Dagen etter bryllupet tilbragte jeg på stranden i Fig Tree Bay. Der har jeg ikke vært på mange år så det var artig å se om alt fremdeles var som før. De samme dårlige solsengene og den samme strandrestauranten..haha! Jeg har aldri likt meg så godt i Fig Tree Bay som i Ayia Napa, selv om stranden i seg selv egentlig er finere her. Er det en ting som er sikkert så er det at når det kommer til strender i Europa så er det vanskelig å slå Kypros! Det må i så tilfelle være Formentera i Spania 🙂 Men der må du ligge rett på stranden – ingen solsenger til leie. De andre øyene i Hellas har ikke sjanse! Så om du vil bade og leter etter en perfekt strand for det så dra til Protaras.
Etter stranden dro jeg rett til Ayia Napa der jeg også hadde booket et par netter på et fint hotell. Utrolig gøy å reise før sesongen sånn at jeg hadde mulighet til å bo så bra. Upgrade! Betalte rundt 300 kroner natten på River View Boutique Apartments. Ingen balkong, ellers superfint. Etter en dusj dro jeg til Teremok for å treffe Xristodolos! Han eier en stor del av Senior Frogs (den beste baren i Ayia Napa) og vi ble kjent i 2004 når jeg begynte å henge der. Fantastisk mann som jeg har hatt utrolig mye moro med! Den gang hadde han langt krøllete hår og minnet om Antonio Banderas. Nå hilste jeg på sønnen hans på 16 år…haha vi begynner virkelig å bli gamle!
Ellers ble dagene tilbragt med denne fantastiske gjengen – mine aller beste, og en av hovedgrunnene til at jeg elsker Kypros og fremdeles trives så utrolig bra der. Det ble strandliv, gode lunsjer, fine samtaler og henging i huset til Maria – akkurat sånn jeg liker det.
Paradisos er favorittstranden min på Kypros – her er det avslappet atmosfære, supergod mat og hyggelige mennesker. Tror jeg kunne tilbragt hver dag her i et helt år uten av jeg hadde blitt lei.
Spesielt når man kan sitte å solsengen og kose seg med dette: fersk vannmelon og iskald frappe!
Siste kvelden dro Andrea og jeg tilbake til Larnaca, og en tur innom favorittstedet vårt – Ammos. Ammos er en nydelig bar/uteplass som ligger på stranden i MacKenzie-området. Her får du supergode drinker og lounge-musikk. Det ble selvfølgelig altfor kort tid med bare 5 dager på Kypros, men det var like fantastisk som alltid! Jeg gleder meg til å ende Hellas-øyhoppingen min der i slutten av juli 🙂
I 2004 var jeg på ferie i Ayia Napa med Renate. Da møtte vi Charleen og Lynsey som jobbet der nede – to helt fantastiske jenter fra Belfast. Siden den tid har vi jobbet flere år sammen i Ayia Napa, og reist på ferie sammen år etter år. Selv om avstanden er stor så har disse to jentene en stor plass i hjertet mitt, og jeg ble derfor utrolig rørt og glad når jeg ble invitert i bryllupet til Lynsey og Trevor på Kypros 3. juni. Det var ingen tvil om at jeg måtte reise. Og for et brylllup! Jeg fikk faktisk lyst å gifte meg selv 🙂
Dagen før så sjekket jeg inn på Kapetanios Hotel i Protaras. Jeg betalte under 500 kroner natten for et kjempefint rom med utsikt over hovedgaten i Protaras. Så fint er det sjelden jeg bor…helt fantastisk! På kvelden catchet jeg opp med Charleen over en strawberry daiquiri – vi har ikke møttes siden 2014, men det var utrolig digg å se at det bare tok to minutter før vi bablet i vei om alt og ingenting. Møtte også flere av hennes venninner, og for en utrolig hyggelig gjeng! Fikk lyst å dra til Belfast 🙂
På bryllupsdagen startet jeg morgenen med en tur til frisøren borti gata. Kostet 50 euro, og ble litt Eli Hagen-sveis, så kunne egentlig spart meg for det..haha! Kjørte bare helt enkel stil med sort kjole og beige/gull tilbehør. Hadde lyst å gå i lang, men siden bryllupet var ute og det var såpass varmt så endte jeg opp med å være glad for dette valget.
