Praha var en skikkelig positiv overraskelse. For mens jeg ikke er fan av Budapest, så var “byen med de hundre spir” noe helt annet. Mer sjarme, hyggeligere mennesker og mindre snusk. Med sin vakre arkitektur, koselige gamleby, fantastiske mat og gode priser så er Praha helt perfekt for en weekendtur. Den tsjekkiske hovedstaden har seilt opp som en av mine favoritter, og anbefales virkelig!

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Tsjekkia – det lille eventyrlandet som ligger klemt mellom Tyskland, Østerrike, Slovakia og Polen. Jeg følte jeg trådte rett inn i hjemlandet til Askepott. Og det er jo faktisk også i deler av dette landet at julaften-klassikeren vår (Tri orisky pro Popelku) er spilt inn.

Jeg betalte kun 350 kroner tur retur med flybilletter direkte fra Oslo til Praha med Norwegian. Det var for billig til ikke å slå til. Spesielt når avstanden fra Norge er så kort at man kan gjøre det på en liten helg (to timers flytur), og når fine hoteller koster lite penger. Jeg var der i to dager og betalte rett i overkant av tusen kroner for både fly og hotell. Myntenheten heter tjekkiske koruna (CZK), og man gjør det billigere for seg selv ved å bruke det i stedet for euro (som også er mulig å bruke de fleste steder). Når jeg var der så var 100 CZK cirka 43 norske kroner.

Jeg ankom Václav Havel lufthavnen i Praha til strålende solskinn og tolv grader tidlig lørdags morgen. Det er to muligheter å komme seg til byen på: taxi eller buss. Det var relativt stiv pris på taxien (400 kroner), så jeg loket rundt en stund og lette etter bussen som kalles airport express. Det meste av informasjonen var på tsjekkisk, men jeg opplevde at de aller fleste kunne engelsk så ved en del spørring kom jeg frem til riktig buss på terminal en.

Bussen er billig, veldig billig. For 25 kroner kommer du deg like raskt til byen som med taxi. Men bussen er fullstendig overfull så du kan godt komme til å ende opp med å stå den halvtimen i midtgangen. Det skjedde på vei inn til byen, og hadde også kommet til å skje på returen hvis ikke det hadde vært for at jeg mistet den første bussen og kom tidlig frem i køen på den neste.

Fra tog-stasjonen der bussen slapp oss av var det bare noen få minutter å gå til hotellet som var plassert cirka femti meter inn en liten sidegate fra Wenceslas Square. Denne plassen tilhører Prahas nyere bydel og er sentrum for hovedstadens business- og kulturområde.

Her ligger det fantastisk flotte nasjonalmuseet, samt at man har kjapp tilgang til butikker, spisesteder, kinoer og utesteder.

Fordi jeg kom så tidlig så var ikke rommet mitt klart så jeg måtte bare sette fra meg kofferten og starte sightseeingen. Hadde tenkt å freshe meg opp litt først (måtte stå opp halv fem for å rekke flyet), men det var ikke mulig. Så det ble en sminke-løs slabbedask som vandret rundt i Praha den første dagen.

På forhånd hadde jeg funnet frem til en hel haug med spisesteder jeg ville teste ut så når jeg oppdaget at If Cafe bare lå ti minutter fra hotellet så ble det første stopp. Nydelig cafe i fransk stil med fantastiske kaker. Anbefales virkelig! Praha har utrolig mange magiske brunsj- og lunsj-steder, jeg tror jeg må skrive et eget innlegg om disse. Virkelig et paradis for oss vegetarianere også!

Derfra dro jeg ned til Tancici dum (det dansende huset) som ligger ved elven Vltava, og fulgte den videre bortover. Jeg valgte å krysse elven ved Legion Bridge (Most Legii), der den anerkjente Cafe Savoy lå på andre siden.

Tilfeldigvis fant jeg da også flere minnesmerker fra kommunisme-tiden, blant annet “Memorial to the victims of communism” som var litt spesiell. Når jeg fulgte elven på denne siden gikk jeg i området Mala Strana og kom stadig nærmere Praha Castle.

Turen opp til borgen gjennom trange smale gater og fargerik arkitektur var nydelig. Utsikten fra toppen var virkelig verdt stigningen opp. Her får du se hele Praha ovenfra. Området inneholder både borgen og flere kirker; jeg ble litt forvirret og visste ikke helt hvordan jeg skulle komme meg inn på slotts-området. På venstre siden av borgen fant jeg til slutt en liten inngang der man kommer seg inn via metalldetektor. Da kommer du inn til selve borgen og kirken som ligger plassert inne på området. Kirken er kanskje den aller fineste av bygningene. Det kostet 350 CZK å besøke innsiden av borgen, men det valgte jeg å stå over. Koste meg med utsikt og arkitektur, og valgte en annen vei ned igjen.

Det bragte meg til Karlsbroen (Karlov Most) og Mala Strana. Utrolig koselig område. Masse jallabutikker, godteributikker, nøtt- og sjokoladesjapper og ikke minst; tredelnik og trdlo over alt.

Trdelnik oversettes best med chimney cakes, eller pipekake på norsk. Pipekaker er virkelig det store i Praha, og køene er uendelig lange uansett hvor i byen man er. Dessverre så syns jeg ikke det smaker noe godt. For deg som har lyst å prøve så finnes de i flere varianter; både alene eller med is, syltetøy, sjokolade etc.

Det som derimot er helt magisk i Praha er amerikanske vafler, både med søtt og salt fyll. To steder i byen er de eksperter på dette: Coffee and Waffles og Waf-Waf. Første dagen ble lunsjen på førstnevnte. Jeg fikk helt nydelig lunsjvaffel med guacamole, avokado, egg og granateple, og dessertvaffel med is og jordbær. Himmelsk!

Jeg dro videre til markedet Havelske Trziste som ligger midt i gamlebyen. Her finner du veldig mye ratt, og mye jalla. Men samtidig er det fristende frukt og grønnsaker i flere av bodene. Jeg ble fristet til å kjøpe en kurv med jordbær, og ble lurt av prisen. Det stod 35 CZK på korgene, så jeg trodde det var prisen. Jammen veide han den og skulle ha 100 CZK (43 NOK) for seks jordbær. Heldigvis var de veldig gode!

