Følelsen etter en løpetur er alltid god. Etter maratonet har jeg ikke hatt en eneste løpeøkt – først pga kneet, deretter pga plantar fascitten, og nå operasjonen. Men jeg gleder meg virkelig til å begynne igjen i slutten av mnd. Da blir det intervaller! 🙂
Tenkte jeg kunne dele to av favorittøktene mine med dere:
1) Pyramideintervall 1-2-3-4-3-2-1
Her jobber du 1 minutt, tar 30 sek pause, jobber 2 min, tar 1 min pause, jobber 3 minutt, tar 1.5 min pause, jobber 4 minutt, tar 2 min pause. Sånn fortsetter du ned igjen. Ha et så høyt tempo som du klarer i dragene, og ta pause halvparten av tiden som et drag varer. Trenger du et minutt ekstra i begynnelsen så er det helt ok. Det vil også være naturlig å holde en høyere fart når du løper i 1 min enn i 4 min 🙂 Her lover jeg at du vil merke rask fremgang! 🙂
2) Tabata-intervaller
Her er målet å kjøre seg på absolutt max de få sekundene du jobber. Dette kan hjelpe deg å øke oksygenopptaket. Du skal jobbe i 4 minutter der du løper i 20 sekunder, hopper av båndet og tar pause i 10 sekunder. Deretter hopper du på igjen for 20 nye sekunder, og fortsetter til du har 8 runder. Så tar du 2-3 minutter pause med rask gange før du kjører en runde til. Start med en, når det føles greit så kan du øke til 2-3 runder per økt. Finn tempoet som gjør at du klarer å holde ut alle dragene – det er bedre å starte lavt og øke, enn å måtte redusere farten underveis. Da har du for høy hastighet.
Det finnes tusen muligheter i intervallverden, det er derfor det aldri blir kjedelig! 🙂 Prøv deg frem og finn den som motiverer deg 🙂 Lykke til!
Da kommer siste innlegget fra Italias hovedstad. Jeg tilbragte de siste timene før flyet gikk til å plukke opp noen siste rester fra byen som jeg enda ikke hadde sett. Jeg gikk opp i høyden mot Garibaldi-parken og fant denne flotte fontenen der flere satt og koste seg 🙂
Det var ekstremt varmt denne dagen, så jeg tok meg en pitstop jeg også 🙂
Jeg hadde planer om å besøke Giancolo-høyden, men hadde lagt kartet igjen i kofferten, så jeg gikk meg litt vill. Kom inn i en park der denne buen var midtpunktet, og fant ut at jeg måtte snu for å rekke tilbake til shuttlen skulle hente meg.
Valgte å gå gjennom Trastevere tilbake sånn at jeg også fikk sett dette koselige stedet på dagtid. Koselige gamle hus, masse blomster og små markeder strødd rundt omkring.
Mariakirken på dagtid…her er mye mer liv om kvelden 🙂
Her samles også masse folk på kvelden…og ser på gatemusikanter eller fakirer som lager show for å tjene seg en slant.
Roligere ved elvebredden på dagtid! Men litt lettere å se hvordan det ser ut 🙂 Her er fullt liv om kvelden! Absolutt verdt et besøk:)
Siste dagen slo jeg til med en siste sitron-slush. Det er helt magiske de som er laget av frisk sitron. De koster 3-4 euro i motsetning til de falske som koster 1-2 euro, men de er virkelig verdt pengene om du liker noe syrlig 🙂
Best there is! 🙂
Piazza Navona var det siste stedet jeg så før jeg måtte si farvel til Roma. På 4-5 dager føler jeg at jeg virkelig fikk sett det aller beste som byen har å by på. Men jeg var på beina fra tidlig morgen til sein kveld. Det er en vakker by, selv om jeg foretrekker den etter mørkrets frembrudd. Litt for mye turister og kø på dagtid. Med det konkluderer jeg reiseinnleggene for Roma, og kan gjerne anbefale byen videre 🙂
Når jeg besøker storbyer så går jeg alltid mye. Fra morgen til kveld spaserer jeg rundt for å få med meg mest mulig. I Roma er det fantastiske bygninger og fontener uansett hvilken retning du tar så her ble det også mye gåing. I følge TomTom-klokken min faktisk 100 km på 5 dager. Det betyr at jeg gikk en halvmaraton hver dag 🙂
Da var joggeskoene gode å ha. Jeg hater joggesko til andre ting enn treningstøy. Jeg syns ikke det er noe fint til kjoler og skjørt, og det er også ubehagelig å ha på seg i varmen. Ingenting slår lette åpne sandaler med tærne åpne. Men etter flere dager med det så kjente jeg det godt i ryggen og også i foten (plantar fascitten) så jeg hadde ikke noe annet valg enn å bytte til joggesko når jeg skulle på langtur. Og dessverre så er det ingen tvil: det er bedre for kroppen.
