Det mest magiske stedet på hele Italia-turen var Capri. Det var her vi skulle ønske vi hadde hatt mer tid. Ved første øyekast ikke så veldig spesielt – etter et dypdykk utrolig koselig og sjarmerende med mange skjulte skatter.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi tok båt fra Sorrento til Marina Grande på Capri. En kjapp tur på under tretti minutter som vi hadde forhåndsbestilt med båtselskapet Snav. Det kostet rundt førti euro for to personer inkludert bagasje. Husk at du i Italia alltid må betale ekstra på båtene når du har med deg koffert. Det første som møtte oss var disse sjarmerende taxiene med seil i taket. Utrolig herlig i varmen. Vi fikk praiet en taxi som tok oss til Villa Striano for 22 euro – gjestehuset der vi bodde.

Turen fra Marina Grande opp til Capri Town er relativt bratt og svingete. Det går også an å gå opp bratte trapper hele veien, ca 750 meter, men da bør man ikke ha så mye å bære på. Vi ble tatt imot av en hyggelig og litt innpåsliten mann som drev gjestehuset. Han produserte vin fra egen hage og spanderte en flaske på oss, i tillegg til at vi fikk mye verdifull informasjon om ting å gjøre på Capri.

Overnattingsstedet lå rett nedenfor Piazzetta eller Piazza Umberto som er hovedsquaren på Capri, og her det er mest liv på kveldene. Her finner du også kirken San Giacomo og shoppinggaten Via Camerelle som er stappfull av designerbutikker. Vi kunne ikke valgt et bedre sted å bo. Men overnatting på Capri er dyrt – vi måtte ut med 1500 kroner per natt, hotellene kostet mye mer.

Etter å ha sjekket inn dro vi opp i Capri Town for å finne funicolaren som er en cable car som går ned til Marina Grande. Den kostet to euro per person og tok bare et par minutter, akkurat som fløybanen.

Fra Marina Grande bestilte vi båttur ut til Grotta Azzurra. Den blå grotten er en kjent hule på kysten av Capri, og har en åpning som ligger delvis under vannflaten. De romerske keiserne som hadde villaer på øyen brukte den blå grotten som sitt private bad.

Fra Marina Grande går det ikke an å bestille tur inn i grotten, kun båt til området utenfor. Derfra blir man hentet i små robåter som padler deg inn i grotten for tjue euro ekstra (prisen er femten, men de ber om fem euro tips fra hver person). Utenfor grotten var det kaos av store båter, privateide båter og robåter som navigerte seg mellom alle båtene og i tillegg bort til de som stod på land og også ville inn i grotten.

Vi fikk beskjed at båtturen skulle ta en time, men vi var veldig mange i båten og alle ville selvfølgelig inn i grotten, så turen endte opp med å ta totalt tre timer. Det var nydelig vær, og en fantastisk opplevelse som virkelig kan anbefales. Vi var noen av de første som dro inn, ganske digg egentlig fordi da kunne vi bare slappe av og sole oss på båten etterpå mens vi ventet på de andre.

På grunn av tidevannet måtte vi sette oss i bunnen av robåten. Dette fordi bølgene slo mot åpningen, og det var fare for at vi kunne slå hodet dersom vi satt på setene. Når vi skulle inn grotteinngangen så måtte vi legge oss helt flate på gulvet i båten mens båtføreren dro oss inn i grotten på en bølge ved hjelp av en permanent lenke som er montert i inngangen. En fascinerende opplevelse!

Inne i grotten var det helt mørkt, men sollyset skinte inn grotteinngangen og lyste opp havet i en vanvittig fascinerende blåfarge. Vi fikk to runder inne i den 54 meter lange grotten, og det var helt magisk. Selv om du bare får ti minutter der inne, og det er altfor mye folk over alt, så er dette noe du bør få med deg på Capri 🙂

Når vi kom tilbake fra båtturen dro vi innom rommet for å bytte til turklær og fikk oss en fantastisk runde langs kysten av Capri på den såkalte Giro del Pizzolungo-turen.

Vi startet fra piazzettaen og gikk gjennom smale gater til vi kom til naturfenomenet Arco Naturale. Buen er en naturskapt steinhvelving som antatt ble dannet i den paleolitiske perioden. Den har kollapset og restene er i dag en grotte. Et lite stykke tilbake mot sentrum fant vi steintrapper som vi fulgte ned mot sjøen.

Vi kom til en grotte som hadde ruiner av et tidligere hus, vi fant Villa Malaparte som var et rosa hus langt ute på klippene, og et nydelig utsiktspunkt mot øyens mest kjente landemerke Faraglioni.

Faraglioni er et italiensk ord for staur, en formasjon langs kysten eller i havet. Den er dannet ved erosjon fra bølger. Jeg ble helt forelsket i denne utsikten, og vi fikk en nydelig solnedgang derfra.

Vi gikk ned alle trappene til Faraglioni beach som er et nydelig badested ved sjøen. Her finner du to beach clubs, og etter hva jeg har hørt så må man booke både solseng og lunsj i god tid her.

På vei opp igjen fra Faraglioni fulgte vi Via Tragara tilbake til piazzettaen. Der ligger det nydelige hotellet Punta Tragara som jeg skulle ønske jeg hadde mulighet til å bo på en gang. Det ser helt magisk ut!

Dessverre så startet vi turen vår litt sent så vi måtte droppe Augustus gardens, Villa Jovis og Villa Lysis, og komme oss tilbake til sentrum før det ble helt mørkt.

Etter en kjapp dusj og etter å ha fått byttet ut treningsklær med kjole så var vi klar for første middag på Capri. Den endte opp med å bli veldig bra. Restaurant Al Capri hadde helt magisk pizza og pizza, og kan virkelig anbefales med nydelig utsikt over havnen.

Første dag på Capri overstått – veldig positivt overrasket!

Du har sikkert sett mange eventyrlige instabilder fra Positano. Den sjarmerende lille byen på Amalfikysten er kjent som verdens eneste loddrette by, og har blitt en storfavoritt hos reisende verden over. Fargerike hus, dramatisk landskap og turkisblått hav kjennetegner Positano.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Byen har lenge stått på reiseplanen, men etter at Positano ble så kjent blant bloggere så er prisnivået blitt helt vanvittig. Det var derfor vi valgte å bo i Sorrento og dra på dagstur til Positano.

Vi tok båt fra Sorrento via Capri til Positano. Turen tok cirka nitti minutter. Er det en ting Positano er så er det utrolig sjarmerende! Husene som ligger tett i tett oppover klippene er virkelig et syn, og det er kanskje turens visuelt fineste sted. Men dessverre så er den lille byen blitt veldig overbefolket, og det var stappfullt både på stranden, i gatene og på spisestedene.

Vi startet med en liten gåtur i solsteken langs stranden Spiaggia Grande som er hovedstranden. Kanskje den fineste stranden på turen vår? Litt steiner, men allikevel en ganske stor og lang strand i forhold til mange andre steder. Her ligger restaurantene og beach barene tett.

På dette strekket finner du også den koselige restauranten Chez Black, og Rada Restaurant som er anbefalt for solnedgang. I Positano er det nok lurt å booke bord for det var veldig fullt over alt. Vi fikk ikke spise der vi ønsket fordi vi ikke hadde booket.

En liten gåtur unna Spiaggia Grande finner du to mindre strender som heter Fornillo og Arienzo. Vi fikk bare sett Fornillo på kveldstid så jeg er usikker på om den er like crowded som hovedstranden. Kanskje verdt å sjekke ut?

