lisaskramh

På forhånd hadde vi bestilt båtbilletter med fergen Medmar fra Napoli til Ischia. Den var stor nok til at du kunne få bilen med deg, og kostet som fotpassasjer 550 kroner for to personer tur-retur. Det fantes også mindre båter man kunne ta, men prisen var ikke noe billigere på de.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ischia fant jeg ved hjelp av google maps, og etter å ha lest om både den og naboøyen Procida så var jeg veldig giret på et besøk. Mamma er heldigvis med på det meste, så da ble det tur til Ischia 🙂

En time og femten minutter utenfor vestkysten av Italia finner du altså den vakre grønne vulkanøyen – en øy som virkelig overrasket oss positivt!

Vi ankom en koselig liten havn med fargede hus, og spaserte rundt i Ischia town hele dagen. Det er bare 2.5 kilometer fra havnen til Aragon-slottet på enden, men vi klarte å bruke hele dagen på den korte distansen. Dette er virkelig en øy jeg skulle ønske jeg hadde hatt litt mer tid på!

Er du glad i strand så er dette stedet å dra! Definitivt de beste strendene av alle stedene vi besøkte! Vannet var også utrolig klart, spesielt fra klippene. Vi gikk opp og ned fra hovedgaten og ned mot sjøen og sjekket ut badelivet. Det var stappfullt over alt, og stor konkurranse om solsengene.

En del av stranden var også uten solsenger – der hadde folk bare med seg håndkle og parasoller.

Vi fant en superkoselig beach bar på denne siden av stranden som jeg virkelig kan anbefale. Du sitter på en liten terrasse helt oppi solsengene, men fy søren så god mat vi fikk her! Jeg som ikke er så glad i tomater endte opp med å skrape hele tallerken på den nydelige bruschettaen jeg fikk servert.

Det var en eller annen marinade på tomatene som var helt fantastisk. Tror faktisk dette var et av de beste måltidene jeg spiste i Italia. Til dessert fikk vi skikkelig god hjemmelaget belgisk vaffel med ekte vaniljeis. YUMMI!

På Ischia fant vi også den beste sitron-slushen hos en gammel mann som drev et lite minimarked med ferskvarer. Skikkelig syrlig granita av ferskpressede sitroner til kun to euro. Prisnivået på øyen var generelt ganske lavt i forhold til de fleste andre stedene vi besøkte (med unntak av Napoli som også var helt ok).

Vi kikket litt i noen butikker i hovedgaten – som også var veldig koselig og fint laget til. Tipper det er dødsfint der på kveldene når alle restauranter og spisesteder er opplyst og det er enda mer folk i gatene. Dessverre så fikk vi ikke oppleve det siden vi bare var på dagstur.

Et sjarmerende lite fruktmarked som plutselig dukket opp på veien mot Aragon-borgen.

Det ble faktisk den eneste borgen vi besøkte på Italia-turen vår. Det er et middelalderslott som ble bygget av Hiero I av Syracuse i 474 f.Kr. Det står på en egen øy med en liten vei som knytter det til Ischia på baksiden.

Vi betalte ti euro i inngangsbillett, så det var ganske dyrt, men absolutt verdt det når du kom opp og så den fantastiske utsikten over Ischia.

Oppe i borgen var det også to kafeer der du kunne sette deg ned og drikke og spise noe enkelt. Ellers var det en god del museum også – noe vi ikke var så interesserte i. På vei ned igjen stoppet vi på kaien og tok oss et bad i det fantastisk klare vannet.

Jeg tror mamma syns det var enda diggere enn meg, men temperaturen var heldigvis nesten som på Kypros så da var det bare herlig 🙂 Luftfuktigheten på Ischia virket høyere enn i Napoli, men det var sikkert bare en følelse.

Er det et sted jeg virkelig skulle ønske vi kunne blitt lenger så er det Ischia. Etter sjøbadet så hadde det vært superherlig å dratt hjem til et hotell for å dusje og stelle seg, og så dra ut igjen og nyte øyen på kveldstid. Det er en relativt stor øy så det er mye mer å se der enn selve Iscia by også, men det får vi spare til en annen gang. Da vil jeg gjerne også innom naboøyen Procida, som ser utrolig koselig ut. På vei tilbake til Napoli så fikk vi med oss en nydelig solnedgang over havnen. Den perfekte avslutningen på en nydelig dag!

Årets første ferie ble booket helt i starten av året når mamma var på besøk hos meg i Oslo og Norwegian la ut kampanjebilletter til 399 hver vei til Napoli. Planen kom til litt etter litt de neste månedene, og i slutten av mai var både hotell og reiserute spikret. Vi ville farte litt rundt på øyene og Amalfi-kysten, og få med oss så mye som vi kunne på en liten uke.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er så koselig å være på tur med mamma, håper vi får til en hvert år fremover. Spesielt nå når vi bor så langt fra hverandre. Skulle gjerne hatt en sånn tur med pappa og Fredrik og, ikke så enkelt å treffe de. Jeg må liksom velge når jeg bor i Oslo – om jeg vil ha ferie eller dra til Stord. Siden jeg er så avhengig av varme så blir dessverre Stord litt nedprioritert…

Og til alle dere som lurer på hvorfor jeg reiser så mye: det er det aller beste jeg vet. Det gir meg en enorm lykke- og frihetsfølelse som jeg aldri får hjemme i Norge. Jeg ofrer mye for å kunne spare penger til flest mulig turer: shopping, interiør, teknologi, bil, fancy mat og sosialt liv blir nedprioritert. Målet er alltid å skvise mest mulig ut av hver eneste tur, og det er kanskje også derfor jeg stadig får spørsmål om hvordan jeg kan reise så mye. Jeg har fem uker ferie som alle andre, men jeg tilbringer ikke en eneste av de i Norge.

Tilbake til Italia 🙂 –> Flyet var direkte til Napoli fra Oslo og tok tre timer og femten minutter. Det føltes fantastisk å kjenne varmen når man landet. Sommeren i Norge har virkelig ikke vært noe å skryte av i år. Tror jeg har hatt sandaler på beina to ganger.

Ved ankomst Napoli var det en ganske lang taxikø vi måtte stille oss i, men heldigvis gikk det ganske fort så etter cirka femten minutter var vi på vei mot sentrum.

Vi betalte 22 euro til Piazza del Plebiscito, som er så sentralt du kan komme i Napoli. Da har du Palazzo Reale og havnepromenaden nedover, og shoppinggaten Via Toledo oppover til togstasjonen og busstasjonen. Derfra hadde vi et par minutters gange i gågaten Via Chiaia opp til Chijaia Hotel de Charme der vi betalte 1100 kroner per natt for dobbeltrom. Ved første øyekast var det vanskelig å finne hotellet for det var ingen skilt, men bare en stor brun port med butikker på begge sider. Vi måtte faktisk inn å spørre i en butikk, og de hjalp oss å ringe hotellet. Ut av et lite hull i porten kom en enda mindre mann. Han slapp oss innenfor murene.

Heldigvis ble inntrykket rettet opp når vi kom opp i resepsjonen og ble møtt av hyggelige folk som viste oss til rommet. Rommet var lite og mørkt, men helt greit med fint bad og grei dusj. Ikke et sted jeg ville bodd lenge, men helt ok for noen dager. Det jeg savnet mest var dagslys. Man våknet og følte det var kveld, bare et bittelite vindu i hele rommet, som vendte ut mot en sidegate med små koselige restauranter. I resepsjonen fant vi også noen av de få vi møtte i Napoli som snakket engelsk. I følge en av de vi møtte på turen så ble de bedre i engelsk jo dyrere byer vi dro til (på grunn av turistene). Dette viste seg å stemme – i Napoli var det håpløst, mens på Capri hadde vi ingen problemer.

