Siste kvelden i Saint-Tropez slo vi på stortromma og booket bord på Opera – et av de fineste stedene jeg noengang har sett. Hvite møbler, krystall og masse blomster. En fantastisk service, superhyggelige servitører, kjempegod mat og et forrykende danseshow! En opplevelse jeg absolutt kan anbefale selv om den kostet skjorta. Om du noengang er i Saint-Tropez så må du unne deg en kveld på Opera! Så kan du heller spise supermarkedmat på rommet neste kveld:) Opera er både en restaurant og et utested, så etter middagen så kan du starte festingen om du har lyst til det 🙂 Tipper det hadde vært moro med den rette gjengen! Noe for deg Erlend??? 🙂 🙂
Saint-Tropez er ofte kjennetegnet som jetsetterbyen blant jetsetterbyene. Jeg skjønner hvorfor.. Byen i seg selv er liten, gammel og utrolig sjarmerende med sitt rustikke klokketårn av slitte koselige rosafargede murbygninger. Men de fleste av disse murbygningene huser dyre designerbutikker og restauranter med priser langt over det vi er vant med hjemme. 5000 euro for 1 kg kaviar. Eller 30 000 euro for en flaske champagne? Det er sånt du ikke tror på før du ser det. I gamlebyen ligger yachter på 300 fot på rekke og rad. Sa du drømmeverden?
Men det er kjempekoselig her. Utrolig rent og ryddig. På morgenjoggeturen ble jeg vitne til det største vaskecrewet jeg noengang har sett. Skurebiler i alle gater – gullende ren asfalt, fortau og gågater. Yachtene har sitt eget crew som pusser og gnikker på vinduer og båtsider, og lastebiler kommer for å fylle opp proviant til kveldens festligheter. Tenk å ha påfyll fra sin egen lastebil? Så tar de taxi 200 meter for å shoppe på Gucci og Louis Vuitton.
Koselige små gater med sjarmerende butikklokaler. Men det er ikke mye jeg kan shoppe i denne byen. De aller fleste ligger noen prisnivåer over det jeg har mulighet til. Så det blir mye windowshopping 🙂
Det sjarmerende klokketårnet er blikkfanget i Saint-Tropez, og pryder alle postkortforsidene. Rosa, oransje og gule murbygninger kjennetegner byen, og gjør den veldig koselig.
Vi besøkte festningen Citadel på toppen av toppen, men det blåste så intenst denne dagen at opplevelsen ble litt ødelagt. Det ble flokete hår, gåsehud og lite farge på kroppen. Vi gjorde også et mislykket forsøk på å kjøpe is – den fløy rundt i alle retninger så alle rundt oss måtte søke dekning. Vi endte opp med å måtte spise den i et gatehjørne, og der lå det igjen en dam etter oss. Det må gå under verdens verste is-opplevelse. Selv om vi ler av det nå…..
Gamlebyen er nydelig! Kronglete små gater, fortauskafeer og små butikker. Utrolig sjarmerende 🙂
Vi var litt uheldige med Place de Lices. Lørdager og tirsdager er det et stort marked der, men vi traff ikke på noen av disse dagene, så nå var det egentlig bare en stor grusplass der sanden blåste inn i øynene på oss. Haha….
Jordbærne var helt fantastiske! Det er de beste jordbærne jeg noengang har smakt! Søte små markjordbær….en korg gikk ned på høykant! Til og med bedre enn norske jordbær..det er ikke ofte du finner i utlandet 🙂
La duree er vel den mest kjente makronbutikken i Frankrike, og selv om jeg ikke er så glad i makroner så måtte vi selvfølgelig innom. Jeg elsker den gammeldagse stilen over butikkene, og alle fargene på makronene gjør det så lekkert. Vi fant faktisk makroner med lakris og skikkelig sur sitron – nam nam!
Storm nede ved havnen 🙂
Sjarmerende lille Saint-Tropez med de gamle murhusene i bakgrunnen, de store yachtene og fiskebåtene foran.