Etter en liten runde nede ved sjøen begynte vi å sige oppover de bratte gatene til sentrum av Positano. Det er en fascinerende by som er bygget i høyden, med ekstremt smale og svingete veier oppover. Det starter med en kirke og fortsetter oppover med små koselige butikker på hver sin side av de trange gatene. Der finner du linklær med sitronmotiv og mye fargerik kunst.

Prisnivået i butikkene var høyt så vi holdt oss til window shopping. Når vi hadde gått noen timer oppover i høyden så snublet vi plutselig rett på Cafe Positano, en koselig fortauskafe med en fantastisk utsikt ned på Spiaggia Grande. Vi var sultne så det var herlig med en liten pitstop her.

Vi spiste fruktsalat og pasta – helt grei mat, men ikke fantastisk. Utsikten derimot, ubeskrivelig.

Veien ned igjen til squaren gikk fort, og vi fikk med oss en fantastisk solnedgang fra den andre siden. Det var ganske kjapt å finne veien opp til Hotel Marincanto der du finner en av de fineste utsiktene mot den loddrette byen.

Nydelig <3

Vi avsluttet kvelden i Positano med sitronsorbet servert i sitronskall (spesialitet og nam nam) og denne nydelige utsikten over byen 🙂

Utrolig nok så fikk vi sett så og si hele byen på en ettermiddag. Den er sjarmerende, men liten. Fra høyden går det buss tilbake til Sorrento (siste båt gikk rundt klokken syv), men den anbefales virkelig ikke. Det tror jeg er en av de verste opplevelsene i mitt liv. En hel time med tortur. Bekmørkt ute, følelsen av null kontroll, verdens sykeste krappeste svinger, og en stappfull buss som gjorde at vi måtte stå i midtgangen og stivholde oss i alt vi kunne få tak i. Slengt fra side til side, kvalm hele turen, og livredd for å måtte kaste opp over alle folkene. Prisen på to euro og nitti cent var virkelig ingen trøst.

Med en gang jeg så antydning til å kjenne meg igjen i Sorrento så kastet jeg meg over stoppknappen. Aldri har det vært bedre å komme seg av en buss. Vi overlevde, og det uten å kaste opp – takk og lov.

Turen fra Napoli til Sorrento var litt stress. Vi fikk beskjed i resepsjonen at det skulle gå båt til Sorrento fra Molo Beverello-havnen hvert 20 minutt. Vi slepte koffertene med oss ned dit bare for å finne ut at det var to timer til båten gikk. Måtte derfor hive oss i en taxi og komme oss til togstasjonen. Der var det kaos, og vi endte opp på et fullstappet gammelt tog der vi måtte stå i midtgangen sammen med bagasjen og en hel haug klamme mennesker. En opplevelse jeg godt kunne vært foruten. Fordelen var at det var billig – fire euro og femti cent per person.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En time senere, etter rundt tretti ulike togstopp på veien, så kom vi endelig frem til Sorrento. Når vi ble sluppet av med taxien der vi skulle bo så ble vi litt bekymret. En sliten boligblokk møtte oss, og vi klarte ikke å finne ut hvor inngangen var. Etter hvert lærte vi oss at Italia har veldig mange små såkalte bed & breakfast – der de gjerne har pusset opp en etasje i huset sitt med fire rom og kaller det B&B.

B&B Golfo delle Sirene endte opp med å være det fineste rommet vi hadde på hele turen. Stort, lyst og romslig. Beliggenheten som så veldig øde ut ved første øyekast var også superbra! Vi hadde fem minutters gange til hovedgaten og Piazza Tasso som var den koseligste piazzaen i Sorrento. Her var det flere restauranter og fine barer.

Her fant vi også turens eneste restaurant som serverte noe annet enn Caprese og Pizza Margherita til vegetarianere 🙂 Puro hadde en superbra meny med mange vegetar- og veganalternativer, men de var dessverre litt uorganiserte og kjente ikke sin egen meny.

Sorrento er en koselig liten by som er bygget på kalksteinsklipper. Den består i hovedsak av Marina Grande, Marina Piccola, et par piazzaer og hovedgaten Corso Italia. Om du er effektivt så har du sett hele byen på en time. Men om du vil nyte tid på stranden og dra ut og spise så bør du selvfølgelig ha litt bedre tid enn det 🙂

Fra hovedgaten er det relativt bratt ned til sjøen. Herfra er det laget trapper og smale veier så du får litt trim på veien. En miniutgave av Santorini 🙂

Marina Grande var vel det området som skuffet mest. Her var det billigst å leie solseng (4 euro per seng), men hele området virket litt shabby og restaurantene veldig slitne og udelikate. De aller fleste hadde også kun fisk på menyen. Vi endte opp med å kjøpe noe mat med oss fra et supermarked og sette oss på en benk fordi vi ikke fant noe sted som fristet å sette seg ned der.

Badeområdet rundt Marina Piccola (der båtene går fra) var utrolig mye finere og renere. Der var det en strand, og ellers mange pirer som var fylte med solsenger.

Siden stranden ikke fikk sol før rundt klokken ett så leide vi to solsenger på piren under Villa Communale – en offentlig park kjent som et nydelig sted å se solnedgangen fra. Her var det veldig mye dyrere enn i Marina Grande – vi måtte ut med 15 euro per solseng :O Siden vi bare hadde tid til å være der i to timer så tror jeg dette er en av utgiftene som sved mest på turen…hehe. Men mamma fikk bade og jeg koste meg på solsengen siden jeg syns det var litt ekkelt å bade blant rustne stolper under piren. Det geniale var at de hadde satt opp et lite tak på solsengen som gjorde at du kunne ligge og se på mobilen mens du solte deg…fantastisk!

Så til høydepunktet med Sorrento, og kanskje nesten høydepunktet på hele turen: Middag og solnedgang på Hotel Bellevue Syrene. For et magisk sted!

Hotellet kostet ti tusen kroner natten så det forblir med drømmen, men vi var heldige som fikk booket bord samme formiddag, og fikk tidenes middagsopplevelse med solnedgang fra restaurantbalkongen. Anbefales virkelig!

Servicen var upåklagelig – vi startet med ulike typer brød og prosecco on the house. Deretter spurte de om preferansene våre, og vi fikk hver vår lille rett spandert fra kokken: jeg fikk grillede grønnsaker og mamma en lekker anretning med and. Vi fortsatte med hummer, en nydelig pasta som hovedrett og en kreasjon av is, mousse og frukt til dessert.

Eneste minuset var at porsjonene var veldig små, så jeg angret skikkelig på at jeg ikke bestilte meg en egen forrett. Hovedretten var som en forrett med tre pastaplater fylt med ricotta. Smakte helt nydelig men om du skal bli mett bør du nok kanskje bestille deg tre eller fire retter.

Regningen kom på totalt 140 euro for to glass prosecco, en liten flaske vin, to små forretter fra kokken, en forrett ekstra, to hovedretter og to desserter, så det ble vi egentlig positivt overrasket over. Virkelig verdt det for opplevelsen! Kjekt å pynte seg litt ekstra for en sånn kveld og 🙂

Etter den koselige kvelden på Bellevue kikket vi litt i de smale gatene i gamlebyen. Der finner man små butikker med hvite topper og kjoler, skinnsandaler, vesker, belter, fargerik kunst og masse masse limoncello. Limoncelloen kommer faktisk fra Sorrento-området. Prisnivået på butikkene er ganske høyt, så det ble mest windowshopping for min del 🙂

Man kan liksom ikke dra til Napoli uten et besøk til Pompeii og Vesuv. For å gjøre det enkelt så booket vi en tur med et lokalt selskap gjennom Viatour. Turen kostet 900 kroner per person og inkluderte transport, lunsj, guidet tur i Pompeii og en liten fjelltur til toppen av den kjente vulkanen Vesvius.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi ble plukket opp på Gambrinus som er Italia sitt svar på Frankrikes La Duree – en gammel ærverdig kafe med bakverk og kaffe. Vi ble kjørt i minibuss sammen med en gjeng andre turister fra ulike land. Alt var helt ok utenom beinplassen i bussen, som tydeligvis ikke var ment for langbente nordboere.

