Hei! Disse er lenge siden jeg prøvde meg på, men har helt glemt å dele de. Det er Linda Stuhaug sin oppskrift, og for dere som er yoghurtnøttfrelste, men vet at dere ikke burde spise det hver dag så er dette en god erstatning 🙂 Kanskje noe å prøve til fredagskosen? 🙂
40 g hvit sukkerfri sjokolade (Cavalier fra helsekost)
1 ss cocosa
1 ss sukrinmelis
2 ss philadelphia light
60 g usaltede nøtter, valgfrie (min favoritt er cashew og paranøtter)
Fremgangsmåte:
Smelt sukkerfri sjokolade over kokende vannbad. Smelt inn 1 ss cocosa (kokosolje) i sjokoladen på slutten.
Rør disse godt sammen.
Tilsett philadelphia og sukrinmelis, og rør til en jevn hvit masse.
Vend deretter inn nøttene så de får en hvit hinne rundt seg.
Bruk en teskje til å ta opp en og en nøtt, pass på å dekke over nøttene med massen. Plasser på et bakepapir og la de avkjøles i kjøleskap – gjerne natten over.
Har du laget motivasjonsplakaten? Over ser dere inspirasjon til min. Til venstre det jeg ønsker å oppnå, i midten nåsituasjonen og til høyre – min verste skrekk – tilbake til den jeg var sommeren 2009. Jo mer jeg ønsker det, jo større bilde har jeg valgt 🙂 Nå gjenstår det å fylle inn informasjonen som beskriver de ulike “tilstandene” 🙂
Når motivasjonsplakaten er klar må du lage en plan for hvordan du skal håndtere unnskyldninger og andre ting som kan få deg til å gå i motsatt retning.
Det klassiske spørsmålet: kan du spise en elefant? beskriver mål, delmål og handling på en god måte.
For å komme i gang med elefanten, bør du bryte den ned i mindre deler og ta for deg en del av gangen, f eks benet. Det er jo forskjellige måter å tilberede ulike deler av dyret, så du trenger kunnskap om hvordan den aktuelle delen skal tilberedes for å smake best mulig. Når så maten er tilberedt, må den spises. Du vil gidde å være på elefant-spise-prosjektet så lenge det smaker godt og/eller premien er stor nok for å komme i mål. Tenk over at hvis elefant er det beste du vet, kommer du ikke til å trenge premie i det hele tatt.
Så hvordan passer dette inn med dine treningsmål?
Hovedmål
Du trenger et eller flere hovedmål. Noe av det finner du på høyre siden av plakaten. I tillegg er det smart å lage seg et mål om noe du vil gjennomføre som en bekreftelse på at du har utviklet deg. Det kan være å løpe en halvmaraton, sykle Birken, være med på hinderløp (Toughest) eller bestige et fjell. Selv om et slikt mål i dag virker uoppnåelig, vil det hjelpe deg til å se at du trener for en grunn. Det vil sette i gang noen tanker om at du er i gang med en større reise.
Skriv ned et mål du kan tenke deg å oppnå.
Du er ikke bundet til det, det kan forandres. Det viktige er at du tør å se for deg selv som totalt forandret, altså i en helt ny setting.
Delmål
Siden enhver reise begynner med det første skrittet, må du lage noen delmål. Hva er steg 1? Det kan være å gjennomføre de 10 første øktene. For hvis du ikke gjennomfører dem, kommer du aldri til å løpe halvmaraton.
Handling
Så er det altså slik, at hvis du synes treningen er morsom nok, trenger du egentlig ikke et mål i enden. Men om du både har et mål som tenner deg og virkelig elsker treningen, da er du ustoppelig.
En feil mange gjør er å drive med trening man egentlig ikke liker. Da blir trening et ork og noe du gjør som et nødvendig onde. Siden du er laget for å søke glede og unngå smerte, vil du hoppe på enhver grunn for å unngå trening. Livet er for kort til å gjøre mye av det du ikke liker. Trening må være gøy for at du skal gjøre det over tid.
Bruk de 10 første treningsøktene til å eksperimentere.
