paris. Fly til Charles de Gaulle – tog til Gare du Nord – t-bane til Republique – t-bane til Charonne der vi bodde. Linje 9 er en slags sentrumslinje som stopper på alle de mest kjente stedene i Paris: Eiffeltårnet, Haussman-boulevard, Champs Elysees, Roland Garros, Montmartre etc. Den har bare to retninger så det er veldig enkelt å ta seg frem der. En enkeltbillett koster 1 euro og 90 cent. Togbilletten fra flyplassen til hovedstasjonen Gare du Nord var ca. 10 euro per person.
Vi bodde på Hotel des Art Bastilles i Charonne, ikke så langt fra Place de la Bastille. Helt topp beliggenhet med kafeer og restauranter rundt – gåavstand til Louvre – og kort vei til metroen. Jeg husker ikke helt hva vi betalte, men tror det var i underkant av 1000 kroner natten. Litt sånn kunstnerhotell med skjeve gulv og sortmalte gulv. Ikke veldig stort rom, som er helt typisk Paris, men så lite tid som vi tilbragte der så gikk det helt fint.
Place de La Bastille er en av mange plasser – eller squares i Paris 🙂
Etter at vi hadde fått sjekket inn og satt fra oss håndbagasjen så gikk vi til Notre Dame. Hele området var avsperret etter brannen, så det var veldig lite man fikk se. Den store plassen foran kirken var også sperret. Kan tenke meg at det må være ganske kjedelig hvis du er i Paris for første gang.
På vei til Notre Dame fra Place de la Bastille må man krysse en liten koselig øy der man finner alt som er spesielt for Paris: håndarbeid, bakverk og souvenirer som er spesielle for byen. Deretter kommer man til neste øy – som er den Notre Dame ligger på. Vi kjøpte med oss masse forskjellige småkaker som vi koste oss med. Restaurantene som ligger i området rundt kirken er ikke spesielt imponerende. De lever av beliggenheten sin og er både overpriset og ikke spesielt imponerende i forhold til maten heller.
Vi fulgte Seinen videre fra Notre Dame og kom frem til Louvre. Louvre er et gigantisk byggverk som absolutt er verdt et besøk. Det er et imponerende område som rommer flere museer, kafeer og butikker. Ingen av oss er veldig kunstinteresserte så vi gadd ikke bruke 20 euro hver på å komme inn, men hvis man er det så er det altså der man finner Leonardo Da Vinci sitt Mona Lisa-bilde.
Det vi derimot prøvde oss på var å ta sånne gøyale bildet av Louvre-pyramiden. Jeg syns jeg klarte det veldig bra med mamma 🙂
Gikk ikke fullt bra med meg…målet var at jeg skulle ligge inntil pyramiden..FAIL..haha!
Vi spaserte videre til Haussman Boulevard som er den beste shoppinggaten i Paris, og så operaen og Galeries Lafayette – et must i Paris!
Vi måtte selvfølgelig også innom den gigantiske HM-butikken som ligger der og se på Giambattista Valli-kolleksjonen som ikke kommer til Norge før i november.
Etter en runde i Haussmann Boulevard tok vi tidlig kveld og dro tilbake til området vårt og spiste pizza på en koselig italiensk restaurant som het Louie Louie. Billig og god pizza, og kort vei til sengen 🙂
San Jose del Cabo er hovedstaden i Baja California, og er der man lander med fly når man skal til Cabo. Byen ligger cirka 40 km unna den berømte feriebyen. Siden vi hadde leid bil så var det ingen problem å komme seg dit, men det går også busser som koster rundt 1 dollar. Her finner man litt mindre turisme, og litt mer av det tradisjonelle Mexico.
På veien dit fant vi et surfers paradise og en nydelig strand vi hadde en liten pitstop ved. Fredrik var sjåfør, en oppgave han klarte veldig bra 🙂
Vi besøkte kirken der jeg tenkte lys for besten 5 år tidligere, og gikk rundt på torget og i de koselige fargerike gatene i San Jose. Rart å tenke på at det var her jeg var når jeg fikk beskjeden om at besten var borte….
På torget er det ofte underholdning fra meksikanske dansere, skoleklasser eller aspirerende skuespillere. Nå var det dekorert med girlander i Mexicos farger.