I Pompeii fikk vi utlevert audioguide og en egen guide som skulle følge oss. Jeg var ikke klar over at vi skulle ha guide (liker best å gå rundt på egenhånd) så jeg syns det var litt kjipt. Ikke så fan av å gå i saueflokk. Og vi var vanvittig mange, så det ble en stor flokk.

Fordelen var at vi fikk se de viktigste stedene, og at guiden var flink. Bakdelen var at vi kun fikk se de viktigste stedene, vi fikk ikke stoppet opp og tatt bilder, og det hele gikk så fort at jeg fremdeles sitter litt igjen med følelsen av at jeg ikke har sett Pompeii.

Pompeii ble bygget som havne- og handelsby i nærheten av elven Sarno. Byen ble begravd i seks meter aske da den nærliggende vulkanen Vesuv hadde utbrudd i år 79. Pompeii ble ikke ødelagt, men alle 16 000 som bodde der da utbruddet skjedde mistet livet og byen ble gjemt frem til 1748 da den ble gjenoppdaget.

Under utgravingen i 1861 ble det funnet avstøpninger av døde. Asken hadde dannet en sementkapsel rundt dem, og selv om likene smuldret bort så dannet det seg et hulrom i askelaget. Disse ble fylt med gips og man fikk frem mennesker og dyr akkurat slik de var da de ble begravet. I 1997 ble Pompeii erklært som verneverdig av UNESCO. To tredjedeler av byen er nå utgravd.

Vi var innom main squaren, den store handlegaten, amfiteateret og bordellet. I tillegg fikk vi se et typisk hus med hage fra den tiden. Jeg tipper det er mye mer å se i Pompeii og anbefaler egentlig å dra dit på egenhånd og gå rundt med kart 🙂 Billetten kostet 15 euro. Det er også muligheter for å kjøpe mat og drikke inne i ruinene.

Etter den to timers lange turen så ble vi fulgt til en restaurant der vi kunne velge mellom pizza og pasta – det ble egentlig den beste pizzaen vi spiste i Italia. Tro det eller ei så syns jeg de har bedre pizza på italienske steder i Oslo enn sør i Italia.

Etter lunsjen skulle vi få utdelt ny guide som skulle ta oss med til Vesuv. Etter en bratt og svingete busstur så var vi plutselig på 1000 meters høyde. Siste stykket måtte vi gå, og det var en relativt bratt tur på cirka tjue minutter med 200 meter stigning. Bratt, men med grusvei og nydelig utsikt over Napoli. Det skulle også være mulig å se ned til Pompeii, men vi klarte ikke helt å finne ut hvor det var.

Vesuv ruver 1281 meter over havet, og vi så rett ned i vulkankrateret fra toppen. Vesuv har hatt flere mindre utbrudd siden den begravde Pompeii, og er faktisk den eneste vulkanen på det europeiske fastlandet som har hatt utbrudd i løpet av de siste hundre årene. Den er også ansett som en av de farligste vulkanene i verden fordi tre millioner mennesker lever i nærheten av den.

Turen med Viatour var generelt bra med unntak av en del uorganiserte guider som vi ble litt forvirret over. Vi byttet grupper hele tiden, og kom oss omsider på en buss tilbake til Napoli på ettermiddagen. Det var nydelig med en kjapp dusj før en koselig kveld ventet oss langs Lungomare – den koselige strandpromenaden i Napoli som vi gikk så og si til endes.

På forhånd hadde vi bestilt båtbilletter med fergen Medmar fra Napoli til Ischia. Den var stor nok til at du kunne få bilen med deg, og kostet som fotpassasjer 550 kroner for to personer tur-retur. Det fantes også mindre båter man kunne ta, men prisen var ikke noe billigere på de.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ischia fant jeg ved hjelp av google maps, og etter å ha lest om både den og naboøyen Procida så var jeg veldig giret på et besøk. Mamma er heldigvis med på det meste, så da ble det tur til Ischia 🙂

En time og femten minutter utenfor vestkysten av Italia finner du altså den vakre grønne vulkanøyen – en øy som virkelig overrasket oss positivt!

Vi ankom en koselig liten havn med fargede hus, og spaserte rundt i Ischia town hele dagen. Det er bare 2.5 kilometer fra havnen til Aragon-slottet på enden, men vi klarte å bruke hele dagen på den korte distansen. Dette er virkelig en øy jeg skulle ønske jeg hadde hatt litt mer tid på!

Er du glad i strand så er dette stedet å dra! Definitivt de beste strendene av alle stedene vi besøkte! Vannet var også utrolig klart, spesielt fra klippene. Vi gikk opp og ned fra hovedgaten og ned mot sjøen og sjekket ut badelivet. Det var stappfullt over alt, og stor konkurranse om solsengene.

En del av stranden var også uten solsenger – der hadde folk bare med seg håndkle og parasoller.

Vi fant en superkoselig beach bar på denne siden av stranden som jeg virkelig kan anbefale. Du sitter på en liten terrasse helt oppi solsengene, men fy søren så god mat vi fikk her! Jeg som ikke er så glad i tomater endte opp med å skrape hele tallerken på den nydelige bruschettaen jeg fikk servert.

Det var en eller annen marinade på tomatene som var helt fantastisk. Tror faktisk dette var et av de beste måltidene jeg spiste i Italia. Til dessert fikk vi skikkelig god hjemmelaget belgisk vaffel med ekte vaniljeis. YUMMI!

På Ischia fant vi også den beste sitron-slushen hos en gammel mann som drev et lite minimarked med ferskvarer. Skikkelig syrlig granita av ferskpressede sitroner til kun to euro. Prisnivået på øyen var generelt ganske lavt i forhold til de fleste andre stedene vi besøkte (med unntak av Napoli som også var helt ok).

Vi kikket litt i noen butikker i hovedgaten – som også var veldig koselig og fint laget til. Tipper det er dødsfint der på kveldene når alle restauranter og spisesteder er opplyst og det er enda mer folk i gatene. Dessverre så fikk vi ikke oppleve det siden vi bare var på dagstur.

Et sjarmerende lite fruktmarked som plutselig dukket opp på veien mot Aragon-borgen.

Det ble faktisk den eneste borgen vi besøkte på Italia-turen vår. Det er et middelalderslott som ble bygget av Hiero I av Syracuse i 474 f.Kr. Det står på en egen øy med en liten vei som knytter det til Ischia på baksiden.

Vi betalte ti euro i inngangsbillett, så det var ganske dyrt, men absolutt verdt det når du kom opp og så den fantastiske utsikten over Ischia.

Oppe i borgen var det også to kafeer der du kunne sette deg ned og drikke og spise noe enkelt. Ellers var det en god del museum også – noe vi ikke var så interesserte i. På vei ned igjen stoppet vi på kaien og tok oss et bad i det fantastisk klare vannet.