Jeg spaserte gjennom gamlebyen, videre opp shoppinggaten Na Příkopě og endte opp inne på den store New Yorker-butikken som ligger i enden av Wenceslas Square. Tre etasjer med masse gøy og billig stasj. For deg som har litt mer å rutte med så ligger designerbutikkene på rekke og rad i gaten Parizska mellom gamlebyen og det jødiske kvarter.

Etter en time på New Yorker, og en full bærepose senere så dro jeg tilbake til hotellet for å sjekke inn. Når jeg kom ut en liten time senere så plasket det ned. Det eneste jeg kom på å gjøre da var å kikke i flere butikker. Praha er kjent for sine crazy godteributikker, og disse finner du i alle gater. Store tønner stappfulle i godis. Ekstra tøft med godtefri i denne byen. Ellers gikk jeg hele Wenceslas (som er full av mindre kjente kjedebutikker som C&A, Van grafs etc.) til jeg kom til kjøpesenteret Palladium.

Palladium har rundt 200 butikker og food court på toppen. Der ble det Pizza Hut som endte opp med å bli en gedigen skuffelse. Overhodet ikke sammenlignbart med Kypros der PIzza Hut er min favoritt. Dette minnet mest om en halvtykk bløt mikropizza, og sikkert det kjipeste måltidet jeg kunne funnet på å spise i Praha.

Den første kvelden ble avsluttet med noen timers jobbing på rommet, og det var godt etter 21 km i beina og mange opplevelser rikere.

London er en by der man kan gjøre de samme tingene om igjen og om igjen. Men hver gang jeg er der så må jeg også sjekke ut noe nytt. Denne gangen stod Peggy Porschen høyt oppe på listen.

Peggy Porschen er en supersøt liten rosa cafe som ligger i Belgravia, et område mellom City of Westminster og Kensington. Kafeen er fra 2003, men det var da noen amerikanske bloggere for fem år siden tilfeldig oppdaget den at den virkelig ble kjent for verden, og dukket opp på alles instagram.

I tillegg til det søte interiøret og eksteriøret så har de også fantastiske kaker. Bakeriet lager bakverk til eventer over hele London, og er blant annet kjent for å ha bakt bryllupskaker til Kate Moss og Stella McCartney, samt levert godbiter til bursdagsfeiringer for Elton John og Anthony Hopkins.

Vi kom frem til kafeen ganske tidlig på formiddagen, men da var det allerede kø utenfor, så vi endte opp med take-away kaker og kaffe. Kafeen er blitt veldig populær, og de har derfor åpnet en større og mer moderne utgave i Chelsea.

Det var ikke mer enn en halvtime å spasere dit fra Belgravia. Vi passerte de eksklusive gatene i området, med sine elegante byresidenser, utenlandske ambassader og elegante hoteller.

Peggy i Belgravia er mye mer sjarmerende enn den i Chelsea, så hvis du har mulighet til å velge så besøk den originale 🙂 På den i Chelsea får du også lunsj og middag, men da må du booke bord. Alt var reservert og utilgjengelig når vi kom frem.

Chelsea er også et veldig koselig område i den britiske hovedstaden med små sjarmerende mursteinshus innredet med butikker og spisesteder. Her vil jo bo neste gang jeg skal til London. Fra Chelsea har du også gåavstand til Kensington Gardens, en av de kongelige hagene der du også finner Dianas memorial.

I Chelsea ligger også The Ivy. Det er flere Ivy i London, men den i Chelsea er den som alltid gjør mest ut av julen, og i år var temaet Narnia. De har til og med sin egen Mr. Tumnus som jobber i restauranten.

Etter en koselig runde i Chelsea tok vi metroen til Tottenham Court Road og var klare for shopping i Oxford. Fullstendig kaos der på en lørdag før jul. Måtte innom de obligatoriske: Topshop, New Look og Primark, men det ble rett og slett for mye folk. Fant også den store Victoria Secret-butikken i New Bond street, men der var det også fullstendig overbefolket så jeg fikk bare rasket med meg noe uten å ha prøvd det. Halvparten var mislykket, men jeg fant verdens beste truser så de skulle jeg kjøpt flere av.

Etter å ha gitt opp Oxford Street gikk vi videre ned Regent Street som alltid er helt fantastisk i julen. Derfra fortsatte vi inn i Soho til Carnaby Street. Der var det så stappfullt med mennesker at det faktisk ikke var mulig å komme seg fremover så vi måtte bare gi opp og dra ut igjen på Regent.

Vi hadde booket bord til Afternoon Tea på Fortnum & Mason, og på veien dit tok vi turen innom Piccadilly Circus for å kjenne på stemningen og nyte lysene. Vi dro også innom Victoria Beckham-butikken i Dover Street, men den var skuffende i år uten julepynt og vindusutstilling. Så nesten ut som et museum fra utsiden. Etterpå så jeg på instagram at hun hadde fått opp juletreet, så vi var nok litt for tidlig ute.

Veldig hyggelig å komme frem til et varehus som var dekket av røde julelys. Fortnum & Mason er et av de eldste og mest eksklusive varehusene i London, og har faktisk vært åpent helt siden 1707.

Det ligger like ved det berømte Ritz Hotel på Piccadilly. Her finner du utrolig mye god te, fine serviser og fantastisk julepynt. Du finner også den berømte Jubilee Tea Salon der vi hadde booket bord til afternoon tea.

Tesalongen ligger på toppen av varehuset, og er helt nydelig, gjennomført i turkis og gullfarget interiør. Her får du også fantastisk god svart te med jordbær eller tranebær. Jeg anbefaler begge to, jeg drakk en hel kanne alene.

Du kan velge mellom salt eller søt afternoon tea-mat, og i tillegg hadde de vegetaralternativ. Hilde og jeg hadde vegetar og vi fikk veldig gode smørbrød med ulike grønnsaker, pureer og andre gode vegetarpålegg. Vi fikk også varme og gode scones med lemon curd, men kakene skuffet. De var finere å se på enn de smakte godt.

Til deg som lurer på hva afternoon tea koster; på sånne steder i London er det dessverre ganske dyrt. Man kan få afternoon tea over alt, men på slike ærverdige steder så betaler man også for lokalet, servicen og hele opplevelsen. Du må ut med tusen kroner hvis du skal ha et champagneglass inkludert.

