lisaskramh

…burde jeg hatt nydelige bilder av en solbrun kropp foran spansketrappen og kunne rapportere hjem om strålende solskinn. I stedet regner det, jeg er like bleik, ledningen til å overføre bilder til pc-en ligger hjemme, og spansketrappen er stengt for renovering…

Det startet med et forsinket fly fra Haugesund, som gjorde at jeg hadde 35 minutter fra vi landet i Oslo til neste fly skulle ta av til Roma. Selvfølgelig landet vi på gate 19. For dere som er kjent på Gardermoen så vet dere at det er så langt unna hovedterminalen som man kan komme. I tillegg måtte jeg komme meg inn på utland. Jeg løp som et helvete med trillekoffert og veske gjennom alle gangene til det ikke var mer pust igjen. På skjermen foran meg blinket “gate closing” konstant. Jeg fikk ikke gått på do, ikke kjøpt vann og mat, men jeg rakk det. Jeg var helt kliss gjennomvåt når jeg kom frem til gaten – så ut som jeg kom rett fra dusjen! Og det mest irriterende av alt; når de hadde scannet boardingkortene våre og sluppet oss inn i tunellen så måtte vi stå der i 30 min! Gardermoen hadde ikke nok busser til å busse oss ut på området. Ved ankomst Roma hadde jeg planer om å ta et tog inn til Termini – hovedstasjonen i sentrum. Men fordi det tok 1 time og 20 min (!!) å få ut bagasjen så mistet jeg alle tre togene på rappen. Er det mulig?!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg fant til slutt en shuttle som jeg delte med en gjeng italienere og engelskmenn som jeg betalte 35 euro for. En italiensk familie på 4 betalte 50 euro for 4 personer, så her hjelper det tydeligvis å være lokal. Jeg satt fremme, og jeg er fremdeles fascinert over at jeg overlevde. Sjåføren lå i 160 km/t mens tastet på GPS-en og telefonen samtidig. Den ene gangen var det sekundet før vi krasjet…han kjørte omtrent inn i en annen bil! Alle hylte, og sjåføren tutet og herjet på damen i bilen akkurat som om det var hennes feil. Haha galskap! Jeg var helt ødelagt når jeg endelig slapp ut. I en mørk gate, med beskjed at en svart stengt dør var mitt hotell. Så kjørte han og jeg stod igjen alene. Hva i faen gjør jeg nå?!

Heldigvis hørte jeg en mann rope navnet mitt noen minutter senere. Jeg hadde skrevet forventet ankomst mellom 22 og 23, men nå var jo klokken over midnatt. Han var heldigvis hyggelig og tok meg med inn i verdens trangeste smaleste bygg. Heisen hadde kun plass til koffertene, og i gangene måtte vi gå sidelengs for å få plass. Etter dette førsteinntrykket hadde jeg angst for hva som ventet meg. Heldigvis var rommet overraskende bra, om enn veldig lite. Internetten er skikkelig rar. Det er en egen miniruter her. Den må jeg skru på, så taste passord. Så skru av igjen, så på, og så har jeg nett. Dette varer bare i 2 timer, så for hver 2. time må jeg gjenta prosessen. Haha! Og så er nettet så tregt at man kan kun sjekke ting…ikke så videosnutter etc. Men jeg fikk hvertfall lastet opp disse telefonbildene til dere…selv om det tok noen timer 😀 

Så til det som er aller verst! Kompakt-kameraet mitt røk rett før jeg dro. Da var jeg så heldig å få lov til å låne pappa sitt – et kamera som er dobbelt så stort som mitt, og som derfor veier litt mer i vesken. Helt greit hvis det betydde at jeg fikk gode bilder. Mobilen funker greit på dagtid, men om kvelden er det katastrofe, og det kan heller ikke måle seg med kamerabilder. Etter å ha hatt en nydelig dag på beina i Roma i går, og tatt en haug med bilder så gledet jeg meg til å laste de over til pc-en og dele de med dere. Jeg har fått en hel haug med ledninger av pappa, men det var ingen som hadde usb-kabel! Minnekortet har også en helt annen fasong enn alle andre minnekort, så det gikk ikke an å stappe det inn i pc-en slik som jeg gjør med de andre kameraene mine. I panikk så ringte jeg mamma og pappa og spurte om det var en løsning! Om det var noe jeg hadde oversett. Da de bekreftet at jeg manglet en kabel til overføringen så knakk jeg rett og slett litt sammen. Nå har jeg en hel haug med fine bilder på et kamera som jeg på ingen måte får delt. Det eneste jeg kom på var å ta bilde av forhåndsvisningen på kameraet! Er det mulig liksom?! Så får jeg bytte ut med de ordentlige bildene når jeg kommer hjem 🙂 

Jeg bor i en gate som heter Via di Ripetta – ikke langt fra Via del Corso-handlegaten og spansketrappen. I går startet jeg dagen med å følge Via di Ripetta til Piazza del Popolo. Nydelige barokk-bygninger på en stor åpen plass. Fontener, mennesker, kafeer og restauranter. Også startstedet for handlegaten Via del Corso. Jeg fulgte den ned igjen til jeg og kikket litt i butikkene. God blanding av dyrt og billig. Når jeg kom til en gate som het Via del Seminario tok jeg til høyre inn den og fant Pantheon. Den ligger i Piazza della Rotunda – et utrolig koselig område med masse fortauskafeer, og litt for mye mennesker. Kjøpte meg en boks vannmelon til 5 euro (!) Det var noen få små biter så det er virkelig ikke billig her. Spesielt i disse områdene. Pantheon er et romersk byggverk der Rafael ligger begravd. Eneste lyskilde i det fantastiske bygget er et hull i kirkens kuppel. Krysser du over denne plassen og følger skiltet så kommer du til Piazza Navona – den mest kjente piazzaen i Roma. Her finner du fontene, historiske bygninger, kirker og museer. Og selvfølgelig mange restauranter. Fikk tips om at Navona er bedre på kveldstid, så skal sjekke det ut i kveld 🙂 