Jeg tror mamma syns det var enda diggere enn meg, men temperaturen var heldigvis nesten som på Kypros så da var det bare herlig 🙂 Luftfuktigheten på Ischia virket høyere enn i Napoli, men det var sikkert bare en følelse.

Er det et sted jeg virkelig skulle ønske vi kunne blitt lenger så er det Ischia. Etter sjøbadet så hadde det vært superherlig å dratt hjem til et hotell for å dusje og stelle seg, og så dra ut igjen og nyte øyen på kveldstid. Det er en relativt stor øy så det er mye mer å se der enn selve Iscia by også, men det får vi spare til en annen gang. Da vil jeg gjerne også innom naboøyen Procida, som ser utrolig koselig ut. På vei tilbake til Napoli så fikk vi med oss en nydelig solnedgang over havnen. Den perfekte avslutningen på en nydelig dag!

Årets første ferie ble booket helt i starten av året når mamma var på besøk hos meg i Oslo og Norwegian la ut kampanjebilletter til 399 hver vei til Napoli. Planen kom til litt etter litt de neste månedene, og i slutten av mai var både hotell og reiserute spikret. Vi ville farte litt rundt på øyene og Amalfi-kysten, og få med oss så mye som vi kunne på en liten uke.

Det er så koselig å være på tur med mamma, håper vi får til en hvert år fremover. Spesielt nå når vi bor så langt fra hverandre. Skulle gjerne hatt en sånn tur med pappa og Fredrik og, ikke så enkelt å treffe de. Jeg må liksom velge når jeg bor i Oslo – om jeg vil ha ferie eller dra til Stord. Siden jeg er så avhengig av varme så blir dessverre Stord litt nedprioritert…

Og til alle dere som lurer på hvorfor jeg reiser så mye: det er det aller beste jeg vet. Det gir meg en enorm lykke- og frihetsfølelse som jeg aldri får hjemme i Norge. Jeg ofrer mye for å kunne spare penger til flest mulig turer: shopping, interiør, teknologi, bil, fancy mat og sosialt liv blir nedprioritert. Målet er alltid å skvise mest mulig ut av hver eneste tur, og det er kanskje også derfor jeg stadig får spørsmål om hvordan jeg kan reise så mye. Jeg har fem uker ferie som alle andre, men jeg tilbringer ikke en eneste av de i Norge.

Tilbake til Italia 🙂 –> Flyet var direkte til Napoli fra Oslo og tok tre timer og femten minutter. Det føltes fantastisk å kjenne varmen når man landet. Sommeren i Norge har virkelig ikke vært noe å skryte av i år. Tror jeg har hatt sandaler på beina to ganger.

Ved ankomst Napoli var det en ganske lang taxikø vi måtte stille oss i, men heldigvis gikk det ganske fort så etter cirka femten minutter var vi på vei mot sentrum.

Vi betalte 22 euro til Piazza del Plebiscito, som er så sentralt du kan komme i Napoli. Da har du Palazzo Reale og havnepromenaden nedover, og shoppinggaten Via Toledo oppover til togstasjonen og busstasjonen. Derfra hadde vi et par minutters gange i gågaten Via Chiaia opp til Chijaia Hotel de Charme der vi betalte 1100 kroner per natt for dobbeltrom. Ved første øyekast var det vanskelig å finne hotellet for det var ingen skilt, men bare en stor brun port med butikker på begge sider. Vi måtte faktisk inn å spørre i en butikk, og de hjalp oss å ringe hotellet. Ut av et lite hull i porten kom en enda mindre mann. Han slapp oss innenfor murene.

Heldigvis ble inntrykket rettet opp når vi kom opp i resepsjonen og ble møtt av hyggelige folk som viste oss til rommet. Rommet var lite og mørkt, men helt greit med fint bad og grei dusj. Ikke et sted jeg ville bodd lenge, men helt ok for noen dager. Det jeg savnet mest var dagslys. Man våknet og følte det var kveld, bare et bittelite vindu i hele rommet, som vendte ut mot en sidegate med små koselige restauranter. I resepsjonen fant vi også noen av de få vi møtte i Napoli som snakket engelsk. I følge en av de vi møtte på turen så ble de bedre i engelsk jo dyrere byer vi dro til (på grunn av turistene). Dette viste seg å stemme – i Napoli var det håpløst, mens på Capri hadde vi ingen problemer.

Vi byttet til shorts når vi hadde sjekket inn og dro nedover mot havnen. Jeg var på dagstur til Napoli når jeg var i Roma i 2015 så jeg kunne hvertfall vise mamma havnen og noen områder som jeg kjente igjen. Dessverre så ble lunsjen helt katastrofe – vi var så sultne at vi satte oss ned på den første kafeen vi fant når vi kom ned til sjøen. Dont do it!! På menyen stod det risotto med grønnsaker. Jeg fikk ris med poteter og ihjelkokte slimete grønnsaker som badet i en slags oransje buljong. Det var bløtt, nasty og smakte absolutt ingenting. Mamma fikk en salat som ikke var stort mye bedre. Vi betalte trettifem euro for herremåltidet og dro derfra sultne.

Napoli har ikke strender så her ligger folk og soler seg på klipper og kaier, og hopper uti og bader derfra. Det finnes en liten strand cirka midt på havnepromenaden, så hvis du er tidlig ute så kan du muligens få plass. Men den virker til å alltid være full. Det er et eget liv der med lokale som ser ut som de har flyttet livet sitt utendørs om sommeren. Etter å ha seget rundt havnen og sett på alle som badet så fant vi verdens beste is i gaten vår: Paradisa Gelato. Dette er fremdeles den beste isen vi fant i hele Italia (inkludert Roma og Milano). Helt maaaagisk!

På kvelden dro vi til gamlebyen for å finne Sorbillo – som i følge ryktene skal ha verdens beste pizza. Sist gang jeg var i Napoli så var det kø langt nedover gaten så jeg fikk ikke testet den. Denne gangen møtte vi stengte dører i Via Tribunali. Restauranten hadde stengt fra 10. til 25. august, men det stod at de hadde åpnet en ekstra restaurant på Lungomare – nede ved havnepromenaden. Vi dro ned og sjekket og fikk beskjed om at det var tre timers ventetid på å få et bord (!) Helt utrolig hvor lenge folk er villige til å stå i kø for å få smake pizzaen til Gino Sorbillo. Pizzaen kommer jo opprinnelig fra Napoli så den er helt sikkert magisk, men da ble det naborestauraten for vår del. Vi var litt for sultne til å stå tre timer i kø. På kvelden er det forresten veldig koselig i havnen med opplyste restauranter og finkledde mennesker. Perfekt for people watching!

Gamlebyen i Napoli er også koselig med mange små piazzaer, trange gater og masse souvenirbutikker. Men etter en stund så blir det litt sånn at du føler du har sett alt selv om du bare er gjennom halvparten. I gamlebyen finner du også limoncello-fabrikk og Napoli underground som visstnok skal være en fantastisk verden under bakken. Vi fikk dessverre ikke tid til å sjekke det ut.

Palazzo Reale overrasket oss veldig positivt! Inngangsbilletten koster ikke mer enn tre euro, og det er det virkelig verdt for å se storslagenheten fra 1600-tallet. Jeg så bare for meg hvor fint det hadde vært å ha shoot i trappen der 🙂

Kjøpesenteret Galleria Umberto I er bygget i samme stil som palasset, og minner om Galleria Vittorio Emanuelle i Napoli, men i en mer shabby utgave. Mens innholdet i Milano er designerbutikker så er det McDonalds og Sephora som har inntatt Umberto-kjøpesenteret.