Jeg fant til og med min egen “lille” yacht. Kanskje jeg skal tilbringe resten av sommeren på den? 🙂
Da er vi trygt ankommet Cote D’Azur (franske riviera) og St. Tropez. Det ble en lengre tur enn forventet på grunn av transportstreik i Frankrike. Tog og buss-transporten er kraftig redusert, så når vi ankom Nice så fikk vi vite at toget vårt til St. Raphael (mot St. Tropez) var kansellert. Vi fikk heldigvis beskjed at vi var booket om til et senere tog så da satte vi fra oss kofferten på et hotell i nærheten av togstasjonen og ruslet en tur i området.
Sist mamma var i Nice så fikk hun ikke sett den russiske kirken, så da fikk vi den med oss nå. Litt sånn Disneyland-følelse over disse russiske kirkene med alle fargene. Ikke mine favoritter, men allikevel fascinerende 🙂
Tilbake til togstasjonen koste vi oss med litt frukt, før vi satte kursen mot St. Raphael. Toget stoppet i Antibes og Cannes før vi nådde vår stasjon – ca. 1 time. Da var det å finne buss videre til St. Tropez. Kofferten min er helt elendig, og kjempevanskelig å dra på så det ble skikkelig stress å flytte rundt på den. Vi klarte å manøvrere oss frem til busstasjonen og traff en hyggelig dame som fortalte at det var over en time igjen til bussen skulle gå – på grunn av streiken. Nedtur, men vi klarte å slå ihjel en halvtime på en sminkebutikk i nærheten. Og så kom bussen. 1.5 time på en buss i sneglefart, og endelig var vi i St. Tropez – sent på kvelden.
Førsteinntrykket av byen er veldig bra! 🙂 Koselige trange gater, lune lys og hjelpsomme mennesker 🙂 Hotellet er bra, men været kunne vært litt bedre. Litt kaldere enn vi hadde trodd!
Yachtene nede ved den gamle havnen er helt sinnsyke! Rundt 300 fot…jeg fant jo selvfølgelig min 🙂
Stay tuned, update fra St. Tropez kommer etter hvert 🙂
I dag var mamma, pappa og jeg på Mehammersåta. Vi testet ut den nye veien med steintrapper som Sherpaene hadde laget. Utrolig flott 🙂 Eneste minuset er at melkesyren kommer mye fortere i en sånn trapp enn i en vanlig sti, fikk litt Stolzen-feeling. Vi telte 665 trinn, men det kan nok diskuteres litt ut fra hvordan du teller. Uansett mange, og en stor jobb som er gjort der oppe både med trapper og varder 🙂 Thumps up!
Ellers må jeg si at jeg syns Mehammersåta (749 m.o.h) var en litt kjedelig og langdratt tur. Det kan ha med å gjøre at jeg har så lite energi i kroppen (pga bunad og 17. mai), men jeg liker best turer som går bratt rett opp. Her var der veldig mye bortovergåing. Totalt 13 km på turen. Solen skinte, men dessverre hadde vi iskald vind hele tiden, så jeg måtte gå med både ull, fleece og hansker. Utrolig mange på fjellet i dag, jeg telte 35 biler på Heio. På toppen av Mehammersåta var det fint utsikt, men det er litt som mamma sier at når man har sett 100 sånne utsikter før så mister det litt av sjarmen. Hehe. Uansett greit å få bevegd seg litt, selv om dette ikke er turen jeg kommer til å ta igjen med det første 🙂
Fornøyd med å være en kode rikere 🙂 Ellers er det to dager igjen til 17. mai, og det gleder jeg meg til. Har lagt inn et hardt arbeid de siste mnd for å få bort de ekstra kiloene som kom på etter maraton-løpingen, så blir spennende å se om bunaden passer 🙂
I går var jeg rastløs og hadde planer om Tindaslottet. Siden ingen ville bli med der, så kjørte jeg over broene og tok meg en tur på Siggjo. Etter flere dager med fint vær hadde jeg virkelig undervurdert været. Det var ISKALDT! Jeg hadde tre lag, og det var ikke nok, allerede de første to minuttene av turen så stormet det rundt meg. På toppen av Siggjo var det omtrent umulig å stå i ro, vinden var intens. Jeg snappet derfor til meg koden og løp ned igjen. Brukte i overkant av en time tur retur. Ikke en spesielt fin opplevelse i går – rett og slett for mye vind.