Hver morgen fra 08 til 13 er det marked på Campo Di Fiori. Mest mat, men absolutt verdt et besøk.
Jeg kom over denne fantastiske mannen som gjorde magiske ting med kjøkkenutstyr. Jeg endte opp med å kjøpe alt sammen så når det blir spennende grønnsaker fremover 🙂 Dagen etter kjente han meg faktisk igjen og ba meg dele en pizza med han! Haha…jeg takket høflig nei 🙂
Sånne gamle ting dukker plutselig opp midt i byen 🙂
En ting som er vanskelig i Roma – det er å finne offentlige toaletter. Dem er det langt imellom. Når jeg passerte voksmuseet så måtte jeg sånn tisse at jeg kjøpte billett bare for å få gå på do…hehe. 9 euro skulle de ha – egentlig ikke verdt pengene. Men jeg fikk en tur gjennom Italia’s kjente personer i voks. Og ikke minst – jeg fikk tisse.
Brad Pitt, George Clooney og Obama stod og lokket i inngangspartiet 🙂
Måtte prøve meg på noen lokale søtsaker. Den øverste var dårlig – helt steinhard, den nederste var god – som kransekake. Dette kjøper man i kilo, så de syns det var veldig merkelig når jeg bare skulle ha en av hver 🙂
Så kjøpte jeg meg selfiestang! Hahaha…ALLE går rundt med det i Roma, akkurat som i Athen – så det var ikke pinlig en gang 🙂
Så tilbake til favorittstedet mitt – Trevifontenen. Helt nydelig der!
Måtte selvfølgelig kaste mynter oppi. En for å komme tilbake til Roma, to for å finne kjærligheten, og tre for å finne kjærligheten i Roma (usikker på om jeg ønsker sistnevnte, men sånn er det visstnok i følge en kollega av meg). Så hev jeg oppi en fjerde bare for sommerkroppen 2017..haha! Så får vi se om det skjer noe magisk 🙂 Mynten må kastes bak skulderen.
Alltid masse folk der!
Presidentpalasset Quirinale ligger bare et steinkast unna Trevi-fontenen – en fin stor piazza med fontene 🙂
Her foran den store kirken Santa Maria Maggiore.
Selfiesticken er med…hehe!
I alle fontenene i Roma kan man trygt fylle på vannflaskene og drikke det. Dette er en super måte å spare penger på, og alltid få kaldt vann 🙂 Vannflasker kan være ganske dyre – mellom 1 og 2 euro per stk, og med mitt forbruk så blir det fort mye penger. Så disse fontenene var geniale!
Vannmelon-stopp! Smakte magisk i varmen 🙂
Her er jeg på Piazza Vittorio Emanuelle. Noe som skulle være en fin park. Dette var parken for uteliggere, indere og andre mennesker som mest sannsynlig bor der. Det stinket urin over alt, og jeg følte meg faktisk litt ubekvem når jeg gikk gjennom der. Akkurat som om jeg var på feil plass. Så her ville jeg ikke tatt pikniken.
Fint å se på, men når du tar en nærmere kikk så var det litt lugubert.
Roma er best om kvelden – så jeg måtte selvfølgelig ta en kveldsrunde denne dagen også 🙂 Startet på Piazza Navona der gatekunstnere og salgsboder slåss om oppmerksomheten sammen med trattoriaer og pizzeriaer. Detter stedet for å slappe av og se på menneskelivet. Men jeg ville valgt en av sidegatene for lunsj og middag.
Campo di fiori er mer bohemaktig, mange ungdommer samles her. Du finner også renessansepalasset Palazzo Spada på Campo Di Fiori.
Området rundt Piazza di Spagna er det mest eksklusive i Roma. De tilhørende handlegatene Via Condotti og Via Frattina er stappfulle i merkebutikker. Du finner omtrent alt av luksusmerker her.
Også et samlingssted på kveldstid foran fontenen. Med en gelato i hånden. For er det noe som er sikkert, så er det at i Roma så går alle med en gelato i hånden. Jeg smakte en, men syns faktisk at vi har bedre is i Norge 🙂 Men så fikk jeg høre at 85% av gelatoen som serveres er falsk. Den er laget fra en pulverblanding som mikses med melk, pumpes full i okysgen og tilsettes farge. Jeg fikk oppgitt to steder som hadde ekte gelato (melk blandet med ekte frukt eller mørk sjokolade – vanligvis ikke mer enn 4-5 ingredienser) og det var en helt ANNEN opplevelse! Mye tykkere og fyldigere. Og ikke så kunstig søt. Så hvis du har lyst på is så sjekk ut Grom ved Piazza Navona eller Fior di Luna i Trastevere.
Jeg endte siste kvelden i Vatikanet – for en magisk plass på kveldstid!
Om du besøker Roma så er det noen ting du må oppleve både dag og kveld: Trevi, Spansketrappen og Vatikanet.