Napoli er nok en by som jeg føler meg ganske ferdig med. Det er veldig mye billigere i Napoli enn på de fancy øyene og Amalfi-kysten, men samtidig er det mer skittent og shabby. Det er også frustrerende hvor lite engelsk de snakker i byen, og utrolig nok så blir man ganske kjapt lei av pizza og pasta som føles som det eneste man får tak i der…Når det er sagt så er Napoli et perfekt utgangspunkt om du har lyst å farte rundt på øyene, Amalfi, Pompeii og Vesuv. Det ligger liksom midt imellom alt!

Uansett hvor jeg reiser i verden så er det ingen sted som slår Kypros. Det er litt vanskelig å forklare, men det føles som mitt egentlige hjem, og det er få steder jeg får så ro i sjelen som her. Når jeg sier Kypros så mener jeg selvfølgelig Larnaka – det er mitt sted.

Jeg elsker å bare traske rundt i varmen; enten det er på Finikoudes, strandpromenaden Piale Pasa, strand- og beach bar-området MacKenzie eller inne i byen blant butikker og kafeer.

Plutselig kommer man over en koselig bygning, sjarmerende lyseblå dører eller små butikker og kafeer man ikke visste om.

Larnaka har liksom alt: herlige strender, god mat, perfekte treningsforhold og bra shopping. Den aller mest kjente stranden MacKenzie finner du 2.5 km unna sentrum, men jeg liker meg aller best på bystranden Finikoudes. Her er det god plass mellom solsengene, kort vei til mat og toalett, og en herlig langgrunn strand. Ikke fullt så fine strender som i Agia Napa og Protaras, men allikevel helt godkjent.

Hvis du vil være litt kulturell så er det litt gamle borger og steinruiner du kan besøke rundt om på øyen.

St. Lazarios Church ligger en liten gate opp fra Finikoudes og er utrolig koselig på kveldstid. På dagen kan du kose deg med frokost på fortauet utenfor kirken. Du kan også besøke kirken inni for en billig penge.

På enden av Finikoudes ligger Larnaca Medieval Castle. Det koster 2.50 euro å komme inn, og det beste med borgen er utsikten mot Finikoudes.

Her drømmer jeg om å bo – eller i det minste ha en ferieleilighet 🙂 Larnaka er under utvikling – det skal bygges en stor luksuriøs marina her, Kypros sitt største shoppingsenter og en gigantisk 30-etasjers blokk med femstjerners hotell og luksusleiligheter. Tiden for å investere er derfor nå – før det blir altfor dyrt. Jeg har vel på en måte innsett at det blir vanskelig å bo her fordi lønningene er så lave…så vi får se.

Fra andre siden av borgen ser du mot MacKenzie og strandpromenaden Piale Pasa som er perfekt å jogge på. Om du vil ut så må du sjekke ut Ammos på fredager og lørdager. Fantastisk uteplass på stranden!

En gammel kirke (?) jeg kom over på en av mine spaserturer. Elsker å traske rundt i varmen. Hjemme i Oslo har jeg ikke sjanse til å klare 10k steg per dag, mens på ferie går jeg gjerne flere mil på en dag.

Det er mange restauranter og kafeer på Finikoudes. Pizzaen på restauranten Margherita må du teste! Ellers er en av mine favorittsteder Mingle Cafe i Ermou Street. Her er de supergode på vegetar- og vegansk kosthold, men de har også utvalg til deg som er glad i kjøtt og kylling. Kanskje ikke den mest spennende beliggenheten, men lover deg at maten er verdt turen!

Du finner også mange steder med is, vafler og pannekaker som smaker ekstra godt i varmen – nam nam 🙂

Sprøtt å gå forbi Hotforex – min tidligere arbeidsplass, og se hvor utrolig mye de har vokst. Når jeg jobbet der i 2012 så hadde de to etasjer, nå har de søren meg overtatt et helt bygg! Skulle blitt der…

Når jeg er på Kypros så kommer jeg sjelden unna en tur til Agia Napa. Jeg har tidligere bodd og jobbet der, og har fremdeles venner som bor og jobber der. Det er en helt annen verden enn Larnaka, stappfult av turister og en skitten bargate full i kids. Utrolig å tenke på at jeg har jobbet der og hatt så mye moro der. Nå holder jeg meg stort sett unna partygata når jeg er i Napa.

Den lille byen har tapt seg veldig fra første gang jeg besøkte den. Det er utrolig mye som står til nedfalls – gamle falleferdige bygninger med forlatte restauranter og butikker. Det er mye søppel samlet i visse områder, og det er veldig trist å se.

Heldigvis har de renovasjonsplaner, og i 2021 skal den nye store marinaen i Ayia Thekla ferdigstilles. Det er også kommet en nydelig vei helt nede langs stranden – absolutt verdt et besøk for å se solnedgangen herfra.

Når det er sagt så er det få steder som slår strendene i Ayia Napa. Både Limanaki, Sandy Bay og Nissi Beach er nydelige sandstrender med klart azurblått hav og en vanntemperatur vi bare kan drømme om her hjemme i Norge.

Så utrolig herlig å bare våkne opp til 40 grader og strålende sol, kaste på seg strandklær og traske avgårde. Jeg hadde ikke air condition denne gang, og rommet var omtrent dobbelt så varmt som det var utenfor, så man kan trygt si at jeg fikk kjenne på varmen 🙂 Aldri har jeg vært mykere i kroppen!

Jeg trives best på Limanaki/Paradisos Beach og noe av det beste er å lunsje på solsengen med iskald frappe og en hel eske med oppkuttet vannmelon!

Vår favorittrestaurant i Ayia Napa er uten tvil Quadro – her får jeg den beste risottoen jeg noengang har smakt! De er også flinke på pasta, pizza og kjøtt. Virkelig verdt et besøk! Kan også anbefale Liquid og Sage som ligger i samme gate.

Agia Napa har også fått sin egen Hard Rock Cafe, og fra toppen av skybaren så får du utsikt over hovedgaten Makarios. Fint sted å ta seg en drink på kveldstid om du ikke ønsker å ta del i galskapen i partygata. Livingroom og Beluga er andre alternativer til litt finere barer for deg som vil ta det litt roligere.

Maria og familien flyttet til Paralimni i vinter, så vi måtte selvfølgelig en dag dit og sjekke ut leiligheten. Stor og fin med tre soverom – man får virkelig mye mer for pengene der enn i Napa og Larnaka.

Paralimni har også mange små fine strender, men det er litt lengre avstander så det kom godt med at de har bil.

Jeg koste meg i solen med iskald frappe 🙂 Vi avsluttet stranddagen med vannmelon og halloumi hos Maria – beste kombinasjonen!

Tiden på Kypros går alltid dobbelt så fort som andre steder jeg drar på ferie, og seks dager var absolutt altfor kort tid. Jeg tror jeg kunne vært der i tre måneder og allikevel ikke blitt lei av det herlige livet der sammen med mine aller beste. Det var den perfekte avslutningen på en travel, spennende og innholdsrik ferie.

Larnaka International Airport – det verste stedet jeg vet. Etter at jeg har sjekket inn kofferten så bruker jeg å gå ut igjen på broen og nyte varmen for siste gang. Det er alltid med en stor klump i magen at jeg drar fra Kypros og tilbake til Norge….until next time Cyprus!