Prøv forskjellige treningsformer. Noen alene og noen sammen med andre. Forslag: løping på bane, løping i skogen, løping/gåing i ulendt terreng, sykling på veien, sykling i skogen, sykling på ergometersykkel, spinning, klatring i vegg innendørs, aerobic, dans, trampolinehopping, svømming, lek sisten, hinderløype, styrketrening hjemme, trening med vekter. Som du vil se når vi beskriver hva en treningsøkt bør inneholde, er det viktigste belastning på hjertet og muskulatur, ikke hvordan du gjør det.
Vær bevisst på hva du liker, hva som er gøy.
Vær også bevisst på at i begynnelsen gjør treningen gjør ?vondt?. Det er greit, et tegn på at du utfordrer deg selv. Denne smerten må du se på som positiv, for den hjelper deg mot målet om forandring.
Lag 10 konkrete treningstider i kalenderen fremover.
Sett av 1 time hver gang.
Tilintetgjør unnskyldninger/forandre sannheter
Unnskyldningene du fokuserte på i motivasjonsplakaten må svekkes og helst tilintetgjøres. Gå i gjennom dem en etter en. Er det virkelig sant? Kan det være at andre i samme situasjon tenker annerledes?Hva tenker i så fall de?
Svar på dette:
Hvis du måtte trene 30 minutter 5 dager i uka for å overleve, hvilken uke hadde det ikke passet å trene? Jeg tipper at de fleste unnskyldningene ville blitt lagt bort da? Se nå på grunnene dine i det perspektivet og se hva som er reelt og hva du har laget selv. Poenget mitt er at med riktig grunn for å gjøre det og ubehagelig nok effekt hvis du lar være, vil unnskyldningene bli svake.
Kanskje du har sannheter som gjør det umulig å lage et godt hovedmål?
F.eks. at halvmaraton (21km) er umulig å gjennomføre. Still spørsmålet: er det virkelig sant?
Ny sannhet: alle kan gå 21 km hvis de får nok tid på seg. 21 km er bare ett og ett skritt gjentatt mange nok ganger. Du kan gå 21 km på krykker. Så 21 km er gjennomførbart i dag, uansett form. Så hvis du får noen måneder til å trene, kan du kanskje til og med løpe hele eller deler av løpet.
Så hva er det egentlig som stopper deg fra å løpe halvmaraton til høsten? Begrensingen er ikke fysisk, så da er det vel mellom ørene det sitter, ikke sant?
Arbeidsoppgaver:
Skriv ned et mål du kan tenke deg å oppnå
Lag et delmål
Lag 10 konkrete treningstider i kalenderen fremover
Tilintetgjør unnskyldninger/forandre sannheter
Siste steget for gjennomføring kommer om noen få dager 🙂
God morgen! I dag kommer oppskrift på noen glutenfrie og superfantastiske pannekaker. Hver gang jeg skal kose meg litt ekstra så lager jeg disse pannekakene. Og det kunne nesten ikke blitt enklere, med bare 4 ingredienser. Lover at de smaker akkurat som vanlige!
Ingredienser (for ca. 15-20 pannekaker):
6 dl Toro glutenfri kakemiks, fin
1/2 ts salt
4 egg
7 dl skummet melk
Fremgangsmåte:
Bland melblandingen med salt og rør inn eggene og halvparten av melken. Prøv å røre det klumpfritt. Melet oppfører seg litt annerledes enn hvetemel, så det er mulig du må bruke en sil for å få bort alle klumpene. Hell da røren over i en ny bolle gjennom en sil, og rør ut klumpene som blir igjen med silen med resten av melken. Røren blir veldig tynn. Bruk stekespray (jeg bruker 1kcal spray) og stek tynne pannekaker på middels varme.
Served med skinke/ost og grønnsaker for lunsj/middag eller med frukt/bær, kesam og sukringold for dessert 🙂 Om du vil ha søtere pannekaker kan du selvfølgelig tilsette sukrin eller stevia rett i røren. Bon appetit!
De fleste idrettsutøvere har en mental trener i ryggen. En coach kan hjelpe deg å komme tilbake på riktig spor hvis tankene ikke er helt der de burde være. Jeg var selv en prøvetime hos en coach i Haugesund forrige uke, og fikk kjenne på kroppen hvordan det var. De legger ingenting imellom, og pusher deg til å finne løsninger på egne problemer. Om de virker umulige å løse så pusher de løsninger ut av deg. Hvordan jobbe mot en bedre løsning, hvordan jobbe for å nå et mål. Det er ting du vet veldig godt fra før av, men som kanskje kan gi deg en wake up call.