Vi byttet til shorts når vi hadde sjekket inn og dro nedover mot havnen. Jeg var på dagstur til Napoli når jeg var i Roma i 2015 så jeg kunne hvertfall vise mamma havnen og noen områder som jeg kjente igjen. Dessverre så ble lunsjen helt katastrofe – vi var så sultne at vi satte oss ned på den første kafeen vi fant når vi kom ned til sjøen. Dont do it!! På menyen stod det risotto med grønnsaker. Jeg fikk ris med poteter og ihjelkokte slimete grønnsaker som badet i en slags oransje buljong. Det var bløtt, nasty og smakte absolutt ingenting. Mamma fikk en salat som ikke var stort mye bedre. Vi betalte trettifem euro for herremåltidet og dro derfra sultne.

Napoli har ikke strender så her ligger folk og soler seg på klipper og kaier, og hopper uti og bader derfra. Det finnes en liten strand cirka midt på havnepromenaden, så hvis du er tidlig ute så kan du muligens få plass. Men den virker til å alltid være full. Det er et eget liv der med lokale som ser ut som de har flyttet livet sitt utendørs om sommeren. Etter å ha seget rundt havnen og sett på alle som badet så fant vi verdens beste is i gaten vår: Paradisa Gelato. Dette er fremdeles den beste isen vi fant i hele Italia (inkludert Roma og Milano). Helt maaaagisk!

På kvelden dro vi til gamlebyen for å finne Sorbillo – som i følge ryktene skal ha verdens beste pizza. Sist gang jeg var i Napoli så var det kø langt nedover gaten så jeg fikk ikke testet den. Denne gangen møtte vi stengte dører i Via Tribunali. Restauranten hadde stengt fra 10. til 25. august, men det stod at de hadde åpnet en ekstra restaurant på Lungomare – nede ved havnepromenaden. Vi dro ned og sjekket og fikk beskjed om at det var tre timers ventetid på å få et bord (!) Helt utrolig hvor lenge folk er villige til å stå i kø for å få smake pizzaen til Gino Sorbillo. Pizzaen kommer jo opprinnelig fra Napoli så den er helt sikkert magisk, men da ble det naborestauraten for vår del. Vi var litt for sultne til å stå tre timer i kø. På kvelden er det forresten veldig koselig i havnen med opplyste restauranter og finkledde mennesker. Perfekt for people watching!

Gamlebyen i Napoli er også koselig med mange små piazzaer, trange gater og masse souvenirbutikker. Men etter en stund så blir det litt sånn at du føler du har sett alt selv om du bare er gjennom halvparten. I gamlebyen finner du også limoncello-fabrikk og Napoli underground som visstnok skal være en fantastisk verden under bakken. Vi fikk dessverre ikke tid til å sjekke det ut.

Palazzo Reale overrasket oss veldig positivt! Inngangsbilletten koster ikke mer enn tre euro, og det er det virkelig verdt for å se storslagenheten fra 1600-tallet. Jeg så bare for meg hvor fint det hadde vært å ha shoot i trappen der 🙂

Kjøpesenteret Galleria Umberto I er bygget i samme stil som palasset, og minner om Galleria Vittorio Emanuelle i Napoli, men i en mer shabby utgave. Mens innholdet i Milano er designerbutikker så er det McDonalds og Sephora som har inntatt Umberto-kjøpesenteret.

Napoli er nok en by som jeg føler meg ganske ferdig med. Det er veldig mye billigere i Napoli enn på de fancy øyene og Amalfi-kysten, men samtidig er det mer skittent og shabby. Det er også frustrerende hvor lite engelsk de snakker i byen, og utrolig nok så blir man ganske kjapt lei av pizza og pasta som føles som det eneste man får tak i der…Når det er sagt så er Napoli et perfekt utgangspunkt om du har lyst å farte rundt på øyene, Amalfi, Pompeii og Vesuv. Det ligger liksom midt imellom alt!

Uansett hvor jeg reiser i verden så er det ingen sted som slår Kypros. Det er litt vanskelig å forklare, men det føles som mitt egentlige hjem, og det er få steder jeg får så ro i sjelen som her. Når jeg sier Kypros så mener jeg selvfølgelig Larnaka – det er mitt sted.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg elsker å bare traske rundt i varmen; enten det er på Finikoudes, strandpromenaden Piale Pasa, strand- og beach bar-området MacKenzie eller inne i byen blant butikker og kafeer.

Plutselig kommer man over en koselig bygning, sjarmerende lyseblå dører eller små butikker og kafeer man ikke visste om.

Larnaka har liksom alt: herlige strender, god mat, perfekte treningsforhold og bra shopping. Den aller mest kjente stranden MacKenzie finner du 2.5 km unna sentrum, men jeg liker meg aller best på bystranden Finikoudes. Her er det god plass mellom solsengene, kort vei til mat og toalett, og en herlig langgrunn strand. Ikke fullt så fine strender som i Agia Napa og Protaras, men allikevel helt godkjent.

Hvis du vil være litt kulturell så er det litt gamle borger og steinruiner du kan besøke rundt om på øyen.

St. Lazarios Church ligger en liten gate opp fra Finikoudes og er utrolig koselig på kveldstid. På dagen kan du kose deg med frokost på fortauet utenfor kirken. Du kan også besøke kirken inni for en billig penge.

På enden av Finikoudes ligger Larnaca Medieval Castle. Det koster 2.50 euro å komme inn, og det beste med borgen er utsikten mot Finikoudes.

Her drømmer jeg om å bo – eller i det minste ha en ferieleilighet 🙂 Larnaka er under utvikling – det skal bygges en stor luksuriøs marina her, Kypros sitt største shoppingsenter og en gigantisk 30-etasjers blokk med femstjerners hotell og luksusleiligheter. Tiden for å investere er derfor nå – før det blir altfor dyrt. Jeg har vel på en måte innsett at det blir vanskelig å bo her fordi lønningene er så lave…så vi får se.

Fra andre siden av borgen ser du mot MacKenzie og strandpromenaden Piale Pasa som er perfekt å jogge på. Om du vil ut så må du sjekke ut Ammos på fredager og lørdager. Fantastisk uteplass på stranden!

En gammel kirke (?) jeg kom over på en av mine spaserturer. Elsker å traske rundt i varmen. Hjemme i Oslo har jeg ikke sjanse til å klare 10k steg per dag, mens på ferie går jeg gjerne flere mil på en dag.

Det er mange restauranter og kafeer på Finikoudes. Pizzaen på restauranten Margherita må du teste! Ellers er en av mine favorittsteder Mingle Cafe i Ermou Street. Her er de supergode på vegetar- og vegansk kosthold, men de har også utvalg til deg som er glad i kjøtt og kylling. Kanskje ikke den mest spennende beliggenheten, men lover deg at maten er verdt turen!