Denne pizzaen var så god at den fortjener et eget innlegg! Hvis dere noen gang drar til Roma så er det ingen tvil: Da Baffetto er stedet! Løvtynn crispy italiensk bunn, nydelig tomatsaus i akkurat passe mengde, og en herlig mozzarellaost på toppen. Og hva må man betale for denne herligheten? 6 EURO! Med andre ord, noe de fleste har råd til 🙂
Jeg var sikker på at jeg skulle finne den beste pizzaen i Napoli – siden pizza margherita faktisk kommer der fra. Men denne slo den ned i støvlene! Nam!
Du får ikke noe spesiell service her, og restauranten er veldig enkel. Ikke noe fin, og du må ikke forvente særlig mye mer enn en FANTASTISK pizza. Med en gang du har spist opp får du regningen. Da er det nye gjester som skal ha plassen. Så ikke forvent å kunne sitte her utover kvelden…da må du hvertfall bestille pizza kontiunerlig 🙂 Men who knows…de ved siden av meg gjorde det…hehe
Papirduk, enkel meny og pådekning. Helt greit når man reiser alene hvertfall 🙂
Kjøkkenet er fullt synlig og er bare en liten disk. Under trepinnen har de bestillingene. Han til høyre lager pizzadeiger og han til venstre fyller på de. Fyllet står i plastboller i hyllen bak. Inn i steinovnen. Ut etter et par minuter. Kunne ikke vært enklere. Men de skaper virkelig magi.
Verdens beste pizza altså: Da Baffetto – ikke langt fra Piazza Navona 🙂
Da jeg ble lei av turistkaoset i Roma så hev jeg meg på et tog til Napoli – pizzaens hjemsted. Jeg hadde egentlig håpet å få til en overnatting der og en dagstur til Capri, men det ble litt for dyrt, og litt for mye stress, så det må jeg gjøre en annen gang. Jeg tok ekspresstog fra Termini-stasjonen i Roma til Napoli Centrale. Det kostet 39 euro og tok 1 timer og 5 minutter – lynkjapt. Men det ble litt dyrt, så hjem igjen bestemte jeg meg for å ta et regionaltog. Det kostet 11 euro, og brukte 2 timer og 45 minutter. Det var skikkelig harde seter, og jeg hadde SÅ tresmak i ræva etter disse timene, så jeg anbefaler absolutt det dyreste toget…hehe.
Jeg fikk beskjed at det var langt til sentrum så jeg måtte ta T-banen til Toledo-stasjonen som visstnok skulle være midt i sentrum. Siden jeg ikke hadde noe kart så gjorde jeg det. Den metrobilletten kostet 1 euro så det var ikke noe å si på det. Men herregud så latterlig! Jeg fant senere ut at det hadde tatt meg 20–30 minutter å gå…hehe..alt er relativt når det kommer til avstander 🙂 Jeg gikk selvfølgelig tilbake.
Utrolig flott på plassen som det kongelige palasset ligger – Palazzo Reale. Ikke bare Roma som har fine bygninger.
Det jeg savnet mest i Roma var sjøen, så jeg måtte selvfølgelig komme meg ned dit med en gang. Jeg fulgte Via Toledo nedover til denne store plassen med palasset, og videre ned til sjøen.
Nydelig vær, og mange mennesker som koste seg på svaberg og badet.
Likte spesielt disse store hvite bergene med tagging på 🙂
Jeg kjøpte meg noe frukt og satte meg ned med lokalbefolkningen i en times tid 🙂 Herlig å nyte sjøen..jeg kunne aldri bodd et sted over lengre tid som ikke har sjø. Det er noe helt spesielt ved å sitte og nyte havet og lyden fra bølgene som slår inn. Selv om det denne dagen i Napoli var veldig vindstille 🙂
Så fortsatte jeg videre på sightseeing-runden min og holdt meg noen timer nede ved sjøen.
Castel Dell’Ovo ligger over en liten bro ute i sjøen, og det er gratis å gå inn og kikke. Du kommer opp til øverste terrasse og får en fantastisk utsikt over Napoli-bukten. Verdt et besøk 🙂
Så måtte jeg kikke litt i byen. Via del Toledo er hovedgaten, her finner du alt av butikker, og det er lett å bruke timesvis her. Du har også en koselig shoppinggate som heter Via Chiara. Så har du også en gammel bydel med smale krokete gater som absolutt er verdt et besøk. Her ligger også stedet som i følge ryktene skal ha verdens beste pizza.
Her mine damer og herrer – i Via Tribunali – ligger Sorbillo Pizzeria – stedet som i følge ryktene skal ha verdens beste pizza. Det var lang kø utenfor kl 18 – en time før de åpnet, så det ble ikke pizza på meg her denne dagen. Men ut fra køen så ser det ut som de har god pizza. Skal jeg tilbake til Napoli så må jeg smake den.