Etter at jeg var klar dro jeg bort til Vrissiana Hotel – stedet der Lynsey og familien bodde, og hvor resepsjonen senere skulle holdes. Jeg hilste på Trevor, og fikk komme inn på et bakrom der jentene holdt på å gjøre seg klare. Lynsey var veldig stresset stakkars, for minstejenta hennes hadde ikke spesielt lyst å la henne være alene og få tid til å stelle seg. Hun hadde meg seg seks forlovere, eller bridesmaids som det heter i UK. Charleen var en av de, og de andre fem var virkelig superhyggelige!
Alle utenom Lynsey ble hentet i bryllups-buss på hotellet. Denne bussen er tradisjon på Kypros og ligner på hop-on, hop-off-bussene man ofte tar på sightseeing i større byer. Bussen har to etasjer og åpent tak. Vi fikk champagne og det ble spilt skikkelig gladmusikk mens vi cruiset mot Ayia Napa der seremonien skulle holdes på stranden på Dome Hotell. Og for et sted! Noe så nydelig: hvite stoler med rosa sløyfer, blomsterkrans og live musikk helt nede i vannkanten.
Lynsey og Trevor ble gift i en rørende seremoni foran venner og familie, og signerte vielses-papirene ved skrivebordet på stranden 🙂
Vi laget bro rundt dem og kastet confetti når de gikk gjennom. Alle detaljene var på plass.
Så var det tid for fotoshoot – her er Lynsey med alle brudepikene – Charleen første til høyre ved siden av Lynsey. Hele gjengen ble deretter hentet med bryllups-bussen og bragt tilbake til Vrissiana, mens Lynsey og Trevor dro på fotoshoot.
Tilbake i Protaras ble vi ønsket velkommen av rosa drinker formet som et stort hjerte.
Etter litt mingling og noen drinker på balkongen ble vi hentet ned til området der middagen skulle være. Så utrolig herlig å kunne sitte ute!
Når alle gjestene hadde satt seg så kom brudeparet dansende ned til sangen Celebration 🙂
Bordene var pyntet med roser og detaljer i rosa, sølv og hvitt. Til forrett fikk vi løksuppe, til middag kunne folk velge mellom kylling og stek, og til dessert var det eplekake og vaniljesaus eller brownie med is. Siden jeg er vegetar så fikk jeg en slags grønnsaks-lasagne til middag og blåmuggost til dessert. De trodde tydeligvis at vegetar betydde at man ikke kunne spise dessert. Så der fikk jeg den…haha!
Jeg fikk meg forresten en ny bestevenn! Denne jenta – Ella – den eldste jenta til Lynsey og Trevor var virkelig helt nydelig! Så utrolig smart – jeg er imponert over at en 4-åring kan komme med så mye bra. Vi tilbragte mye tid på solsengene der hun fortalte meg om alle hemmelighetene sine fra Belfast 🙂
Etter middagen var det åpen bar og masse dansing. Denne gjengen er virkelig ikke noen festbremser! Det ble Carwash-musikk til langt på natt, og god stemning med slagere som I will survive, Girls just wanna have fun og YMCA. Tusen takk for et nydelig bryllup Lynsey og Trevor, det var virkelig fantastisk å få ta del i det <3
Siste dagen i Paris tilbragte vi på Montmartre. Helt på toppen av Montmartre ligger den berømte kirken Sacre Coeur. Kirken er bygget i romersk-bysantinsk stil, og stod ferdig i 1914. På grunn av første verdenskrig ble den ikke innviet før i 1919. Det er gratis å komme inn i kirken, men man må vanligvis regne med litt kø. Vi stod vel i cirka femten minutter, den beveget seg fort.
Forresten så er Montmartre hippie-strøket i Paris, så man må regne med litt hasj-lukt og litt rare mennesker i dette området. Linje 9 går også til Montmartre, og man merker at det blir mer og mer shabby jo mer man nærmer seg. Når det er sagt så er det et veldig koselig og sjarmerende område som er verdt et besøk når man er i Paris.
Det som er litt rart er at det virker mindre og mindre for hver gang jeg er der. Det er bare en liten square med franske gatemalere og koselige små creperier og restauranter. Første gang syns jeg det var så stort. Nå er det egentlig gjort på en liten time – med mindre man har fantastisk vær og kan kose seg i solen på en fortauskafe.
Rett nedenfor ligger berømte Moulin Rouge der man kan dra på show og spise middag. Her heter området Pigalle, og her er det meste legalisert så her vil du finne både sex shops og medisinsk cannabis. Det er en fin tur å spasere fra Sacre Couer via Montmartre, ned til Mouin Rouge og Pigalle for så å ende opp i Haussmann Boulevard, og avslutte med litt shopping der.
