lisaskramh

Jeg elsker London! I julen er byen om mulig enda mer magisk. I slutten av november var alle tanter og kusiner fra pappa sin side på tur til den britiske hovedstaden. Vi har hatt en årlig julebords-tradisjon i mange år der vi har gått ut og spist på hyggelige steder i Bergen og Oslo. Vi har lenge snakket om London, og i år fikk vi det endelig til. Målet var bare å kose seg, og det gjorde vi virkelig!

Vi bestilte billetter med Norwegian direkte fra Oslo til Gatwick. Vi skulle bo i Fitzrovia så vi tok tog til Victoria Station og tube videre derfra til Goodge station. Toget kostet tjue pund en vei, men var billigere om man hadde kjøpt returbillett. Vi skulle hjem fra Stansted med Ryanair så vi måtte droppe det.

Om du har tenkt å bruke mye lokal transport i London så anbefaler jeg å kjøpe et Oyster Card. Der kan du fylle på en valgfri sum som du kan bruke på alle metroer og busser rundt i London. De trekker to pund og førti pence per tur.

Vi bodde nær Tottenham Court Road og Oxford. Veldig koselig område med alt man trengte av butikker og spisesteder. Leiligheten lå i et ærverdig engelsk bygg og var gigantisk på 150 kvadratmeter med fire soverom, fire bad, kjøkken, sofasalong og spisestue. Vi betalte totalt femten tusen kroner for tre netter så det ble ikke så ille per person når vi var ni stykker.

Silje, mamma og jeg kom først til leiligheten. Vi dro ut for å kjøpe tapas til resten av gjengen kom noen timer senere. Første kvelden ble brukt til å catche up med hverandre og legge planer for neste dag. Utrolig koselig å være på tur med denne fine gjengen 🙂

Etter en deilig croissant-frokost fra et lokalt supermarked så tok vi metroen fra leiligheten til Green Park. Vi spaserte ned til Buckingham Palace og kikket på slottet. Alle hadde vært i London før utenom tante Siv så det var litt kjekt for henne å se Buckingham når vi var i nærheten.

Vi gikk videre til Hyde Park og satte kursen mot en av Londons hovedattraksjoner i julen: Winter Wonderland julemarked. Jeg hadde så gode minner derfra fra jeg var der i 2014, men det var ikke helt den samme opplevelsen nå. Sikkert fordi vi var der i dagslys og det var regnvær og grått i luften.

I Winter Wonderland finner du veldig mange karuseller og matboder med alle slags godsaker. Det finnes også diverse forestillinger du kan se, ulike spisesteder du kan slå deg ned på og flere skøytebaner du kan få trimmet deg litt på.

Markedet har også noen håndverksboder som selger julekuler, ullgensere, paraplyer og votter. Vi var der på dagtid, men når vi skulle gå så begynte det å skumre, og da er lysene mye finere. Winter Wonderland er absolutt koseligst etter mørkets frembrudd.

Vi prøvde en berg- og dalbane som var ganske heftig. Utrolig lenge siden sist, så det var gøy å kjenne litt adrenalin i kroppen igjen. Litt masse snurring så vi kom sjanglende av alle sammen 🙂

Ellers spaserte vi rundt og koste oss med brente nøtter, engelsk fudge, nederlandske minipannekaker og varm kakao med krem.

Det beste med markedet var Cedar and Spruce, et veldig koselig serveringssted med bålpanne og enkle retter som fish and chips og cæsarsalat. Dagens lunsj ble der.

Der var det godt å varme seg over bålet etter flere timer ute i kulden. Selv om det var fem varmegrader så blir man fort kald når man siger rundt.

Etter noen timer på julemarkedet tok vi metroen til den andre siden av elven og besøkte The Shard, London- og EUs høyeste bygning på 310 meter. Vi betalte tjuesju pund for den billigste billetten som kun inkluderte heisene opp. Man tar to heiser, deretter går man noen få trappeetasjer opp til toppen.

Der kommer man opp til den mest fantastiske panoramautsikten over London. Verdt pengene om du ønsker å få et overblikk over byen, og samtidig nyte alle lysene fra Londons utallige bygninger.

Det var også mulig å inkludere et champagneglass for femten pund ekstra, eller kjøpe noe i baren på toppen. Det finnes også flere restauranter i bygget, men her må man booke bord på forhånd.

Etter å ha besøkt The Shard dro vi tilbake til leiligheten for å dusje og kle oss til julebordsmiddagen. Mamma hadde booket bord på The Ivy Club i Covent Garden. Superkoselig sted med veldig god service.

Forretten var fantastisk med burrata mozzarella, men vegetarmiddag var de ikke fullt så gode på.

De andre var heller ikke superfornøyd med hovedretten som var biff med pommes frites og spinat, men kvelden ble kjempekoselig. Vi lo og koste oss, akkurat sånn et julebord skal være 🙂

Kongeslottet i Madrid, Palacio Real, er en imponerende og stor bygning fra det 17. århundret. Arkitektonisk er slottet en blanding av barokk og klassisisme som ligger like ved Almudena-katedralen. Området rundt bygget er superfint med fontener, skulpturer og den flotte parken Campo del Moro.

På vår siste dag i Madrid var været dårlig, og køen var endelig kort nok til at vi fikk sett slottet. Vi var på plass ti minutter før åpning og ble stående i cirka tretti minutter i kø før vi kom inn.

Relativt stiv pris på tolv euro per person for inngang. Om du er glad i arkitektur og interiør så er det verdt pengene. Overdådig og ærverdig.