Du finner også mange steder med is, vafler og pannekaker som smaker ekstra godt i varmen – nam nam 🙂

Sprøtt å gå forbi Hotforex – min tidligere arbeidsplass, og se hvor utrolig mye de har vokst. Når jeg jobbet der i 2012 så hadde de to etasjer, nå har de søren meg overtatt et helt bygg! Skulle blitt der…

Når jeg er på Kypros så kommer jeg sjelden unna en tur til Agia Napa. Jeg har tidligere bodd og jobbet der, og har fremdeles venner som bor og jobber der. Det er en helt annen verden enn Larnaka, stappfult av turister og en skitten bargate full i kids. Utrolig å tenke på at jeg har jobbet der og hatt så mye moro der. Nå holder jeg meg stort sett unna partygata når jeg er i Napa.

Den lille byen har tapt seg veldig fra første gang jeg besøkte den. Det er utrolig mye som står til nedfalls – gamle falleferdige bygninger med forlatte restauranter og butikker. Det er mye søppel samlet i visse områder, og det er veldig trist å se.

Heldigvis har de renovasjonsplaner, og i 2021 skal den nye store marinaen i Ayia Thekla ferdigstilles. Det er også kommet en nydelig vei helt nede langs stranden – absolutt verdt et besøk for å se solnedgangen herfra.

Når det er sagt så er det få steder som slår strendene i Ayia Napa. Både Limanaki, Sandy Bay og Nissi Beach er nydelige sandstrender med klart azurblått hav og en vanntemperatur vi bare kan drømme om her hjemme i Norge.

Så utrolig herlig å bare våkne opp til 40 grader og strålende sol, kaste på seg strandklær og traske avgårde. Jeg hadde ikke air condition denne gang, og rommet var omtrent dobbelt så varmt som det var utenfor, så man kan trygt si at jeg fikk kjenne på varmen 🙂 Aldri har jeg vært mykere i kroppen!

Jeg trives best på Limanaki/Paradisos Beach og noe av det beste er å lunsje på solsengen med iskald frappe og en hel eske med oppkuttet vannmelon!

Vår favorittrestaurant i Ayia Napa er uten tvil Quadro – her får jeg den beste risottoen jeg noengang har smakt! De er også flinke på pasta, pizza og kjøtt. Virkelig verdt et besøk! Kan også anbefale Liquid og Sage som ligger i samme gate.

Agia Napa har også fått sin egen Hard Rock Cafe, og fra toppen av skybaren så får du utsikt over hovedgaten Makarios. Fint sted å ta seg en drink på kveldstid om du ikke ønsker å ta del i galskapen i partygata. Livingroom og Beluga er andre alternativer til litt finere barer for deg som vil ta det litt roligere.

Maria og familien flyttet til Paralimni i vinter, så vi måtte selvfølgelig en dag dit og sjekke ut leiligheten. Stor og fin med tre soverom – man får virkelig mye mer for pengene der enn i Napa og Larnaka.

Paralimni har også mange små fine strender, men det er litt lengre avstander så det kom godt med at de har bil.

Jeg koste meg i solen med iskald frappe 🙂 Vi avsluttet stranddagen med vannmelon og halloumi hos Maria – beste kombinasjonen!

Tiden på Kypros går alltid dobbelt så fort som andre steder jeg drar på ferie, og seks dager var absolutt altfor kort tid. Jeg tror jeg kunne vært der i tre måneder og allikevel ikke blitt lei av det herlige livet der sammen med mine aller beste. Det var den perfekte avslutningen på en travel, spennende og innholdsrik ferie.

Larnaka International Airport – det verste stedet jeg vet. Etter at jeg har sjekket inn kofferten så bruker jeg å gå ut igjen på broen og nyte varmen for siste gang. Det er alltid med en stor klump i magen at jeg drar fra Kypros og tilbake til Norge….until next time Cyprus!

Grunnen til at jeg havnet to dager innom Thessaloniki var fordi det var veldig billig flybillett derfra til Kypros. For å komme oss til Thessaloniki tok vi fly. Liten og dårlig flyplass i sentrum av Mykonos der alle var samlet i ett rom. Kanskje dobbelt så stor som Stord lufthavn. Men det var skikkelig digg at turen til fastlands-Hellas kun tok 40 minutter. Flyselskapet var Aegean – gammelt fly med god beinplass.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fra flyplassen i Thessaloniki til sentrum var det et godt stykke, og vi endte opp med å betale 35 euro inkludert tips. Det må ha vært ganske langt, for generelt så var det ekstremt billig å ta taxi i den greske byen. Vi betalte rundt 3-4 euro for å kjøre 5-10 kilometer i sentrumsområdet.

Thessaloníki er den neste største byen i Hellas og den største byen i området Sentral-Makedonia. Byen har over en million innbyggere, og er full av kontraster. Noen områder er fattige og falleferdige, mens andre er sjarmerende og koselige. Du kan finne ekstremt billig shopping om du drar til riktig område. Egnatia Avenue er stappfull av små butikker med kjoler, topper, sko og sandaler til ti euro. Akkurat som en levende ebay – perfekt for meg!

Ellers heter den mest kjente shoppinggaten Tsimiski. Her finner du mange kjedebutikker og frittstående butikker til helt greie priser.

Denne gaten har også mange restauranter og er veldig koselig på kveldstid. Anbefaler Famigliano; en italiensk restaurant helt nede ved havnen. Andre shoppinggater som kan være verdt å sjekke ut er Mitropoleos, Ermou og Proxenou Koromila. Disse gatene har designerbutikker og dyrere merker, og er perfekt for deg som har et litt høyere budsjett å shoppe for.

En annen ting Hellas er helt SYKE på er konditorier. Det er nesten så de overgår Frankrike, og det trodde jeg ikke var mulig. Uansett hvor du snur deg finner du fristende kaker og is. I Mitropoleos Street finner du ekstra mange. Jeg aner ikke hvordan grekere klarer å holde vekten.

Et naturlig stoppested i sentrum er Aristoteles Square. Her finner du en koselig square med butikker og restauranter, i tillegg til inngang til byens marked – Kapani.

Der kan du tråle deg frem til alt fra klær og sko til fisk, frukt og bakverk. Og du kan få det ekstremt billig. Thessaloniki er også store på nøtter – du kommer til å finne flere ulike varianter og krydderkombinasjoner du ikke visste om.

Aristoteles Square starter med en statue av Aristoteles øverst, og ender med havnepromenaden og det berømte Electra Palace Hotel nederst. Her skal du kunne gå opp til toppen av hotellet å få flott utsikt over millionbyen.

Vi valgte i stedet å fortsette langs kaien til vi kom til White Tower. Med en inngangsbillett på fire euro kan du gå trappene opp til toppen av tårnet og utsiktspunktet.

Tipper utsikten herfra er like god som fra Electra Hotel. Men der kan du kanskje også få deg en drink på taket 🙂 Ellers er havnepromenaden litt kjedelig. Rundt Aristoteles Square er det mange restauranter og spisesteder, men ellers er det veldig lite å se i havnen.

Cirka fem hundre meter unna White Tower er det satt opp et parasoll-kunstverk som er blitt et populært sted for å grekere å ta bryllupsbildene sine. Det er mange museum i Thessaloniki, men hverken Renate eller jeg er spesielt interessert i det. Utrolig kjipt å tilbringe dyrebare soltimer innendørs i en iskald aircondition.