Fra Piazza Navona gikk jeg tilbake til Via del Corso, krysset veien og fant Trevi-fontenen. Dette må være et av de fineste stedene jeg noengang har vært. Den fontenen var helt magisk! Jeg fikk samme feelingen som når jeg besøkte Manneken Pis i Brussel – et sted jeg kunne vært i timesvis, og som jeg kan komme tilbake til om igjen og om igjen. Hadde jeg bodd i Roma så er jeg sikker på at Trevi-fontenen hadde vært mitt “hengested”. Fontenen er bygget av Nicola Salvi i 1762, og hovedfiguren er Neptun. Legenden sier at hvis du står med ryggen mot fontenen og kaster en mynt i vannet så vil du komme tilbake til Roma. Jeg måtte selvfølgelig gjøre det 🙂 Eneste minuset her er at det er litt for mye mennesker….

Jeg så lite til solen i går…tror den var fremme to ganger i 10 minutter. Ellers regnet det stort sett hele dagen. I dag regner det enda mer, og i morgen er det meldt ekstreme mengder nedbør, lyn og torden. Det begrenser veldig planene jeg hadde lagt for disse dagene, for det er kjedelig å gå rundt å være kliss våt. Det er veldig varmt – i går var det 36 grader, men det er allikevel kjipt med pøsregn. Brunfargen lar selvfølgelig vente på seg, og planene om å legge seg i en park for å få litt farge tror jeg må kanselleres. 

Fra Trevi-fontenen gikk jeg tilbake til Via del Corso og fulgte den ned til Piazza Campidoglio. Her gikk jeg bare forbi fordi jeg skal se på det sammen med Colosseum etc. Videre fulgte jeg Via Nazionale (en billigere handlegate enn Via del Corso) til jeg nærmet meg Piazza della Repubblica. Her tok jeg til høyre opp for å se kirken Santa Maria Maggiore. Derfra gikk jeg opp til Termini-stasjonen og videre bort til Piazza della Repubblica. Der fant jeg Eataly – et slags marked jeg likte så godt da jeg var i New York. Men jeg ble skuffet – Eataly er mye større og bedre i New York?! Weird, siden jeg faktisk er i Italia 🙂 

Jeg fortsatte gåturen opp til Palazzo Margherita der jeg fant Hard Rock cafe. Det finnes ikke bedre måltid enn twisted mac, cheese & chicken fra Hard Rock, så mulig jeg må tilbake dit en dag 🙂 Dette strøket var mer ekslusivt enn det andre jeg har sett i Roma, med dyre elegante hoteller og restauranter, og litt mer trær og blomster. Jeg fulgte gaten Via Vittorio Veneto ned til Piazza Barberini – litt oppskrytt område i mine øyne. Barberini var en gang en mektig pavefamilie, og huser Berninis fontene – Fontana del Triotone. Kan ikke måle seg med Trevi. Palazzo Barberini ligger også i nærheten. 

Jeg fulgte skilter til Spansketrappen og Piazza di Spagna. Det er en stor skuffelse, for trappene er stengt for renovasjon. Jeg skjønner at det må gjøres, men man mister liksom en del av Roma. Så her er bare satt opp et stort gjelder for å stenge tilgangen til trappene. Plassen rundt er veldig koselig, og er et hengested for romerske ungdommer. I tillegg er dette området kjent for ekslusiv shopping – alle designerbutikkene ligger på rekke og rad her, samt i Via Condutti – designerhandlegaten som jeg følger for å komme tilbake til rommet mitt. Her er det bare windowshopping for min del 🙂 

Alt i alt en herlig dag i en by full av arkitektoniske mesterverk, til tross for litt bumps in the road 🙂 I dag planlegger jeg Colosseum – får ikke håpe jeg regner helt ned på veien 🙂 

Onsdag kom månedens til da eneste sommerdag, og pappa og jeg tok turen til Melderskin – også kalt dronninga blant Sunnhordlandsfjella. Dette var en magisk fjelltur i nydelig vær som ikke kan måle seg med steinrøysen og gjørmestien til Ulvanosa. Jeg elsker Melderskin! Før var Malmangernuten min favoritt, nå har den fått eg en god konkurrent.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Melderskin har mange likheter med Malmangernuten. De første 800 metrene av turen er den omtrent identisk. Forskjellen er at her starter du på 160 meter, der starter du på 0. Ellers går det rett opp – først på skogssti, deretter gjennom granskog, så over i bjørkeskog før du kommer over tregrensen og inn på sherpatrappene. 

Etter sherpatrappene er stien litt gjørmete (men ikke sånn at du blir våt i fjellsko) før du kommer opp til steinpartiet. Utsikten er hele veien fantastisk, fordi stigningen er så bratt. Fullt utsyn over Rosendal helt fra start.

256 sherpatrappetrinn er en fin avveksling på stien. Her kommer vi inn i nasjonalparken og fredet område. 

Steinområdet var mye bedre her enn på Ulvanosa. Lavere, flatere steiner, mindre sprekker og lettere å komme seg frem. Anbefaler sko med god såle her for det blir lett litt hardt for undersiden av foten. 