Midt i Haussmann Boulevard ligger Galeries Lafayette – et gigantisk og ærverdig varehus stappfullt med designervarer. Varehuset har vært på samme sted siden det åpnet i 1893, og bare bygget i seg selv er verdt et besøk! De har til og med laget en sveve-bro ut i midten slik at man skal kunne se innsiden av den fantastiske kuppelen. Selvfølgelig var det lang kø av asiater for å komme seg på broen. Skjønner ikke hvor de henter tålmodigheten fra.
Det var det siste fra Paris for denne gang – men jeg skal tilbake til Roland Garros i 2020, og forhåpentligvis da også oppdage nye sider ved denne fine byen! 🙂
Siden vi ikke fikk tak i tennisbilletter til onsdagen så ble det en skikkelig sightseeing-dag i ekte parisisk stil. Vi tok 9-metroen fra hotellet vårt til Alma – som er et av de nærmeste stoppene for Eiffel-tårnet. Et must første gang du er i Paris, litt mindre viktig neste gang. MEN, jeg hadde ikke vært i toppen på nesten 20 år, og det var ingen kø, så da slo vi til.
Hvis du vil ta heisen helt fra bakken så betaler du rundt 25 euro. Om du vil gå trappene til andre etasje, og så ta heisen videre til toppen så betaler du 20 euro. Sistnevnte alternativ hadde ingen kø, så valget ble enkelt. Det er 328 trappetrinn opp til andre etasje – absolutt helt innafor.
På veien opp spiste vi frokost i første etasje. Der hadde de ganske bra utvalg, og selvfølgelig en panorama-utsikt over Paris. Det ble croissant, brioche og en liten kopp med fersk frukt 🙂
Utsikt fra frokostetasjen og ned til de som stod i kø nede på bakken. Bare i første etasje så har du faktisk kommet deg et godt steg opp!
Fra andre etasje går det heis i hele den smaleste delen av tårnet. På toppen kan man kjøpe seg en slurk champagne til 15 euro – søren at jeg ikke kom opp med den ideen!
Fantastisk utsikt mot parken fra toppen 🙂
På motsatt side ser man mot Trocadero og den store fontenen som jeg badet i når jeg var liten. Da var det over 40 grader i Paris, og folk visste ikke hvor de skulle gjøre av seg så fontenen fungerte som et basseng. Ingen fare for at vi trengte det denne gang – vi hadde rundt 18 grader og blanding av sol og skyer.
Eiffeltårnet kan ses fra flere ulike steder – og det er alltid like gøy å ta bilder foran..haha!
En liten spasertur unna ligger Arc de Triomphe som er starten på byens mest kjente gate Champs Elysees. Her ligger merkebutikker og kjedebutikker om hverandre. Om du virkelig skal på designershopping så må du heller besøke sidegaten Avenue Montagne. Jeg er egentlig ikke så veldig stor fan av Champs Elysees, men det er en VIKTIG grunn til å dra dit, og det er La Duree!
La Duree er en av de eldste kafeene i Paris, faktisk fra 1862. Det finnes flere av den, men den originale ligger på Champs Elysees, og det er den du må besøke. Den er ærverdig og koselig, med en fantastisk service, og nydelig mat. La Duree er aller mest kjent for makroner (de selger faktisk 15 000 makroner hver dag!), men de har også nydelig lunsj! Det er dyrt, men servicen er upåklagelig, og maten er helt fantastisk så denne plassen er verdt pengene.
Kjekt å kunne ta mamma med hit, og heldigvis likte hun det like godt som meg 🙂
Et utvalg av den nydelige maten vår. Forretten var var avokado-toast med hummus og grillet halloumisnacks. Hovedretten var en stor mozzarella-salat med verdens beste vinaigrette, og desserten var den sykeste sitrontarten jeg noengang har smakt. Dette er virkelig det beste fra fransk konditori (patisserie).
For er det noe franskmennene er gode på så er det KAKER! Sitrontertene, makronene og de luftige sjokoladekakene – nytelse på høyt nivå! Virkelig noe av det beste med Paris <3
Det ble minst ett kakestykke hver dag! 🙂
Fra La Duree gikk vi Champs Elysees til Place de la Concorde, videre gjennom Louvre-parken og ned til Louvre-museet. Ved siden av Louvre ligger shoppinggaten Rue Rivoli, men alle butikkene stenger klokken åtte, så her fikk vi ikke mye tid. Vi spaserte tilbake til hotellet gjennom restaurant- og partylivet i Rue de Lappe. Om du skal ut i Paris en kveld så er dette det perfekte stedet for det, med barer og uteplasser tett i tett. Superfin dag i en av Europas fineste storbyer!