Så det ble pizza på en restaurant på Piazza de Gesu i stedet. Mye tykkere kant enn jeg hadde forestilt meg, og kanskje litt for mye tomatsaus, men absolutt godkjent!
Men jeg har smakt bedre pizza enn dette, så litt skuff var det. Skulle stått i kø på Sorbillo 🙂 Jeg deler litt bilder fra gateferden min videre…gikk en halvmaraton denne dagen i Napoli 🙂
Her sitter jeg på Duomo – en minikopi av den store katedralen i Milano. Dette var siste stopp før jeg gikk tilbake til togstasjonen og var tilbake i Roma rundt midnatt. Jeg hadde en skikkelig fin dag i Napoli, og gleder meg til å besøke øyene rundt ved en annen anledning 🙂
Det mest magiske med Roma er uten tvil kveldene. De siste dagene var jeg så lei av køståing, køgåing og store mengder turister at jeg hver morgen bare hadde lyst å dra. Men så kom kveldene….roligere i gatene, de lokale menneskene kommer ut, og alt er opplyst. Da ville jeg bare bo der. Tenk å kunne spasere rundt blant så mange fantastiske bygg og fontener hver kveld. Flere ganger gikk jeg bare rundt i gatene til klokken var 2 om natten. Magisk.
Det aller beste stedet å være på kveldstid må være Vatikanet. Foran Peterskirken er det en helt utrolig stemning på kveldstid. Lite mennesker, en fantastisk ro, oppvarmede steiner til å ligge på. Jeg bare lå her i en time og nøt utsikten – helt stile, helt rolig. Så vakkert.
Sted nummer to må være Trevi-fontenen. Den er så utrolig flott – eneste problemet er at her er det stappfullt av mennesker! Vil du ha den litt for deg selv så må du være på plass før kl 07 om morgenen. Etter det er det kaos til langt over midnatt. Men den fontenen er så vakker, og opplyst blir den bare enda bedre 🙂
Området rundt spansketrappen er også veldig fint på kveldstid. Dette er det mer eksklusive området i byen, og mange mennesker samles her for å sosialisere, spise og drikke. Deilig å bare sitte langs fontenen og se på folk.
Det berømte bløtekakebygget Il Vittoriano blir også enda penere i kveldslys 🙂
Det stedet som egentlig skuffet meg mest var Piazza Navona. Jeg hadde store forventninger til denne piazzaen som er den mest kjente i Roma. Jeg syns verken fontenen eller byggene kan måle seg med Trevi, Spansketrappen og Pantheon. Disse tre er uten tvil mine favoritter i Roma, sammen med Peterskirken, og Piazza Cavour.
Så kommer jeg ikke bort fra Trastevere. Et magisk sted å være om kvelden! Boder fulle i småbutikker, restauranter og barer langs elvebredden. Mange koselige kafeer og restauranter rundt Maria-kirken. Masse lokale mennesker – det er visstnok her utelivet i Roma er 🙂 Absolutt verdt et kveldsbesøk! hadde jeg reist sammen med noen så hadde det garantert blitt et restaurant-besøk her også 🙂 Jeg beklager dårlige bilder – som dere vet så får jeg ikke overført fra kameraet, så jeg må bruke mobilen. Den er skikkelig dårlig på kveldsbilder.
Campo Di Fiori er liksom bohemstedet – her er det litt skitnere, og her sitter ungdommen og drikker. Flere kafeer og restauranter her også – men her likte jeg meg best på dagtid når det var marked der 🙂
Ancient Roma er også finere når det er mørkt 🙂
Så må jeg avslutte med dette elendige bildet av en uteplass på en båt på elvebredden. Det så så fantastisk koselig ut! Live musikk, stappfullt med folk, masse lys, drinker og dansing. Dit vil jeg tilbake sammen med noen!! 🙂
Rome by night er magisk!! Ingenting annet enn å si enn det 🙂
Rett ved Piazza del Popolo ligger Roma’s største park. Borghese-parken er over 6 km i omkrets, og gigantisk. Du trenger hele dagen om du skal få med deg hele parken. Det er en herlig utflykt fra folkefulle Roma. Her er det mange mennesker, men fordelt på så stort område så føles det rolig og fredelig. Jeg tilbragte en hel ettermiddag her, og gikk bare rundt og så på blomster, fontener, trær og stier. Kjempefint!
Inngangen til parken på utsiden av Piazza del Popolo. Det går også en trapp rett opp fra Popolo. Jeg gikk opp her, og ned igjen der 🙂
I tillegg til fontener og blomster så er det også flere aktiviteter i parken. De har blant annet en dyrehage, et akvarium, sykkelutleie og en lake der du kan leie robåt. Det minner meg litt om hagen i Versailles utenfor Paris. Samtidig minner parken litt om Central Park i New York – men den føles enda større. Det er kafeer og restauranter innimellom.