Vi hadde et par småpauser på veien opp. Pappa leser alltid alt han kommer over av skilt og informasjon 🙂 Så var det muligheter for å fylle opp vannflaskene i “Holo” – visstnok 1300 m.o.h (selv om vi diskuterte litt om det stemte). 

Toppen kom fortere enn vi hadde trodd! Etter det første steinpartiet glattet det ut, og vi gikk en stund over et mosegrønt teppe med rennende vann. Veldig fint! Deretter var det en siste stor steinrøys å bekjempe før vi nådde toppen. Begge to forventet å se en ny steinrøys når vi kom til toppen av denne, så vi ble veldig positivt overrasket når varden plutselig stod rett foran oss! Ingen av oss var spesielt slitne – vi holdt et jevnt tempo hele veien. Svette var vi derimot! En magisk utsikt ventet oss 1426 m.o.h! 🙂 

Ca. 2 timer og 50 minutter brukte vi til toppen – da inkludert noen småpauser og småstopp. Kunne nok gjerne klart det på 15-20 minutter kortere om tid var et mål. Solen strålte på toppen, og vi tok en times pause for å spise og nyte utsikten fra alle kanter. 

Turen er ca. 10 km t/r for dere som måtte lure på det 🙂

Det verste med hele turen var returen. Den bratte veien ned er drepen for knærne. Både pappa og jeg sliter med det, og til tross for at vi begge var bandasjert med knebeskyttere så gikk vi som to gjess nedover. Noen ganger var det så vondt at du ikke visste hvordan du skulle klare å gå mer nedover! Helt utrolig!

Pappa har en kne-utstrekkingspause på vei ned igjen! 2 timer rett ned tar virkelig knekken på dårlige knær!

Her har jeg ca. 900 høydemeter igjen før jeg er på bakken. 

Vi kom oss helskinnet ned, om enn med slitne knær 🙂 Veien videre ned til båten gikk som en lek, det var fantastisk å få strekke ut beina litt igjen! Turen til Melderskin går inn i boken som en av de fineste fjellturene jeg noengang har vært på – også den høyeste tror jeg?! Absolutt å anbefale, for alle som ikke har høydeskrekk 🙂 Tørt og fint, godt selskap, bra terreng og en majestetisk utsikt! 🙂 

Mamma hadde disket opp med stekt laks og kålsalat når vi kom tilbake! Og is med norske bringebær til dessert 🙂 Gjett om det smakte magisk i solskinnet 🙂 Denne turen går jeg gjerne igjen!

Tirsdag hadde vi egentlig lurt på tur til Borgundnuten, men siden været ble så dårlig dro vi til Rosendal og tilbragte dagen der. Det ble lesing, pusling og spising i båten før vi tok en liten kveldstur til Baroniet. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Baroniet kunne trengt en grundig omgang med malepenselen, men rosehagen er fremdeles imponerende 🙂 

Sammen med Tivoli-rosene. Alle er navngitt 🙂 

Veldig koselig rundt i hagen til Baroniet. Her er det kafe på dagtid, den var stengt når vi var der. Eneste menneskene som var der var de som skulle på Bjørn Eidsvåg-konsert. Og de var det mange av, for han var utsolgt!

Koselig drivhus med servering. Minnet meg litt om The Ivy i LA for dere som har vært der 🙂 

På kvelden laget vi pizza – vi gjorde det superenkelt, og ikke spesielt sunt. Men det var veldig godt! Vi kjøpe eldorado sine steinovnsbakte pizzabunner, en ferdig pizzasaus som var veldig god, litt revet ost og pålegg/fyll. To sånne bunner med fyll var mer enn nok til oss tre, vi hadde fremdeles litt igjen, og var stappmette. En fin avslutning på en koselig dag 🙂 

Da har jeg vært på båttur med pappa og pappa siden søndag ettermiddag. Vi pakket i båten og satte kursen mot Uskedalen – der startskuddet for mandagens fjelltur til Ulvanosa skulle gå. Søndag kveld koste vi oss med fullkornspasta og karbonadedeig i båten 🙂 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Værmeldingen sa opplett, men når vi våknet mandag morgen var det til pøsregn og tykk tåke. Vi spiste frokost som tilsa at vi skulle på fjelltur, og gikk en tur opp og kikket i bruktbutikken. Jeg kjøpte to puslespill – et på 500 biter som hadde 504 biter, og et på 600 biter som hadde 614 biter. Hun damen må ha blandet sammen ulike puslespill så det var skikkelig dritt. Manglet biter samtidig som det var for mange. Så det var bomkjøp. Hehe!

På matbutikken i Uskedalen var de kjempehyggelige. Når regnet lettet, så fikk vi skyss opp til startpunktet av mannen til sjefen på butikken! For en hyggelig gjeng! Det var 5-6 km, så det hadde vært langt å gå før fjellturen. Vi prøvde å betale, men penger skulle de ikke ha. Makan til god service! 🙂 Vi gikk Ulvanosa fra Uskedalen – jeg har senere lært at det er en mye finere løype som går fra Utåker. 

Det var mye tåke oppover, men ikke mer enn at vi hele tiden så noen hundre meter foran oss. Starten var grei med skogssti, litt vått eneste. 

Det var mye multer å finne på vei oppover, men de var ikke helt modne så vi kunne ikke plukke med oss 🙂 

Jo høyere opp vi kom, jo bløtere ble terrenget. Jeg gikk våt på beina store deler av turen – jeg har goretex, men det var ikke nok. På ca. 6-700 meters høyde kommer du til et veiskille der du enten kan gå mot Geitedalstinden eller Høgetinden (høyeste punkt). Går du mot Geitedalstinden er det ca. 1 time lenger for å komme seg opp til Høgetinden. Geitedalstinden kalles mini-Besseggen og skal visstnok være veldig bratt og luftig (helt på kanten) så vi unngikk den fordi mamma ikke er så veldig glad i høyder. Vi satte kursen rett mot Høgetinden. 