Siden jeg måtte betale bompenger for å kjøre til Bømlo så tenkte jeg at jeg kunne hvertfall få med meg en tur til. Brømsund i Meling tror jeg nok kunne vært en veldig fin tur dersom det hadde vært litt varmere. Men nå måtte jeg bare løpe meg gjennom det for jeg holdt på å fryse ihjel. Vinden gikk virkelig gjennom marg og bein. Håper vi får noen varmegrader tilbake, for nå er det vinter igjen!
Det er ikke ofte jeg er på Bømlo, men siden jeg bare fikk plukket med meg to koder så gjenstår hele 8 turer der. Det blir sikkert ikke gjort noe med de før i juni. Nå holder jeg på med terrassen, mamma og pappa har vært snille og hjulpet meg med å male her i dag, så er det 17. mai, og så drar jeg en uke til Frankrike etter det.
Resten av denne dagen skal ikke brukes til noen ting, kun litt rydding, klesvask og jobbing med treningsprogrammer. Jeg sitter og ser på jobber på finn, men etter å ha sykt over 300 jobber i Oslo uten å få et eneste intervju så blir man litt demotivert. Det virker som pappa har rett i at det er vanskelig for vestlendinger å få jobb i Oslo.
Prøver også å finne ut av årets sommerferie – litt usikker på hvordan det blir enda 🙂 Har lyst til så mye!
Denne uken har jeg klart å plukke med meg noen nye Tell-turer. Litt roligere enn de forrige ukene nå, men vi har utnyttet godværet og kost oss i stedet for å stresse. Onsdag tok jeg mamma med til Slettene i Auklandshamn – et nydelig sted jeg oppdaget for et par måneder siden. Ekstra fint i sommervær! 🙂
Neste stopp var Gudbrandsfjell i Tysvær. Dette er første turen jeg har gått i singlet, og det var helt magisk! Litt ekkelt med spindelvev og insekter gjennom skogen, men en fantastisk utsikt på toppen! Vi valgte den bratteste og korteste løypen på 1.8 km. Det fantes også en mulighet på en løype på 4 km som var mye slakere. Jeg liker alltid best bratt og kjapt! 🙂 God trim, og fortere i mål 🙂
Vi tok en pause i solen på toppen – første gang jeg har kunnet sitte på en fjelltopp i singlet. Hadde det bare vært sånn alltid! 🙂
Neste stopp var Søre Åsen. Det skulle liksom være den letteste av alle turene, men der klarte vi selvfølgelig å gå feil. Vi fikk oss en god omvei, men fant heldigvis koden til slutt 🙂 I Søre Åsen var det mange ruiner av gamle hustufter, og du gikk litt inne i skogen. Det var veldig fint når vi kom frem til rasteplassen ved vannet der koden lå 🙂
På vei til neste destinasjon stoppet vi på Fjørsilkebris – et nydelig sted i Førland som hadde åpent kafe på onsdager og torsdager. Vi fikk servering i et lite drivhus – veldig fint! Kan tenke meg at dette er et fint sted å feire bryllup 🙂
Ådnafjellet var neste stopp. En relativt langdratt tur i forhold til høyden på 126 meter. Men også dagens fineste tur i forhold til terrenget. Åpent og lyst hele veien 🙂
En bratt avsluting 800 meter opp til Helgelandsfjellet. Kjempefin vei som var laget i stein og grus helt til toppen. Her kan du få deg en god treningsøkt på 10-15 min 🙂
Tirsdag utnyttet vi godværet på Tysnes, og fikk plukket med oss en kode i Hatlestrand – Blånuten. En kjekk tur i fint terreng. Denne dagen var det tørt og fint 🙂 Det var ekstremt smale veier mange steder fra Våge til Hatlestrand, så vi ble stående to ganger stuck fordi trailere ikke kom seg frem. Jeg syns så synd de. Rygget og kjørte frem, om igjen og om igjen, mens publikummet vokste. Glad det ikke var meg!
Tre over veien har vi sett på de aller fleste turene vi har vært på!