Etter noen timer i parken så begynte det plutselig å plaske ned! Det var ikke bare litt regn heller – det bøttet ned. Akkurat når jeg tenkte at nå skulle jeg hatt en paraply så stod det en inder ved siden av meg og tilbydde. Merkelig det der: de vet alltid hva du trenger, enten det er drikke, paraply eller selfiestang. Haha. Jeg tenkte på det men så fant jeg ut at jeg driter i det. Så jeg ga en god F, og ble kliss gjennomvåt. Regn i Roma er litt bedre enn hjemme, det er tross alt 25(!) grader varmere, så man blir ikke så kald. Allikevel begrenser det jo litt muligheter – ikke så gøy å være dassblaut. Jeg fikk tilbud om paraply fra minst 20 indere på turen min gjennom park og gater. Kom meg omsider i dekning på rommet og fikk byttet klær. Jeg har fakisk bare hatt en dag uten regn i denne byen – det var i går. Er det vanlig?!
Roma-turen min er dessverre over, men jeg har mer å dele med dere, så følg med 🙂 Og ja, hvis du er i Roma, så ta deg en ettermiddagstur i Borghese-parken 🙂
Jeg hadde litt samme forventninger til Vatikanet som til Monaco. Det viste seg å være helt feil. Mens omtrent hele Monaco er fantastisk, så er det kun området rundt St.Peterskirken i Vatikanet som er flott. Men så er det fantastisk flott også da! For en kirke!
Jeg startet dagen med å gå til Castel Sant Angelo som er en borg ikke langt fra Peterskirken.
Jeg krysset over elven Tiber på Ponte Umberto, og kom rett på Piazza dei Tribunali og det fantastiske Palazzo di Giustizia. Et fantatisk bygg! Fulgte veien videre og kom frem til borgen. Velger du broen Ponte Sant’ Angelo så kommer du rett på 🙂
Castel Sant’ Angelo var absolutt verdt de 10 euroene de skulle ha i inngangsbillett. Du kommer opp på den øverste terrassen, og får en fantastisk utsikt over Vatikanet. Denne borgen ble opprinnelig bygget som et mausoleum, og det er mange flotte rom og innganger du kan sjekke ut.
Utsikten fra den øverste terrassen var magisk! Det var også en nydelig dag – varmt og godt 🙂
Så var det endelig klart for Peterskirken! For en fantastisk plass, og for et vakkert bygg! Da jeg fikk vite at jeg kunne komme meg opp i the Vatican Dome så måtte jeg selvfølgelig inn. I utgangspunktet er inngangen til kirken gratis. Jeg prøvde meg på det. 4 timers lang kø. Etter 3 timers kø i Colosseum dagen før var det helt uaktuelt. Så jeg forlot køen og satte kursene mot inderne. Fikk en deal på 15 euro for å kunne skippe køen, og var inne på 5 minutter. 15 euro for å spare 4 timer syns jeg var en god investering!
Måtte betale 6 euro ekstra for å bruke trappene til toppen. 8 hvis du ville ta heis, men det var latterlig…bare noen få trappetrinn med heis og så måtte du gå resten allikevel. Glad jeg ikke gjorde det 🙂 551 trinn til toppen! I 40 grader så var det en god treningsøkt det! I tillegg blir trappene smalere og smalere, og noen steder der kuppelen bøyer seg innover må du faktisk bøye deg til siden..hehe…Halveis opp kan du komme inn i et rom og kikke ned i kirken. Fascinerende!
Magisk utsikt fra toppen! Du ser hele Roma! Stappfullt i mennesker, men absolutt verdt det!! 🙂
Så måtte jeg selvfølgelig ha en tur inn i kirken for å kikke der 🙂 Utrolig fascinerende – søyler, bilder, ikoner – høyt under taket, kupler og selvfølgelig altfor mange mennesker her også. Jeg er fullt klar over at jeg er en av dem altså….:)
Liten pause etter flere timer i Peterskirken…fikk ikke sitte lenge før jeg ble jaget opp 🙂
Så til en ting som irriterer meg. Kleskoden for å komme inn i kirken. Må dekke til skuldre og knær. Fair enough. I teorien. Hvis kirken ikke hadde vært et av verdens største turistmål – en gullgruve i forhold til inntjening fra turister. Ingen messe eller seremoni foregikk. Ekstra inntekt på skjerf som alle i shorts eller singlet må kjøpe for å dekke seg til. Man blir omtrent tvunget til det hvis man ikke stiller forberedt. Inni kirken er det bare halvparten som gidder å bruke skjerfet – den andre halvparten går med det i hånden. Magetopper ser ut til å være helt ok (til og med bare en trenings-BH) så lenge skuldre og knær er dekket. Dobbeltmoral much? Når de har latt dette bli så stort mål for turister så kan de jammen slippe oss inn i shorts og singlet. Punktum.
