Jeg var i Barcelona sammen med mamma og Anne i 2010, og den gangen ble vi ganske skuffet. Vi var der første helgen i mai, hadde dårlig vær, møtte sure folk og syntes maten var ekstremt rar. I tillegg var mye stengt hele helgen, så Barcelona fikk aldri noen spesielt god start hos meg. De siste årene har jeg likevel fått lyst til å gi byen en ny sjanse. Det er jo utrolig mange som skryter av Barcelona, og jeg begynte å lure på om jeg kanskje hadde dømt byen litt for hardt etter noen dårlige opplevelser.
Og det skulle vise seg å stemme! Jeg gikk fra å ha et ganske dårlig inntrykk av Barcelona til å like byen veldig godt. Den er langt fra perfekt, og de lange avstandene ble nok det jeg likte minst. Det stinker også overraskende mye urin og kloakk rundt omkring, noe som trekker ganske kraftig ned. Men byen har utrolig mye bra brunch, flere koselige områder, et enormt utvalg av restauranter og noen av de beste pool clubene jeg har besøkt. Barcelona fikk rett og slett revansjen sin, og denne gangen skjønte jeg endelig hvorfor så mange liker byen.
Jeg ankom Barcelona tidlig om morgenen 23. juli, etter å ha flydd fra Varna i Bulgaria midt på natten med Wizz Air. Utrolig nok sa de ingenting om kofferten min på 28 kilo, selv om jeg bare hadde betalt for 26. Det er jo litt i strid med alt man hører om Wizz Air! Jeg har faktisk hatt gode erfaringer med dem tidligere også, fra Valencia til Menorca. Håndbagasjen var dessuten garantert både for stor og for tung, men heller ikke den ble kontrollert.
Da jeg kom frem, gikk alt ganske raskt, bortsett fra shuttlen jeg hadde bestilt gjennom Booking. Sjåføren brukte evigheter, og det ble mye skriving frem og tilbake før han endelig dukket opp klokken åtte. Bilen var fin, men musikken var en helt annen historie. Først indisk bønnemusikk på full guffe, før det gikk over til indisk rap. Litt av en start på dagen! Utrolig nok tok det også førti minutter å kjøre femten kilometer. Barcelona er virkelig en kaosby med lange køer.
Jeg kom frem til hotellet, men fikk selvfølgelig ikke sjekke inn så tidlig. Jeg skulle bo på Catalonia Born, et hotell i Born-området som holder til i en gammel, restaurert industribygning fra Barcelonas tekstilperiode. Hotellet hadde både rooftop med basseng og solterrasse, samt treningsrom. Prisen var litt over 2000 kroner natten.
Jeg sjekket ut takterrassen, som ikke var like fin som på bildene, men treningsrommet så bra ut. Jeg hadde booket solseng på Bastian Beach samme dag, men de åpnet ikke før klokken tolv. Dermed måtte jeg slå i hjel tre timer i byen, samtidig som jeg var dødstrøtt etter en natt uten søvn.
Jeg begynte å rusle rundt og fant flere koselige brunchsteder, men det var litt for tidlig til at jeg hadde matlyst. Spaserte videre ned mot sjøen og bort til Opium, før jeg snudde og gikk tilbake mot Bastian og det berømte hotellet W Barcelona.
Jeg ble ikke spesielt imponert over strandpromenaden. Lang og bred strand, men få solsenger og stort sett bare folk med håndklær rett på sanden. I tillegg var det en rekke irriterende utleiere med parasoller som maste hele veien bortover. Noen små strandbarer lå langs stranden, men ingen som fristet.
Jeg fortsatte rundt W Barcelona og Salt Beach Club, som heller ikke imponerte. Utrolig at de bruker plastsolsenger på beach cluben til DET hotellet! Jeg hadde virkelig forventet mer med tanke på de stive prisene. Siden jeg fortsatt hadde en time å slå ihjel og ikke fikk komme inn på Bastian ennå, satte jeg meg på naborestauranten Honest Greens for å spise frokost.
Her møtte jeg en lang kø for å bestille, og det ble litt stress da de ikke informerte om at jeg måtte hente drikken selv. Tre euro for et lite glass tamt kullsyrevann fra en dispenser var også ganske stivt. Men yoghurtbowlen var virkelig god, med masse digg oppi. Faktisk den beste jeg hadde fått hittil! Den kostet tolv euro, så det var ikke noe å si på prisen.