Et obligatorisk bilde foran kongefamilien – disse har jeg fulgt mange år i mamma sine Se & Hør…haha 🙂

Vi fikk gå gjennom utrolig mange rom, men de aller fleste hadde fotoforbud. Jeg klarte å snike meg til et par bilder når vaktene så bort, men fikk også klar beskjed bare de så mobilen ute av lommen at det ikke var akseptert. Litt usikker på hva de var redde for. Mye marmor, gull, fløyel og lysekroner preget innsiden av slottet.

Utrolig flott i spisesalen, men det er sikkert litt slitsomt å være på fest der 🙂

Været denne dagen var preget av regn og vind, så vi koste oss med nydelig frokost på Cafe del Oriente. Jeg hadde ciabatta med ferskpressede tomater og eggerøre, veldig godt. Superfint sted med bra service, nydelig frokost, og sikkert veldig bra lunsj. Hadde lett gått hit igjen!

Vi satt der til regnet ga seg og gikk deretter gjennom slottsparken til vi kom til Tempio de Debod som skal være nydelig i solnedgang. Denne dagen var det virkelig ikke noe spesielt. Jeg hadde heldigvis valgt bukse og langermet, men jeg hadde kun sandaler på beina så jeg holdt på å fryse ihjel. Utrolig hvor temperaturen endret seg – fra 25 grader og sol den ene dagen, til 10 grader og regn den neste.

Vi fant etter hvert bysenteret Principe Pio så jeg fikk kjøpt meg en ullgenser. Da kom været seg så vi fikk et par timer med sol. De brukte vi til å spasere til Plaza de Dos Mayor som er kjent for utesteder og barer. Dessverre så var hele området under construction og ikke noe å se. Vi dro derfor opp til den koselige kafebaren Ojala som lå i nærheten.

Denne anbefales virkelig! Fantastisk lunsjmeny og supergode lemonades på dagtid, og beach party i kjelleren på kveldstid. Elsket stedet og hele området som så ut til å ha mange hyggelige matsteder. Litt mer hipt og trendy a la Grunerløkka kanskje.

Calle Fuencarral gikk vi også, der var det vanvittig mange butikker som vi ikke fant på Gran Via. Mindre og mer ukjente, men det er alltid kjekt med noe man ikke finner over alt. Vi fortsatte til Madrids dyreste gate Serrano, men på siste etappe begynte det å bøtte ned, og vi løp i skjul på restaurant LaMucca.  Etter middagen hadde jeg lyst å sjekke prisen på drømmevesken fra Gucci, så vi gikk de 700 meterne ned til butikken etter det, men holdt på å fryse oss splitt ihjel. Skalv og bannet om hverandre, det var nok litt av et syn. I tillegg var vesken like dyr som hjemme. Da var det ikke annet å gjøre enn å praie en taxi til hotellet, ta en god varm dusj, kle på oss mer og gjøre oss klar for siste kveld i den spanske hovedstaden.

Vi gikk 1 km og kom til Gourmet Experience, som er et trendy supermarked/tapasbar i niende etasje av El Corte Ingles i Gran Via. Her hadde vi oss et glass cava sammen med de lokale og nøt utsikten over Gran Via. Vi avsluttet kvelden med en daiquiri på koselige Jardin Secreto.

Tusen takk for en kjempefin tur Trude, veldig bra selskap i en superfin by som jeg virkelig kan anbefale! Jeg hadde valgt Madrid over Barcelona any day 🙂

Siden vi hadde vært ute kvelden før, så sov vi et par timer lenger denne dagen. Det betydde at vi endelig kunne være litt spanjoler (lunsj klokken 14.30 og middag 21.30). Det er helt håpløst å spise lunsj rundt 12 i Madrid – da får man bare tak i frokost. Dette skulle bli turens fineste dag så jeg dro ut i skjørt og singlet. Vi fikk nydelig temperatur med sol og 25 grader.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Vi dro rett til slottet, men der var køen så lang at vi bestemte oss for å prøve igjen dagen etter.

Vi dro innom Puerta Del Sol, der byens hovedgater møtes, og klarte å få oss en ny handlepose å dra på. Dette er et slags torg med nydelig arkitektur, mange mennesker og flere butikker. Veien til shoppinggaten Gran Via er kort herfra.

Etter en liten runde på Puerta del Sol så satte vi kursen mot Retiro-parken. På veien dit stoppet vi på en fantastisk takterasse – Circulo des Bellas Artes. Det kostet fem euro å ta heisen opp til toppen, men det var virkelig verdt pengene. Turens høydepunkt!

Der var det bord, solsenger, drinker og tapas. Utrolig koselig, og helt nydelig i solskinn med utsikt over hele Madrid.

Vi fikk turens beste mat her – en enorm tapastallerken med oster, tørket frukt, nøtter, grissini og toast med ferskpresset tomat. Yummi!

Rooftoppen var helt full denne fine sommerdagen – ikke en eneste solseng å oppspore 🙂 Dette stedet må du virkelig besøke når du skal til Madrid! Tipper det er superfint på kveldstid om sommeren også.

Utsikt fra toppen!

Vi koste oss i flere timer på toppen før vi satte kursen mot den berømte Buen Retiro-parken.

Retiro-parken i Madrid er byens største park og brer seg utover et større areal med grøntområder, bygninger og dammer. Parken ble grunnlagt av Felipe IV, og var tidligere et avslappingssted for kongelige. I 1868 ble parken åpnet for alle, og har siden den gang vært et av høydepunktene for et besøk til Marid.

Parken har monumenter, innsjøer, utleie av robåter, kafeer, isbarer og et nydelig lite krystallpalass som huser et kunstmuseum. I dag drar lokale innbyggere og besøkende hit for å slappe av under trærne, sitte på en benk, spise på en kafé, eller kanskje ta seg en liten rotur med en av båtene som er til leie.