Jeg orker rett og slett ikke å stille meg i kø for sixtinske kapell. Jeg hadde egentlig veldig lyst å se takmaleriene til Michelangelo – spesielt det ene som er så kjent, men det kostet 25 euro, i tillegg til at køen var over en time lang, så det droppet jeg rett og slett. Jeg kjenner meg egentlig veldig ferdig med de turistattraksjonene som krever timesvis i kø. Det tapper deg litt for energi. I dag har jeg siste dagen i Roma, så den skal NYTES! Ingen køer! Jeg har hatt det så travelt at jeg har ikke fått delt så mye med dere, men det kommer flere innlegg fremover:)
På Piazza Venezia er det første som møter deg dette enorme palasset. Det heter Il Vittariano og er tilegnet Victor Emmanuel – Italias første konge. Det er ikke så gammelt (ferdigstilt i 1913), men utrolig flott, og når du kommer fra handlegaten Via del Corso så er det det første bygget du ser på vei mot oldtiden: Colosseum, Roman Forum og Palantino. Det 70 meter høye Il Vittoriano er absolutt verdt et stopp.
Du kan gå inn i bygget og opp til den øverste terrassen for å få med deg en fin utsikt over Piazza Venezia 🙂
Så var det Colosseum neste! Det vil si – det var planen. Helt til jeg så køen! Den gikk søren meg rundt hele bygget. Jeg gikk tilbake til turistinformasjonen for å spørre om jeg kunne kjøpe billetter et annet sted. Fikk beskjed at køen på Roman Forum var litt kortere enn til Colosseum, men det var allikevel sprøtt! Det er det jeg liker minst med Roma – de vanvittige mengdene med turister over alt – og lange køer uansett hva du skal. På den positive siden så betyr det lite is og godsaker for jeg gidder ikke å stille meg i kø til det. På den andre siden så betyr det at jeg ikke får med meg alt jeg burde fordi jeg rett og slett ikke har energi til det. Etter flere timer i kø så er man liksom litt demotivert. I tillegg blir man jo sulten før man egentlig har fått begynt dagen..haha. Merkelig det der…hvorfor er det ingen kø i Athen? Eller London?
Meeeeen…siden Colosseum er noe jeg har studert gjennom kunsthistorien på videregående skole så måtte jeg jo inn! Jeg stilte meg i køen til Roman Forum som tok 2 timer og 40 minutter – 1,5 time kortere enn de som stod i Colosseum-køen. Solen stekte på oss gjennom køen – værmeldingen sa regn, så jeg hadde ingen solkrem på. Gjett om denne bleike kroppen ble brent! Skikkelig fine singletmerker både fremme og bak..argh! Jeg trenger en strand så jeg får reparere litt! 🙂 For 12 euro fikk jeg billett til Roman Forum, Palantino og Colosseum. Køen var verre enn prisen. Du kunne hoppe på sånne skip the line-billetter, men de kostet mellom 30 og 60 euro avhengig av hvor du ville, så det ble veldig mye dyrere. Jeg satte tålmodigheten på prøve og sparte penger.
Vi starter med Roman Forum. Etter at jeg hadde stått nesten 3 timer for å få tak i en billett, måtte jeg stille meg i en ny kø for å komme inn. For et opplegg! Heldigvis gikk det bare 30 minutter denne gangen. Roman Forum ligger rett ved siden av Colosseum, og var det politiske og økonomiske midtpunkt i det historiske Roma. Det er et stort område med flotte ruiner og triumfbuer. Jeg skal innrømme at etter den lange køtiden så var jeg litt lei, så jeg leste ikke informasjonen så nøye. Brukte helle tiden på å kikke rundt. Så nå kan dere få lov til å kikke litt også 🙂
Neste stopp var Palantine Hill. Det ligger 40 meter ovenfor Roman Forum og ser ned på det på ene siden. På andre siden ligger Circus Maximus – et område som en gang var den største stadionen i Roma med plass til over 250 000 tilskuere. I dag er det en park.
Høydepunktet for min del var Colosseum! Veldig mange har sagt at de blir skuffet når de kommer til Colosseum, men jeg syns det var moro:) Gøy å komme på innsiden av gladiatoren 🙂 Greit nok at alt er veldig likt inni der, men sånn er det jo! 🙂 Vi fikk komme opp i første og andre etasje. Noen få grupper som sikkert hadde betalt ekstra mye, fikk komme opp et nivå til.
Til slutt så må jeg nevne Campidoglio! Det oppdaget jeg på en kveldstur – det er liksom gjemt litt bak Il Vittariano, opp en bakke. Hvis du ønsker deg litt fred og ro i Roma så er dette stedet helt magisk! Jeg kjøpte meg en ferskpresset lemonade og satte meg ned her for å nyte bygningene og en liten halvtimes fred fra turister, innpåslitne indiske selgere og trafikkaos. Herlig! Det skal visstnok være designet av Michelangelo.