Fra det skiltet så blir terrenget mer utfordrende. Her må du stort sett hoppe på store steiner (med sprekker imellom) hele veien til toppen. Dette er virkelig ikke en tur som passer for alle. Man må ha både kondisjon og balanse siste delen av turen, og ikke minst: tørre å stole på seg selv og hoppe fra stein til stein til tross for sprekkene under. Vi visste virkelig ikke hva vi gikk til. 

Jeg syns det gikk greit, men mamma var ikke fullt så fornøyd. De tok en annen vei enn meg til toppen – jeg fulgte steinrøysen. Helt grått landskap! Gråstein og grå tåke. Jeg så absolutt ingenting fra Høgetinden.

Jammen var det godt å se varden etter å ha løpt det jeg klarte den siste halvtimen! 

Svett og god på toppen 1248 m.o.h! 🙂 Turen opp var på 4.9 km og tok 3.5 timer i et veldig rolig tempo de første 3 timene 🙂 Ser på klokken min at jeg tredoblet farten den siste halvtimen til toppen!

På vei ned gikk jeg løypen mot Geitedalstinden. Det var sykt skummelt å stå helt på kanten og nesten vaie over det vanvittige stupet 1200 meter lenger nede. Der var det mindre tåke, så der fikk jeg en sinnsyk utsikt – rett ned! Følte nesten jeg stod og svaiet på kanten et lite øyeblikk! 

På vei ned igjen skrev vi oss inn i boken til Låganosa – 560 m.o.h. Det går fint an å bare ta seg en tur hit, og gå ned igjen. Da slipper du unna steinrøysene 🙂 

Glad og fornøyd med å ha fått en 30-poengs kode med meg 🙂 En tur jeg egentlig ikke vil anbefale videre, men som var kjekk å få med seg. Hadde sikkert vært en bedre opplevelse i solskinn og klart vær, men det er ingen fin sti/vei opp til toppen. Absolutt ikke for barn, ikke for de som er litt ustø eller redde, og ikke for de som ikke har noen fjellturer i beina. Kanskje den er bedre fra Utåker 🙂 

Larnaca, Kypros. Ingen tvil om at denne byen og øyen har en stor plass i mitt hjerte. Jeg har tatt mastergraden min på Kypros og jobbet og bodd der i flere år. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor Kypros er så mye mer magisk en f.eks Kreta, men dette er virkelig min plass. Klimaet, strendene, menneskene, shoppingen, utestedene, maten, treningsmulighetene – summen av alt dette gjør i mine øyne Larnaca til en av verdens fineste lille byer. Jeg blir alltid dratt tilbake, uansett hvor mye jeg planlegger å se nye steder 🙂 Jeg drømmer selvfølgelig også om å flytte ned igjen, men lønningene er så lave og utviklingsmulighetene så små, så foreløpig ser jeg ingen muligheter for akkurat det. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Los Angeles, California, USA. Her skjer det magi. LA er byen som har absolutt alt. Den er gigantisk, samtidig som den føles liten fordi den er inndelt i så mange ulike bydeler. Venice, Santa Monica, Beverly Hills, Westwood, Hollywood, downtown – alle er de unike. Strender, palmer og et vanvittig bra treningsmiljø på Venice og Santa Monica. Golds gym, Muscle beach, Santa Monica stairs – uante muligheter. Shopping og kjendisspotting i Beverly Hills. Hiking i Hollywood Hills – stedet der alt kan skje. Fashion district downtown. Hadde jeg kunnet velge et sted å verden å bo så hadde det blitt LA. Det hadde vært magisk!

London, United Kingdom. London er en av de få storbyene jeg har besøkt som jeg alltid må tilbake til. Der skjer det alltid noe! Om det er konserter eller andre begivenheter, alltid noe å glede seg til. Camden market er favorittstedet for shopping – der finner du alt du ikke finner i Oxford! 🙂 London er til og med en by et går an å besøke på vinteren – det er nydelig rundt juletider. Få med deg Winter Wonderland-markedet i Hyde park i desember 🙂 

Miami, Florida, USA. Siden jeg tok PT-utdannelsen min i Miami så vil South Beach alltid bety litt ekstra for meg. Jeg trives best på Vestkysten (LA), men Miami har også mye å by på – nydelige strender (bedre enn LA sine), et fantastisk tropisk klima, rare mennesker og fantastiske restauranter og utesteder. Jeg tar lett en tur tilbake til Miami – feels like home 🙂 De har forresten verdens beste pizza der også! Det sier jeg før jeg har vært i Roma altså 🙂 

Cabo san Lucas, Mexico. Dette er et av de mest sjarmerende lille paradisene jeg noengang har besøkt. Dessverre døde min kjære bestefar dagen etter at jeg landet, så jeg fikk bare sett litt før jeg måtte avbryte ferien og dra hjem i begravelse. Cabo san Lucas har beholdt all sin mexikanske sjarm, og det er ingen tvil om at jeg må tilbake hit 🙂 

San Pedro, Belize. Til sist så kommer jeg ikke utenom å nevne dette lille paradiset. San Pedro tror jeg er det aller fineste stedet jeg noengang har sett. Strand rundt hele øyen, stråhytter og hengekøyer, og golfbiler som eneste fremkomstmiddel. Virkelig det perfekte sted for avslapping. 