Madrid er kjent som byen for kunst og kultur, med noen av verdens viktigste museer samlet ved kunsttriangelet Paseo del Arte. Vi droppet det og kjøpte oss is i parken i stedet. Satte oss på Alfonso-monumentet med utsikt over vannet og koste oss i solsteiken.

Palacio de Cristal ligger ved en liten innsjø og inneholder et lite kunstmuseum.

Fra parken gikk vi tilbake til Plaza Mayor og nøt solen i flere timer på en bar der.

Mayor er et perfekt sted for en drink og people watching. Maten ville jeg kanskje spist et annet sted.

Midt i sentrum ligger Mercado de San Miguel, et inspirerende og travelt matmarked som også tilbyr små tapasretter og vin. Etter en kjapp dusj og skifte bestemte vi oss for å spise der.

Yrende liv, men mye rart og lite vegetar så vi endte opp på en italiensk restaurant som en blogger hadde anbefalt og fikk kjempegod pizza der. Begge var meget fornøyde med det.

Ingenting å si på utvalget av godsaker i Madrid 🙂

Vi gikk forbi Joy Eslava og kinobaren Sala Equis på vei tilbake til rommet. Joy Eslava er barens andre store nattklubb, på linje med Kapital. Vi fikk dessverre ikke sjekket den ut fordi den åpnet så sent.

Sala Equis er en koselig avslappet kinobar. De viser to filmer per kveld, og så betaler du for drikken. Veldig avslappet og laid-back 🙂

Vi var så heldige å være i Madrid på nasjonaldagen. Det visste vi ikke før vi var på vei til Plaza de Cibeles for å se utsikten over den spanske hovedstaden. Der ble vi møtt med utallige flygerformasjoner fra The Spanish Airforce som fløy i puljer over det flotte bygget.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Nasjonaldagen til Spania er den dagen Columbus ankom Amerika – 12. oktober 1492. I mange andre land kalles dagen Columbus Day. 12. oktober ble offisiell nasjonaldag i Spania i 1918, men det var ikke før i 1981 spanjolene begynte å feire den, og dagen fikk navnet Fiesta Nacional.

På TV om kvelden så vi på nyhetene at det vært en stor militær prosesjon som gikk fra sentrum av Madrid til Plaza de Colon. Soldater marsjerte foran kongefamilien, og Spanias største flagg ble hevet. Utrolig kjipt å gå glipp av det når vi var så nær!

Heldigvis fikk vi med oss utsikten fra toppen av Cibelo. Vi betalte kun tre euro for å ta trappene til toppen. Det var også mulig å komme seg opp med heis til samme pris. Etter utsikten spiste vi lunsj i den tilhørende kafeen. Ikke gjør det! Jeg fikk et tørt brød med noen ostebiter inni (ingen tilbehør – kun tørt brød og noen få ostekuber) og Trude en stiv iskald omelett av potet og løk. Det ble siste gang vi satte oss ned et sted uten å google først.

Etter den kulturelle opplevelsen i Cibelo-tårnet dro vi på shopping. Bare en liten kilometer fra Cibelo ligger den største shoppinggaten i Madrid; Gran Via. Her finnes enorme utgaver av kjedebutikker som Primark, Zara, Bershka, og selvfølgelig spanske El Corte Ingles. Den spanske hovedstaden imponerte stort på shoppingfronten – jeg endte opp med nye jakker, sko, bluser og gensere. Veldig gøy!

Man fant selvfølgelig også offisielle Real Madrid Merchandise-butikker flere steder i byen. Etter en runde i Gran Via bestemte vi oss for å sikre oss et bra måltid, og dro derfor til Hard Rock Cafe. Så trist som det enn høres ut så ble det turens til da beste måltid – mac&cheese. Etter mye om og men, og flere bønner om å få sitte ute (argumentet var at vårt land var så kaldt at vi aldri fikk være ute…haha) så klarte de endelig å skvise oss inn på et bord ute. To lykkelige nordboere satt og koste seg i solen med supergod mat og drikke.

Hard Rock var ganske langt fra hotellet så vi endte opp med å ta taxi tilbake for å gjøre oss klar til å gå ut. Taxien var billig, vi betalte kun ti euro for fire kilometer. Dusjet og stelte oss og var klar for å teste ut utelivet i Madrid. Det begynte å regne mens vi var på rommet, men temperaturen var fremdeles grei, og når vi var klare til å dra ut så hadde det heldigvis lettet.

Til tross for at vi mistet feiringen av nasjonaldagen på dagtid så fikk vi med oss litt celebrations på kvelden. I Madrid lokker nattelivet med alt fra livlige puber, tapasbarer og gode restauranter, til flamenco, store nattklubber og diskoteker.

Vi koste oss med cava og drinker på den hyggelige baren Cocktail 47 som ligger i tapasgaten Calle Baja. Anbefaler virkelig strawberry daiquirien der! Syns også det var gøy at vi fikk smågodt som snacks til drinkene. Vi betalte ni euro per drink så spesielt billig var det ikke. Madrid har utrolig mange små og koselige barer der det bare er plass til 20-30 mennesker. Det er helt vanlig å drikke cava og snacke på diverse tapasretter. Gjerne rundt midnatt.

Etter å ha spasert litt i Calle Baja dro vi videre til Calle Las Huertas. Der finner man mange skjulte uteplasser bak små lukkede dører. Innkastere står i kø i gatene for å lokke deg inn, det ene tilbudet mer interessant enn det andre. Vi endte opp et sted som het Manama, helt greit med R&B musikk. Akkurat som i Ayia Napa så betaler man inngang og får inkludert en, to, tre drinker etter hvor mye man betaler i døren.