Med det konkluderer jeg en dag tilbake i tid, og stiller klokken på moderne tid fra i morgen igjen 🙂
…burde jeg hatt nydelige bilder av en solbrun kropp foran spansketrappen og kunne rapportere hjem om strålende solskinn. I stedet regner det, jeg er like bleik, ledningen til å overføre bilder til pc-en ligger hjemme, og spansketrappen er stengt for renovering…
Det startet med et forsinket fly fra Haugesund, som gjorde at jeg hadde 35 minutter fra vi landet i Oslo til neste fly skulle ta av til Roma. Selvfølgelig landet vi på gate 19. For dere som er kjent på Gardermoen så vet dere at det er så langt unna hovedterminalen som man kan komme. I tillegg måtte jeg komme meg inn på utland. Jeg løp som et helvete med trillekoffert og veske gjennom alle gangene til det ikke var mer pust igjen. På skjermen foran meg blinket “gate closing” konstant. Jeg fikk ikke gått på do, ikke kjøpt vann og mat, men jeg rakk det. Jeg var helt kliss gjennomvåt når jeg kom frem til gaten – så ut som jeg kom rett fra dusjen! Og det mest irriterende av alt; når de hadde scannet boardingkortene våre og sluppet oss inn i tunellen så måtte vi stå der i 30 min! Gardermoen hadde ikke nok busser til å busse oss ut på området. Ved ankomst Roma hadde jeg planer om å ta et tog inn til Termini – hovedstasjonen i sentrum. Men fordi det tok 1 time og 20 min (!!) å få ut bagasjen så mistet jeg alle tre togene på rappen. Er det mulig?!
Jeg fant til slutt en shuttle som jeg delte med en gjeng italienere og engelskmenn som jeg betalte 35 euro for. En italiensk familie på 4 betalte 50 euro for 4 personer, så her hjelper det tydeligvis å være lokal. Jeg satt fremme, og jeg er fremdeles fascinert over at jeg overlevde. Sjåføren lå i 160 km/t mens tastet på GPS-en og telefonen samtidig. Den ene gangen var det sekundet før vi krasjet…han kjørte omtrent inn i en annen bil! Alle hylte, og sjåføren tutet og herjet på damen i bilen akkurat som om det var hennes feil. Haha galskap! Jeg var helt ødelagt når jeg endelig slapp ut. I en mørk gate, med beskjed at en svart stengt dør var mitt hotell. Så kjørte han og jeg stod igjen alene. Hva i faen gjør jeg nå?!
Heldigvis hørte jeg en mann rope navnet mitt noen minutter senere. Jeg hadde skrevet forventet ankomst mellom 22 og 23, men nå var jo klokken over midnatt. Han var heldigvis hyggelig og tok meg med inn i verdens trangeste smaleste bygg. Heisen hadde kun plass til koffertene, og i gangene måtte vi gå sidelengs for å få plass. Etter dette førsteinntrykket hadde jeg angst for hva som ventet meg. Heldigvis var rommet overraskende bra, om enn veldig lite. Internetten er skikkelig rar. Det er en egen miniruter her. Den må jeg skru på, så taste passord. Så skru av igjen, så på, og så har jeg nett. Dette varer bare i 2 timer, så for hver 2. time må jeg gjenta prosessen. Haha! Og så er nettet så tregt at man kan kun sjekke ting…ikke så videosnutter etc. Men jeg fikk hvertfall lastet opp disse telefonbildene til dere…selv om det tok noen timer 😀
Så til det som er aller verst! Kompakt-kameraet mitt røk rett før jeg dro. Da var jeg så heldig å få lov til å låne pappa sitt – et kamera som er dobbelt så stort som mitt, og som derfor veier litt mer i vesken. Helt greit hvis det betydde at jeg fikk gode bilder. Mobilen funker greit på dagtid, men om kvelden er det katastrofe, og det kan heller ikke måle seg med kamerabilder. Etter å ha hatt en nydelig dag på beina i Roma i går, og tatt en haug med bilder så gledet jeg meg til å laste de over til pc-en og dele de med dere. Jeg har fått en hel haug med ledninger av pappa, men det var ingen som hadde usb-kabel! Minnekortet har også en helt annen fasong enn alle andre minnekort, så det gikk ikke an å stappe det inn i pc-en slik som jeg gjør med de andre kameraene mine. I panikk så ringte jeg mamma og pappa og spurte om det var en løsning! Om det var noe jeg hadde oversett. Da de bekreftet at jeg manglet en kabel til overføringen så knakk jeg rett og slett litt sammen. Nå har jeg en hel haug med fine bilder på et kamera som jeg på ingen måte får delt. Det eneste jeg kom på var å ta bilde av forhåndsvisningen på kameraet! Er det mulig liksom?! Så får jeg bytte ut med de ordentlige bildene når jeg kommer hjem 🙂