WOW er det eneste jeg kan si. Dette kommer jeg til å leve på lenge! Helt siden 2003 har jeg sett på Roland Garros og Rafael Nadal på TV. Jeg har så lenge jeg kan huske drømt om å få være der, selv om jeg aldri hadde trodd det skulle skje. Men så gjorde mamma og jeg en avtale i fjor at hvis Nadal vinner så drar vi i 2019. Og det gjorde han!
Det var vanskelig å få tak i billetter til turneringen. De selges gjennom nettsiden og slippes i mars – turneringen begynner i slutten av mai. Det verste av alt er at de legger ikke ut hvem som skal spille før dagen før kampene. Så man vet jo ikke hvem man får se når man kjøper billetter. Drømmen var jo selvfølgelig å se Nadal. Men når vi ikke fikk tak i billett på hovedbanen Phillippe Chatrier og måtte nøye oss med den nest beste; Suzanne Lenglen, så var vi litt usikre på om vi kom til å få se han.
Mamma har om mulig blitt enda mer tennis- og Nadal-fan enn meg. Hun kan alle regler og hele biografien til Nadal. Nå er det ofte hun som oppdaterer meg på hvem som er verdensener, og om hvordan Nadal ligger an i de ulike ATP-turneringene.
Til vår store sorg så spilte Nadal på Phillippe Chatrier den dagen vi hadde billett til Suzanne Lenglen-banen. Selv om været var nydelig, og dette hvor som helst ellers hadde vært helt fantastisk, så var det ganske sugent å måtte sitte rett utenfor banen og se Nadal på storskjem. Det var jo han vi hadde kommet til Paris for!
Nadal gikk overlegent videre, og vi brukte resten av dagen på banen vi hadde betalt for. Prisen varierer veldig fra hvor man sitter. De aller bakerste plassene kan man få for rundt 60 euro, mens de dyreste koster opp mot 1000 euro. Vi betalte rundt 1200 kroner hver og hadde veldig god plass (L2, rad 17, sete 53). Supert å sitte på kortsiden, da får man fullt overblikk og slipper å svinge hodet til høyre/venstre hvert sekund.
Den første kampen vi så på Lenglen var Tsonga mot Gojowcyk. Utrolig god stemning på banen med en franskmann i aksjon. Neste kamp var Thiem mot Tommy Paul, men der ble det veldig lite action så vi dro til bane en for å se Jeremy Chardy mot Kyle Edmund. Der var det helt fantastisk stemning! Franskmennene klappet og sang om hverandre, og helt til kampen ble avbrutt på grunn av dårlig sikt (sol rett i ansiktet) så virket det som om Chardy skulle klare det. Dessverre så ble det Edmund som gikk videre neste morgen.
Dag to var litt mer regnfull, så vi måtte investere i oransje regnfrakker. Vi slapp heldigvis å bruke de så veldig mye. Fra hotellet vårt til Roland Garros var det forresten veldig enkelt å komme seg. Vi tok banen til Saint Angel Autreuil til 1.90 euro per person. Der kom vi frem til et koselig område med flere bakeri og fristende supermarked.
Vi hadde lært fra dagen før da vi ikke fikk tak i noe mat, så vi plukket med oss diverse frukt og snacks fra et supermarked som het G20. På tennis-området har de et utvalg middager du kan kjøpe på ulike matstasjoner som er satt opp. Når klokken var fem og vi var sultne så var alt utsolgt. Skikkelig nedtur. Så det kan være lurt å ta med seg mat 🙂
Fra supermarkedet gikk vi i underkant av 1 km bort til Stade Roland Garros der det var bag-sjekk, sikkerhetskontroll, billettscan og ID-kontroll. Virkelig et fantastisk område!
Dag to hadde vi også billett til Suzanne Lenglen-banen, og vi måtte tidlig avgårde for å sikre oss plass på Del Potro-kampen. Deretter dro vi til court syv for å se på Verdasco. Med inngang på en av hovedbanene får du nemlig full tilgang til hele området og alle de mindre banene. Eneste minuset er at det ikke er sitteplasser på de mindre banene så her kan du risikere å måtte stå i kø på populære spillere.