Derfra tok vi taxi til Kapital som er en av de sykeste nattklubbene i Europa. Syv etasjer og syv ulike rom med hver sin stil og musikksjanger. Moet bar, house, trance, hiphop, R&B, lounge og toppetasjen med matservering.

Det kostet 25 euro å komme inn på Kapital, som sammen med Joy Eslava er Madrids største nattklubber. Her er åpningstiden 01-06 og vi fikk full nasjonaldagsfeiring med performance og nasjonalsang fra scenen.

En superfin dag i Madrid som jeg kommer til å leve lenge på 🙂

Madrid er en herlig blanding av historie og moderne urbansk, og den spanske hovedstaden overrasket oss virkelig positivt. Her finner du tapasbar etter tapasbar, kultur så langt øyet kan se, nydelig arkitektur, fantastiske parker, magiske rooftops, superbra shopping og noen av Europas sykeste utesteder! Trude og jeg har snakket om Madrid så lenge jeg kan huske. Endelig fikk vi det til 🙂

Vi fløy direkte fra Oslo med Norwegian og fikk tak i billige billetter. Turen tok tre timer og førtifem minutter. Hjem igjen valgte vi Iberia, som var veldig bra. Aldri noengang hatt bedre plass til beina på et fly. Overnatting var litt dyrere, men vi fant et helt greit sted (L&H Latina) sentralt i La Latina-området til rundt tusen kroner natten. Minuset var at sengen var veldig liten for to personer, og at de ikke vasket rommet i løpet av oppholdet. Lurer på om det er vanlig i Madrid?

Vi landet til tjuesyv grader, helt nydelig etter seks grader og regn i Oslo. I Madrid har de fast pris på taxi – tretti euro fra flyplassen til sentrum. Vi brukte cirka tjuefem minutter inn til sentrum, og over en time tilbake på grunn av morgenrushet. Greit å være obs på når man skal rekke et fly 🙂

Med en gang vi hadde sjekket inn skiftet vi til shorts, og gikk ut for å utforske byen. Fant ut at vi bodde i underkant av en kilometer fra byens hovedtorg Plaza Mayor. Torget som ble åpnet i 1620 som sentrum av gamle Madrid har hatt mange funksjoner gjennom historien; blant annet som tyrefekterstadion, arena for fotballkamper og ulike parader. I dag er det et populært samlingspunkt for både lokale og turister, med statuer, kafeer og små butikker fylt med spansk håndarbeid.

Rett før Plaza Mayor fant vi verdens eldste restaurant; Sobrino de Botin. Den ble åpnet i 1725, og har siden den gang aldri vært stengt, eller byttet lokale. En liten fun fact er at den berømte kunstneren Francisco Goya jobbet i restauranten som servitør mens hans ventet på å komme inn på Royal Academy of Fine Arts. Menyen med tradisjonelle spanske retter som ål, kalamari og suckling pig fristet ikke, så vi endte opp på en koselig fortauskafe i stedet.

Dessverre så hjalp det lite at kafeen var koselig når maten var så dårlig. Turistfelle nummer en! På menyen stod det italiensk pizza, og vi endte opp med å få en gjenoppvarmet frossenpizza. Anbefaler virkelig ikke å kjøpe pizza på tapassteder. Og det sier seg kanskje selv. Men som vegetarianer er faktisk tapas ganske vanskelig i Spania. Det tilbys ikke i nærheten så mange kjøttfrie alternativer som vi har i Norge.

Vi gikk videre inn på Plaza Mayor og fant en ny koselig kafe der som vi håpte skulle være bedre. Jeg bestilte crepe med is, og Trude mudcake, men det endte opp med å bli en enda verre opplevelse enn pizzaen. Seig gammel pannekake med krystallisert is.

Vi var virkelig ikke heldige med maten første dag i Madrid, så det gjaldt å bruke tripadvisor videre på turen. Anbefaler ikke å dumpe ned på det første og beste turiststedet. De beste matopplevelsene fikk vi i på restauranter i skjulte sidegater og i litt mindre turistifiserte områder.

Resten av kvelden brukte vi til å utforske byen, kikke rundt i gatene og nyte den etterlengtede varmen. Det var overraskende varmt, første kvelden klarte vi oss til og med uten jakke. I Madrid finner du mye skinn til en god pris, og i Calle Mayor fant vi en butikk som hadde et utrolig bra utvalg av skinnjakker. Den jeg likte best i fasongen var hvit, og jeg ønsket meg en sort, så det ble ikke noe kjøp. Men prisene var helt greie, mellom tusen og totusen kroner.

Vi avsluttet kvelden med en tur til Palacio Real, det spanske slottet. Gedigent, og utrolig flott, selv om fasaden ikke hadde hatt vondt av et malingsstrøk og to. Området rundt palasset var også veldig fint med park og statuer. Virkelig noe man burde få med seg både i dagslys og opplyst på kvelden.

Rett ved siden av lå også Madrids største kirke; Catedral de la Almudena. Katedralen er setet til det romersk-katolske erkebispedømmet i Madrid, og er mest kjent for bryllupet til Kong Felipe og Dronning Letizia i 2004.

Superfin første kveld i Madrid, og mye moro med en god venninne som jeg ser altfor sjelden 🙂

På den andre siden av øyen Capri ligger Anacapri – et roligere og mer budsjettvennlig sted enn Capri Town. Mer natur, mindre bademuligheter, men koselig sentrumskjerne. Vi tok en stappfull minibuss på de svingete veiene fra Capri til Anacapri. Billig med under to euro per person, men det krever tålmodighet og sterke armer for å holde seg fast.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bussen stoppet på Piazza Vittoria der vi spiste frokost på en lokal restaurant med en underholdende kineser. Vi kikket litt rundt i gatene, og Anacapri viste seg å ha en god del fine lokale småbutikker. Mye billigere enn i Capri Town.