Jeg bor i en gate som heter Via di Ripetta – ikke langt fra Via del Corso-handlegaten og spansketrappen. I går startet jeg dagen med å følge Via di Ripetta til Piazza del Popolo. Nydelige barokk-bygninger på en stor åpen plass. Fontener, mennesker, kafeer og restauranter. Også startstedet for handlegaten Via del Corso. Jeg fulgte den ned igjen til jeg og kikket litt i butikkene. God blanding av dyrt og billig. Når jeg kom til en gate som het Via del Seminario tok jeg til høyre inn den og fant Pantheon. Den ligger i Piazza della Rotunda – et utrolig koselig område med masse fortauskafeer, og litt for mye mennesker. Kjøpte meg en boks vannmelon til 5 euro (!) Det var noen få små biter så det er virkelig ikke billig her. Spesielt i disse områdene. Pantheon er et romersk byggverk der Rafael ligger begravd. Eneste lyskilde i det fantastiske bygget er et hull i kirkens kuppel. Krysser du over denne plassen og følger skiltet så kommer du til Piazza Navona – den mest kjente piazzaen i Roma. Her finner du fontene, historiske bygninger, kirker og museer. Og selvfølgelig mange restauranter. Fikk tips om at Navona er bedre på kveldstid, så skal sjekke det ut i kveld 🙂
Fra Piazza Navona gikk jeg tilbake til Via del Corso, krysset veien og fant Trevi-fontenen. Dette må være et av de fineste stedene jeg noengang har vært. Den fontenen var helt magisk! Jeg fikk samme feelingen som når jeg besøkte Manneken Pis i Brussel – et sted jeg kunne vært i timesvis, og som jeg kan komme tilbake til om igjen og om igjen. Hadde jeg bodd i Roma så er jeg sikker på at Trevi-fontenen hadde vært mitt “hengested”. Fontenen er bygget av Nicola Salvi i 1762, og hovedfiguren er Neptun. Legenden sier at hvis du står med ryggen mot fontenen og kaster en mynt i vannet så vil du komme tilbake til Roma. Jeg måtte selvfølgelig gjøre det 🙂 Eneste minuset her er at det er litt for mye mennesker….
Jeg så lite til solen i går…tror den var fremme to ganger i 10 minutter. Ellers regnet det stort sett hele dagen. I dag regner det enda mer, og i morgen er det meldt ekstreme mengder nedbør, lyn og torden. Det begrenser veldig planene jeg hadde lagt for disse dagene, for det er kjedelig å gå rundt å være kliss våt. Det er veldig varmt – i går var det 36 grader, men det er allikevel kjipt med pøsregn. Brunfargen lar selvfølgelig vente på seg, og planene om å legge seg i en park for å få litt farge tror jeg må kanselleres.
Fra Trevi-fontenen gikk jeg tilbake til Via del Corso og fulgte den ned til Piazza Campidoglio. Her gikk jeg bare forbi fordi jeg skal se på det sammen med Colosseum etc. Videre fulgte jeg Via Nazionale (en billigere handlegate enn Via del Corso) til jeg nærmet meg Piazza della Repubblica. Her tok jeg til høyre opp for å se kirken Santa Maria Maggiore. Derfra gikk jeg opp til Termini-stasjonen og videre bort til Piazza della Repubblica. Der fant jeg Eataly – et slags marked jeg likte så godt da jeg var i New York. Men jeg ble skuffet – Eataly er mye større og bedre i New York?! Weird, siden jeg faktisk er i Italia 🙂
Jeg fortsatte gåturen opp til Palazzo Margherita der jeg fant Hard Rock cafe. Det finnes ikke bedre måltid enn twisted mac, cheese & chicken fra Hard Rock, så mulig jeg må tilbake dit en dag 🙂 Dette strøket var mer ekslusivt enn det andre jeg har sett i Roma, med dyre elegante hoteller og restauranter, og litt mer trær og blomster. Jeg fulgte gaten Via Vittorio Veneto ned til Piazza Barberini – litt oppskrytt område i mine øyne. Barberini var en gang en mektig pavefamilie, og huser Berninis fontene – Fontana del Triotone. Kan ikke måle seg med Trevi. Palazzo Barberini ligger også i nærheten.
Jeg fulgte skilter til Spansketrappen og Piazza di Spagna. Det er en stor skuffelse, for trappene er stengt for renovasjon. Jeg skjønner at det må gjøres, men man mister liksom en del av Roma. Så her er bare satt opp et stort gjelder for å stenge tilgangen til trappene. Plassen rundt er veldig koselig, og er et hengested for romerske ungdommer. I tillegg er dette området kjent for ekslusiv shopping – alle designerbutikkene ligger på rekke og rad her, samt i Via Condutti – designerhandlegaten som jeg følger for å komme tilbake til rommet mitt. Her er det bare windowshopping for min del 🙂
Alt i alt en herlig dag i en by full av arkitektoniske mesterverk, til tross for litt bumps in the road 🙂 I dag planlegger jeg Colosseum – får ikke håpe jeg regner helt ned på veien 🙂