På veien hjem valgte vi å droppe metroen, og heller gå tilbake for nyte så mye vi kunne av det juledekorerte London. Det er helt magisk på kveldstid.

Vi startet ned Piccadilly til Picadilly Circus og fortsatte videre over Leicester Square. Der var det julemarked og selvfølgelig veldig opplyst siden det er byens musikalområde- og nattelivsscene.

Vi passerte også Seven Dials – det mest berømte veikrysset i London. Det ligger ved Covent Garden og er kjennetegnet ved at syv gater møtes i den lille rundkjøringen.

Vi endte opp ved juletreet i Covent Garden (som faktisk er ekte) før vi dro hjem og avsluttet en fin dag med snacks og hygge i leiligheten.

Siste dagen fikk vi tid til å dra innom Camden Market før vi satte kursen mot flyplassen. Det lå i gåavstand fra leiligheten så vi spaserte bort på tretti minutter.

Camden er et helt annet område enn Chelsea, Picadilly og Covent Garden. Her er det mer bohem, mer shabby, og lite som minner om luksusen på Fortnum & Mason. Du ser det på folkene, butikkene, bygningene og prisene. Allikevel er det et veldig kult område som er verdt å besøke.

Vi ankom først Camden Town som egentlig er min favoritt med utrolig mange artige og rare butikker der du kan finne mye gøy til en billig penge. Rett etter Camden Town ligger Camden Market.

Generelt er dette et utrolig fascinerende gatemarked med over tusen boder som selger klær, musikk, kunst og mat. Her kan du gå rundt i timevis og lete etter skjulte skatter og smake på mat fra verden over. I november og desember er nok London litt mer overfylt enn vanlig, for jeg har aldri sett så mange mennesker på en gang på markedet i Camden. På sommeren er det helt topp!

Flyturen hjem med Ryanair gikk over all forventning, og vi landet på Gardermoen tretti minutter tidligere enn forventet, full av nye inntrykk og klar for enda mer julestemning i Norge 🙂

Jeg gleder meg til å finne ut hva Sirkus Haktorson finner på i 2020!

Jeg elsker London! I julen er byen om mulig enda mer magisk. I slutten av november var alle tanter og kusiner fra pappa sin side på tur til den britiske hovedstaden. Vi har hatt en årlig julebords-tradisjon i mange år der vi har gått ut og spist på hyggelige steder i Bergen og Oslo. Vi har lenge snakket om London, og i år fikk vi det endelig til. Målet var bare å kose seg, og det gjorde vi virkelig!

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Vi bestilte billetter med Norwegian direkte fra Oslo til Gatwick. Vi skulle bo i Fitzrovia så vi tok tog til Victoria Station og tube videre derfra til Goodge station. Toget kostet tjue pund en vei, men var billigere om man hadde kjøpt returbillett. Vi skulle hjem fra Stansted med Ryanair så vi måtte droppe det.

Om du har tenkt å bruke mye lokal transport i London så anbefaler jeg å kjøpe et Oyster Card. Der kan du fylle på en valgfri sum som du kan bruke på alle metroer og busser rundt i London. De trekker to pund og førti pence per tur.

Vi bodde nær Tottenham Court Road og Oxford. Veldig koselig område med alt man trengte av butikker og spisesteder. Leiligheten lå i et ærverdig engelsk bygg og var gigantisk på 150 kvadratmeter med fire soverom, fire bad, kjøkken, sofasalong og spisestue. Vi betalte totalt femten tusen kroner for tre netter så det ble ikke så ille per person når vi var ni stykker.

Silje, mamma og jeg kom først til leiligheten. Vi dro ut for å kjøpe tapas til resten av gjengen kom noen timer senere. Første kvelden ble brukt til å catche up med hverandre og legge planer for neste dag. Utrolig koselig å være på tur med denne fine gjengen 🙂

Etter en deilig croissant-frokost fra et lokalt supermarked så tok vi metroen fra leiligheten til Green Park. Vi spaserte ned til Buckingham Palace og kikket på slottet. Alle hadde vært i London før utenom tante Siv så det var litt kjekt for henne å se Buckingham når vi var i nærheten.

Vi gikk videre til Hyde Park og satte kursen mot en av Londons hovedattraksjoner i julen: Winter Wonderland julemarked. Jeg hadde så gode minner derfra fra jeg var der i 2014, men det var ikke helt den samme opplevelsen nå. Sikkert fordi vi var der i dagslys og det var regnvær og grått i luften.

I Winter Wonderland finner du veldig mange karuseller og matboder med alle slags godsaker. Det finnes også diverse forestillinger du kan se, ulike spisesteder du kan slå deg ned på og flere skøytebaner du kan få trimmet deg litt på.

Markedet har også noen håndverksboder som selger julekuler, ullgensere, paraplyer og votter. Vi var der på dagtid, men når vi skulle gå så begynte det å skumre, og da er lysene mye finere. Winter Wonderland er absolutt koseligst etter mørkets frembrudd.

Vi prøvde en berg- og dalbane som var ganske heftig. Utrolig lenge siden sist, så det var gøy å kjenne litt adrenalin i kroppen igjen. Litt masse snurring så vi kom sjanglende av alle sammen 🙂

Ellers spaserte vi rundt og koste oss med brente nøtter, engelsk fudge, nederlandske minipannekaker og varm kakao med krem.

Det beste med markedet var Cedar and Spruce, et veldig koselig serveringssted med bålpanne og enkle retter som fish and chips og cæsarsalat. Dagens lunsj ble der.

Der var det godt å varme seg over bålet etter flere timer ute i kulden. Selv om det var fem varmegrader så blir man fort kald når man siger rundt.

Etter noen timer på julemarkedet tok vi metroen til den andre siden av elven og besøkte The Shard, London- og EUs høyeste bygning på 310 meter. Vi betalte tjuesju pund for den billigste billetten som kun inkluderte heisene opp. Man tar to heiser, deretter går man noen få trappeetasjer opp til toppen.

Der kommer man opp til den mest fantastiske panoramautsikten over London. Verdt pengene om du ønsker å få et overblikk over byen, og samtidig nyte alle lysene fra Londons utallige bygninger.

Det var også mulig å inkludere et champagneglass for femten pund ekstra, eller kjøpe noe i baren på toppen. Det finnes også flere restauranter i bygget, men her må man booke bord på forhånd.