Det finnes selvfølgelig mange andre steder i verden som er fantastiske, og som jeg har likt meg godt, men disse seks er de som har gjort aller sterkest inntrykk 🙂 Hvertfall i den forstand at jeg vil tilbake 🙂 Andre steder er utrolig fascinerende, men du føler at du får sett det du skal når du er der. Litt godt det også, at man ikke vil tilbake igjen til alt 🙂 

Hva er ditt favoritt reisemål?!

Jeg er så dårlig på å pakke, så jeg tenkte at hvis jeg lager et blogginnlegg til dere om sånn jeg egentlig vil ha det, så blir jeg kanskje litt bedre på det 🙂 Jeg er den som står kl 2 om natten med tom koffert selv om flyet går kl 7. Haha. Alt blir slengt oppi i siste minutt, og det blir bare stress. Det er lite som er kjipere enn å pakke. Tenkte derfor å lage en pakkeliste til årets sydenferie – kanskje den kan hjelpe dere også? 🙂 

Jeg begynner med det viktigste: det jeg pleier å ha i håndbagasjen. Pass, penger, reisedokumenter og mobil (med lader)! Ellers har jeg alltid med litt lesestoff, både bok og noen magasiner, i tillegg til en ipod full i musikk. Kan være greit å skru den på hvis det er noen plagsomme unger i nærheten…hehe. Kameraet er med, det samme med tyggis og tissues. Når flyet tar av og lander så åpner alle kanaler seg hos meg – det renner fra både øyne og nese, og ørene blir stokk tette. Da MÅ jeg ha papir! Til sist så har jeg alltid et par tjukke sokker og en god collegejakke hvis det er kaldt på flyet (noe det stort sett alltid er). 

Andre ting jeg har i håndbagasjen er PC og lader. Denne tør jeg stort sett ikke sende i kofferten, da den er for verdifull. Hadde jeg ikke hatt bloggen så hadde jeg ikke giddet å dra på pc. Det er litt stress! Ikke bare vekten, men også hvor redd du må være for den hele tiden. Ellers må jeg ha almanakken min, en kladdebok, penner og gjerne litt reiseinformasjon om stedet jeg skal til. Hvertfall hvis jeg skal til en ny destinasjon 🙂 

Siden det er strandferie så er det selvfølgelig viktig med beach items: et mykt stort badehåndkle, bikini og/eller badedrakt, solkrem både til kropp, ansikt og lepper, solbriller, strandveske og en god bok til solsengen! Jeg har også en egen liten veske til verdisaker og en mini-lommebok som jeg bruker på stranden. Da kan jeg ta med meg bare litt penger, og det føles litt tryggere. Den lille vesken er vanntett sånn at mobilen er trygg oppi der 🙂 

Treningsklær er et must på enhver ferie! I syden er det uante treningsmuligheter, og jeg gleder meg til å løpe på promenaden og trene crossfit i Larnaca 🙂 På en 14-dagers ferie tar jeg med meg tre sett: tre shortser, tre-fire topper og tre trenings-BH-er. Da har jeg nok til noen dager før jeg må vaske. Et par sko er nok – jeg velger da noen som kan brukes både til løping og crossfit. For tung styrke går jeg barbeint/med sokker (der det er lov – jeg ble kastet ut av et gym i fjor da jeg tok av meg skoene for å kjøre knebøy med bare sokker så vær obs). En strikk tar liten plass og er veldig grei å pakke med seg! Da kan man også trene hvis man mangler gym i nærheten 🙂 Musikk og klokke for kilometer og tid gir ekstra motivasjon og tar liten plass i kofferten. JA til en aktiv ferie! 🙂 

Dette er ikke nødvendig, men jeg har alltid med meg frokost og kosttilskudd på ferie. Omega 3, og vitaminer tar jeg hele året. Betakaroten tar jeg fra mai til september. Spesielt viktig for meg når jeg er i varmen, da jeg slipper unna soleksem. Frokosten min er STORE havregryn (viktig) med proteinshake. Det er den beste frokosten jeg kan få, den holder magen fin og gir meg en super start på dagen, og jeg ville ikke vært foruten 🙂 I tillegg har jeg med meg noen proteinsmoothier til stranden 🙂 

Sko er det aller verste å pakke. Jeg har så masse sko, og har egentlig lyst å ha alle med meg, siden jeg får brukt de så lite her hjemme. Men det er tungt i kofferten, så jeg må begrense meg. I tillegg er sannsynligheten stor for at jeg investerer i noen nye par på ferie 🙂 To par høye hæler: beige og svarte – da dekker du det meste. To par flate sandaler til dagtid, et par flip flops til stranden og et par ballerinasko til å reise i. I tillegg til joggeskoene så har jeg da dekket alle behov! 🙂 

Basics er viktig. Når det kommer til underdeler så liker jeg å bruke både shortser og skjørt. Jeans shorts passer i de fleste anledninger, og så er det greit med en slakke-shorts i tillegg. Jeg velger enkle skjørt som jeg kan bruke både til fint og litt mer avslappet med en t-shirt og sandaler. Jeg reiser i bukse, men har ellers ingen bukser med meg. Det trengs ikke på Kypros. Skal du til et sted som blir litt kaldere om kvelden så kan det være greit å pakke et par ekstra bukser eller et langt skjørt. 

Når det gjelder topper så mikser jeg litt mellom fine og mer hverdagslige, hvite, svarte og litt fargerike. Jeg prøver å tenke ca. en topp for hver dag – det pleier å gå ganske greit opp 🙂 Selv om du går med kjole på kvelden, så går du gjerne med et annet antrekk tidligere på dagen. Tenk gjerne litt antrekk når du pakker sånn at du har topper som er fine til underdelene du har valgt ut. 