Det finnes flere gamle kirker og ruiner av borger og porter plassert ulike steder rundt i byen. Rotunda er en av de eldste templene i Thessaloniki og skal ha blitt bygget av romerne i 306 A.D. Om du vil inn og kikke så vær obs på at det er stengt på mandager. Renate og jeg snakket mye om hvorfor de hadde ivaretatt så lite av det fine med byen, og at den hadde hatt potensial til å være så utrolig mye finere. Et lite google-søk ga meg svar på dette.

I 1917 hadde Thessaloniki en gigantisk brann som ødela store deler av byen og etterlatte over 70 000 mennesker husløse. Brannen herjet i 32 timer og ødelagte mer enn 10 000 bygninger. Halvparten av den jødiske populasjonen emigrerte da fra byen siden levebrødet deres forsvant.

I stedet for å bygge det opp igjen med en gang så bestemte myndighetene at en fransk arkitekt skulle lage en ny plan for byen. Han er ansvarlig for Aristoteles Square, men flere av planene hans kunne ikke gjennomføres på grunn av mangel på penger.

Ano Poli betyr øvre by på gresk, og er et koselig område rundt Thessaloniki sin akropolis. Dette er det eneste området i hele byen som overlevde noe av den store brannen.

En del av de bysantiske murene som omgir byen har blitt preserverte. Her kan du finne koselige gater, små fargerike hus fra ottoman-epoken og en panorama-utsikt over byen og sjøen. Sikkert en fantastisk plass å se solnedgangen også.

I Ano Poli finner du også byens koseligste gate og taverna – Tsinara 🙂 Minner litt om fargegaten i Stavanger! Men ikke bli lurt….gaten er omtrent ikke større enn det du ser på bildet.

Jeg må også nevne Ladadika; et annet koselig område på motsatt side av White Tower fra Aristoteles Square. Her finner du mange spisesteder, og dette området er spesielt kjent for sitt yrende natteliv. Thessaloniki føles ikke som noen turistby, så her treffer du nok på mange lokale om du tar en tur på byens barer og utesteder.

Vi bodde forresten på Pella Hotell – et helt greit hotell midt imellom Aristoteles Square og starten på Ano Poli. Det var utrolig billig – kun 350 kroner per natt. Til gjengjeld så luktet det litt muggent på grunn av fukt i air conditionen. Thessaloniki var mye varmere enn de greske øyene, men det gikk fint å sove med balkongdøren åpen. Alltid kjekt å besøke et nytt sted – men jeg tror ikke Thessaloniki blir et sted jeg kommer til å dra tilbake med det første 🙂

Den aller fineste øyen av de jeg har besøkt i Hellas må være Mykonos. Jeg har hatt lyst å besøke den så lenge jeg kan huske, og den skuffet virkelig ikke. For et magisk sted!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi ankom Mykonos fra Naxos med Golden Star Ferries på morgenen – en kort båttur på 45 minutter. Båten var en ekspressbåt som kostet tretti euro. Den var forsinket med en time til Naxos så vi kastet bort dyrebar soltid i skyggen. Får ikke gjort så mye med det dessverre. Bagasjen ble oppbevart nede under dekk, og så fikk vi tildelt et nummerert sete hver. Renate og jeg hadde booket på ulike tidspunkt så vi fikk sitteplass langt fra hverandre, men båten var ikke full så vi klarte å ordne det ganske greit. Såvidt jeg vet så har vi ikke noe direktefly fra Norge til Mykonos. Det enkleste blir nok derfor å fly til Athen, og deretter ta fly eller båt videre til Mykonos.

Ved ankomst Mykonos var det kaos. Man skulle tro at de hadde opplevd at så mange mennesker kom samtidig før, men de var virkelig ikke organisert. Shuttler, taxier, busser og gående, alle i samme felt. Vi stilte oss i en lang taxikø – og det tok faktisk en hel time før vi endelig fikk en bil. Det virket som om de kun hadde en rekke med biler på øyen og så måtte de kjøre folk og komme tilbake. Tror vi kom med på tredje runde – heldigvis er ikke Mykonos så langt unna havnen (cirka femten minutter). Hvis noen lurer så betalte vi femten euro for turen.

Mykonos har det siste tiåret blitt ekstremt populært blant jet-settere og velstående. Tom Hanks, Julia Roberts og Sean Connery er blant noen av de store kjendisene som har investert i eiendom der.

For at øyen ikke skal miste sitt særpreg må heldigvis alle nye bygninger følge den kykladiske arkitekturstilen. Populariteten til øyen tok også helt av når The Kardashians var der på ferie i 2013.

Mykonos er kjent for sitt yrende natteliv, og har vanvittig mange barer og nattklubber plassert i de små trange hvitmalte gatene. Øyen er også et populært reisemål for homofile. Det jeg i tillegg kan tilføye er at Mykonos town på kveldstid er en vandrende arena for resultatene til plastiske kirurger verden over. Aldri før har jeg sett så masse silikonpupper og duck lips samlet på ett sted. The home of the Barbie!

Alt dette klarer allikevel ikke å ta bort den greske sjarmen fra den nydelige lille øyen. Gatene i Mykonos Town (Chora på gresk) var virkelig helt magiske. Vi gikk oss vill blant alle de hvitmalte gatene, lekre klesbutikkene og koselige kafeene og restaurantene.

Her kan du gå i evigheter før du skjønner at du har vært akkurat samme sted en time tidligere. De har nydelige vafler, is og desserter, og yrende folkeliv.

På grunn av populariteten er denne øyen også litt mer up-to-date enn de andre. Det var derfor enklere å få tak i vegansk- og vegetarmat enn på noen av de andre øyene.

HealthyLicious var et sted som kun hadde vegetar på menyen. Der fikk jeg avokado og mozzarella-tallerken. Kjekt med litt annet enn grillede grønnsaker og fetaost – selv om det er supergodt det også!

En gjenganger i Hellas er de søte lyseblå dørene som man finner over alt. Hvis jeg noengang skal bygge hus så skal det være i gresk stil! Så fint <3

Little Venice ligger på den ene siden av den gamle havnen, og er absolutt et must å få med seg. Bygningene ligger helt ute i sjøen, og på grunn av vinden blir de så og si slukt av bølgene. Det er et superkult sted på kveldstid – da gjøres det om til uteliv og barer. Trendy og hyggelig med levende lys og presenninger som beskytter mot bølgene.

På andre siden ligger bystranden – en liten sandstrand der du kan ta med deg håndkleet ditt og ta deg en liten dukkert. Badevannet i Hellas har ikke spesielt imponerende temperaturer, tipper rundt 22 grader.

Når det er sagt så har Mykonos de aller fineste sandstrendene jeg har sett i Hellas. Her er det myk sand hele veien, ingen steiner. Den mest kjente stranden heter Paradise Beach. Det er visstnok der alle beach-clubbene ligger, og området er en stor partyscene på kveldstid. For å komme dit må du ta buss eller taxi. Bussen går hver halvtime. Fungerer helt greit.

Dessverre så klarte jeg å miste bussen med 30 sekund, så jeg endte opp på Ornos Beach i stedet. Ornos var også en superfin strand med herlig myk sand. Fordelen med å ha en temperatur på rundt 26 grader på dagtid er at du ikke brenner av deg beina når du tråkker på sanden. Det er egentlig ganske behagelig.