Etter å ha besøkt The Shard dro vi tilbake til leiligheten for å dusje og kle oss til julebordsmiddagen. Mamma hadde booket bord på The Ivy Club i Covent Garden. Superkoselig sted med veldig god service.

Forretten var fantastisk med burrata mozzarella, men vegetarmiddag var de ikke fullt så gode på.

De andre var heller ikke superfornøyd med hovedretten som var biff med pommes frites og spinat, men kvelden ble kjempekoselig. Vi lo og koste oss, akkurat sånn et julebord skal være 🙂

Kongeslottet i Madrid, Palacio Real, er en imponerende og stor bygning fra det 17. århundret. Arkitektonisk er slottet en blanding av barokk og klassisisme som ligger like ved Almudena-katedralen. Området rundt bygget er superfint med fontener, skulpturer og den flotte parken Campo del Moro.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

På vår siste dag i Madrid var været dårlig, og køen var endelig kort nok til at vi fikk sett slottet. Vi var på plass ti minutter før åpning og ble stående i cirka tretti minutter i kø før vi kom inn.

Relativt stiv pris på tolv euro per person for inngang. Om du er glad i arkitektur og interiør så er det verdt pengene. Overdådig og ærverdig.

Et obligatorisk bilde foran kongefamilien – disse har jeg fulgt mange år i mamma sine Se & Hør…haha 🙂

Vi fikk gå gjennom utrolig mange rom, men de aller fleste hadde fotoforbud. Jeg klarte å snike meg til et par bilder når vaktene så bort, men fikk også klar beskjed bare de så mobilen ute av lommen at det ikke var akseptert. Litt usikker på hva de var redde for. Mye marmor, gull, fløyel og lysekroner preget innsiden av slottet.

Utrolig flott i spisesalen, men det er sikkert litt slitsomt å være på fest der 🙂

Været denne dagen var preget av regn og vind, så vi koste oss med nydelig frokost på Cafe del Oriente. Jeg hadde ciabatta med ferskpressede tomater og eggerøre, veldig godt. Superfint sted med bra service, nydelig frokost, og sikkert veldig bra lunsj. Hadde lett gått hit igjen!

Vi satt der til regnet ga seg og gikk deretter gjennom slottsparken til vi kom til Tempio de Debod som skal være nydelig i solnedgang. Denne dagen var det virkelig ikke noe spesielt. Jeg hadde heldigvis valgt bukse og langermet, men jeg hadde kun sandaler på beina så jeg holdt på å fryse ihjel. Utrolig hvor temperaturen endret seg – fra 25 grader og sol den ene dagen, til 10 grader og regn den neste.

Vi fant etter hvert bysenteret Principe Pio så jeg fikk kjøpt meg en ullgenser. Da kom været seg så vi fikk et par timer med sol. De brukte vi til å spasere til Plaza de Dos Mayor som er kjent for utesteder og barer. Dessverre så var hele området under construction og ikke noe å se. Vi dro derfor opp til den koselige kafebaren Ojala som lå i nærheten.

Denne anbefales virkelig! Fantastisk lunsjmeny og supergode lemonades på dagtid, og beach party i kjelleren på kveldstid. Elsket stedet og hele området som så ut til å ha mange hyggelige matsteder. Litt mer hipt og trendy a la Grunerløkka kanskje.

Calle Fuencarral gikk vi også, der var det vanvittig mange butikker som vi ikke fant på Gran Via. Mindre og mer ukjente, men det er alltid kjekt med noe man ikke finner over alt. Vi fortsatte til Madrids dyreste gate Serrano, men på siste etappe begynte det å bøtte ned, og vi løp i skjul på restaurant LaMucca.  Etter middagen hadde jeg lyst å sjekke prisen på drømmevesken fra Gucci, så vi gikk de 700 meterne ned til butikken etter det, men holdt på å fryse oss splitt ihjel. Skalv og bannet om hverandre, det var nok litt av et syn. I tillegg var vesken like dyr som hjemme. Da var det ikke annet å gjøre enn å praie en taxi til hotellet, ta en god varm dusj, kle på oss mer og gjøre oss klar for siste kveld i den spanske hovedstaden.

Vi gikk 1 km og kom til Gourmet Experience, som er et trendy supermarked/tapasbar i niende etasje av El Corte Ingles i Gran Via. Her hadde vi oss et glass cava sammen med de lokale og nøt utsikten over Gran Via. Vi avsluttet kvelden med en daiquiri på koselige Jardin Secreto.

Tusen takk for en kjempefin tur Trude, veldig bra selskap i en superfin by som jeg virkelig kan anbefale! Jeg hadde valgt Madrid over Barcelona any day 🙂

Siden vi hadde vært ute kvelden før, så sov vi et par timer lenger denne dagen. Det betydde at vi endelig kunne være litt spanjoler (lunsj klokken 14.30 og middag 21.30). Det er helt håpløst å spise lunsj rundt 12 i Madrid – da får man bare tak i frokost. Dette skulle bli turens fineste dag så jeg dro ut i skjørt og singlet. Vi fikk nydelig temperatur med sol og 25 grader.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Vi dro rett til slottet, men der var køen så lang at vi bestemte oss for å prøve igjen dagen etter.

Vi dro innom Puerta Del Sol, der byens hovedgater møtes, og klarte å få oss en ny handlepose å dra på. Dette er et slags torg med nydelig arkitektur, mange mennesker og flere butikker. Veien til shoppinggaten Gran Via er kort herfra.

Etter en liten runde på Puerta del Sol så satte vi kursen mot Retiro-parken. På veien dit stoppet vi på en fantastisk takterasse – Circulo des Bellas Artes. Det kostet fem euro å ta heisen opp til toppen, men det var virkelig verdt pengene. Turens høydepunkt!

Der var det bord, solsenger, drinker og tapas. Utrolig koselig, og helt nydelig i solskinn med utsikt over hele Madrid.

Vi fikk turens beste mat her – en enorm tapastallerken med oster, tørket frukt, nøtter, grissini og toast med ferskpresset tomat. Yummi!

Rooftoppen var helt full denne fine sommerdagen – ikke en eneste solseng å oppspore 🙂 Dette stedet må du virkelig besøke når du skal til Madrid! Tipper det er superfint på kveldstid om sommeren også.