Fantastisk å komme så nær Verdasco – en spiller jeg har fulgt i mange år. Kampen ble lang, så vi tok en liten pause på Lenglen for å se Lucas Pouille. Utrolig god stemning med franske spillere på banen! Når vi skulle tilbake for å se Verdasco avslutte så måtte vi stå i kø nærmere en time for å komme inn igjen på banen. Ingen tvil om at denne fyren er populær! Han vant, og det var superstemning på bane syv!
Det var slutten på Roland Garros for denne gang. Dessverre fikk vi ikke sett Nadal live, så det må vi tilbake for å gjøre i 2020. Vi tok farvel med området og satte oss på banen tilbake til Charonne. Der spiste vi på en superkoselig restaurant som jeg virkelig kan anbefale: East Mamma. Vi fikk smoked mozzarella med brød til forrett – helt magisk! Deretter hadde jeg vegetarlasagne, og mamma en nydelig pasta med pesto. Dessverre tar de ikke imot reservasjoner så det kan være lurt å være tidlig ute, ellers må man gjerne vente en stund på bord.
Mens vi spiste kom programmet for neste dag ut: Nadal på Suzanne Lenglen! Er det mulig?! Da hadde vi vært der to dager på rad uten å få se han. Vi prøvde febrilsk å få tak i siste-liten billetter, men dessverre ingen hell. Alt i alt var Roland Garros en helt fantastisk opplevelse som nå må bli tradisjon! Neste år SKAL vi se Nadal! 🙂
Paris er en av de fineste storbyene i Europa, og et sted jeg sammen med London alltid har lyst å dra tilbake til. Denne gangen var det tennis og Roland Garros som stod i fokus, men mamma og jeg fikk tid til litt sightseeing og gatevandring i tillegg.
Vi tok et tidlig fra fra Oslo og deretter tog og t-bane til hotellet vårt. Det er enkelt og greit å finne frem i Paris. Fly til Charles de Gaulle – tog til Gare du Nord – t-bane til Republique – t-bane til Charonne der vi bodde. Linje 9 er en slags sentrumslinje som stopper på alle de mest kjente stedene i Paris: Eiffeltårnet, Haussman-boulevard, Champs Elysees, Roland Garros, Montmartre etc. Den har bare to retninger så det er veldig enkelt å ta seg frem der. En enkeltbillett koster 1 euro og 90 cent. Togbilletten fra flyplassen til hovedstasjonen Gare du Nord var ca. 10 euro per person.
Vi bodde på Hotel des Art Bastilles i Charonne, ikke så langt fra Place de la Bastille. Helt topp beliggenhet med kafeer og restauranter rundt – gåavstand til Louvre – og kort vei til metroen. Jeg husker ikke helt hva vi betalte, men tror det var i underkant av 1000 kroner natten. Litt sånn kunstnerhotell med skjeve gulv og sortmalte gulv. Ikke veldig stort rom, som er helt typisk Paris, men så lite tid som vi tilbragte der så gikk det helt fint.
Place de La Bastille er en av mange plasser – eller squares i Paris 🙂
Etter at vi hadde fått sjekket inn og satt fra oss håndbagasjen så gikk vi til Notre Dame. Hele området var avsperret etter brannen, så det var veldig lite man fikk se. Den store plassen foran kirken var også sperret. Kan tenke meg at det må være ganske kjedelig hvis du er i Paris for første gang.
På vei til Notre Dame fra Place de la Bastille må man krysse en liten koselig øy der man finner alt som er spesielt for Paris: håndarbeid, bakverk og souvenirer som er spesielle for byen. Deretter kommer man til neste øy – som er den Notre Dame ligger på. Vi kjøpte med oss masse forskjellige småkaker som vi koste oss med. Restaurantene som ligger i området rundt kirken er ikke spesielt imponerende. De lever av beliggenheten sin og er både overpriset og ikke spesielt imponerende i forhold til maten heller.
Vi fulgte Seinen videre fra Notre Dame og kom frem til Louvre. Louvre er et gigantisk byggverk som absolutt er verdt et besøk. Det er et imponerende område som rommer flere museer, kafeer og butikker. Ingen av oss er veldig kunstinteresserte så vi gadd ikke bruke 20 euro hver på å komme inn, men hvis man er det så er det altså der man finner Leonardo Da Vinci sitt Mona Lisa-bilde.
Det vi derimot prøvde oss på var å ta sånne gøyale bildet av Louvre-pyramiden. Jeg syns jeg klarte det veldig bra med mamma 🙂
Gikk ikke fullt bra med meg…målet var at jeg skulle ligge inntil pyramiden..FAIL..haha!