Øyvind Hammer er Bjørndalen som coach, og han kommer med sin første bok «Hammerkoden» denne måneden. Dette er mannen som frøs sånn at han bestemte seg for å gå Grønland på tvers. Han eide ikke disiplin så han tok svart belte i karate på et år. Han viser at det meste er mulig hvis hodet er med.
Hvis du nå har bestemt deg for at du vil endre livsstilen, legge om til et sunnere kosthold og bevege deg litt mer i hverdagen, så må du ha en grunn til det. En motivasjon, inspirasjon og desperasjon som gjør at du klarer å gjennomføre det. Her kommer derfor oppskrift til å lage en motivasjonsplakat som du kan ta frem og se på når ting butter imot. Finn frem penn og papir.
Det første du skal gjøre er å finne ut hvorfor du vil trene. Svar på følgende spørsmål; hvis jeg kunne velge på øverste hylle, hva slags fysikk ville jeg da ha valgt? Hva skulle jeg klart å utføre? Hvilken fasong skulle jeg hatt? Hvor godt immunforsvar skulle jeg hatt? Hvordan skulle kroppen føles? Sterk, spenstig, energisk, frisk? Ikke sett deg begrensninger, få så mye som mulig ned på papiret. Tenk over hva du egentlig vil ha.
Når du har skrevet ned hvordan du virkelig kunne ønske deg å ha det, skal du se på virkningene av å få det slik:
– Hvilke fordeler vil det gi livet ditt å trene?
– Hva vil det si for helsetilstanden?
– Hva vil det ha å si for livskvaliteten?
– Hva kan du gjøre som du kanskje bare har drømt om til nå?
– Er det kanskje noe du gjorde før du gjerne vil kunne gjøre igjen?
– Hva vil det ha gjøre for selvfølelsen og selvtilliten?
– Vil det endre måten du ser på deg selv og/eller hvordan du tror andre ser på deg?
– Hva vil det ha å si for klesvalg?
– Hvordan vil det påvirke kroppsfasongen?
Skriv ned og vær detaljert.
Det er også viktig å se på konsekvensene av å ikke gjøre en forandring:
Hvis du ikke forandrer deg, hva vil det innebære 6 mnd fra nå, 1 år fra nå og 5 år fra nå? På hvilken måte kan det ha konsekvenser for fysikken din? Helsetilstanden, vekt, fasong, evne til å utføre?
– Hvordan vil det påvirke selvfølelsen og selvtilliten?
– Eller måten du ser deg selv på og måten du tror andre ser på deg?
– Se de reelle negative konsekvensene så sterkt som mulig.
Dette kan være en vanskelig øvelse, men det er viktig å ha dette med som motivasjon på de tunge dagene. Det er ikke alltid målet lokker, men å tenke på denne fremtiden vil nesten alltid hjelpe.
Hvilke unnskyldninger bruker du for å ikke trene eller trene nok?
Når du lar være eller utsetter å gjøre viktige ting, får du dårlig samvittighet. For å dempe den følelsen, produserer du gode grunner og unnskyldninger som rettferdiggjør det du gjør. Det er viktig at du identifiserer hvilke grunner du har for å ikke trene. Dårlig tid. Ikke typen til å trene. Lite overskudd. Mye å gjøre akkurat nå, men til høsten? Bare jeg finner noen å trene med? Hadde det ikke vært for skaden i? Legen har bedt meg om å ta det med ro? Klarer ikke å motivere meg?
Skriv ned alle grunnene du bruker for å ikke sette i gang eller for å la være å gå på trening.
Nå skal du lage deg en motivasjonsplakat.
Bruk et ark, men helst en plakat. Større er bedre!
Nåsituasjon!
Midt på plakaten setter du et bilde av deg selv i dag. Beskriv dagens situasjon. Hvor ofte trener du? Hvordan føler du deg? Hvilket energinivå har du? Størrelse i klær? Vekt? Fyll på med det du mener er viktig for å beskrive situasjonen.
Ikke trene!
På venstre side av plakaten lager du et bilde av hvordan det kan bli hvis du ikke endrer deg. Klipp gjerne ut et bilde som beskriver din verste skrekk. Skriv opp alt som skjer hvis du ikke forandrer deg, bruk sterke, fargerike ord. Det er riktig når du kjenner deg skremt av den fremtidsutsikten.