Etter verdens lengste formiddag ble klokken endelig tolv, og jeg kom inn på Bastian som omtrent første gjest. Førsteinntrykket var veldig bra – akkurat den viben jeg liker! Noen av solsengene var riktignok litt slitne, med knekte trerygger. Min var også ødelagt, men det gikk helt fint. Jeg fikk en litt kjip plass ved porten, men den viste seg egentlig å være ganske bra. Den fikk aldri skygge og hadde fin utsikt mot bassenget.
Bastian Beach ligger ved San Sebastian-stranden og er mer en luksuriøs beach club med bassengområde, solsenger, restaurant og cocktails enn en vanlig strandbar. De beskriver selv stedet som en urban oase bare noen meter fra stranden. Og det var virkelig et magisk sted! Kjempefint, god service og mat og drikke servert rett til solsengen gjennom hele dagen.
Jeg betalte hundre euro for en solseng med håndkle, men hele beløpet kunne brukes på mat og drikke. Da var det egentlig ikke så ille, selv om jeg aldri hadde spist så mye til vanlig!
Jeg fråtset i strawberry mocktail, iskaffe, vann, kullsyrevann, avokadotoast og vannmelon- og fetasalat. Det var helt fantastisk behagelig. Jeg solte meg, leste, badet og ble liggende hele dagen. Perfekt avslapning etter å ha vært våken hele natten.
Rundt klokken syv på kvelden fikk den fantastiske opplevelsen en litt kjipere avslutning. Jeg bestilte juice og dessert, men ingenting kom. Jeg prøvde igjen med en annen servitør, men fortsatt uten hell. Da jeg til slutt ba om regningen, fikk jeg beskjed om at alt var i orden, men at jeg hadde 15 euro igjen av de 100 jeg hadde betalt. Da jeg forklarte at jeg hadde forsøkt å bestille både juice og dessert to ganger, fikk jeg svaret: «Ja, men kjøkkenet var stengt.» En ganske dårlig unnskyldning, spør du meg, særlig siden andre gjester fortsatt fikk både mat og drikke rundt meg. En kjip avslutning, uten verken refusjon eller unnskyldning. Jeg fikk riktignok med meg en vannflaske på vei ut som plaster på såret. Litt irriterende, men heldigvis lot jeg det ikke ødelegge en ellers fantastisk dag!
En taxi tilbake kostet tjue euro, og siden det føltes litt dyrt, bestemte jeg meg for å gå. Det angret jeg raskt på! Over tre kilometer i våt bikini var langt fra fristende. Lange avstander i denne byen! Som om ikke det var nok, møtte jeg en kø som strakte seg ut døren da jeg endelig kom tilbake til hotellet. Bagasjen min stod bak resepsjonen, og jeg hadde allerede sjekket inn og fått beskjed på mail om at jeg bare kunne hente nøkkelkortet ved ankomst. Likevel fikk jeg beskjed om å stille meg bakerst i køen. Førti minutter senere fikk jeg endelig kortet. Da var jeg mildt sagt dritlei. For en elendig service!
På rommet ventet en ny overraskelse: mørkt, to små vinduer og en intens muggstank. Jeg måtte dessverre ned og klage, og fikk med meg en ansatt opp. Han sprayet rommet med Jif, og forklarte at lukten kom fra støv etter arbeidere som hadde jobbet der. Joda, sikkert! Det hjalp riktignok kortsiktig å spraye hele rommet og lufte med begge vinduene åpne, men noe nytt rom fikk jeg ikke.
Hele hotellstyrtet tok to timer og spiste opp resten av kvelden. Da jeg endelig kom meg ut igjen klokken ti, var det for sent for en ordentlig middag. Det ble derfor en vaffel med is på Topping Circus i Born i stedet. Et koselig område med smale gater og restauranter som dukker opp rundt hvert hjørne. Men jeg var sliten etter dagens strabaser og var tilbake på rommet allerede før klokken elleve.