Grunnen til at jeg havnet to dager innom Thessaloniki var fordi det var veldig billig flybillett derfra til Kypros. For å komme oss til Thessaloniki tok vi fly. Liten og dårlig flyplass i sentrum av Mykonos der alle var samlet i ett rom. Kanskje dobbelt så stor som Stord lufthavn. Men det var skikkelig digg at turen til fastlands-Hellas kun tok 40 minutter. Flyselskapet var Aegean – gammelt fly med god beinplass.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fra flyplassen i Thessaloniki til sentrum var det et godt stykke, og vi endte opp med å betale 35 euro inkludert tips. Det må ha vært ganske langt, for generelt så var det ekstremt billig å ta taxi i den greske byen. Vi betalte rundt 3-4 euro for å kjøre 5-10 kilometer i sentrumsområdet.

Thessaloníki er den neste største byen i Hellas og den største byen i området Sentral-Makedonia. Byen har over en million innbyggere, og er full av kontraster. Noen områder er fattige og falleferdige, mens andre er sjarmerende og koselige. Du kan finne ekstremt billig shopping om du drar til riktig område. Egnatia Avenue er stappfull av små butikker med kjoler, topper, sko og sandaler til ti euro. Akkurat som en levende ebay – perfekt for meg!

Ellers heter den mest kjente shoppinggaten Tsimiski. Her finner du mange kjedebutikker og frittstående butikker til helt greie priser.

Denne gaten har også mange restauranter og er veldig koselig på kveldstid. Anbefaler Famigliano; en italiensk restaurant helt nede ved havnen. Andre shoppinggater som kan være verdt å sjekke ut er Mitropoleos, Ermou og Proxenou Koromila. Disse gatene har designerbutikker og dyrere merker, og er perfekt for deg som har et litt høyere budsjett å shoppe for.

En annen ting Hellas er helt SYKE på er konditorier. Det er nesten så de overgår Frankrike, og det trodde jeg ikke var mulig. Uansett hvor du snur deg finner du fristende kaker og is. I Mitropoleos Street finner du ekstra mange. Jeg aner ikke hvordan grekere klarer å holde vekten.

Et naturlig stoppested i sentrum er Aristoteles Square. Her finner du en koselig square med butikker og restauranter, i tillegg til inngang til byens marked – Kapani.

Der kan du tråle deg frem til alt fra klær og sko til fisk, frukt og bakverk. Og du kan få det ekstremt billig. Thessaloniki er også store på nøtter – du kommer til å finne flere ulike varianter og krydderkombinasjoner du ikke visste om.

Aristoteles Square starter med en statue av Aristoteles øverst, og ender med havnepromenaden og det berømte Electra Palace Hotel nederst. Her skal du kunne gå opp til toppen av hotellet å få flott utsikt over millionbyen.

Vi valgte i stedet å fortsette langs kaien til vi kom til White Tower. Med en inngangsbillett på fire euro kan du gå trappene opp til toppen av tårnet og utsiktspunktet.

Tipper utsikten herfra er like god som fra Electra Hotel. Men der kan du kanskje også få deg en drink på taket 🙂 Ellers er havnepromenaden litt kjedelig. Rundt Aristoteles Square er det mange restauranter og spisesteder, men ellers er det veldig lite å se i havnen.

Cirka fem hundre meter unna White Tower er det satt opp et parasoll-kunstverk som er blitt et populært sted for å grekere å ta bryllupsbildene sine. Det er mange museum i Thessaloniki, men hverken Renate eller jeg er spesielt interessert i det. Utrolig kjipt å tilbringe dyrebare soltimer innendørs i en iskald aircondition.

Det finnes flere gamle kirker og ruiner av borger og porter plassert ulike steder rundt i byen. Rotunda er en av de eldste templene i Thessaloniki og skal ha blitt bygget av romerne i 306 A.D. Om du vil inn og kikke så vær obs på at det er stengt på mandager. Renate og jeg snakket mye om hvorfor de hadde ivaretatt så lite av det fine med byen, og at den hadde hatt potensial til å være så utrolig mye finere. Et lite google-søk ga meg svar på dette.

I 1917 hadde Thessaloniki en gigantisk brann som ødela store deler av byen og etterlatte over 70 000 mennesker husløse. Brannen herjet i 32 timer og ødelagte mer enn 10 000 bygninger. Halvparten av den jødiske populasjonen emigrerte da fra byen siden levebrødet deres forsvant.

I stedet for å bygge det opp igjen med en gang så bestemte myndighetene at en fransk arkitekt skulle lage en ny plan for byen. Han er ansvarlig for Aristoteles Square, men flere av planene hans kunne ikke gjennomføres på grunn av mangel på penger.

Ano Poli betyr øvre by på gresk, og er et koselig område rundt Thessaloniki sin akropolis. Dette er det eneste området i hele byen som overlevde noe av den store brannen.

En del av de bysantiske murene som omgir byen har blitt preserverte. Her kan du finne koselige gater, små fargerike hus fra ottoman-epoken og en panorama-utsikt over byen og sjøen. Sikkert en fantastisk plass å se solnedgangen også.

I Ano Poli finner du også byens koseligste gate og taverna – Tsinara 🙂 Minner litt om fargegaten i Stavanger! Men ikke bli lurt….gaten er omtrent ikke større enn det du ser på bildet.

Jeg må også nevne Ladadika; et annet koselig område på motsatt side av White Tower fra Aristoteles Square. Her finner du mange spisesteder, og dette området er spesielt kjent for sitt yrende natteliv. Thessaloniki føles ikke som noen turistby, så her treffer du nok på mange lokale om du tar en tur på byens barer og utesteder.

Vi bodde forresten på Pella Hotell – et helt greit hotell midt imellom Aristoteles Square og starten på Ano Poli. Det var utrolig billig – kun 350 kroner per natt. Til gjengjeld så luktet det litt muggent på grunn av fukt i air conditionen. Thessaloniki var mye varmere enn de greske øyene, men det gikk fint å sove med balkongdøren åpen. Alltid kjekt å besøke et nytt sted – men jeg tror ikke Thessaloniki blir et sted jeg kommer til å dra tilbake med det første 🙂

Den aller fineste øyen av de jeg har besøkt i Hellas må være Mykonos. Jeg har hatt lyst å besøke den så lenge jeg kan huske, og den skuffet virkelig ikke. For et magisk sted!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi ankom Mykonos fra Naxos med Golden Star Ferries på morgenen – en kort båttur på 45 minutter. Båten var en ekspressbåt som kostet tretti euro. Den var forsinket med en time til Naxos så vi kastet bort dyrebar soltid i skyggen. Får ikke gjort så mye med det dessverre. Bagasjen ble oppbevart nede under dekk, og så fikk vi tildelt et nummerert sete hver. Renate og jeg hadde booket på ulike tidspunkt så vi fikk sitteplass langt fra hverandre, men båten var ikke full så vi klarte å ordne det ganske greit. Såvidt jeg vet så har vi ikke noe direktefly fra Norge til Mykonos. Det enkleste blir nok derfor å fly til Athen, og deretter ta fly eller båt videre til Mykonos.

Ved ankomst Mykonos var det kaos. Man skulle tro at de hadde opplevd at så mange mennesker kom samtidig før, men de var virkelig ikke organisert. Shuttler, taxier, busser og gående, alle i samme felt. Vi stilte oss i en lang taxikø – og det tok faktisk en hel time før vi endelig fikk en bil. Det virket som om de kun hadde en rekke med biler på øyen og så måtte de kjøre folk og komme tilbake. Tror vi kom med på tredje runde – heldigvis er ikke Mykonos så langt unna havnen (cirka femten minutter). Hvis noen lurer så betalte vi femten euro for turen.