Vi spaserte videre til Haussman Boulevard som er den beste shoppinggaten i Paris, og så operaen og Galeries Lafayette – et must i Paris!
Vi måtte selvfølgelig også innom den gigantiske HM-butikken som ligger der og se på Giambattista Valli-kolleksjonen som ikke kommer til Norge før i november.
Etter en runde i Haussmann Boulevard tok vi tidlig kveld og dro tilbake til området vårt og spiste pizza på en koselig italiensk restaurant som het Louie Louie. Billig og god pizza, og kort vei til sengen 🙂
San Jose del Cabo er hovedstaden i Baja California, og er der man lander med fly når man skal til Cabo. Byen ligger cirka 40 km unna den berømte feriebyen. Siden vi hadde leid bil så var det ingen problem å komme seg dit, men det går også busser som koster rundt 1 dollar. Her finner man litt mindre turisme, og litt mer av det tradisjonelle Mexico.
På veien dit fant vi et surfers paradise og en nydelig strand vi hadde en liten pitstop ved. Fredrik var sjåfør, en oppgave han klarte veldig bra 🙂
Vi besøkte kirken der jeg tenkte lys for besten 5 år tidligere, og gikk rundt på torget og i de koselige fargerike gatene i San Jose. Rart å tenke på at det var her jeg var når jeg fikk beskjeden om at besten var borte….
På torget er det ofte underholdning fra meksikanske dansere, skoleklasser eller aspirerende skuespillere. Nå var det dekorert med girlander i Mexicos farger.
Engelsk er ingen problem i Cabo – selv om språket er spansk, så forstår alle engelsk. Et veldig enkelt sted å være på ferie 🙂
Vi fant en utrolig sjarmerende restaurant i hovedgaten der vi spiste gode hamburgere, fisk og tortillas. De laget faktisk en egen vegetarmeny kun til meg. Mexikanske tortillas fylt med ost og grønnsaker..nam nam!
Vi fikk også tre spanske mariachis ved bordet vårt som sang Despacito til oss. Litt kleint, men litt koselig og 🙂 Restauranten heter Quiote don Rodriques – anbefales absolutt å prøve den!
Den superkoselige eieren tok godt imot oss, og vi fikk veldig god service hele kvelden. Pappa likte seg så godt at han lovet å komme tilbake.
Vi hadde fem fantastiske dager i varmen i Cabo – skikkelig avslappende og lading av batteriene før en lang og mørk høst og vinter i Norge. Vi dro hjem via Dallas og London, og endte opp med å overnatte på hotell i Oslo etter mange timer på reise.
Tusen takk for en fantastisk tur, og feiring av 60-års dagen din mamma 🙂 7
Når du er i Cabo så kommer du ikke foruten en båttur til El Arco (det mest kjente landemerket i Baja California Sur), og et besøk på hovedstranden Medano Beach. El Arco er en bueformet fjellformasjon helt på tuppen av Cabo San Lucas – som utgjør det sørligste punktet på Californiahalvøyen i Mexico.
Vi betalte 10 dollar per person for privat båttur. Jeg hadde den samme båtturen for 5 år siden alene, men denne gangen ble det ekstra gøy på grunn av de store bølgene. Det var kult å se at vann fra Californiabukta ble skylt gjennom åpninger i fjellformasjonen mot Stillehavssiden.
Lovers Beach og Divorce Beach ligger på hver sin side av El Arco, og her var det virkelig en vanvittig stor forskjell fra 2013. Da gikk jeg av på Lovers Beach og tilbragte flere timer på stranden der.
Nå var det nesten ingenting igjen av den fine stranden – det var visstnok Hurricane Odile i 2014 som hadde spist opp store deler av stranden. På båtturen så vi mange fisker og seler, og om man hadde lyst til å dukke og snorkle så var det også mulig. Man velger hvor man vil bli satt i land, og vi valgte Medano Beach.
Medano er hovedstranden i Cabo – her ligger hoteller, restauranter og barer på rekke og rad.
Hvis du bor på hotell ved Medano så får du et privat område på stranden. Hvis ikke, så må du ha en god porsjon tålmodighet. Man blir totalt angrepet av selgere som skal tvinge på deg alt fra smykker til mat til håndklær, lær og tepper. Båter og folk kommer også i land og drar hele tiden, så om det er action du leter etter så er dette hvertfall riktig plass. Her ligger også Mango Deck, tidenes beach bar og partyplass på kveldstid. Hit drar amerikanske studenter årlig på spring break.