Utsikt fra toppen!

Vi koste oss i flere timer på toppen før vi satte kursen mot den berømte Buen Retiro-parken.

Retiro-parken i Madrid er byens største park og brer seg utover et større areal med grøntområder, bygninger og dammer. Parken ble grunnlagt av Felipe IV, og var tidligere et avslappingssted for kongelige. I 1868 ble parken åpnet for alle, og har siden den gang vært et av høydepunktene for et besøk til Marid.

Parken har monumenter, innsjøer, utleie av robåter, kafeer, isbarer og et nydelig lite krystallpalass som huser et kunstmuseum. I dag drar lokale innbyggere og besøkende hit for å slappe av under trærne, sitte på en benk, spise på en kafé, eller kanskje ta seg en liten rotur med en av båtene som er til leie.

Madrid er kjent som byen for kunst og kultur, med noen av verdens viktigste museer samlet ved kunsttriangelet Paseo del Arte. Vi droppet det og kjøpte oss is i parken i stedet. Satte oss på Alfonso-monumentet med utsikt over vannet og koste oss i solsteiken.

Palacio de Cristal ligger ved en liten innsjø og inneholder et lite kunstmuseum.

Fra parken gikk vi tilbake til Plaza Mayor og nøt solen i flere timer på en bar der.

Mayor er et perfekt sted for en drink og people watching. Maten ville jeg kanskje spist et annet sted.

Midt i sentrum ligger Mercado de San Miguel, et inspirerende og travelt matmarked som også tilbyr små tapasretter og vin. Etter en kjapp dusj og skifte bestemte vi oss for å spise der.

Yrende liv, men mye rart og lite vegetar så vi endte opp på en italiensk restaurant som en blogger hadde anbefalt og fikk kjempegod pizza der. Begge var meget fornøyde med det.

Ingenting å si på utvalget av godsaker i Madrid 🙂

Vi gikk forbi Joy Eslava og kinobaren Sala Equis på vei tilbake til rommet. Joy Eslava er barens andre store nattklubb, på linje med Kapital. Vi fikk dessverre ikke sjekket den ut fordi den åpnet så sent.

Sala Equis er en koselig avslappet kinobar. De viser to filmer per kveld, og så betaler du for drikken. Veldig avslappet og laid-back 🙂

Vi var så heldige å være i Madrid på nasjonaldagen. Det visste vi ikke før vi var på vei til Plaza de Cibeles for å se utsikten over den spanske hovedstaden. Der ble vi møtt med utallige flygerformasjoner fra The Spanish Airforce som fløy i puljer over det flotte bygget.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Nasjonaldagen til Spania er den dagen Columbus ankom Amerika – 12. oktober 1492. I mange andre land kalles dagen Columbus Day. 12. oktober ble offisiell nasjonaldag i Spania i 1918, men det var ikke før i 1981 spanjolene begynte å feire den, og dagen fikk navnet Fiesta Nacional.

På TV om kvelden så vi på nyhetene at det vært en stor militær prosesjon som gikk fra sentrum av Madrid til Plaza de Colon. Soldater marsjerte foran kongefamilien, og Spanias største flagg ble hevet. Utrolig kjipt å gå glipp av det når vi var så nær!

Heldigvis fikk vi med oss utsikten fra toppen av Cibelo. Vi betalte kun tre euro for å ta trappene til toppen. Det var også mulig å komme seg opp med heis til samme pris. Etter utsikten spiste vi lunsj i den tilhørende kafeen. Ikke gjør det! Jeg fikk et tørt brød med noen ostebiter inni (ingen tilbehør – kun tørt brød og noen få ostekuber) og Trude en stiv iskald omelett av potet og løk. Det ble siste gang vi satte oss ned et sted uten å google først.

Etter den kulturelle opplevelsen i Cibelo-tårnet dro vi på shopping. Bare en liten kilometer fra Cibelo ligger den største shoppinggaten i Madrid; Gran Via. Her finnes enorme utgaver av kjedebutikker som Primark, Zara, Bershka, og selvfølgelig spanske El Corte Ingles. Den spanske hovedstaden imponerte stort på shoppingfronten – jeg endte opp med nye jakker, sko, bluser og gensere. Veldig gøy!

Man fant selvfølgelig også offisielle Real Madrid Merchandise-butikker flere steder i byen. Etter en runde i Gran Via bestemte vi oss for å sikre oss et bra måltid, og dro derfor til Hard Rock Cafe. Så trist som det enn høres ut så ble det turens til da beste måltid – mac&cheese. Etter mye om og men, og flere bønner om å få sitte ute (argumentet var at vårt land var så kaldt at vi aldri fikk være ute…haha) så klarte de endelig å skvise oss inn på et bord ute. To lykkelige nordboere satt og koste seg i solen med supergod mat og drikke.

Hard Rock var ganske langt fra hotellet så vi endte opp med å ta taxi tilbake for å gjøre oss klar til å gå ut. Taxien var billig, vi betalte kun ti euro for fire kilometer. Dusjet og stelte oss og var klar for å teste ut utelivet i Madrid. Det begynte å regne mens vi var på rommet, men temperaturen var fremdeles grei, og når vi var klare til å dra ut så hadde det heldigvis lettet.

Til tross for at vi mistet feiringen av nasjonaldagen på dagtid så fikk vi med oss litt celebrations på kvelden. I Madrid lokker nattelivet med alt fra livlige puber, tapasbarer og gode restauranter, til flamenco, store nattklubber og diskoteker.

Vi koste oss med cava og drinker på den hyggelige baren Cocktail 47 som ligger i tapasgaten Calle Baja. Anbefaler virkelig strawberry daiquirien der! Syns også det var gøy at vi fikk smågodt som snacks til drinkene. Vi betalte ni euro per drink så spesielt billig var det ikke. Madrid har utrolig mange små og koselige barer der det bare er plass til 20-30 mennesker. Det er helt vanlig å drikke cava og snacke på diverse tapasretter. Gjerne rundt midnatt.