Første morgen våknet jeg ikke før halv ni, og det var deilig å endelig få sove ordentlig. Jeg følte meg uthvilt og startet dagen med en treningsøkt på hotellgymmet. Kabel redder mye! Bra utstyrt gym med AC. Etterpå la jeg meg i solen på rooftopen. Planen var et par timer, men det var så deilig at det endte med fire. Her kunne man bestille både drikke og mat fra en enkel meny, så jeg koste meg med juice, fruktfat og en god bok.
Rundt halv tre ble jeg rastløs og gikk ned for å dusje. Selvfølgelig var vaskedamen på rommet akkurat da, så det ble ti minutter ekstra venting. Kom meg omsider ut klokken tre og gikk til Brunch & Cake. Det finnes flere avdelinger i Barcelona, men denne hadde kun sitteplasser innendørs, litt kjipt. Menyen var veldig fristende, og det er virkelig utrolig mange gode brunchsteder i denne byen! Jeg bestilte bagel med avokado, egg og halloumi. Godt, men løk i avokadoen ødela litt. Smoothien var heldigvis veldig god.
Derfra gikk turen videre til Barri Gotic, et utrolig koselig område med smale middelaldergater og gamle bygninger. Her finner du blant annet Barcelona-katedralen, den berømte broen mellom bygningene og flere små plasser med restauranter og palmer.
Det var kort vei videre til hovedgaten La Rambla, som femten år senere fortsatt er helt krise. Souvenirbutikker, veiarbeid og kaos. Det eneste som fristet, var matmarkedet La Boqueria.
Her var det masse fargerik frukt og juice som så utrolig fristende ut. Jeg endte med en hjemmelaget saftis som var kjempegod!
Videre gikk jeg til Placa Catalunya, som jeg kjente igjen fra sist. Den luktet fortsatt piss og var et eneste stort kaos. Jeg krysset plassen og kom til den langt finere handlegaten Passeig de Gracia, med butikker på rekke og rad på begge sider. Litt stress med mye trafikk og evig venting på grønn mann, men ellers en fin gate å rusle i.
Her ligger også El Nacional, et utrolig fint sted med flere restauranter og barer samlet under samme tak. I tillegg finner du to av Antoni Gaudís mest kjente byggverk, Casa Batllo og La Pedrera. Begge fristet, men med inngangsbilletter på rundt førti euro per sted ble det litt i dyreste laget. Jeg droppet det denne gangen.
Etter hvert begynte jeg å bli ganske sliten, men hadde lyst på en liten pause. Jeg fant ingen kafe som fristet, så jeg gikk videre til området rundt Carrer d’Enric Granados. Der fant jeg en koselig fransk kafe hvor jeg bestilte jordbærlemonade og kake. Veldig godt, men det tok sin tid, og selvfølgelig var det kun sitteplasser innendørs. Det er virkelig mye innendørs i denne byen!
Derfra gikk jeg innom Primark, men det var så mye kaos at jeg snudde i døren. Den siste kilometeren tilbake til hotellet føltes uendelig lang. Jeg var helt kaputt, med vond rygg, slitne bein og øyne som nesten gikk i kryss. Tror gårsdagens mangel på søvn endelig hadde tatt meg igjen. Jeg var tilbake på rommet allerede klokken åtte. Planen var egentlig å gå ut igjen, kikke litt rundt og finne middag, men jeg orket rett og slett ikke. Det ble sengen og noen riskaker jeg hadde liggende på rommet. En ganske stusselig avslutning på dagen – og jeg la meg sulten!
Jeg våknet tidlig neste morgen, sikkert fordi jeg hadde lagt meg såpass tidlig kvelden før. Jeg var helt skutt, så det var egentlig deilig å få sove ut. Følte meg fortsatt sliten, og det passet derfor perfekt med en treningsfri dag. Jeg forlot hotellet halv ni og startet på strandpromenaden. Det ble en ganske lang tur på fem og en halv kilometer, som tok rundt en time og ti minutter. Veien ned var kjedelig, og selve promenaden var heller ikke spesielt fin. I tillegg luktet det både tiss og bæsj omtrent hele veien. Det er dessverre en gjenganger i denne byen, og ganske ekkelt!
Langs promenaden var det stort sett bare parasoller og noen få utleiere med solsenger. Jeg passerte Vai Moana, som jeg hadde hørt om, men ble ikke spesielt imponert. Det var egentlig bare en helt vanlig strandbar. Masse joggere langs veien, så sikkert perfekt for en løpetur, men det ble litt varmt i solen.