Engelsk er ingen problem i Cabo – selv om språket er spansk, så forstår alle engelsk. Et veldig enkelt sted å være på ferie 🙂
Vi fant en utrolig sjarmerende restaurant i hovedgaten der vi spiste gode hamburgere, fisk og tortillas. De laget faktisk en egen vegetarmeny kun til meg. Mexikanske tortillas fylt med ost og grønnsaker..nam nam!
Vi fikk også tre spanske mariachis ved bordet vårt som sang Despacito til oss. Litt kleint, men litt koselig og 🙂 Restauranten heter Quiote don Rodriques – anbefales absolutt å prøve den!
Den superkoselige eieren tok godt imot oss, og vi fikk veldig god service hele kvelden. Pappa likte seg så godt at han lovet å komme tilbake.
Vi hadde fem fantastiske dager i varmen i Cabo – skikkelig avslappende og lading av batteriene før en lang og mørk høst og vinter i Norge. Vi dro hjem via Dallas og London, og endte opp med å overnatte på hotell i Oslo etter mange timer på reise.
Tusen takk for en fantastisk tur, og feiring av 60-års dagen din mamma 🙂 7
Når du er i Cabo så kommer du ikke foruten en båttur til El Arco (det mest kjente landemerket i Baja California Sur), og et besøk på hovedstranden Medano Beach. El Arco er en bueformet fjellformasjon helt på tuppen av Cabo San Lucas – som utgjør det sørligste punktet på Californiahalvøyen i Mexico.
Vi betalte 10 dollar per person for privat båttur. Jeg hadde den samme båtturen for 5 år siden alene, men denne gangen ble det ekstra gøy på grunn av de store bølgene. Det var kult å se at vann fra Californiabukta ble skylt gjennom åpninger i fjellformasjonen mot Stillehavssiden.
Lovers Beach og Divorce Beach ligger på hver sin side av El Arco, og her var det virkelig en vanvittig stor forskjell fra 2013. Da gikk jeg av på Lovers Beach og tilbragte flere timer på stranden der.
Nå var det nesten ingenting igjen av den fine stranden – det var visstnok Hurricane Odile i 2014 som hadde spist opp store deler av stranden. På båtturen så vi mange fisker og seler, og om man hadde lyst til å dukke og snorkle så var det også mulig. Man velger hvor man vil bli satt i land, og vi valgte Medano Beach.
Medano er hovedstranden i Cabo – her ligger hoteller, restauranter og barer på rekke og rad.
Hvis du bor på hotell ved Medano så får du et privat område på stranden. Hvis ikke, så må du ha en god porsjon tålmodighet. Man blir totalt angrepet av selgere som skal tvinge på deg alt fra smykker til mat til håndklær, lær og tepper. Båter og folk kommer også i land og drar hele tiden, så om det er action du leter etter så er dette hvertfall riktig plass. Her ligger også Mango Deck, tidenes beach bar og partyplass på kveldstid. Hit drar amerikanske studenter årlig på spring break.
Utrolig varmt og digg i sjøen, men en del bølger så vi ble dratt inn og ut med tidevannet og fikk hele bikinien full i sand. Litt gøy og 🙂 Etter et par timer ble vi lei alt styret og gikk tilbake til hotellet. På veien kjøpte vi Blizzard-is fra Dairi Queen. Smakte himmelsk i varmen!
En annen strand som kan anbefales er El Corsario Beach. Den er en del mindre, og mye roligere enn Medano, og ligger på motsatt side i forhold til marinaen. Cabo har fantastisk klart badevann og nydelig temperatur (rundt 32 grader i sjøen). Her slipper du unna alle selgerne, men det er ikke mulig å leie solseng så det blir litt varmt å ligge på den glovarme sanden med et lite håndkle. Vi dro derfor hit noen timer hver morgen for å bade, og så lå vi litt med bassenget og solte oss etterpå.
Pappa og Fredrik gikk fjelltur til toppen av Mount Solmar mens mamma og jeg lå og koste oss ved bassenget og tok en liten shoppingrunde i gatene. Ikke så mye å shoppe i Cabo, og når vi så bilder fra turen de hadde hatt så angret vi litt på at vi ikke hadde blitt med. Fantastisk utsikt fra toppen!