Etter å ha spasert litt i Calle Baja dro vi videre til Calle Las Huertas. Der finner man mange skjulte uteplasser bak små lukkede dører. Innkastere står i kø i gatene for å lokke deg inn, det ene tilbudet mer interessant enn det andre. Vi endte opp et sted som het Manama, helt greit med R&B musikk. Akkurat som i Ayia Napa så betaler man inngang og får inkludert en, to, tre drinker etter hvor mye man betaler i døren.

Derfra tok vi taxi til Kapital som er en av de sykeste nattklubbene i Europa. Syv etasjer og syv ulike rom med hver sin stil og musikksjanger. Moet bar, house, trance, hiphop, R&B, lounge og toppetasjen med matservering.

Det kostet 25 euro å komme inn på Kapital, som sammen med Joy Eslava er Madrids største nattklubber. Her er åpningstiden 01-06 og vi fikk full nasjonaldagsfeiring med performance og nasjonalsang fra scenen.

En superfin dag i Madrid som jeg kommer til å leve lenge på 🙂

Madrid er en herlig blanding av historie og moderne urbansk, og den spanske hovedstaden overrasket oss virkelig positivt. Her finner du tapasbar etter tapasbar, kultur så langt øyet kan se, nydelig arkitektur, fantastiske parker, magiske rooftops, superbra shopping og noen av Europas sykeste utesteder! Trude og jeg har snakket om Madrid så lenge jeg kan huske. Endelig fikk vi det til 🙂

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Vi fløy direkte fra Oslo med Norwegian og fikk tak i billige billetter. Turen tok tre timer og førtifem minutter. Hjem igjen valgte vi Iberia, som var veldig bra. Aldri noengang hatt bedre plass til beina på et fly. Overnatting var litt dyrere, men vi fant et helt greit sted (L&H Latina) sentralt i La Latina-området til rundt tusen kroner natten. Minuset var at sengen var veldig liten for to personer, og at de ikke vasket rommet i løpet av oppholdet. Lurer på om det er vanlig i Madrid?

Vi landet til tjuesyv grader, helt nydelig etter seks grader og regn i Oslo. I Madrid har de fast pris på taxi – tretti euro fra flyplassen til sentrum. Vi brukte cirka tjuefem minutter inn til sentrum, og over en time tilbake på grunn av morgenrushet. Greit å være obs på når man skal rekke et fly 🙂

Med en gang vi hadde sjekket inn skiftet vi til shorts, og gikk ut for å utforske byen. Fant ut at vi bodde i underkant av en kilometer fra byens hovedtorg Plaza Mayor. Torget som ble åpnet i 1620 som sentrum av gamle Madrid har hatt mange funksjoner gjennom historien; blant annet som tyrefekterstadion, arena for fotballkamper og ulike parader. I dag er det et populært samlingspunkt for både lokale og turister, med statuer, kafeer og små butikker fylt med spansk håndarbeid.

Rett før Plaza Mayor fant vi verdens eldste restaurant; Sobrino de Botin. Den ble åpnet i 1725, og har siden den gang aldri vært stengt, eller byttet lokale. En liten fun fact er at den berømte kunstneren Francisco Goya jobbet i restauranten som servitør mens hans ventet på å komme inn på Royal Academy of Fine Arts. Menyen med tradisjonelle spanske retter som ål, kalamari og suckling pig fristet ikke, så vi endte opp på en koselig fortauskafe i stedet.

Dessverre så hjalp det lite at kafeen var koselig når maten var så dårlig. Turistfelle nummer en! På menyen stod det italiensk pizza, og vi endte opp med å få en gjenoppvarmet frossenpizza. Anbefaler virkelig ikke å kjøpe pizza på tapassteder. Og det sier seg kanskje selv. Men som vegetarianer er faktisk tapas ganske vanskelig i Spania. Det tilbys ikke i nærheten så mange kjøttfrie alternativer som vi har i Norge.

Vi gikk videre inn på Plaza Mayor og fant en ny koselig kafe der som vi håpte skulle være bedre. Jeg bestilte crepe med is, og Trude mudcake, men det endte opp med å bli en enda verre opplevelse enn pizzaen. Seig gammel pannekake med krystallisert is.

Vi var virkelig ikke heldige med maten første dag i Madrid, så det gjaldt å bruke tripadvisor videre på turen. Anbefaler ikke å dumpe ned på det første og beste turiststedet. De beste matopplevelsene fikk vi i på restauranter i skjulte sidegater og i litt mindre turistifiserte områder.

Resten av kvelden brukte vi til å utforske byen, kikke rundt i gatene og nyte den etterlengtede varmen. Det var overraskende varmt, første kvelden klarte vi oss til og med uten jakke. I Madrid finner du mye skinn til en god pris, og i Calle Mayor fant vi en butikk som hadde et utrolig bra utvalg av skinnjakker. Den jeg likte best i fasongen var hvit, og jeg ønsket meg en sort, så det ble ikke noe kjøp. Men prisene var helt greie, mellom tusen og totusen kroner.

Vi avsluttet kvelden med en tur til Palacio Real, det spanske slottet. Gedigent, og utrolig flott, selv om fasaden ikke hadde hatt vondt av et malingsstrøk og to. Området rundt palasset var også veldig fint med park og statuer. Virkelig noe man burde få med seg både i dagslys og opplyst på kvelden.

Rett ved siden av lå også Madrids største kirke; Catedral de la Almudena. Katedralen er setet til det romersk-katolske erkebispedømmet i Madrid, og er mest kjent for bryllupet til Kong Felipe og Dronning Letizia i 2004.

Superfin første kveld i Madrid, og mye moro med en god venninne som jeg ser altfor sjelden 🙂

På den andre siden av øyen Capri ligger Anacapri – et roligere og mer budsjettvennlig sted enn Capri Town. Mer natur, mindre bademuligheter, men koselig sentrumskjerne. Vi tok en stappfull minibuss på de svingete veiene fra Capri til Anacapri. Billig med under to euro per person, men det krever tålmodighet og sterke armer for å holde seg fast.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Bussen stoppet på Piazza Vittoria der vi spiste frokost på en lokal restaurant med en underholdende kineser. Vi kikket litt rundt i gatene, og Anacapri viste seg å ha en god del fine lokale småbutikker. Mye billigere enn i Capri Town.

Jeg fant en superfin håndlaget stråveske med perler og blonde. Øyen er også kjent for sandaler, og man kan lage sine egne. Man velger såler og design og så settes det sammen for deg. Artig!