Nydelig utsikt mot Kvinnherad-fjellene fra Blånuten, 321 m.o.h 🙂
Mandag klarte vi endelig å finne Landasåta! I slutten av april prøvde vi oss på veien opp fra Årskog, men plutselig sluttet merkingen, og vi måtte gå ned igjen uten kode på grunn av at jeg hadde PT-time. Gleden var derfor stor på mandag når vi fant veien til toppen! Da gikk vi fra Osterneset skole, og den veien var både kortere og kjekkere, og lettere å finne frem fra 🙂
Vi avsluttet dagen med å besøke besto og besten og gjøre graven deres litt mer vårlig 🙂 Savner dere alltid! 🙂 <3
I går ble det ingen tur, og helgen må jeg nok bruke til å male balkongen på leiligheten….:(
Kjedelig at det er blitt så kaldt igjen, syns vi burde hatt sommer til september nå! 🙂
Slik gjør du: Bland alt det tørre, inkludert frøene. Rør sammen smeltet smør, kulturmelk og hakkede urter i en bolle. Miks det våte med det tørre til du får en glatt røre. Fordel røren over et stekebrett med en skje og smør utover i sirkler. Bruk gjerne en smørkniv til å smøre de tynne nok om du har det. Knekkebrødene stekes ved 200 grader midt i ovnen i 20 minutter. Jeg stekte to og to brett, og hadde de da 10 minutter nederst og nest øverst, før jeg byttet plass i 10 min. Så skrudde jeg av ovnen, åpnet døren på gløtt og lot de stå i ovnen i 20 min. De ble skikkelig sprø og gode 🙂
Da kommer det siste innlegget fra Kaldestad, og jeg er ferdig med å leve i fortiden 🙂 Malmangernuten besøkte jeg forrige lørdag, og det er det fineste fjellet jeg noengang har vært på! 3 km rett opp til en fantastisk utsikt over hele Rosendal og fjellene rundt. Solen strålte denne dagen, og gjorde opplevelse ekstra fin. Jeg gikk alene og tok det som en treningstur. Hadde ingen stopp og brukte 1 time og 17 minutter til toppen. Da kjørte jeg ganske hardt på. Utsikten var uslåelig, og dette er et fjell jeg garantert kommer til å gå igjen! Eneste minuset er at når det er bratt opp, så er det like bratt ned, og dessverre tok det veldig på knærne. Kjenner fremdeles litt på det.
Utsikt til Melderskin – det er også et turmål jeg må få til i løpet av sommeren! Altfor mye snø der foreløpig.
Jeg måtte bruke støttebandasje på “maratonkneet” på vei ned igjen. Det hjalp litt, men belastningen var fortsatt stor.
Var en del snøfonner jeg måtte over, men ikke i nærheten av Mjelkhaug!
Etter at jeg var ferdig på Malmangernuten så dro jeg til Ænessetra. En 25 minutters tur hver vei på grusvei. 1 km ganske bratt, ellers flatt 🙂
Deretter koste jeg med en liten time i Rosendal sentrum med jordbær i solsteiken. Hadde planer om litt energi fra Peder Bakar, men han var utsolgt 🙂
Siste stopp denne dagen var Varden på Varaldsøy. Jeg tok ferge fra Årsnes og kjørte opp i fjellene fra fergekaien der. Parkerte på en bondegård, og måtte starte turen et stykke på grusvei/traktorvei. Varden er 601 meter høy, men fordi du får kjørt opp noen høydemeter så var dette en lett tur uten særlig mye stigning. Mye skog og sti – ca. 45-50 minutter opp til toppen. Nydelig utsikt over til Kvinnherad-fjellene!
Siden fergene gikk så sjeldent så hadde jeg veldig god tid når jeg kom tilbake og fikk litt sightseeing på Varaldsøy. Enn veldig liten øy som minnet meg litt om Huglo. En liten nærbutikk på kaien, men den var stengt. Denne turen konkluderte en fantastisk helg på Kaldestad! Jeg har nå tatt 14 av de 18 turene i Kvinnherad – det gjenstår en på Fjelberg, pluss tre høye som jeg må vente noen mnd med 🙂 Nå sitter jeg og planlegger neste turmål 🙂
Jeg fortsetter med litt bloggposter fra fortiden 🙂 Fredag forrige uke fikk jeg mamma og alle tantene med meg på tur til Bremstølen. En kjapp tur opp til 460 meters høyde. Vi var heldig med været, så vi fikk et lite pitstop på toppen 🙂 Turen var på 4.5 km, og vi brukte ca. 50 minutter hver vei.