Minuset med Ornos var at det så og si bare fantes solsenger som tilhørte restauranter. Man måtte derfor betale i dyre dommer for å leie seg inn. Minimums-leie på de fleste solsengene var 25 euro, og det var ikke aktuelt for meg. Jeg følte faktisk litt på klasseforskjellene når jeg skviste meg ned på håndkleet mitt sammen med hundre andre. Det var allokert en bitteliten flekk til oss helt i enden av stranden der vi så og si satt oppå hverandre. Jeg fikk litt flashback til Tjuvholmen i fjor sommer. Hadde jeg visst at det skulle bli sånn så hadde jeg nok heller valgt bystranden – mye mindre folk der.

Vi fikk også testet ut Cine Manto – Mykonos sin utendørskino. De viser samme film i en uke, og har to visninger per kveld; en klokken 21 og en 23.15. Den uken vi var der var det Spiderman som ble vist. Vi betalte ni euro for en billett. Artig opplevelse, men fy søren så dårlig film..haha! Verdt opplevelsen hvis du finner en film du liker, men hvis ikke så ville jeg kanskje droppet det for stolene er ikke særlig behagelige, og man kjeder seg lett med en dårlig film.

Jeg måtte selvfølgelig også besøke Cavo Tagoo – det store kjendis- og bloggerhotellet som florerer på instagram. Når jeg sjekket så kostet det 50 000 kroner å bo der i en uke – på det billigste alternativet. Kanskje det er litt rimeligere når man bestiller i god tid i forveien. Cavo Tagoo ligger øde og forlatt til cirka en kilometers gange fra Mykonos town. Nydelig hotell med basseng som illusjonsmessig går i ett med havet. Det har også som grotter som de har laget til minibassenger. Disse hører til de dyreste rommene.

Dessverre så kommer jeg ikke utenom å nevne tre negativer på Mykonos: prisnivå, vind og veinettverket. Det er utrolig dyrt å leie hotell på Mykonos! Ettersom dette er øyen for de rike og suksessfulle så er prisnivået også deretter. Mens vi betalte 500 kroner natten på et ganske greit hotell på Naxos så måtte vi ut med 1700 for en natt på pensjonat på Mykonos. Vi bodde på Dimitra Pension, et sted jeg egentlig ikke vil anbefale videre.

Dette var øyen jeg hadde lyst å bli lengst på, men som økonomisk bare lot meg bli der en natt.

Jeg kan aldri noengang huske å ha vært på en ferie med så mye vind. Jeg spurte rundt, og visstnok er det alltid sånn. I perioder så irriterte dette vettet av meg. På Mykonos var det umulig å ha løst hår – man måtte gå rundt med strikk på armen hele tiden. Det blåste stikker og strå hele veien, og turen til Cavo Tagoo var så heftig at jeg holdt på å blåse av veien flere ganger.

Dette var skikkelig slitsomt – konstant flokete hår og sammenfiltrede knuter som jeg måtte rive ut. Man vasket håret, pyntet seg og gikk ut, og fikk det fucket til igjen med en gang. De kunne tjent millioner på disse vindmøllene sine, så hvorfor de bare står der til pynt er beyond me.

Det siste vi må snakke om er infrastrukturen. Veinettverket deres er helt elendig. Det er altfor mye trafikk i forhold til gater, og det er fullstendig kaos med daglige trafikkorker. Det er ikke plass til å gå i gaten når bussen skal kjøre forbi – og busser er det mange av. Fortau eksisterer så og si ikke, og turen til Cavo Tagoo var ganske skummel så den anbefales ikke til fots. Jeg måtte balansere på en tynn liten mur for å unngå å bli overkjørt av busser, men på grunn av den sterke vinden så holdt jeg flere ganger på å blåse av muren. Kombinasjonen av sterk vind og ingen fortau er ikke spesielt god.

Når det er sagt så har jeg veldig lyst å dra tilbake og utforske litt mer av denne magiske lille øyen. Det beste var uten tvil de fantastiske gatene i gamlebyen. Her kunne jeg bare gå og gå uten å bli lei. Og det var her du fikk være mest i fred fra vinden også 🙂

Jeg er ikke helt ferdig med deg Mykonos 🙂

Naxos er den største øyen i øygruppen Kykladene, og ble et naturlig stopp på vei fra Santorini til Mykonos. Naxos ligger ikke bare midt imellom de to mest kjente øyene, men prisnivået er også betraktelig lavere, så her fant jeg rom til under 500 kroner natten.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg tok båt til Naxos fra den kaotiske havnen i Santorini. Fikk beskjed om å være der i god tid, men så lenge du har billett så er det egentlig bare tull. Ikke spesielt moro å stå i kø i en og en halv time. Tretti minutter holder fint. Billettene kan du hente ut i havnen, men du slipper unna mye kø hvis du gjør det på et lokalt reisebyrå i sentrum.

Med Blue Star Delos tok turen til Naxos Port rundt to timer. Veldig lik båt som fra Kos, med samme elendige matutvalg. Så om du ikke bare har lyst på junk så kan det kanskje være smart å ta med seg noe mat på disse båtturene.

Jeg ankom Naxos rundt klokken seks på ettermiddagen, til noe som føltes som fullstendig storm. Det blåste stikker og strå, og jeg strevde faktisk med å komme meg fremover med to kofferter og tretti kilo bagasje. Det blåste vann over kaien og sand fløy inn i øynene på meg når jeg slepte bagasjen oppover de 500 meterne til hotellet.

Esperides var et familiedrevet lite barokkinspirert hotell som lå ved Grotta Beach på the windy side of Naxos. Rommet var relativt lite, men til gjengjeld fikk vi en kjempestor og fin marmorbalkong. Veldig hyggelig dame som drev stedet, hun ordnet alt vi trengte, og var alltid tilgjengelig. Betalte rundt 500 kroner natten for dobbeltrom, litt billigere om man skulle ha enkeltrom. Frokost var også inkludert, men denne fikk vi dessverre aldri sjekket ut.

Etter innsjekk måtte jeg ut og utforske havnen og gamlebyen. Naxos er virkelig en øy som overrasket meg positivt. Nydelig gamleby med hvite kalksteins-belagte gater og små koselige butikker med hvite blondekjoler, brunt skinn og diverse souvenirer.

Alt er veldig sentrert med havnen i front og gamlebyen rett bak. Det er enkelt å spasere rundt og man får med seg mye på kort tid. Utrolig koselig i havnen, og nydelig solnedgang fra alle restaurantene der.

Flere steder har takterrasse – anbefaler virkelig å ta seg en drink på toppen der mens man ser solnedgangen. Nydelige farger på himmelen.

Et par steder du ikke må misse: PIZZABIT – fantastisk takeaway-sted med avlange pizzabiter i mange ulike varianter til bare tre euro per stykk. Supergod og perfekt om du er på budsjett, eller bare er tidenes pizzaelsker.

AKTAION – det mest magiske konditoriet på Naxos, og egentlig det beste sammenlignet med alle steder jeg var i Hellas totalt.

Her finner du ALT av kaker, is, vafler, makroner etc. Konditoriet minner veldig om en fransk patisserie og her kan du kose deg med alt fra sjokoladeterter til sitronterter til pistasjkaker til bærkaker. NAM!

APOSTOLOS – den beste middagen jeg hadde på hele turen. Superkoselig restaurant i gamlebyen der jeg fikk en nydelig grønnsakspasta med fløte og valnøtter. Masse vegetar på menyen, men også mye annet godt. Restauranten ligger midt i gamlebyen og kjennetegnes ved koselige hjemmelagede lykter som henger fra taket.