Vi fant også koselige spisesteder. Pizzarestauranten Aumm Aumm stod på listen vår, men vi var ikke sultne når vi passerte den, så vi fikk ikke sjekket ut kvaliteten på maten der.

Etter noen timer i gatene dro vi tilbake til Vittoria Square og fant startpunktet for den berømte stolheisen. Magisk opplevelse å henge å dingle i luften over Anacapri med solen stekende i ansiktet. Stolheisen kostet tolv euro tur/retur, og ga oss en fantastisk utsikt over hele øyen.

Etter cirka femten minutter var vi på toppen av Monte Solaro. Med en høyde på 589 meter er fjellet det høyeste punktet på Capri. På toppen ligger festningen Fortino di Bruto som ble brukt i slaget mellom England og Frankrike tidlig på 1800-tallet.

I festningen ligger den koselige cafeen La Canzone de Cielo. Men den var svindyr, så jeg hadde heller tatt lunsjen i sentrum av Anacapri. Vi betalte åtti kroner hver for et lite juiceglass med lemonade.

Ingenting slo den nydelige utsikten mot favoritten Faraglioni. Turen er også mulig å gjøre til fots, men da bør man ha litt gode tursko på grunn av stier og ulendt terreng. Vi hadde bare sandaler så vi tok heisen begge veier. En viktig ting å huske er at dette kun er mulig å gjøre på dagtid. Jeg hadde lyst å se solnedgangen herfra, men stolheisen stengte rundt klokken fem.

Etter noen fine timer i Anacapri tok vi taxi tilbake til Capri og dro ned til Marina Piccola for å bade. Det gikk steintrapper hele veien ned fra hotellet vårt til havnen. Det gikk også buss fra Capri Town, men køene var enorme så det var raskere å gå.

Nydelig temperatur i vannet, imponert over at det nesten var like varmt som på Kypros. Men strendene er steinete og stappfulle så det er ikke noe sted jeg ville tilbragt en hel dag. Vi fant en liten ende innerst på en kai som var ledig, så jeg koste meg i solen der mens mamma tilbragte mesteparten av tiden i vannet.

Til en annen gang så er jeg ikke i tvil om hva jeg ville gjort: booket solsenger og lunsj på Faraglioni og slappet av hele dagen der 🙂

Siste kvelden fikk vi endelig testet ut Verginiello Pizzeria som vi hadde prøvd å få plass på dagen før. Dette er Capris mest populære pizzarestaurant, så her må man booke bord.

Jeg ble ikke helt blown away, men god service og god pizza.

Vi avsluttet kvelden på den koselige piazzettaen, og følte oss ikke helt klare til å ta farvel med Capri enda.

Til tross for at Capri har vært en turistøy i mange år så har den klart å beholde mye av den italienske sjarmen, og den sklir opp som favoritten på turen 🙂

Det mest magiske stedet på hele Italia-turen var Capri. Det var her vi skulle ønske vi hadde hatt mer tid. Ved første øyekast ikke så veldig spesielt – etter et dypdykk utrolig koselig og sjarmerende med mange skjulte skatter.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Vi tok båt fra Sorrento til Marina Grande på Capri. En kjapp tur på under tretti minutter som vi hadde forhåndsbestilt med båtselskapet Snav. Det kostet rundt førti euro for to personer inkludert bagasje. Husk at du i Italia alltid må betale ekstra på båtene når du har med deg koffert. Det første som møtte oss var disse sjarmerende taxiene med seil i taket. Utrolig herlig i varmen. Vi fikk praiet en taxi som tok oss til Villa Striano for 22 euro – gjestehuset der vi bodde.

Turen fra Marina Grande opp til Capri Town er relativt bratt og svingete. Det går også an å gå opp bratte trapper hele veien, ca 750 meter, men da bør man ikke ha så mye å bære på. Vi ble tatt imot av en hyggelig og litt innpåsliten mann som drev gjestehuset. Han produserte vin fra egen hage og spanderte en flaske på oss, i tillegg til at vi fikk mye verdifull informasjon om ting å gjøre på Capri.

Overnattingsstedet lå rett nedenfor Piazzetta eller Piazza Umberto som er hovedsquaren på Capri, og her det er mest liv på kveldene. Her finner du også kirken San Giacomo og shoppinggaten Via Camerelle som er stappfull av designerbutikker. Vi kunne ikke valgt et bedre sted å bo. Men overnatting på Capri er dyrt – vi måtte ut med 1500 kroner per natt, hotellene kostet mye mer.

Etter å ha sjekket inn dro vi opp i Capri Town for å finne funicolaren som er en cable car som går ned til Marina Grande. Den kostet to euro per person og tok bare et par minutter, akkurat som fløybanen.

Fra Marina Grande bestilte vi båttur ut til Grotta Azzurra. Den blå grotten er en kjent hule på kysten av Capri, og har en åpning som ligger delvis under vannflaten. De romerske keiserne som hadde villaer på øyen brukte den blå grotten som sitt private bad.

Fra Marina Grande går det ikke an å bestille tur inn i grotten, kun båt til området utenfor. Derfra blir man hentet i små robåter som padler deg inn i grotten for tjue euro ekstra (prisen er femten, men de ber om fem euro tips fra hver person). Utenfor grotten var det kaos av store båter, privateide båter og robåter som navigerte seg mellom alle båtene og i tillegg bort til de som stod på land og også ville inn i grotten.

Vi fikk beskjed at båtturen skulle ta en time, men vi var veldig mange i båten og alle ville selvfølgelig inn i grotten, så turen endte opp med å ta totalt tre timer. Det var nydelig vær, og en fantastisk opplevelse som virkelig kan anbefales. Vi var noen av de første som dro inn, ganske digg egentlig fordi da kunne vi bare slappe av og sole oss på båten etterpå mens vi ventet på de andre.

På grunn av tidevannet måtte vi sette oss i bunnen av robåten. Dette fordi bølgene slo mot åpningen, og det var fare for at vi kunne slå hodet dersom vi satt på setene. Når vi skulle inn grotteinngangen så måtte vi legge oss helt flate på gulvet i båten mens båtføreren dro oss inn i grotten på en bølge ved hjelp av en permanent lenke som er montert i inngangen. En fascinerende opplevelse!