Jeg fant en superfin håndlaget stråveske med perler og blonde. Øyen er også kjent for sandaler, og man kan lage sine egne. Man velger såler og design og så settes det sammen for deg. Artig!

Vi fant også koselige spisesteder. Pizzarestauranten Aumm Aumm stod på listen vår, men vi var ikke sultne når vi passerte den, så vi fikk ikke sjekket ut kvaliteten på maten der.

Etter noen timer i gatene dro vi tilbake til Vittoria Square og fant startpunktet for den berømte stolheisen. Magisk opplevelse å henge å dingle i luften over Anacapri med solen stekende i ansiktet. Stolheisen kostet tolv euro tur/retur, og ga oss en fantastisk utsikt over hele øyen.

Etter cirka femten minutter var vi på toppen av Monte Solaro. Med en høyde på 589 meter er fjellet det høyeste punktet på Capri. På toppen ligger festningen Fortino di Bruto som ble brukt i slaget mellom England og Frankrike tidlig på 1800-tallet.

I festningen ligger den koselige cafeen La Canzone de Cielo. Men den var svindyr, så jeg hadde heller tatt lunsjen i sentrum av Anacapri. Vi betalte åtti kroner hver for et lite juiceglass med lemonade.

Ingenting slo den nydelige utsikten mot favoritten Faraglioni. Turen er også mulig å gjøre til fots, men da bør man ha litt gode tursko på grunn av stier og ulendt terreng. Vi hadde bare sandaler så vi tok heisen begge veier. En viktig ting å huske er at dette kun er mulig å gjøre på dagtid. Jeg hadde lyst å se solnedgangen herfra, men stolheisen stengte rundt klokken fem.

Etter noen fine timer i Anacapri tok vi taxi tilbake til Capri og dro ned til Marina Piccola for å bade. Det gikk steintrapper hele veien ned fra hotellet vårt til havnen. Det gikk også buss fra Capri Town, men køene var enorme så det var raskere å gå.

Nydelig temperatur i vannet, imponert over at det nesten var like varmt som på Kypros. Men strendene er steinete og stappfulle så det er ikke noe sted jeg ville tilbragt en hel dag. Vi fant en liten ende innerst på en kai som var ledig, så jeg koste meg i solen der mens mamma tilbragte mesteparten av tiden i vannet.

Til en annen gang så er jeg ikke i tvil om hva jeg ville gjort: booket solsenger og lunsj på Faraglioni og slappet av hele dagen der 🙂

Siste kvelden fikk vi endelig testet ut Verginiello Pizzeria som vi hadde prøvd å få plass på dagen før. Dette er Capris mest populære pizzarestaurant, så her må man booke bord.

Jeg ble ikke helt blown away, men god service og god pizza.

Vi avsluttet kvelden på den koselige piazzettaen, og følte oss ikke helt klare til å ta farvel med Capri enda.

Til tross for at Capri har vært en turistøy i mange år så har den klart å beholde mye av den italienske sjarmen, og den sklir opp som favoritten på turen 🙂

Det mest magiske stedet på hele Italia-turen var Capri. Det var her vi skulle ønske vi hadde hatt mer tid. Ved første øyekast ikke så veldig spesielt – etter et dypdykk utrolig koselig og sjarmerende med mange skjulte skatter.

Vi tok båt fra Sorrento til Marina Grande på Capri. En kjapp tur på under tretti minutter som vi hadde forhåndsbestilt med båtselskapet Snav. Det kostet rundt førti euro for to personer inkludert bagasje. Husk at du i Italia alltid må betale ekstra på båtene når du har med deg koffert. Det første som møtte oss var disse sjarmerende taxiene med seil i taket. Utrolig herlig i varmen. Vi fikk praiet en taxi som tok oss til Villa Striano for 22 euro – gjestehuset der vi bodde.

Turen fra Marina Grande opp til Capri Town er relativt bratt og svingete. Det går også an å gå opp bratte trapper hele veien, ca 750 meter, men da bør man ikke ha så mye å bære på. Vi ble tatt imot av en hyggelig og litt innpåsliten mann som drev gjestehuset. Han produserte vin fra egen hage og spanderte en flaske på oss, i tillegg til at vi fikk mye verdifull informasjon om ting å gjøre på Capri.

Overnattingsstedet lå rett nedenfor Piazzetta eller Piazza Umberto som er hovedsquaren på Capri, og her det er mest liv på kveldene. Her finner du også kirken San Giacomo og shoppinggaten Via Camerelle som er stappfull av designerbutikker. Vi kunne ikke valgt et bedre sted å bo. Men overnatting på Capri er dyrt – vi måtte ut med 1500 kroner per natt, hotellene kostet mye mer.

Etter å ha sjekket inn dro vi opp i Capri Town for å finne funicolaren som er en cable car som går ned til Marina Grande. Den kostet to euro per person og tok bare et par minutter, akkurat som fløybanen.

Fra Marina Grande bestilte vi båttur ut til Grotta Azzurra. Den blå grotten er en kjent hule på kysten av Capri, og har en åpning som ligger delvis under vannflaten. De romerske keiserne som hadde villaer på øyen brukte den blå grotten som sitt private bad.