Når det gjelder cocktail-kjoler så er det nesten like vanskelig som sko! Man har lyst å bruke alt man ikke får brukt hjemme. Vær streng og plukk ut favorittene. Jeg begynner kanskje med 20 eller 30, og så eliminerer jeg bort til jeg har et lite utvalg jeg er fornøyd med. Jeg tenker da på at de skal passe til skoene jeg har valgt ut også 🙂 

Et par strandkjoler, og relax-kjoler til dagtid har jeg også med meg. Deilig å slenge over seg på vei til stranden, på en liten shoppingrunde eller på hotellrommet 🙂 

Jeg er usikker på om jeg skal pakke lange kjoler med meg til Kypros. Det er såpass varmt der nå at det strengt tatt ikke er nødvendig. Når jeg var i Frankrike i mai så var det helt perfekt. Litt kjøligere klima, og kaldere på kveldene, så da ble det lange kjoler hver eneste dag 🙂 Pakker du med deg lange kjoler så kan det være greit å velge en eller to varianter som er litt avslappet i stilen, og en litt finere kjole til kveldene 🙂 

Til slutt så har jeg med meg en liten veske som jeg kan bruke på kvelden. En svart som rommer lommebok, mobil, kamera og litt småting er perfekt til det meste. Smykker, øredobber, ringer og armbånd samler jeg i en liten toalettmappe. Undertøy må selvfølgelig pakkes! Jeg passer på å ta med BH-er som passer i fargen til cocktail-kjolene jeg velger ut. Har jeg en oransje kjole, så tar jeg f.eks. med meg en oransje BH. Jeg har også med en lys genser og en svart dressjakke dersom det skulle bli litt kjølig på kveldene. Minst mulig varme klær 🙂 

Når det kommer til toalettsaker så har jeg med meg: shampoo & balsam, tørrshampoo og hårspray, fuktighetskrem, sminke og renseservietter, løshår og øyevipper (til party), q-tips, bio-oil til å smøre arrene etter operasjonen og plasterteip til å ha over i solen, tannkost & tannkrem, ansiktskrem, parfyme & deodorant, stor hårbørste & minibørste til vesken, klemmer og strikker, tamponger, p-ring, neglefil, barberhøvel, minispeil, saks & pinsett. Jeg har også med meg to adaptere som passer på Kypros – så jeg får ladet alt 🙂 

Det tror jeg var det! Og nå har jeg faktisk kommet i gang med pakkingen på grunn av dette innlegget 🙂 I dag reiser jeg på båttur med mamma og pappa, så jeg er usikker på når jeg får internettilgang igjen! 🙂 Ha en super uke! 
 

Bok: “Trusselen fra IS” av Mah-Rukh Ali, 2015

“Denne boken er et forsøk på å forstå trusselen fra IS. Vesten invaderte Irak for å fjerne Saddam Hussein. De etterlot seg et monster som var langt større. For første gang i moderne tid uttrykker amerikanerne håpløshet. De har ingen strategi for å bekjempe IS”. 

Nyhetsjournalisten Mah-Rukh Ali tar i denne boken for seg det hun kaller for verdens farligste trussel i moderne tid: IS (islamsk stat). I dag våknet vi til nyheten om nok et terrorangrep i Frankrike, denne gangen i Nice, der 84 mennesker så langt er bekreftet døde etter at en franskmann av tunisisk opprinnelse kjørte over en hel haug med mennesker med lastebil på promenade de Anglais under nasjonaldagfeiringen i går.  

Jeg sliter med å forstå dette. Jeg klarer ikke å forstå motivasjonen bak – hva de ønsker å oppnå med disse grusomme handlingene. På bakgrunn av dette bestemte jeg meg for å lese denne tankevekkende boken, for å prøve å få litt mer forståelse for hva IS egentlig er, og på hvilken bakgrunn de forsvarer sine handlinger. Jeg vil gjerne gi dere noen utdrag.

HVA ER IS?

IS er en organisasjon som kontrollerer områder i Syria og Irak, og forsvarer menneskehandel, sexslaveri, halshugging og terrorangrep med religion. De er også en av de fremste organisasjonene i verden på revolusjonerende og nytenkende propaganda, noe de bruker i rekrutteringen av nye soldater. 

Terrornettverket har hovedbase i Raqqa i Syria. Amerikanerne anslår at IS har 31 000 krigere (2015), men man regner med seks-syv ganger flere – altså nærmere 200 000.  I tillegg kommer alle de væpnede, militante gruppene som sverger troskap til  IS, men opererer fritt og utkjemper lokale kamper under et annet navn og med eget lederskap. “IS forener de som føler et hat mot vesten: de som har fått husene sine bombet i amerikanske luftangrep, angrep som egentlig skulle ramme terrorister, men som i stedet rammet de sivile: de som er ofre for en krig imamen i moskeen har fortalt at vesten står bak”. 

“Mange muslimer opererer i gråsonen og tar ikke tydelig nok avstand fra IS. De mener IS sine handlinger delvis rettferdiggjøres av vestlig politikk og ser på IS som et symbol på mostand mot vesten. Det er en uheldig konsekvens og en svært farlig holdning som skaper et ytterligere grunnlag for at IS kan vokse. IS er ikke bare en motstand mot vesten, men også mot universelle menneskeverdier”.  