Det som også var SUPERGØY med Naxos var at Renate kom og joinet meg! Hun bestilte siste-liten-billett og ankom tidlig morgenen etter meg. Etter en kort joggetur i varmen så møtte jeg henne på kaien. Utrolig kjekt å få selskap!

Vi testet ut St. George Beach som er bystranden til Naxos – den lå cirka 1.5 km fra hotellet vårt. Fin strand med mange kafeer og barer rundt, men litt småsteiner akkurat der man skulle gå uti sjøen. Uansett en av de beste strendene jeg har sett i Hellas til nå. Men fy søren så dyrt å leie solseng. Tjue euro for to solsenger med parasoll! Jeg er vant til 2.50 per solseng på Kypros så det føltes veldig mye.

Vi koste oss på stranden – det var herlig og avslappende. Deilig å endelig få lande litt etter å ha løpt meg ihjel på de andre øyene for å få se mest mulig.

Det er forresten ikke så varmt på de greske øyene. Vi hadde rundt 26-27 grader på dagtid, og rundt 20 på kveldstid. Faktisk såpass kaldt at jeg måtte ha jakke på meg de fleste kveldene. Det var heller ikke nødvendig å bruke air condition noe sted. Veldig annerledes enn Kypros.

Mens Santorini har Oia for solnedgangen, så har Naxos Portara. Portara kalles også Apollos tempel og er en dørlignende ruin av et gammelt tempel som er plassert i havnen i Naxos. Herfra får du nydelig utsikt over byen og havet.

På Portara flokker folk seg sammen på kveldstid for å se solen gå ned i havet, og få med seg når himmelen lyser opp i vakre farger. Nydelig område, men på samme måte som Oia, litt for folksomt.

Det er gode turmuligheter på Naxos, så egentlig hadde jeg tenkt å gå fjellturen til Mount Zeus. Men tiden flyr når man er to stykker, så plutselig raste den bare avgårde. Begge dagene planlagte vi tur til Cine Naxos – byens utendørs kino, men vi valgte i stedet å prioriterte tiden i havnen og gamlebyen.

På det høyeste punktet i gamlebyen ligger Naxos Castle – følg de bratteste gatene til toppen og du ender på denne borgen, som også er et populært sted å se solnedgangen fra.

Naxos er en veldig koselig og behagelig øy å besøke. Utenom Portara så føles det som om det er lite turister der; god plass på stranden, god plass i gatene, ingen ventetid på restauranter og ingen køgåing. Rett og slett det perfekte stedet for en avslappet ferie, med unntak av litt for mye vind.

Den mest kjente stranden på øyen heter Plaka Beach, og den ligger en 20 minutters busstur fra havnen i Naxos. Plaka strekker seg 4 km og starter med Agios Prokopios, deretter Agia Anna, Maragas og til slutt bare Plaka som siste delen kalles.

Stranden er kjempefin, men veldig smal, så det føles litt trangt og stappet der med alle solsengene. Området er også litt mer øde enn bystranden, med landevei bak og flere trær i området. Jeg trivdes egentlig best på St. George. Der var det bedre plass, og litt mer byfølelse.

MEN, på Plaka var det mye billigere å leie solseng! Vi betalte kun åtte euro for to senger med parasoll. Vi kjente også på temperaturen i vannet, men det var kaldt så det fristet ikke å bade. Overraskende få mennesker uti sjøen også. På strandliv så er det få i Europa som kan slå Kypros – både på sandstrender, temperatur og badevann.

Det funket egentlig veldig greit å ta buss til Plaka. Vi kjøpte billett i havnen og betalte 1.80 euro hver vei. Anbefaler å kjøpe returbillett på samme sted, for det er ikke mulig å kjøpe billett på bussen.

Siste kvelden tok vi en drink på taket på 520, et utrolig koselig sted med inngang fra gamlebyen og takterrasse med utsikt over havnen. Fantastisk god strawberry daiquiri.

Vi sjekket også ut Toro som virket som et utrolig gøy og travelt sted om du har lyst å dra ut på Naxos. Sånn jeg forstod det så var Ocean Club eneste nattklubb der, men vi kom aldri så langt at vi fikk testet den ut.

En nydelig øy som jeg absolutt kunne tenke meg å tilbringe noen flere dager på 🙂

Før jeg kom til Santorini hadde jeg bestemt meg for å gå turen fra Fira til Oia. Denne kalles Caldera hike og skal ta rundt tre timer. Den er cirka 15 km lang med rundt 300 meter stigning.

Fra Fira til Imerovigli går det fort, og her går man på nydelige hvite kalksteinsgater. Mange startet her i kjole og sandaler, og kom seg ikke videre. For med en gang du er ferdig med Imerovigli så begynner selve fjellturen, og det litt mer ulendte terrenget.

Jeg tok en liten avstikker fra Imerovigli og ut til Skaros Rock. Fantastisk fint sted der jeg traff en tysk backpacker som jeg satt og snakket med på toppen der en liten halvtime. Hun bodde på campingen i Santorini og reiste mye alene.

Etter å ha gått opp igjen alle trappene mot Imerovigli fra Skaros kunne jeg fortsette videre mot Oia. Imerovigli er forresten kjempekoselig – absolutt et sted man burde ta en lunsj eller middag.

Turen var preget av grus, stein og sol. Litt kjedelig i perioder, men fantastisk utsikt, og perfekt for naturelskere. Her får du utfordret deg litt, men det er allikevel sånn at de fleste burde klare det med nok tid.

Jeg ble litt demotivert et lite øyeblikk, da jeg bare så topp etter topp og stein etter stein, men så fort jeg så utsikten mot Oia igjen så var det verdt det.

Denne turen er et lite must om du skal besøke Santorini. Jeg brukte cirka tre timer inkludert pauser og avstikker til Skaros. Det er små kafeer og steder å kjøpe drikke på veien, men det kan allikevel være greit å ha med seg en liten sekk med vann og snacks.

På vei ned det steinete landskapet etter nok en stigning – endelig ser jeg Oia i det fjerne!

Vel fremme i den berømte lille byen kjøpte jeg meg belgisk vaffel med is – noe som smakte helt fantastisk etter den lange turen. Oia var ekstremt turistifisert denne julidagen, så det var mennesker over alt. Prisnivået var også en del over Fira. Jeg betalte elleve euro for isen – den samme kostet rundt seks euro i Fira. Men det og da var det SÅ verdt det!

Jeg endte opp med å måtte gå i kø i de smale gatene. Masse souvenirbutikker og koselige kafeer med fin utsikt. Denne byen er helt fantastisk! Hvite murhus med små svømmebassenger som virkelig bare er klasket opp i fjellsiden. Veldig misunnelig på alle som bodde på et hotell nedi der og bare kunne ligge og chille med bassenget.

Jeg var skitten, svett og utslitt etter å ha gått 17 km og 300 høydemeter. De fine bildene man ser fra Oia med folk i kjole – for å si det sånn, de har ikke gått dit.

Jeg kom frem til Oia rundt klokken fem, og det ble egentlig litt mange timer å slå ihjel før solnedgangen rundt klokken åtte. Jeg kikket rundt i gatene og besøkte Oia Castle før jeg satte med ned på en lokal restaurant og spiste gresk salat med pitabrød og halloumi.

Etter maten dro jeg tilbake til Oia Castle som skal være det beste stedet å se solnedgangen fra.