Fra Marina Grande går det ikke an å bestille tur inn i grotten, kun båt til området utenfor. Derfra blir man hentet i små robåter som padler deg inn i grotten for tjue euro ekstra (prisen er femten, men de ber om fem euro tips fra hver person). Utenfor grotten var det kaos av store båter, privateide båter og robåter som navigerte seg mellom alle båtene og i tillegg bort til de som stod på land og også ville inn i grotten.

Vi fikk beskjed at båtturen skulle ta en time, men vi var veldig mange i båten og alle ville selvfølgelig inn i grotten, så turen endte opp med å ta totalt tre timer. Det var nydelig vær, og en fantastisk opplevelse som virkelig kan anbefales. Vi var noen av de første som dro inn, ganske digg egentlig fordi da kunne vi bare slappe av og sole oss på båten etterpå mens vi ventet på de andre.

På grunn av tidevannet måtte vi sette oss i bunnen av robåten. Dette fordi bølgene slo mot åpningen, og det var fare for at vi kunne slå hodet dersom vi satt på setene. Når vi skulle inn grotteinngangen så måtte vi legge oss helt flate på gulvet i båten mens båtføreren dro oss inn i grotten på en bølge ved hjelp av en permanent lenke som er montert i inngangen. En fascinerende opplevelse!

Inne i grotten var det helt mørkt, men sollyset skinte inn grotteinngangen og lyste opp havet i en vanvittig fascinerende blåfarge. Vi fikk to runder inne i den 54 meter lange grotten, og det var helt magisk. Selv om du bare får ti minutter der inne, og det er altfor mye folk over alt, så er dette noe du bør få med deg på Capri 🙂

Når vi kom tilbake fra båtturen dro vi innom rommet for å bytte til turklær og fikk oss en fantastisk runde langs kysten av Capri på den såkalte Giro del Pizzolungo-turen.

Vi startet fra piazzettaen og gikk gjennom smale gater til vi kom til naturfenomenet Arco Naturale. Buen er en naturskapt steinhvelving som antatt ble dannet i den paleolitiske perioden. Den har kollapset og restene er i dag en grotte. Et lite stykke tilbake mot sentrum fant vi steintrapper som vi fulgte ned mot sjøen.

Vi kom til en grotte som hadde ruiner av et tidligere hus, vi fant Villa Malaparte som var et rosa hus langt ute på klippene, og et nydelig utsiktspunkt mot øyens mest kjente landemerke Faraglioni.

Faraglioni er et italiensk ord for staur, en formasjon langs kysten eller i havet. Den er dannet ved erosjon fra bølger. Jeg ble helt forelsket i denne utsikten, og vi fikk en nydelig solnedgang derfra.

Vi gikk ned alle trappene til Faraglioni beach som er et nydelig badested ved sjøen. Her finner du to beach clubs, og etter hva jeg har hørt så må man booke både solseng og lunsj i god tid her.

På vei opp igjen fra Faraglioni fulgte vi Via Tragara tilbake til piazzettaen. Der ligger det nydelige hotellet Punta Tragara som jeg skulle ønske jeg hadde mulighet til å bo på en gang. Det ser helt magisk ut!

Dessverre så startet vi turen vår litt sent så vi måtte droppe Augustus gardens, Villa Jovis og Villa Lysis, og komme oss tilbake til sentrum før det ble helt mørkt.

Etter en kjapp dusj og etter å ha fått byttet ut treningsklær med kjole så var vi klar for første middag på Capri. Den endte opp med å bli veldig bra. Restaurant Al Capri hadde helt magisk pizza og pizza, og kan virkelig anbefales med nydelig utsikt over havnen.

Første dag på Capri overstått – veldig positivt overrasket!

Du har sikkert sett mange eventyrlige instabilder fra Positano. Den sjarmerende lille byen på Amalfikysten er kjent som verdens eneste loddrette by, og har blitt en storfavoritt hos reisende verden over. Fargerike hus, dramatisk landskap og turkisblått hav kjennetegner Positano.

Byen har lenge stått på reiseplanen, men etter at Positano ble så kjent blant bloggere så er prisnivået blitt helt vanvittig. Det var derfor vi valgte å bo i Sorrento og dra på dagstur til Positano.

Vi tok båt fra Sorrento via Capri til Positano. Turen tok cirka nitti minutter. Er det en ting Positano er så er det utrolig sjarmerende! Husene som ligger tett i tett oppover klippene er virkelig et syn, og det er kanskje turens visuelt fineste sted. Men dessverre så er den lille byen blitt veldig overbefolket, og det var stappfullt både på stranden, i gatene og på spisestedene.

Vi startet med en liten gåtur i solsteken langs stranden Spiaggia Grande som er hovedstranden. Kanskje den fineste stranden på turen vår? Litt steiner, men allikevel en ganske stor og lang strand i forhold til mange andre steder. Her ligger restaurantene og beach barene tett.

På dette strekket finner du også den koselige restauranten Chez Black, og Rada Restaurant som er anbefalt for solnedgang. I Positano er det nok lurt å booke bord for det var veldig fullt over alt. Vi fikk ikke spise der vi ønsket fordi vi ikke hadde booket.

En liten gåtur unna Spiaggia Grande finner du to mindre strender som heter Fornillo og Arienzo. Vi fikk bare sett Fornillo på kveldstid så jeg er usikker på om den er like crowded som hovedstranden. Kanskje verdt å sjekke ut?

Etter en liten runde nede ved sjøen begynte vi å sige oppover de bratte gatene til sentrum av Positano. Det er en fascinerende by som er bygget i høyden, med ekstremt smale og svingete veier oppover. Det starter med en kirke og fortsetter oppover med små koselige butikker på hver sin side av de trange gatene. Der finner du linklær med sitronmotiv og mye fargerik kunst.