Utrolig varmt og digg i sjøen, men en del bølger så vi ble dratt inn og ut med tidevannet og fikk hele bikinien full i sand. Litt gøy og 🙂 Etter et par timer ble vi lei alt styret og gikk tilbake til hotellet. På veien kjøpte vi Blizzard-is fra Dairi Queen. Smakte himmelsk i varmen!
En annen strand som kan anbefales er El Corsario Beach. Den er en del mindre, og mye roligere enn Medano, og ligger på motsatt side i forhold til marinaen. Cabo har fantastisk klart badevann og nydelig temperatur (rundt 32 grader i sjøen). Her slipper du unna alle selgerne, men det er ikke mulig å leie solseng så det blir litt varmt å ligge på den glovarme sanden med et lite håndkle. Vi dro derfor hit noen timer hver morgen for å bade, og så lå vi litt med bassenget og solte oss etterpå.
Pappa og Fredrik gikk fjelltur til toppen av Mount Solmar mens mamma og jeg lå og koste oss ved bassenget og tok en liten shoppingrunde i gatene. Ikke så mye å shoppe i Cabo, og når vi så bilder fra turen de hadde hatt så angret vi litt på at vi ikke hadde blitt med. Fantastisk utsikt fra toppen!
Hotellet vi hadde i Cabo var så fantastisk at det fortjener et eget innlegg 🙂 Spesielt siden vi også tilbragte ganske mye tid der. Fredrik og jeg delte rom og hadde hver vår store dobbeltseng. Det var et utrolig flott rom med en helt magisk utsikt over marinaen og over til Mount Solmar.
Når vi kom til Cabo så hadde jet-lagen virkelig sluppet taket og vi begynte å sove lenge. Fy søren så utrolig godt vi sov i de sengene der! Vi startet deretter dagene med verdens beste frokostbuffet på Sky Pool Vista Roof ved bassengkanten.
Her hadde de virkelig alt man kunne tenke seg fra frukt, til cottage cheese, yoghurter, brød og bakervarer, pannekaker, toast, søte kaker, frokostblandinger, nøtter, tortillas, varme retter – til og med en egen stasjon der vi plukket med oss hva vi ønsket på omelett/egg eller på en tortilla og så laget de til oss mens vi stod og ventet. Min faste frokost ble cottage cheese med fersk ananas og vannmelon, samt røstede peanøtter uten salt – helt vanvittig godt!
Servicen var også helt utrolig bra, og vi ble skikkelig kompis med den faste frokostkelneren vår som kom løpende når han så oss. Når man bor sånne steder så er det forventet at man tipser, og jo mer du tipser jo bedre service tror jeg du får. Vi bommet litt på valutaen den første dagen og gikk derfor litt overboard med tipsen….da ble vi fort nye favoritter…haha 🙂
Vi testet også ut treningssenteret på hotellet, men det var ikke spesielt imponerende i forhold til styrke. Mer tilrettelagt for kondisjon med møller som pekte mot marinaen. Det var flere spa-muligheter der, men dette testet vi ikke ut. Rett og slett for bra vær til å være inne!
Hver dag fikk vi tid til litt chilling ved bassenget. Vi nøt den fantastiske varmen – helt utrolig at det faktisk var oktober! På bassenget kunne man bestille alt man ville av drikke og mat, og så ble det levert til solsengen, eller uti bassenget til deg. Flere amerikanske gjenger bodde uti bassenget hele dagen og fikk servert både mat og drikke uti.
I tillegg til kos på bassengområdet så dro vi også litt på stranden som lå noen hundre meter unna. Temperaturen i bassenget var jo typ 40 grader, så det var digg å bli litt “avkjølt” i sjøen.
Hotellet var veldig meksikansk i stilen – hvit og gul mur, og interiør fra området.
Mamma og pappa hadde kjøkken på rommet sitt, så det ble stort sett lunsj der – kjøpt fra en gigantisk Wal Mart som hadde et vanvittig utvalg av både ferskvarer og tørrvarer. Jeg kjøpte en utrolig god grønnsakswrap med halloumi på bassenget, og hadde denne til lunsj to av dagene. Nydelig mat til en billig penge – prisnivået der er så utrolig mye bedre enn i USA!
Papi syns det ble litt i overkant varmt, og likte seg best i skyggen. Mens mamma og jeg lå ved bassenget så var han og Fredrik en dag på kjøretur til den fattige delen av Cabo og fikk seg noen timer med aircondition i bilen…haha!