Utrolig nydelig solnedgang, men på borgen var det fullstendig kaos. Mennesker stod oppå hverandre, og det føltes litt som å være på konsert. Jeg tror det hadde vært enda finere på en annen årstid med litt mindre turister (ja jeg vet jeg er en turist jeg også….).

Jeg tror faktisk fremdeles den fineste solnedgangen jeg noengang har sett er på Cafe del Mar på Ibiza, eller på Santa Monica Beach i LA. Begge steder er det litt større og har derfor bedre plass til alle som vil se på.

Sjekk kaoset på Oia Castle!

På grunn av kaoset så måtte jeg dessverre også dra en liten stund før solen hadde gått ned. Jeg hadde ikke lyst å gå samme tur tilbake, så det var greit å sikre seg en plass på bussen tilbake til Fira. Da jeg kom ned var køen allerede lang. Jeg fikk heldigvis plass, og betalte 1.80 euro tilbake til Firostefani.

Etter å ha gått ti mil de siste tre dagene så var jeg totalt utslitt, og endte opp med en tidlig kveld og facetime med mamma og pappa fra hotellrommet. Etter tre dager med lite søvn og tidlig opp så var det godt å ikke ha noen tidlige planer neste morgen 🙂

Sammen med Mykonos så var Santorini den øyen jeg hadde aller mest lyst til å besøke i Hellas. Forventningene var derfor store.

Jeg ankom med ferge fra Kos midt på natten. Blue Star Ferries er det største fergeselskapet i Hellas, og har store båter med plass til mellom 1000 og 2000 mennesker. De har mat-servering og salonger man kan sitte og ligge i. Det er også mulig å bestille lugar, men dette koster en del mer. Turen fra Kos til Santorini tok fem timer, og for den betalte jeg 37 euro. Det var litt av et kaos når alle stod på en bred rekke i havnen og mannskapet ropte: PERASETE! Da løp alle sammen bortover kaien og opp en bratt vei til båten – jeg med to kofferter og en sandal som røk på veien. Kaos!

Det samme kaoset fortsatte når eg skulle av båten, men heldigvis hadde jeg bestilt shuttle fra havnen til hotellet i Thera (Fira på engelsk). Når jeg kom på land sammen med 1000 andre mennesker i mørket så var det greit å vite at jeg hadde transport til hovedstaden. Jeg må ærlig innrømme at jeg fikk litt sjokk når det føltes ut som vi kjørte Haukeli-fjellet midt på natten. Brattere og brattere, mer og mer svingete, helt mørkt. Eneste lyset kom fra de andre bilene rundt oss. Vi steg nesten 500 høydemeter før vi så antydning til en eneste bygning. Jeg følte meg totalt lost, og måtte stole 100% på sjåføren. Hotellet jeg hadde booket hadde heller ikke døgnåpen resepsjon, så det var sjåføren som hadde nøkkelen og viste meg til rommet mitt. Jeg betalte 20 euro for shuttle ekskludert tips.

Jeg ble sluppet av i mørket på noe som føltes som verdens mest øde plass. Uansett hvor jeg reiser så bruker det alltid å være et døgnåpent supermarked eller en 7-Eleven i gåavstand. Jeg hadde ikke en eneste dråpe vann igjen, så når jeg kom frem klokken halv to om natten så var jeg sikker på at jeg skulle finne det. Jeg endte opp med å gå rundt en time i GOKK og ikke komme tilbake med noe som helst. Det ble derfor en litt kjip start på oppholdet. Endte opp med å sove ganske dårlig fordi jeg var så tørst.

Rommet jeg fikk hadde seks sengeplasser, så her må det ha skjedd noe feil i bookingen. Klager ikke på det, utrolig herlig med god plass. Aquarius het hotellet, kostet rundt 800 kroner natten og var helt greit. Frokost skulle vært inkludert, men det aner jeg ikke hvor var, ikke så viktig for meg heller.Etter en stund fant jeg ut at det ligger på det aller høyeste punktet i Firostefani. Santorini er virkelig et eneste stort fjell, og man må regne med å brenne mange kalorier om man skal gå mye rundt her. Sikkert derfor det er isbarer på hvert eneste hjørne. Med mindre du har meldt deg på Ecotrail er det kanskje ikke her du unnagjør løpetreningen.

Hvis man skal være på Santorini mer enn to dager så burde man absolutt velge et hotell med basseng. Det er ingen strand her, og man blir fort litt lei av å gå opp og ned i de samme gatene. Når det er sagt så er det utrolig koselig i Fira med små trange gater fulle av lokale butikker og kafeer. Hele byen er klasket opp i en fjellside, og en av de mer populære jobbene er bellboy – siden de fleste hoteller ikke har tilgang med bil. De stakkars guttene sleper på tunge kofferter opp og ned de bratte gatene. Praktisk er det hvertfall ikke. Men utrolig fascinerende. Fira square er også livlig – utrolig koselig område på kveldstid med food court under åpen himmel.

Det jeg likte aller minst med Santorini, og som nesten fikk meg til å begynne å grine, var alle de stakkars eslene som måtte dra folk opp og ned alle steintrappene til den gamle havnen. Dette er en opplevelse jeg virkelig kunne spart meg for, og noe som var skikkelig dårlig reklame for Santorini for meg.

Jeg er ikke utpreget dyrevenn, men å se de stakkarene med munnkurv, flokket sammen i steintrappene midt i solsteken, ventende på en overvektig turist som skulle betale fem euro for å bli dratt opp 600 trinn – det ble for mye for meg.

Trappene var også selvfølgelig fulle i eselbæsj, og det luktet fjøs hele veien ned. Når man kom ned til havnen så var det egentlig ingenting å se – kun restauranter og et par souvenirbutikker. Dette kunne vært en kjempefin opplevelse om de hadde fjernet eslene, vasket trappen og kun tillatt oss å gå opp og ned trappen.

Om man ikke har mulighet til å gå så finnes det cable cars som går opp og ned til havnen. Dette koster seks euro per vei, og tar ikke mer enn ett minutt opp og ned. Absolutt ikke verdt pengene, men om du har lyst å teste så anbefaler jeg å ta trappene ned, og cable car opp. Alle stod i kø oppe, nede var det ingen.

Til sist må jeg bare nevne at du MÅ spise belgisk vaffel eller crepe i Fira. Den er helt magisk, og jeg hadde bare lyst å spise det hele dagen.

Siste dagen min på Kos valgte jeg å slenge meg på en dagstur til den greske vulkanøyen Nisyros. Båten fra Kos til Nisyros går fra Kardamena som ligger på motsatt side av øyen i forhold til Kos by. Bussen dit tok cirka en time, og det var ekstremt øde mellom de to byene. Plutselig popper det opp hoteller der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Virkelig fascinerende.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kardamena fikk vi bare spasert gjennom, men det virket som en koselig liten havneby. På veien dit så vi Kos sine fineste strender i den lille byen Marmari. Her var det skikkelig sandstrand!

En time med båt fra Kardamena ligger Nisyros. På båten var det en fransk familie som alle hadde ekstremt mange prikker på kroppen. Jeg vet ikke om det var eksem, stikk eller hva, men jeg som hadde vannkopper i en alder av 28 år ble livredd! Jeg fikk skikkelig angst for å komme borti noen av de, eller sitte på samme sted som de….haha! Er det noen som kommer til å få vannkopper to ganger – eller det som verre er – helvetesild – så er jeg sikker på at det meg. Av en eller annen grunn så endte de hele tiden opp på samme sted som meg. Stakkars folk. Jeg klør faktisk når jeg skriver om det.