Prisnivået i butikkene var høyt så vi holdt oss til window shopping. Når vi hadde gått noen timer oppover i høyden så snublet vi plutselig rett på Cafe Positano, en koselig fortauskafe med en fantastisk utsikt ned på Spiaggia Grande. Vi var sultne så det var herlig med en liten pitstop her.

Vi spiste fruktsalat og pasta – helt grei mat, men ikke fantastisk. Utsikten derimot, ubeskrivelig.

Veien ned igjen til squaren gikk fort, og vi fikk med oss en fantastisk solnedgang fra den andre siden. Det var ganske kjapt å finne veien opp til Hotel Marincanto der du finner en av de fineste utsiktene mot den loddrette byen.

Nydelig <3

Vi avsluttet kvelden i Positano med sitronsorbet servert i sitronskall (spesialitet og nam nam) og denne nydelige utsikten over byen 🙂

Utrolig nok så fikk vi sett så og si hele byen på en ettermiddag. Den er sjarmerende, men liten. Fra høyden går det buss tilbake til Sorrento (siste båt gikk rundt klokken syv), men den anbefales virkelig ikke. Det tror jeg er en av de verste opplevelsene i mitt liv. En hel time med tortur. Bekmørkt ute, følelsen av null kontroll, verdens sykeste krappeste svinger, og en stappfull buss som gjorde at vi måtte stå i midtgangen og stivholde oss i alt vi kunne få tak i. Slengt fra side til side, kvalm hele turen, og livredd for å måtte kaste opp over alle folkene. Prisen på to euro og nitti cent var virkelig ingen trøst.

Med en gang jeg så antydning til å kjenne meg igjen i Sorrento så kastet jeg meg over stoppknappen. Aldri har det vært bedre å komme seg av en buss. Vi overlevde, og det uten å kaste opp – takk og lov.

Turen fra Napoli til Sorrento var litt stress. Vi fikk beskjed i resepsjonen at det skulle gå båt til Sorrento fra Molo Beverello-havnen hvert 20 minutt. Vi slepte koffertene med oss ned dit bare for å finne ut at det var to timer til båten gikk. Måtte derfor hive oss i en taxi og komme oss til togstasjonen. Der var det kaos, og vi endte opp på et fullstappet gammelt tog der vi måtte stå i midtgangen sammen med bagasjen og en hel haug klamme mennesker. En opplevelse jeg godt kunne vært foruten. Fordelen var at det var billig – fire euro og femti cent per person.

En time senere, etter rundt tretti ulike togstopp på veien, så kom vi endelig frem til Sorrento. Når vi ble sluppet av med taxien der vi skulle bo så ble vi litt bekymret. En sliten boligblokk møtte oss, og vi klarte ikke å finne ut hvor inngangen var. Etter hvert lærte vi oss at Italia har veldig mange små såkalte bed & breakfast – der de gjerne har pusset opp en etasje i huset sitt med fire rom og kaller det B&B.

B&B Golfo delle Sirene endte opp med å være det fineste rommet vi hadde på hele turen. Stort, lyst og romslig. Beliggenheten som så veldig øde ut ved første øyekast var også superbra! Vi hadde fem minutters gange til hovedgaten og Piazza Tasso som var den koseligste piazzaen i Sorrento. Her var det flere restauranter og fine barer.

Her fant vi også turens eneste restaurant som serverte noe annet enn Caprese og Pizza Margherita til vegetarianere 🙂 Puro hadde en superbra meny med mange vegetar- og veganalternativer, men de var dessverre litt uorganiserte og kjente ikke sin egen meny.

Sorrento er en koselig liten by som er bygget på kalksteinsklipper. Den består i hovedsak av Marina Grande, Marina Piccola, et par piazzaer og hovedgaten Corso Italia. Om du er effektivt så har du sett hele byen på en time. Men om du vil nyte tid på stranden og dra ut og spise så bør du selvfølgelig ha litt bedre tid enn det 🙂

Fra hovedgaten er det relativt bratt ned til sjøen. Herfra er det laget trapper og smale veier så du får litt trim på veien. En miniutgave av Santorini 🙂

Marina Grande var vel det området som skuffet mest. Her var det billigst å leie solseng (4 euro per seng), men hele området virket litt shabby og restaurantene veldig slitne og udelikate. De aller fleste hadde også kun fisk på menyen. Vi endte opp med å kjøpe noe mat med oss fra et supermarked og sette oss på en benk fordi vi ikke fant noe sted som fristet å sette seg ned der.

Badeområdet rundt Marina Piccola (der båtene går fra) var utrolig mye finere og renere. Der var det en strand, og ellers mange pirer som var fylte med solsenger.

Siden stranden ikke fikk sol før rundt klokken ett så leide vi to solsenger på piren under Villa Communale – en offentlig park kjent som et nydelig sted å se solnedgangen fra. Her var det veldig mye dyrere enn i Marina Grande – vi måtte ut med 15 euro per solseng :O Siden vi bare hadde tid til å være der i to timer så tror jeg dette er en av utgiftene som sved mest på turen…hehe. Men mamma fikk bade og jeg koste meg på solsengen siden jeg syns det var litt ekkelt å bade blant rustne stolper under piren. Det geniale var at de hadde satt opp et lite tak på solsengen som gjorde at du kunne ligge og se på mobilen mens du solte deg…fantastisk!

Så til høydepunktet med Sorrento, og kanskje nesten høydepunktet på hele turen: Middag og solnedgang på Hotel Bellevue Syrene. For et magisk sted!