Endelig kom jeg frem til Purobeach, en kjempefin oase ved Hilton Diagonal Mar. Dessverre ble jeg skikkelig skuffet da jeg fikk tildelt en solseng på skyggesiden. Jeg hadde betalt ekstra for Zona Pool, mens den billigere Zona Oasis faktisk lå i solen. Dette burde absolutt vært opplyst om ved booking!
I helgene kostet inngangen sytti euro per person fra halv ti til halv tre, hvor halvparten kunne brukes på mat og drikke. Kjøkkenet åpnet ikke før klokken tolv, noe jeg synes var litt dårlig, men drikke kunne heldigvis bestilles med en gang.
Jeg hater å ligge i skyggen, og det blåste såpass at det nesten ble kaldt. Heldigvis kom solen frem ganske raskt, og da koste jeg meg maks med vannmelon, jordbærsmoothie, tranebærjuice og nachos. Slush-frappen var også veldig god! Servicen var dessuten helt fantastisk, med ansatte som stadig kom rundt og tok imot bestillinger av både mat og drikke.
Da klokken nærmet seg halv tre, fikk jeg plutselig servert en kake jeg ikke hadde bestilt. Servitøren forklarte at jeg ikke hadde brukt opp minimumsbeløpet. Dette var jo superhyggelig! De stresset heller ikke med å få oss ut, og jeg fikk bli helt til kvart på tre. En utrolig fin gest, og noe Bastian virkelig kunne lært av! Magisk dag. Den eneste grunnen til at det var greit å dra, var at det etter hvert ble helt overskyet.
Rett nedenfor Hilton ligger det store kjøpesenteret Diagonal Mar. Jeg hadde ikke tenkt å bruke dagen på shopping, men det viste seg å være et godt utvalg av både butikker og spisesteder. Jeg prøvde å bestille taxi gjennom Cabify-appen, som egentlig er ganske praktisk siden du får se prisen på forhånd. Men taxien dukket aldri opp. Jeg ble irritert, kansellerte og praiet en bil på gaten i stedet. Det viste seg å koste omtrent det samme: femten euro for de tre kilometerne bort til Sagrada Família.
Sagrada Família er Antoni Gaudís berømte basilika og står på UNESCOs verdensarvliste. Jeg var inne her sammen med mamma og Anne i 2010, og den gangen fikk vi også gå ut mellom spirene i tårnene.
Det var dessverre helt umulig å få tak i billett denne gangen. Første ledige mulighet var 18. august, nesten en måned senere! Flere forsøkte å selge billetter for flere tusen kroner, noe jeg synes er helt useriøst. Hvis du ikke får tak i billett, anbefaler jeg likevel å ta turen rundt hele bygget og se det fra utsiden. Det er enormt og fantastisk vakkert, men vær forberedt på litt nakkesleng av å gå rundt og se opp hele tiden! Derfra gikk turen tilbake til hotellet for en liten pause med dusj og hårvask.
Jeg hadde vært en skikkelig slask siden Trude forlot meg i Bulgaria, og ikke sminket meg en eneste dag. Jeg synes egentlig det er litt vanskelig å spise middag alene, men det var så mange restauranter jeg hadde lyst til å teste i Barcelona at jeg bestemte meg for å bestille bord og gjøre litt ekstra ut av kvelden. Tok på meg sminke og kjole og hoppet på bussen fra Arc de Triomf til et stopp omtrent fem hundre meter fra restauranten Gala.
På veien gikk jeg forbi La Pedrera og vurderte en liten tur inn, men det ble for kort tid før middagen. Jeg bestemte meg heller for å gå videre til restauranten og komme litt tidlig.
Gala viste seg å være en fantastisk koselig italiensk perle som jeg virkelig kan anbefale! Restauranten har en magisk bakgård og en utrolig hyggelig atmosfære. Jeg bestilte cacio e pepe og hjemmelaget sorbet, og begge deler var kjempegodt. Jeg ble sittende lenge og bare kose meg, noe jeg faktisk sjelden klarer når jeg spiser alene.