Neste stopp var dagens favoritt – Gråskallen! Du går opp fra Herøysund vannverk, starter relativt bratt, før det flater ut og du går siste biten på fin flat skogssti. Denne turen var også 4.5 km lang totalt, men vi brukte litt kortere tid. Ca. 1.5 time begge veier. Når du kommer til toppen av det 440 meter høye fjellet så får du en fantastisk utsikt! Både mamma, tante Bente og tante Siv var med – veldig kjekt med selskap, og spreke tanter! 🙂
Siste stopp denne dagen var Skålafjell i Rosendal, og jeg fikk med meg mamma og tantene på den også! Imponerende! 🙂 Igjen 4.5 km lang totalt, men man starter først ut på en grusvei oppover før siste biten er bratt sti. Åpent terreng, og nok et sted med fantastisk utsikt! 🙂
Alt i alt en kjempefin fjelldag i solskinn med mamma og kjekke spreke tanter! 🙂 Tusen takk for godt selskap! 🙂
På Kr. Himmelfartsdag var pappa og jeg på langtur i Husnes-fjellene. Planen var Nordfjell og Vardhaugselet, men på grunn av en feil i kartet så tok vi sjansen på å gå til Mjelkhaug også. Det var lengre enn vi trodde, og det ble litt av en ekstremsport – i storm og snøkaos. Pappa kalte det en tabbe, og jeg er glad for at vi ikke visste hvordan det var på forhånd. Da hadde vi aldri gått. Noen partier var faktisk så tøffe at jeg måtte krype – stående ble jeg dratt over ende av vinden. Ikke en spesielt kjekk opplevelse. Jeg følte vi var midt i en Nordpol-ekspedisjon, og at vi ble reddet av helikopter når vi var tilbake på Vardhaugselet. Haha…føttene var kliss våte og gjennomfrosne. Mjelkhaug bør man nok vente med en god stund til 🙂 Er det en kode jeg virkelig jobbet hardt for så er det den! Jammen er jeg glad jeg hadde pappa med meg – han måtte dra meg ned et par fjellsider når vinden tok tak…haha for en tur!
Opp til Nordfjell gikk det kjapt – bratt hele veien opp, og her startet vinden. Det blåste sånn at vi ikke klarte å gå opp til Varden på toppen av fjellet. Pappa gjorde to forsøk, men ga opp så vi tok bilde nedenfor i stedet. Helt utrolig store krefter i vinden! Fra Nordfjell til Vardhaugselet gikk det kjapt, og det var ingen snø så det gikk veldig greit. Videre fra Vardhaugselet til Mjelkhaug var det 3 km, mesteparten i tung snø. Et par ganger falt jeg ned i snøen helt til låret, og den ene gangen satt jeg skikkelig fast og måtte streve med å få meg løs. Dette er virkelig den heftigste fjellturen jeg noen gang har vært på!
Blåser stikker og strå!
Vardhaugselet! Mens det var 7 grader ute, så var det bare 4 inne i hytten. Men vi slapp unna vinden!
Fint inne i Vardhaugselet 🙂
Her begynner det å bli tøft oppover mot Mjelkhaug. Måtte krype på et par partier fordi jeg ikke klarte å holde meg stående i vinden.
Ikke veldig fornøyd med all snøen vi måtte gjennom! Snø er en forbannelse!! 🙁
På toppen!!! -2 grader og storm!!
Denne koden smakte GODT!!!
Vi avsluttet turen ved Svartatjørno. Da var det omtrent 10 grader varmere enn på toppen av Mjelkhaug, og det føltes som sommer. Et koselig sted 🙂
Vi dro tilbake, dusjet og fikk i oss mat. På kvelden gikk jeg en restitusjonstur i Handelandsdalen – det gjorde godt 🙂
En fin fjelldag med pappa, foruten Mjelkhaug, som gjorde litt vondt 🙂 Men nå er jeg veldig glad for at det er gjort! 🙂