Hotellet kostet ti tusen kroner natten så det forblir med drømmen, men vi var heldige som fikk booket bord samme formiddag, og fikk tidenes middagsopplevelse med solnedgang fra restaurantbalkongen. Anbefales virkelig!

Servicen var upåklagelig – vi startet med ulike typer brød og prosecco on the house. Deretter spurte de om preferansene våre, og vi fikk hver vår lille rett spandert fra kokken: jeg fikk grillede grønnsaker og mamma en lekker anretning med and. Vi fortsatte med hummer, en nydelig pasta som hovedrett og en kreasjon av is, mousse og frukt til dessert.

Eneste minuset var at porsjonene var veldig små, så jeg angret skikkelig på at jeg ikke bestilte meg en egen forrett. Hovedretten var som en forrett med tre pastaplater fylt med ricotta. Smakte helt nydelig men om du skal bli mett bør du nok kanskje bestille deg tre eller fire retter.

Regningen kom på totalt 140 euro for to glass prosecco, en liten flaske vin, to små forretter fra kokken, en forrett ekstra, to hovedretter og to desserter, så det ble vi egentlig positivt overrasket over. Virkelig verdt det for opplevelsen! Kjekt å pynte seg litt ekstra for en sånn kveld og 🙂

Etter den koselige kvelden på Bellevue kikket vi litt i de smale gatene i gamlebyen. Der finner man små butikker med hvite topper og kjoler, skinnsandaler, vesker, belter, fargerik kunst og masse masse limoncello. Limoncelloen kommer faktisk fra Sorrento-området. Prisnivået på butikkene er ganske høyt, så det ble mest windowshopping for min del 🙂

Man kan liksom ikke dra til Napoli uten et besøk til Pompeii og Vesuv. For å gjøre det enkelt så booket vi en tur med et lokalt selskap gjennom Viatour. Turen kostet 900 kroner per person og inkluderte transport, lunsj, guidet tur i Pompeii og en liten fjelltur til toppen av den kjente vulkanen Vesvius.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Vi ble plukket opp på Gambrinus som er Italia sitt svar på Frankrikes La Duree – en gammel ærverdig kafe med bakverk og kaffe. Vi ble kjørt i minibuss sammen med en gjeng andre turister fra ulike land. Alt var helt ok utenom beinplassen i bussen, som tydeligvis ikke var ment for langbente nordboere.

I Pompeii fikk vi utlevert audioguide og en egen guide som skulle følge oss. Jeg var ikke klar over at vi skulle ha guide (liker best å gå rundt på egenhånd) så jeg syns det var litt kjipt. Ikke så fan av å gå i saueflokk. Og vi var vanvittig mange, så det ble en stor flokk.

Fordelen var at vi fikk se de viktigste stedene, og at guiden var flink. Bakdelen var at vi kun fikk se de viktigste stedene, vi fikk ikke stoppet opp og tatt bilder, og det hele gikk så fort at jeg fremdeles sitter litt igjen med følelsen av at jeg ikke har sett Pompeii.

Pompeii ble bygget som havne- og handelsby i nærheten av elven Sarno. Byen ble begravd i seks meter aske da den nærliggende vulkanen Vesuv hadde utbrudd i år 79. Pompeii ble ikke ødelagt, men alle 16 000 som bodde der da utbruddet skjedde mistet livet og byen ble gjemt frem til 1748 da den ble gjenoppdaget.

Under utgravingen i 1861 ble det funnet avstøpninger av døde. Asken hadde dannet en sementkapsel rundt dem, og selv om likene smuldret bort så dannet det seg et hulrom i askelaget. Disse ble fylt med gips og man fikk frem mennesker og dyr akkurat slik de var da de ble begravet. I 1997 ble Pompeii erklært som verneverdig av UNESCO. To tredjedeler av byen er nå utgravd.

Vi var innom main squaren, den store handlegaten, amfiteateret og bordellet. I tillegg fikk vi se et typisk hus med hage fra den tiden. Jeg tipper det er mye mer å se i Pompeii og anbefaler egentlig å dra dit på egenhånd og gå rundt med kart 🙂 Billetten kostet 15 euro. Det er også muligheter for å kjøpe mat og drikke inne i ruinene.

Etter den to timers lange turen så ble vi fulgt til en restaurant der vi kunne velge mellom pizza og pasta – det ble egentlig den beste pizzaen vi spiste i Italia. Tro det eller ei så syns jeg de har bedre pizza på italienske steder i Oslo enn sør i Italia.

Etter lunsjen skulle vi få utdelt ny guide som skulle ta oss med til Vesuv. Etter en bratt og svingete busstur så var vi plutselig på 1000 meters høyde. Siste stykket måtte vi gå, og det var en relativt bratt tur på cirka tjue minutter med 200 meter stigning. Bratt, men med grusvei og nydelig utsikt over Napoli. Det skulle også være mulig å se ned til Pompeii, men vi klarte ikke helt å finne ut hvor det var.

Vesuv ruver 1281 meter over havet, og vi så rett ned i vulkankrateret fra toppen. Vesuv har hatt flere mindre utbrudd siden den begravde Pompeii, og er faktisk den eneste vulkanen på det europeiske fastlandet som har hatt utbrudd i løpet av de siste hundre årene. Den er også ansett som en av de farligste vulkanene i verden fordi tre millioner mennesker lever i nærheten av den.

Turen med Viatour var generelt bra med unntak av en del uorganiserte guider som vi ble litt forvirret over. Vi byttet grupper hele tiden, og kom oss omsider på en buss tilbake til Napoli på ettermiddagen. Det var nydelig med en kjapp dusj før en koselig kveld ventet oss langs Lungomare – den koselige strandpromenaden i Napoli som vi gikk så og si til endes.