Til tross for at IS ikke er bygget på islamsk ideologi klarer de allikevell å fortsette å misbruke religion, forvrenge virkeligheten og føre folk bak lyset, sier forfattere av boken Mah-Rukh Ali. 

PROPAGANDA

IS bruker sosiale medier som et springbrett for å nå frem i tradisjonelle medier. Da blir propagandaen deres mer troverdig. Til tross for at sosiale medier har en stor gjennomslagskraft, har de også store begrensninger, da de ikke når ut til alle. Men at de skaper oppmerksomhet er det ingen tvil om. For IS ble videoen av den amerikanske journalisten James Foley et klart bevis på at halshugging skaffet dem oppmerksomhet (advarer deg mot å google dette – det gjorde jeg og fikk ikke sove). 

Jo mer mediedekning IS får fra oss, jo større trussel blir de. Det de sender ut er alltid planlagt og regissert – med skjult propaganda. I deres eget magasin Dabiq portretterer de IS slik de ønsker å bli sett: “som en nødvendig innføring av det islamske kalifatet, der brødre og søstre lever i skjønn forening, med glade muslimske barn som leker i gatene. Det romantierer og glorifiserer gruppens suksesser og erobringer av nye landområder”. IS har kidnappet flere av verdens beste journalister, og tvinger de til å jobbe for seg. Derfor er også artiklene i bladet godt skrevet og fremstår som troverdige.  

IS sin propaganda er kjennetegnet av at: 

• de henvender seg til et internasjonalt publikum ved bruk av språk og teknologi; de bruker f.eks alltid språket til de de ønsker å treffe med sitt budskap. 
• de bruker grafiske fremstillinger, bilder av erobringer av nye områder og spiller på eventyrlysten til publikum – nesten som i et playstation spill.
• barn er sentrale i propagandaen – bilder av smilende lykkelige barn symboliserer en vellykket stat.  
• de spiller på den ydmykelsen og brutaliteten som vesten har utsatt den muslimske verden for, og lover gjenggjeldelse og hevn. 

En bok til ettertanke, og selv om den kan virke litt tung i begynnelsen (med alle de muslimske navnene) så er den svært viktig i et samfunn der de fleste av oss i dag vet altfor lite om hva som foregår rundt oss. Anbefales. 

I dag har jeg vært på tur på Bømlo. Endelig en dag uten regn, og den måtte utnyttes! Jeg startet med Midtfjellet – noe som endte opp med å bli en mye lengre og er strabasiøs tur enn jeg hadde forventet. Fra parkeringsstedet så måtte man gå 1.5 km på asfalt før man kom til selve stien. Jeg traff på en hyggelig familie med barn og barnebarn som pekte meg i riktig retning. Føles litt merkelig å gå midt i hovedveien for å komme til stien. På beskrivelsen stod det at jeg skulle ta til høyre 300 meter før jeg kom til Selsvatnet. Plutselig var jeg nede ved vannet, og hadde ikke lagt merke til noe vei til høyre. Jeg spurte to damer der som sendte meg videre oppover (i stedet for tilbake der jeg kom fra). Der traff jeg to damer til som sa at jeg måtte ta stien til Innvær. Jeg fikk det ikke helt til å stemme med beskrivelsen, men tenkte at de lokale vet jo best. Den feilen gjør jeg ikke igjen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg gikk og gikk og gikk på en helt grusom sti der gresset var så tett at det hele tiden slynget seg rundt leggene på meg, jeg snublet i røtter jeg ikke kunne se, og det var like mye insekter rundt meg som det var møll på EM-finalen. Hadde rett og slett litt angst der i en periode til tross for at det ikke var noen sauer i nærheten. Etter 1.5 km kom jeg ned til hovedveien til det som heter Innvær. En grusvei, en stor bro, og ingen kode i sikte. Gjett hvem som måtte snu og komme seg tilbake samme vei?! Det ble en 45 minutters omvei 🙁

Når jeg endelig kom ut igjen på Stangarvågen-løypa (som forøvrig var veldig fin) så telte jeg nøyaktig til 300 meter på klokken etter at jeg kom ned til vannet igjen. Etter 200 meter var det en rød stokk ute på en myr. Kunne dette være stien?! Jeg gikk 100 meter til for å være sikker, men der var det ingen alternativ. Tilbake igjen for å følge de røde pinnene. Her kunne de virkelig hatt et skilt! De lokale har jo ikke hørt om det en gang! Til tross for at dette ble dagens våteste opplevelse (kun myr og dritt – skoene veide 3 kg når jeg kom ned igjen) så fant jeg til slutt den hersens koden! På et tre!!! Snakk om detektivarbeid! 🙂 

Denne turen skulle være ca. 8 km, men for meg ble den 11! 🙁 Fin tur som passer for alle hvis du velger grusveiløypen, men den siste biten inn til koden var ikke noe særlig. Der bør man ha høye støvler og tøy som gjør det greit å skli litt rundt. 

Jeg tok samme vei tilbake, for nå orket jeg ikke å gå meg vill 🙂 Fant markjordbær på veien…et lite stykke sommer 🙂 

Etter god påfyll med cottage cheese og granateple var jeg klar for en tur til. Det er så kjipt med disse bompengene til Bømlo – blir dyrt å reise att og fram så må prøve å få litt ut av dagen der. Goddestakken var neste destinasjon. Jeg var forberedt på at dette var en lang tur, men visste ikke hvordan stier og terreng kom til å bli. 