Inne i grotten var det helt mørkt, men sollyset skinte inn grotteinngangen og lyste opp havet i en vanvittig fascinerende blåfarge. Vi fikk to runder inne i den 54 meter lange grotten, og det var helt magisk. Selv om du bare får ti minutter der inne, og det er altfor mye folk over alt, så er dette noe du bør få med deg på Capri 🙂

Når vi kom tilbake fra båtturen dro vi innom rommet for å bytte til turklær og fikk oss en fantastisk runde langs kysten av Capri på den såkalte Giro del Pizzolungo-turen.

Vi startet fra piazzettaen og gikk gjennom smale gater til vi kom til naturfenomenet Arco Naturale. Buen er en naturskapt steinhvelving som antatt ble dannet i den paleolitiske perioden. Den har kollapset og restene er i dag en grotte. Et lite stykke tilbake mot sentrum fant vi steintrapper som vi fulgte ned mot sjøen.

Vi kom til en grotte som hadde ruiner av et tidligere hus, vi fant Villa Malaparte som var et rosa hus langt ute på klippene, og et nydelig utsiktspunkt mot øyens mest kjente landemerke Faraglioni.

Faraglioni er et italiensk ord for staur, en formasjon langs kysten eller i havet. Den er dannet ved erosjon fra bølger. Jeg ble helt forelsket i denne utsikten, og vi fikk en nydelig solnedgang derfra.

Vi gikk ned alle trappene til Faraglioni beach som er et nydelig badested ved sjøen. Her finner du to beach clubs, og etter hva jeg har hørt så må man booke både solseng og lunsj i god tid her.

På vei opp igjen fra Faraglioni fulgte vi Via Tragara tilbake til piazzettaen. Der ligger det nydelige hotellet Punta Tragara som jeg skulle ønske jeg hadde mulighet til å bo på en gang. Det ser helt magisk ut!

Dessverre så startet vi turen vår litt sent så vi måtte droppe Augustus gardens, Villa Jovis og Villa Lysis, og komme oss tilbake til sentrum før det ble helt mørkt.

Etter en kjapp dusj og etter å ha fått byttet ut treningsklær med kjole så var vi klar for første middag på Capri. Den endte opp med å bli veldig bra. Restaurant Al Capri hadde helt magisk pizza og pizza, og kan virkelig anbefales med nydelig utsikt over havnen.

Første dag på Capri overstått – veldig positivt overrasket!

Du har sikkert sett mange eventyrlige instabilder fra Positano. Den sjarmerende lille byen på Amalfikysten er kjent som verdens eneste loddrette by, og har blitt en storfavoritt hos reisende verden over. Fargerike hus, dramatisk landskap og turkisblått hav kjennetegner Positano.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Byen har lenge stått på reiseplanen, men etter at Positano ble så kjent blant bloggere så er prisnivået blitt helt vanvittig. Det var derfor vi valgte å bo i Sorrento og dra på dagstur til Positano.

Vi tok båt fra Sorrento via Capri til Positano. Turen tok cirka nitti minutter. Er det en ting Positano er så er det utrolig sjarmerende! Husene som ligger tett i tett oppover klippene er virkelig et syn, og det er kanskje turens visuelt fineste sted. Men dessverre så er den lille byen blitt veldig overbefolket, og det var stappfullt både på stranden, i gatene og på spisestedene.

Vi startet med en liten gåtur i solsteken langs stranden Spiaggia Grande som er hovedstranden. Kanskje den fineste stranden på turen vår? Litt steiner, men allikevel en ganske stor og lang strand i forhold til mange andre steder. Her ligger restaurantene og beach barene tett.

På dette strekket finner du også den koselige restauranten Chez Black, og Rada Restaurant som er anbefalt for solnedgang. I Positano er det nok lurt å booke bord for det var veldig fullt over alt. Vi fikk ikke spise der vi ønsket fordi vi ikke hadde booket.

En liten gåtur unna Spiaggia Grande finner du to mindre strender som heter Fornillo og Arienzo. Vi fikk bare sett Fornillo på kveldstid så jeg er usikker på om den er like crowded som hovedstranden. Kanskje verdt å sjekke ut?

Etter en liten runde nede ved sjøen begynte vi å sige oppover de bratte gatene til sentrum av Positano. Det er en fascinerende by som er bygget i høyden, med ekstremt smale og svingete veier oppover. Det starter med en kirke og fortsetter oppover med små koselige butikker på hver sin side av de trange gatene. Der finner du linklær med sitronmotiv og mye fargerik kunst.

Prisnivået i butikkene var høyt så vi holdt oss til window shopping. Når vi hadde gått noen timer oppover i høyden så snublet vi plutselig rett på Cafe Positano, en koselig fortauskafe med en fantastisk utsikt ned på Spiaggia Grande. Vi var sultne så det var herlig med en liten pitstop her.

Vi spiste fruktsalat og pasta – helt grei mat, men ikke fantastisk. Utsikten derimot, ubeskrivelig.

Veien ned igjen til squaren gikk fort, og vi fikk med oss en fantastisk solnedgang fra den andre siden. Det var ganske kjapt å finne veien opp til Hotel Marincanto der du finner en av de fineste utsiktene mot den loddrette byen.

Nydelig <3

Vi avsluttet kvelden i Positano med sitronsorbet servert i sitronskall (spesialitet og nam nam) og denne nydelige utsikten over byen 🙂

Utrolig nok så fikk vi sett så og si hele byen på en ettermiddag. Den er sjarmerende, men liten. Fra høyden går det buss tilbake til Sorrento (siste båt gikk rundt klokken syv), men den anbefales virkelig ikke. Det tror jeg er en av de verste opplevelsene i mitt liv. En hel time med tortur. Bekmørkt ute, følelsen av null kontroll, verdens sykeste krappeste svinger, og en stappfull buss som gjorde at vi måtte stå i midtgangen og stivholde oss i alt vi kunne få tak i. Slengt fra side til side, kvalm hele turen, og livredd for å måtte kaste opp over alle folkene. Prisen på to euro og nitti cent var virkelig ingen trøst.

Med en gang jeg så antydning til å kjenne meg igjen i Sorrento så kastet jeg meg over stoppknappen. Aldri har det vært bedre å komme seg av en buss. Vi overlevde, og det uten å kaste opp – takk og lov.