Mykonos har det siste tiåret blitt ekstremt populært blant jet-settere og velstående. Tom Hanks, Julia Roberts og Sean Connery er blant noen av de store kjendisene som har investert i eiendom der.

For at øyen ikke skal miste sitt særpreg må heldigvis alle nye bygninger følge den kykladiske arkitekturstilen. Populariteten til øyen tok også helt av når The Kardashians var der på ferie i 2013.

Mykonos er kjent for sitt yrende natteliv, og har vanvittig mange barer og nattklubber plassert i de små trange hvitmalte gatene. Øyen er også et populært reisemål for homofile. Det jeg i tillegg kan tilføye er at Mykonos town på kveldstid er en vandrende arena for resultatene til plastiske kirurger verden over. Aldri før har jeg sett så masse silikonpupper og duck lips samlet på ett sted. The home of the Barbie!

Alt dette klarer allikevel ikke å ta bort den greske sjarmen fra den nydelige lille øyen. Gatene i Mykonos Town (Chora på gresk) var virkelig helt magiske. Vi gikk oss vill blant alle de hvitmalte gatene, lekre klesbutikkene og koselige kafeene og restaurantene.

Her kan du gå i evigheter før du skjønner at du har vært akkurat samme sted en time tidligere. De har nydelige vafler, is og desserter, og yrende folkeliv.

På grunn av populariteten er denne øyen også litt mer up-to-date enn de andre. Det var derfor enklere å få tak i vegansk- og vegetarmat enn på noen av de andre øyene.

HealthyLicious var et sted som kun hadde vegetar på menyen. Der fikk jeg avokado og mozzarella-tallerken. Kjekt med litt annet enn grillede grønnsaker og fetaost – selv om det er supergodt det også!

En gjenganger i Hellas er de søte lyseblå dørene som man finner over alt. Hvis jeg noengang skal bygge hus så skal det være i gresk stil! Så fint <3

Little Venice ligger på den ene siden av den gamle havnen, og er absolutt et must å få med seg. Bygningene ligger helt ute i sjøen, og på grunn av vinden blir de så og si slukt av bølgene. Det er et superkult sted på kveldstid – da gjøres det om til uteliv og barer. Trendy og hyggelig med levende lys og presenninger som beskytter mot bølgene.

På andre siden ligger bystranden – en liten sandstrand der du kan ta med deg håndkleet ditt og ta deg en liten dukkert. Badevannet i Hellas har ikke spesielt imponerende temperaturer, tipper rundt 22 grader.

Når det er sagt så har Mykonos de aller fineste sandstrendene jeg har sett i Hellas. Her er det myk sand hele veien, ingen steiner. Den mest kjente stranden heter Paradise Beach. Det er visstnok der alle beach-clubbene ligger, og området er en stor partyscene på kveldstid. For å komme dit må du ta buss eller taxi. Bussen går hver halvtime. Fungerer helt greit.

Dessverre så klarte jeg å miste bussen med 30 sekund, så jeg endte opp på Ornos Beach i stedet. Ornos var også en superfin strand med herlig myk sand. Fordelen med å ha en temperatur på rundt 26 grader på dagtid er at du ikke brenner av deg beina når du tråkker på sanden. Det er egentlig ganske behagelig.

Minuset med Ornos var at det så og si bare fantes solsenger som tilhørte restauranter. Man måtte derfor betale i dyre dommer for å leie seg inn. Minimums-leie på de fleste solsengene var 25 euro, og det var ikke aktuelt for meg. Jeg følte faktisk litt på klasseforskjellene når jeg skviste meg ned på håndkleet mitt sammen med hundre andre. Det var allokert en bitteliten flekk til oss helt i enden av stranden der vi så og si satt oppå hverandre. Jeg fikk litt flashback til Tjuvholmen i fjor sommer. Hadde jeg visst at det skulle bli sånn så hadde jeg nok heller valgt bystranden – mye mindre folk der.

Vi fikk også testet ut Cine Manto – Mykonos sin utendørskino. De viser samme film i en uke, og har to visninger per kveld; en klokken 21 og en 23.15. Den uken vi var der var det Spiderman som ble vist. Vi betalte ni euro for en billett. Artig opplevelse, men fy søren så dårlig film..haha! Verdt opplevelsen hvis du finner en film du liker, men hvis ikke så ville jeg kanskje droppet det for stolene er ikke særlig behagelige, og man kjeder seg lett med en dårlig film.

Jeg måtte selvfølgelig også besøke Cavo Tagoo – det store kjendis- og bloggerhotellet som florerer på instagram. Når jeg sjekket så kostet det 50 000 kroner å bo der i en uke – på det billigste alternativet. Kanskje det er litt rimeligere når man bestiller i god tid i forveien. Cavo Tagoo ligger øde og forlatt til cirka en kilometers gange fra Mykonos town. Nydelig hotell med basseng som illusjonsmessig går i ett med havet. Det har også som grotter som de har laget til minibassenger. Disse hører til de dyreste rommene.

Dessverre så kommer jeg ikke utenom å nevne tre negativer på Mykonos: prisnivå, vind og veinettverket. Det er utrolig dyrt å leie hotell på Mykonos! Ettersom dette er øyen for de rike og suksessfulle så er prisnivået også deretter. Mens vi betalte 500 kroner natten på et ganske greit hotell på Naxos så måtte vi ut med 1700 for en natt på pensjonat på Mykonos. Vi bodde på Dimitra Pension, et sted jeg egentlig ikke vil anbefale videre.

Dette var øyen jeg hadde lyst å bli lengst på, men som økonomisk bare lot meg bli der en natt.

Jeg kan aldri noengang huske å ha vært på en ferie med så mye vind. Jeg spurte rundt, og visstnok er det alltid sånn. I perioder så irriterte dette vettet av meg. På Mykonos var det umulig å ha løst hår – man måtte gå rundt med strikk på armen hele tiden. Det blåste stikker og strå hele veien, og turen til Cavo Tagoo var så heftig at jeg holdt på å blåse av veien flere ganger.

Dette var skikkelig slitsomt – konstant flokete hår og sammenfiltrede knuter som jeg måtte rive ut. Man vasket håret, pyntet seg og gikk ut, og fikk det fucket til igjen med en gang. De kunne tjent millioner på disse vindmøllene sine, så hvorfor de bare står der til pynt er beyond me.

Det siste vi må snakke om er infrastrukturen. Veinettverket deres er helt elendig. Det er altfor mye trafikk i forhold til gater, og det er fullstendig kaos med daglige trafikkorker. Det er ikke plass til å gå i gaten når bussen skal kjøre forbi – og busser er det mange av. Fortau eksisterer så og si ikke, og turen til Cavo Tagoo var ganske skummel så den anbefales ikke til fots. Jeg måtte balansere på en tynn liten mur for å unngå å bli overkjørt av busser, men på grunn av den sterke vinden så holdt jeg flere ganger på å blåse av muren. Kombinasjonen av sterk vind og ingen fortau er ikke spesielt god.

Når det er sagt så har jeg veldig lyst å dra tilbake og utforske litt mer av denne magiske lille øyen. Det beste var uten tvil de fantastiske gatene i gamlebyen. Her kunne jeg bare gå og gå uten å bli lei. Og det var her du fikk være mest i fred fra vinden også 🙂

Jeg er ikke helt ferdig med deg Mykonos 🙂

Naxos er den største øyen i øygruppen Kykladene, og ble et naturlig stopp på vei fra Santorini til Mykonos. Naxos ligger ikke bare midt imellom de to mest kjente øyene, men prisnivået er også betraktelig lavere, så her fant jeg rom til under 500 kroner natten.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg tok båt til Naxos fra den kaotiske havnen i Santorini. Fikk beskjed om å være der i god tid, men så lenge du har billett så er det egentlig bare tull. Ikke spesielt moro å stå i kø i en og en halv time. Tretti minutter holder fint. Billettene kan du hente ut i havnen, men du slipper unna mye kø hvis du gjør det på et lokalt reisebyrå i sentrum.