Etter at vi hadde vært ute og spist så avsluttet vi alltid kveldene på den fantastiske balkongen med litt snacks og drikke. Kostholdet i Mexico ble litt mer usunt enn i USA – typisk når man er mer i ro. Men det var utrolig avslappende og herlig med noen sånne dager etter å ha fartet rundt fra morgen til kveld i California.
Om du skal til Cabo så kan jeg virkelig anbefale Tesoro Los Cabos – både fasilitetene og personalet 🙂
Helt nederst på tuppen av California-halvøya ligger Cabo San Lucas, et vidunderlig paradis som tilhører Mexico – såkalt Baja California. Til tross for at Cabo bare ligger 2.5 timer fra LA med fly så er kontrastene enorme mellom den amerikanske giganten og den lille sjarmerende meksikanske kystbyen.
Vi stod opp klokken fem om morgenen trøtte i trynet for å komme oss til LAX i tide. Det er en kaos-flyplass uten like så det kan være greit å ha litt god tid der. Nå var selvfølgelig jetlagen over….når vi egentlig hadde trengt den….haha! Kom oss i bilen til flyplassen og fikk levert den inn hos Hertz. For et fantastisk system – derfra var det 10 meter bort til shuttle som tok oss rett inn til terminalen vår. Absolutt ingenting å klage på der!
Dessverre så ble vi sittende noen timer ekstra på LAX på grunn av en flyforsinkelse. Vi landet i Cabo 2.5 timer senere og bestemte oss kjapt for å leie bil der og, siden prisene var veldig mye lavere enn i USA.
Pappa var helt overbevist om at han kom til å bli lurt, men heldigvis gikk det bra. Vi ble kjørt i shuttle til bilutleiestedet, og plukket opp bilen derfra.
Mamma og pappa hadde virkelig slått på stortrommen denne ferien, så hotellet vårt var helt magisk! Det er det store gul-oransje øverst på bildet, jeg må nesten lage et eget innlegg om det. Tesoro Los Cabos ligger i marinaen, og kan anbefales på det varmeste. Sjekk denne utsikten!
Det første som skjedde var at vi ble oppgradert til suite – to rom med felles stor balkong – der det ene rommet hadde kjøkken i tillegg. Vi fikk en helt fantastisk utsikt over marinaen, så nesten hver eneste kveld ble tilbragt på balkongen for å nyte det.
Vei-standarden i Cabo er totalt ulik den i LA. Her finnes ingen stiplede linjer, og de fleste veier er en blanding av grus og asfalt. Fredrik tok igjen på seg jobben med å være sjåfør, og han er flink! Cabo har også fin natur, og pappa og Fredrik gikk på byens høyeste topp (Mount Solmar) mens mamma og jeg lå ved bassenget og slikket sol. Det så helt fantastisk ut, så jeg angret nesten litt på at jeg ikke ble med.
Cabo har nydelige strender, men hovedstranden Medano kan være litt slitsom med enormt mange selgere som prøver å prakke på deg mexikanske varer. Vi endte derfor opp de fleste dager på El Corsario Beach der vi badet i fantastisk kropps-temperert krystallklart vann. Vi var utrolig heldig med været, og hadde rundt 35 grader hver dag, så det var lett å få farge.
Pappa og Fredrik syns det var i overkant varmt, og slet med å finne skygge noen steder. Derfor ble det mye bading!
Vi hadde også noen utflukter i løpet av de fem dagene i Cabo, men jeg tror jeg må dele opp i litt flere innlegg for å fortelle om de 🙂
I Cabo finner man (ikke overraskende) mye mexikansk mat, og dårlig utvalg for vegetarianere. Jeg fant en vegetar-kafe, men der var ikke de andre så lystne på å dra så den fikk jeg aldri sjekket ut. For min del ble det mye fajitas med grønnsaker og ost, men det var heldigvis veldig godt. De andre koste seg med catch of the day (Cabo er kjent for sjømat), spareribs, burgere og fajitas med kjøtt.
Når det kommer til shopping så anbefaler jeg å gjøre den et annet sted enn i Cabo. Du finner noen kjedebutikker som Forever 21 og Victoria Secret, men for det meste flommer det over av meksikanske souvenirer både i gatene og på kjøpesenteret Puerto Paraiso som ligger i havnen. Ingen tvil om at LA slår Cabo på shopping! Men det er superkoselig å spasere langs marinaen, nyte varmen og sjekke ut restaurantene der 🙂
