Onsdag ettermiddag kom tante Siv og møtte meg etter jobb. Da skulle vi gå Stoltzekleiven..jeg for første gang! Etter uttallige overtalelsesforsøk fra flere på jobben var det endelig på tide å prøve å bestige grusomheten jeg hadde hørt så mye om. Stoppeklokken ble lagt igjen hjemme, tiden ville jeg helst ikke vite så mye om.
Inngangen til Stoltzen…visste enda ikke hva som ventet meg…
Her er vi cirka halveis…svett og ekkel…haha. Det var forferdelig tungt å komme seg oppover trappene…fant fort ut at trening på sats ikke kom så veldig godt med her. Pustet og peset og melkesyren holdt på å sprenge beina.
Tante Siv i trappene opp Stoltzen..opp..opp..opp..veldig bratt! Hun var definitvt sprekere enn meg!
Endelig nådd toppen…Sandvikspilen og Bergen by i bakgrunnen 🙂
Tante Siv har våget seg ut på kanten 🙂
Når vi hadde nådd toppen satt vi der og nøt utsikten en stund før vi gikk over Fløyfjellet. Kjempekoselig tur på fine veier, nydelige vann og skogsstemning. Vi fikk til og med skrevet oss inn i en bok som fortalte at vi hadde besteget Stoltzen! Fant ut at det kanskje var eneste gang jeg var der så det var greit å legge igjen et bevis 🙂 Kom til Fløyen, fikk oss en kopp kakao og tok fløybanen ned igjen til byn. Hvis været holder så blir det kanskje tur til Ulrikken på torsdag.
Tusen takk for en kjempekoselig tur tante Siv!! 🙂