Siden jeg ikke bør bære så mye for øyeblikket så droppet jeg sekk. Det betyr at jeg heller ikke hadde drikke med meg. Idiotisk. For etter bare 20 minutter på tur kom solen frem, og da blir jo væskebehovet mye større. Gjett om jeg fikk kjenne det på returen. Stien var tørr, om enn noe ulendt (men godt merket) de første 1.6 km. Så ble det litt bløtere og litt mer myrete, men ikke i nærheten av Midtfjellet. Jeg klarte å holde meg tørr på beina – helt til jeg falt oppi et skjult vannhull med foten over kneet og ble slengt fremover i myren. Det var så bløtt at ingen skade skjedde, men jeg var helt svart av gjørne på tightsen og på armene og hendene. Sikkert litt av et syn! Haha 🙂 Fant et vann som jeg fikk vasket av meg litt i 🙂 

Stien var merket godt hele veien, til tross for at man går litt på normal sti, litt på berg, litt i lyng og litt i gress. Så det blir ikke noe jevn sti. Men i forhold til turen til Boknahåve så var dette ingenting. 4.4 km hver vei – jeg brukte 1 time og 4 minutter ut, og 1 time og 25 minutter tilbake! Hvorfor skal jeg fortelle nå!

Væsketap gir utrolig stort utslag på prestasjon! Samme med ubalanse i elektrolyttene (salt, kalium, kalsium etc.) Det fikk jeg merke i dag. På et punkt så begynte jeg å lure på om jeg hadde blitt bitt av en orm eller noe for jeg følte meg helt ødelagt i oppoverbakkene på vei tilbake: svimmel, så andpusten at jeg følte hjertet skulle hoppe utav kroppen, og en syk følelse jeg aldri har opplevd på tur. Det kom nok av at jeg ikke hadde med meg drikke på første turen, deretter drakk jeg et par slurker fær jeg satte i gang uten drikke på tur nummer to. I tillegg guffet jeg litt på farten på vei ut, og anstrengte meg mer enn jeg har gjort på flere måneder. Og jeg skal liksom være PT. Jeg vet jo hvor viktig væske er for prestasjon! 🙂 Skjer ikke igjen! Drikkebelte for the win 🙂 

Når jeg kom frem så ventet denne utsikten! Da drømte jeg bare om en stor flaske iskald farris som stod der og ventet på meg. Men neida 🙂 Tok meg 5 minutter for å nyte solen og utsikten, før jeg begynte på den lange tilbaketuren. Ble så desperat at jeg faktisk tok en slurk fra et lite vann med vannliljer! Det var litt sildring i vannet, men allikevel. Håper ikke jeg blir dårlig av det!

På turen tilbake fant jeg også masse blåbær som jeg hadde oversett på turen ut. Nam, det smakte godt! Vel tilbake i bilen spiste jeg et eple og hev i meg 1 liter vann. Det hjalp både på svimmelhet og hodepine, og etter å ha drukket en ekstra liter farris hjemme føles alt heldigvis normalt igjen 🙂 

Til slutt så må jeg hive med dette bildet! Det er fra Lammanuten i Tysvær – et av fjellene som er med på Telltur. På mandag kjørte jeg ned for å prøve meg på den 5 timer lange turen, men når jeg kom frem så plasket det ned, og var tåke 3 meter foran beina mine. Så den som måtte snu med halen mellom beina det var meg. Skikkelig kjipt å kjøre så langt uten å få valuta for det! Men aldri så galt at det ikke er godt for noe – da ble det bursdagspresangshopping til Fredrik i stedet! 🙂 

Endelig klarte jeg dette igjen! Første gang siden operasjon…small steps 🙂 Jeg kunne nok strekt albuene litt mer ut, men allikevel 🙂 Det som derimot ikke gikk fullt så bra var en body pump time jeg prøvde meg på i dag. Vanlig knebøy med kroppsvekt sliter jeg fremdeles med – akkurat som om noe rives opp i magen. Kunne derfor ikke være med på alle øvelsene. Lurer på hvor lang tid det skal ta før jeg kan gjøre andre ting enn å gå bortover….er skikkelig lei av å sitte i sofaen! 🙂 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Har dere prøvd broen? Bridge pose er en yoga-øvelse som er god for stretching av bryst, nakke, ryggsøyle og hofter. Den styrker ryggen, rumpa og baksiden av lårene, og kan gi økt blodsirkulasjon. I følge yogiene så skal den også hjelpe mot stress og mild depresjon, og roe ned sentralnervesystemet. Du må selvfølgelig også jobbe litt med magen her 🙂 Har du problemer med nakke/skuldre så anbefales den ikke. Men er du frisk, så prøv den! 🙂

Til slutt så slenger jeg med et enkelt middagstips! Gratinert brokkoli med sprøstekt skinke. Veldig godt! Ha en super kveld dere:) 

I dag kommer noen superenkle, sunne og proteinrike vafler på bloggen! Nam 🙂 Jeg får seks belgiske vafler av denne oppskriften. 

Du trenger (2 porsjoner):

• 70 gram proteinpulver (jeg bruker moccaprotein fra myrevolution, men de fleste vanilje eller sjokoladeprotein funker fint)
• 2 egg (eller 3-4 eggehviter hvis du er på diett)
• 1 ts bakepulver
• 1-2 dl styrk melk (annen melk, eller evt. vann funker også)

Slik gjør du: Bland proteinpulver og bakepulver med egg. Tilsett melken litt og litt til du får en passe tykk røre. Stek i vaffeljern. Jeg brukte belgisk vaffeljern, men vanlig fungerer selvfølgelig fint 🙂 Server med det du liker best 🙂 En vaffel inneholder hele 14 gram protein, så dette er virkelig muskelmat! 🙂 Under kan du se fremgangsmåte i bilder 🙂