Nisyros er en knøttliten øy, og ikke et sted som kan sammenlignes med Kos eller Kreta. Hovedstaden heter Mandraki og er en nydelig liten by helt i sjøkanten.

Her finner du noen få souvenirbutikker, et par små supermarkeder, noen få hoteller og ellers en del kafeer og tavernaer.

De aller fleste serverer tradisjonell gresk mat, og det er billig. Jeg betalte kun ti euro for saganaki (gresk ost), stekte egg med tomat, baguette, frappé og vann.

Her finner du lite turisme, og mye ro.

Jeg startet dagen på Nisyros med en fjelltur til øyens høyeste punkt. En gammel ruinborg som gir fantastisk utsikt over øyen.

Her kan du spasere rundt på toppen av borgen og få byens beste utsikt.

Litt ulendt å gå opp der så smart å ha med seg joggesko.

Deretter dro jeg inn i de smale gatene og tok meg til toppen av klosteret. Der betalte jeg to euro for billett inn. Koselig og fin utsikt på toppen der.

Inngangspengene er nok vel så mye betaling for utsikten som for det som er å se på innsiden av murene.

View from above!

Når du kom ned fra klosteret var det bygget en liten vei som gikk langs klippene. Fulgte du den så kom du til øyens eneste strand.

Rullesteiner – ikke helt sånn man ser for seg en sydenstrand. Allikevel var det noen få personer som hadde lagt seg ned der. Om de badet aner jeg ikke.

Den aller mest spesielle opplevelsen på Nisyros var besøket til vulkanen. Etter en 20 minutters busstur oppover fjellsiden så kom vi til Nisyros Volcano – en aktiv vulkan der du faktisk kan gå ned i krateret.

Det stinket råtne egg og fis og jeg vet ikke hva, og på den delen av krateret du ikke burde gå inn på så kom det røyk opp av små hull der lavaen tidligere hadde boblet opp.

Jeg og noen få andre måtte selvfølgelig snike oss innenfor inngjerdingen og sjekke det ut.

1500 meter under bakken er det brennende lava på 350 grader. De tror at vulkanen kommer til å eksplodere om 50 år. Kult å ha sett den før det skjer 🙂

Jeg betalte forresten 29 euro totalt for buss tur-retur Kardamena på Kos, båt tur-retur Nisyros, og guidet busstur til vulkanen på Nisyros. Ekstremt billig!

En superfin dag på en nydelig liten øy! Men med mindre du er veldig rolig i sjelen så vil jeg si at det holder med dagstur til Nisyros 🙂

Fra Kos er det bare 40 km til Bodrum i Tyrkia. Siden Caroline Berg Eriksen postet fantastiske bilder på bloggen sin fra Bodrum i 2013 så har jeg hatt lyst å besøke den lille tyrkiske byen. Jeg er allikevel litt skeptisk til Tyrkia og kulturen der, så jeg bestemte meg for en dagstur.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Båten gikk klokken ni fra havnen på Kos; en liten gåavstand på fem minutter fra hotellet mitt. På grunn av passkontroll måtte jeg være der en halvtime før avgang. Båten het Malena, og var en liten ferge med bar og tre dekk. På første dekk satt du inne, på andre dekk ute under tak, og på tredje dekk ute i solen. Gjett hvor jeg satt? 🙂

Turen tok cirka femti minutter over. Det var lite folk på båten så det var god plass, og vi få som satt på taket koste oss i solen. Jeg betalte tretti euro tur-retur med båten; noe jeg ikke syns var ille i det hele tatt. Fremme i Bodrum var det ny passkontroll og sikkerhetsscanning av bagasjen vår.

Det første som slo meg var hvor mye varmere det var i Bodrum enn på Kos. Hvordan er det mulig å ta en liten båttur på under en time og så få nesten ti grader mer?

Jeg hadde ingen plan for Bodrum, men jeg ville se så mye som mulig, og veldig gjerne prøve å få meg en tur til Gumusluk; nabobyen som ser så utrolig fin ut. Så fort jeg kom ut av havnen så endte jeg inn i bazaren, eller masse gater stappfulle av butikker med falske merkevarer. Og allerede her merket jeg kontrasten mellom Hellas og Tyrkia. Her ble man dratt fra en side til en annen; alle hadde noe å vise deg, og de ble nesten litt irriterte når du gikk forbi butikken deres.

Det gikk nesten ikke an å kaste et blikk på noe uten at de løp etter deg med pristilbud. Utrolig at de ikke skjønner at de kunne solgt mer med en litt mindre aggressiv salgsmetode. Her lå sportsmerker og designermerker om hverandre, alt selvfølgelig uten pris. Noen får vesken til 20 euro, andre må betale 100, alt etter hvor god man er til å forhandle. Det ble ikke så mye shopping på meg – kjøpte meg noen unbranded sko – ikke så fan av å gå rundt med falsk Balenciaga.

Etter en time inni kaoset så fant jeg promenaden og gikk helt bort til stranden. Koselig område, og jeg angret litt på at jeg ikke hadde tatt en overnatting akkurat da. Hadde vært herlig og slengt seg på solsengen noen timer, og tatt seg en dusj før man dro ut igjen på kvelden og kikket i gatene.

Det er forresten ingen søppelbøtter i Bodrum – hvorfor ikke?

Jeg gikk oppover i byen, og fant det store markedet og busstasjonen. Markedet er kun åpent på tirsdager så dette var bare en eneste stor skitten garasjeplass som stod tom nå. Jeg prøvde å finne en buss til Gumusluk, men de gikk ikke så ofte, og de som var der hadde litt av en melkerute. Taxien skulle ha 30-40 euro, og det syns jeg ble litt for dyrt i forhold til den korte tiden jeg ville fått der, så da får jeg heller spare den til en annen gang.

Jeg dro ned igjen til havnen og gikk motsatt vei – mot den nye marinaen. Den minnet meg mye om marinaen i Limassol – helt ny med litt mer fancy butikker og kafeer. Og selvfølgelig dyrere priser.

I dette området ligger kafeene og restaurantene på rekke og rad. Tipper det fylles opp på kvelden. Her fant jeg også en Coldstone – den beste iskremen jeg vet om. Hun som jobbet der kunne ikke et ord engelsk, og jeg kan ikke et ord tyrkisk, så det ble interessant. Vi klarte til slutt å komme frem til noe, og isen ble god den! Selv om vaffelen og jordbærene uteble og jeg ikke fikk kullsyrer i vannet. Haha!

På vei tilbake til havnen dro jeg innom Bodrum Castle. Inngangsbilletten var 40 tyrkiske lire. De fleste steder i Bodrum tok euro, men ikke på de historiske stedene.

Fra slottet fikk man fin utsikt over marina-siden av Bodrum 🙂

Det var veldig mye oppussing på slottet så det var egentlig en veldig liten del jeg fikk se. Hadde jeg visst det så hadde jeg heller valgt å besøke mausoleumet som visstnok inneholder et av verdens syv underverker.

Selfiestangen ble flittig brukt – sånn er det å være på tur alene…haha!

Selv om Bodrum var en veldig sjarmerende liten havneby så må jeg ærlig innrømme at det var helt greit å sette seg på båten mot Kos og Hellas igjen. Nydelig by, men to uker på ferie med tyrkere tror jeg hadde blitt litt i meste laget for meg.