Etter middagen ruslet jeg nedover La Rambla, som faktisk er mye hyggeligere på denne strekningen, ned mot Placa Catalunya. Her er det stort sett uteserveringer og liv langs midten, med butikker på sidene. Dessverre stenger de allerede klokken ni, noe jeg synes er ganske tidlig for et så livlig område.
Lenger ned ble stemningen derimot en helt annen, med pågående gateselgere, søppel og stank. Jeg tok en liten avstikker innom Placa Reial og gikk deretter videre via Passeig del Born, Santa Maria del Mar og Carrer de l’Argenteria. Sistnevnte var definitivt den hyggeligste gaten! På vei tilbake begynte det å lyne og tordne, og jeg rakk akkurat innenfor hotelldøren før regnet satte inn for fullt. Fy søren så glad jeg var for å slippe å bli dassblaut! Jeg orket ikke engang å begynne å pakke, så det ble sengen og leggetid halv tolv.
Våknet halv syv og ble liggende litt før jeg stod opp og pakket. Det gikk heldigvis ganske fort, siden jeg stort sett hadde hatt tingene liggende i kofferten disse dagene. Jeg må innrømme at jeg syntes hotellet var ganske ekkelt med den intense muggstanken, og jeg måtte lufte rommet hele tiden.
Deretter ble det en siste treningsøkt på gymmet på taket. Jeg synes det var helt topp! Første gang på lenge at jeg virkelig koste meg med treningen. Skulle gjerne tatt med meg hele gymmet hjem i leiligheten!
Alt var vått etter nattens regnvær, så jeg var egentlig glad for at jeg ikke hadde planlagt noen bassengdag. Etter en kjapp dusj gikk jeg en tur ned til Port Vell og over Rambla de Mar. Ikke så mye spesielt å se, men deilig å komme seg ned til sjøen. Her ligger kjøpesenteret Maremagnum, et matmarked som ikke hadde åpnet ennå, og akvariet.
På vei tilbake fant jeg La Isla, med en hyggelig uteservering og en helt fantastisk brunch. Avokadotoast og acai bowl – nam! Alt kom på tretti euro. Dessverre kom også den velkjente kloakk- og urinstanken sigende, selv mens jeg satt og spiste. Ikke akkurat appetittvekkende! Jeg sjekket noen flere brunchsteder på veien tilbake og kom over et helt sykt bakeri som definitivt må testes neste gang. Wow!
Transporten til flyplassen ble dagens siste irritasjonsmoment. Sjåføren ringte meg ned allerede femten minutter før avtalt hentetid. Hva skjedde med å sende en melding om at han hadde kommet? Jeg hadde bestilt henting klokken ett og fått beholde hotellrommet en ekstra time. Endelig noe som gikk min vei, og det satte jeg stor pris på! Da vi kom frem, begynte han å mase om tips flere ganger. Jeg gir stort sett alltid tips, men denne gangen ble det ingenting. Han var rett og slett altfor innpåsliten. Jeg hadde bestilt gjennom Booking, og det var samme selskap som sist. Fine biler, men noen ganske merkelige sjåfører!
Jeg kom frem til flyplassen en halvtime senere, og her trenger man virkelig god tid, selv om man skal fly innenriks i Spania. Jeg hadde heldigvis to og en halv time, og det trengtes! Innsjekkingen tok lang tid, og det hjalp ikke det minste at jeg hadde sjekket inn på forhånd. Man måtte likevel stå i den samme køen. Deretter ventet en lang kø i sikkerhetskontrollen. Etter en lynrask flytur på førti minutter landet jeg i Alicante, hvor en hel uke med familien ventet. Mer om det i neste innlegg!
Barcelona ble en positiv overraskelse, og jeg er veldig glad for at jeg ga byen en ny sjanse. Her finner du fantastiske brunchsteder, koselige nabolag, imponerende arkitektur, et enormt restaurantutvalg og noen skikkelig fine pool clubs. Samtidig er det en stor og travel by med lange avstander, mye støy og dessverre en del ubehagelig lukt og varierende service. Jeg hadde noen frustrerende opplevelser underveis, men også mange skikkelig fine øyeblikk. Alt i alt likte jeg Barcelona mye bedre enn forventet, og jeg skjønner nå hvorfor så mange har byen som favoritt!