Med Blue Star Delos tok turen til Naxos Port rundt to timer. Veldig lik båt som fra Kos, med samme elendige matutvalg. Så om du ikke bare har lyst på junk så kan det kanskje være smart å ta med seg noe mat på disse båtturene.

Jeg ankom Naxos rundt klokken seks på ettermiddagen, til noe som føltes som fullstendig storm. Det blåste stikker og strå, og jeg strevde faktisk med å komme meg fremover med to kofferter og tretti kilo bagasje. Det blåste vann over kaien og sand fløy inn i øynene på meg når jeg slepte bagasjen oppover de 500 meterne til hotellet.

Esperides var et familiedrevet lite barokkinspirert hotell som lå ved Grotta Beach på the windy side of Naxos. Rommet var relativt lite, men til gjengjeld fikk vi en kjempestor og fin marmorbalkong. Veldig hyggelig dame som drev stedet, hun ordnet alt vi trengte, og var alltid tilgjengelig. Betalte rundt 500 kroner natten for dobbeltrom, litt billigere om man skulle ha enkeltrom. Frokost var også inkludert, men denne fikk vi dessverre aldri sjekket ut.

Etter innsjekk måtte jeg ut og utforske havnen og gamlebyen. Naxos er virkelig en øy som overrasket meg positivt. Nydelig gamleby med hvite kalksteins-belagte gater og små koselige butikker med hvite blondekjoler, brunt skinn og diverse souvenirer.

Alt er veldig sentrert med havnen i front og gamlebyen rett bak. Det er enkelt å spasere rundt og man får med seg mye på kort tid. Utrolig koselig i havnen, og nydelig solnedgang fra alle restaurantene der.

Flere steder har takterrasse – anbefaler virkelig å ta seg en drink på toppen der mens man ser solnedgangen. Nydelige farger på himmelen.

Et par steder du ikke må misse: PIZZABIT – fantastisk takeaway-sted med avlange pizzabiter i mange ulike varianter til bare tre euro per stykk. Supergod og perfekt om du er på budsjett, eller bare er tidenes pizzaelsker.

AKTAION – det mest magiske konditoriet på Naxos, og egentlig det beste sammenlignet med alle steder jeg var i Hellas totalt.

Her finner du ALT av kaker, is, vafler, makroner etc. Konditoriet minner veldig om en fransk patisserie og her kan du kose deg med alt fra sjokoladeterter til sitronterter til pistasjkaker til bærkaker. NAM!

APOSTOLOS – den beste middagen jeg hadde på hele turen. Superkoselig restaurant i gamlebyen der jeg fikk en nydelig grønnsakspasta med fløte og valnøtter. Masse vegetar på menyen, men også mye annet godt. Restauranten ligger midt i gamlebyen og kjennetegnes ved koselige hjemmelagede lykter som henger fra taket.

Det som også var SUPERGØY med Naxos var at Renate kom og joinet meg! Hun bestilte siste-liten-billett og ankom tidlig morgenen etter meg. Etter en kort joggetur i varmen så møtte jeg henne på kaien. Utrolig kjekt å få selskap!

Vi testet ut St. George Beach som er bystranden til Naxos – den lå cirka 1.5 km fra hotellet vårt. Fin strand med mange kafeer og barer rundt, men litt småsteiner akkurat der man skulle gå uti sjøen. Uansett en av de beste strendene jeg har sett i Hellas til nå. Men fy søren så dyrt å leie solseng. Tjue euro for to solsenger med parasoll! Jeg er vant til 2.50 per solseng på Kypros så det føltes veldig mye.

Vi koste oss på stranden – det var herlig og avslappende. Deilig å endelig få lande litt etter å ha løpt meg ihjel på de andre øyene for å få se mest mulig.

Det er forresten ikke så varmt på de greske øyene. Vi hadde rundt 26-27 grader på dagtid, og rundt 20 på kveldstid. Faktisk såpass kaldt at jeg måtte ha jakke på meg de fleste kveldene. Det var heller ikke nødvendig å bruke air condition noe sted. Veldig annerledes enn Kypros.

Mens Santorini har Oia for solnedgangen, så har Naxos Portara. Portara kalles også Apollos tempel og er en dørlignende ruin av et gammelt tempel som er plassert i havnen i Naxos. Herfra får du nydelig utsikt over byen og havet.

På Portara flokker folk seg sammen på kveldstid for å se solen gå ned i havet, og få med seg når himmelen lyser opp i vakre farger. Nydelig område, men på samme måte som Oia, litt for folksomt.

Det er gode turmuligheter på Naxos, så egentlig hadde jeg tenkt å gå fjellturen til Mount Zeus. Men tiden flyr når man er to stykker, så plutselig raste den bare avgårde. Begge dagene planlagte vi tur til Cine Naxos – byens utendørs kino, men vi valgte i stedet å prioriterte tiden i havnen og gamlebyen.

På det høyeste punktet i gamlebyen ligger Naxos Castle – følg de bratteste gatene til toppen og du ender på denne borgen, som også er et populært sted å se solnedgangen fra.

Naxos er en veldig koselig og behagelig øy å besøke. Utenom Portara så føles det som om det er lite turister der; god plass på stranden, god plass i gatene, ingen ventetid på restauranter og ingen køgåing. Rett og slett det perfekte stedet for en avslappet ferie, med unntak av litt for mye vind.

Den mest kjente stranden på øyen heter Plaka Beach, og den ligger en 20 minutters busstur fra havnen i Naxos. Plaka strekker seg 4 km og starter med Agios Prokopios, deretter Agia Anna, Maragas og til slutt bare Plaka som siste delen kalles.

Stranden er kjempefin, men veldig smal, så det føles litt trangt og stappet der med alle solsengene. Området er også litt mer øde enn bystranden, med landevei bak og flere trær i området. Jeg trivdes egentlig best på St. George. Der var det bedre plass, og litt mer byfølelse.

MEN, på Plaka var det mye billigere å leie solseng! Vi betalte kun åtte euro for to senger med parasoll. Vi kjente også på temperaturen i vannet, men det var kaldt så det fristet ikke å bade. Overraskende få mennesker uti sjøen også. På strandliv så er det få i Europa som kan slå Kypros – både på sandstrender, temperatur og badevann.

Det funket egentlig veldig greit å ta buss til Plaka. Vi kjøpte billett i havnen og betalte 1.80 euro hver vei. Anbefaler å kjøpe returbillett på samme sted, for det er ikke mulig å kjøpe billett på bussen.

Siste kvelden tok vi en drink på taket på 520, et utrolig koselig sted med inngang fra gamlebyen og takterrasse med utsikt over havnen. Fantastisk god strawberry daiquiri.

Vi sjekket også ut Toro som virket som et utrolig gøy og travelt sted om du har lyst å dra ut på Naxos. Sånn jeg forstod det så var Ocean Club eneste nattklubb der, men vi kom aldri så langt at vi fikk testet den ut.

En nydelig øy som jeg absolutt kunne tenke meg å tilbringe noen flere dager på 🙂