Bildet fant jeg på google. Det er selvfølgelig satt på spissen, men dette er virkelig en skrekksituasjon for meg – å bli så stor at det eneste jeg klarer er å ligge på sofaen.
Jeg vil trene!
På høyre siden av plakaten lager du et bilde av hvordan fremtiden ser ut når du trener. Skriv ned alle de positive effektene det vil gi deg. Bruk sterke, fargerike ord.Det er riktig når du ser på dette og får lyst til å trene.
En sunn og sterk kropp som mester alle dagliglivets utfordringer :)
Denne plakaten, lag gjerne flere, henger du opp på et synlig sted, slik at du minnes på hvorfor du skal trene og hvorfor de tidligere unnskyldningene ikke gjelder lenger.
Bruk litt tid på plakaten, så kommer jeg tilbake med steg 2 🙂
1) Å være den beste vennen jeg kan være. Venner og familie er det viktigste i livet, og det kjæreste jeg eier. Jeg tilbringer altfor mye tid alene, og altfor lite tid med venner. Et av de viktigste målene mine for 2015 er derfor å være mer sosial, og finne på mer sammen med de jeg er glad i 🙂
2) Jeg vil også prøve å holde meg alkohol- og godterifri frem til 1. april 2015 – påsken. Fokuset de neste månedene er max på trening og kosthold. Godteri blir nok mer utfordrende enn alkohol…:)
3) Få jobbe mer med kosthold og trening. Jeg har veldig lyst å jobbe som kostholdsveileder og personlig trener, og kunne hjelpe andre til en bedre livsstil. Håper å finne en mulighet til å utvikle firmaet mitt til å kunne gjøre dette i løpet av 2015 🙂
4) Ta mer utdannelse innen kosthold og trening. Jeg skal ta TRX (slynge) sertifisering i februar. Ellers ønsker jeg å ta rehab trener og vekttrener-utdannelser for å bli enda bedre i disse feltene. Jeg skal også lese minst en bok per måned.
5) Hele helgen har jeg jobbet med treningsplanen min for dette halvåret. Det blir en kombinasjon av styrkeøkter, løpeintervaller, litt crossfit og litt bevegelighetstrening. I tillegg har jeg planer om å prøve å bevege meg litt mer i hverdagen – stå litt mer på jobb og gå et par turer ekstra. Travelt med andre ord! Jeg har satt meg noen store treningsmål dette året som jeg ønsker å jobbe mot:
– Halvmarathon på Kypros 29. mars (dette avhenger av om jeg får fri fra jobb og finner BILLIGE flybilletter)
– Være med i hinderløypen Toughest sammen med min bror Fredrik 5. september (dette er min største skrekk, men vi har 8 mnd!)
– Klare å løfte egen kroppsvekt, ta kroppsvekt i knebøy og markløft og 50 kg i benkpress
For å klare dette så må jeg BLI LETTERE. Faktisk ganske mye lettere. Det gjør det lettere å løfte egen kroppsvekt, og å løpe raskere. Her har jeg en stor jobb å gjøre, men planen er lagt så nå er det bare til å følge den! 🙂
Som dere ser så er det ambisiøse mål jeg har satt meg. Jeg håper at 2015 blir et bedre år enn 2014! 🙂
Da lurer jeg på:
Hva har du virkelig lyst å oppnå i 2015?
Hvorfor er dette viktig for deg?
Hvem og hva må du være for at det skal være mulig å oppnå?
Åh shopping i London, det finnes ikke mye som slår det! Jeg vil faktisk gå så langt som å påstå at shoppingen i London er bedre enn i USA (utenom Nike som er umenneskelig billig i USA). Høydepunktet denne dagen var jo selvfølgelig VICTORIA BECKHAM sin butikk i Dover Street. Det er den eneste Victoria Beckham-butikken i verden, og den ble åpnet i September i år, så den er ganske ny 🙂 Victoria er jo en av mine absolutt største moteforbilder, så det var en stor opplevelse for meg å besøke butikken hennes 🙂 Ta tuben til Green park og følg Picadilly til du ser Dover Street. 100 meter opp til venstre så er du der 🙂 Hun har så masse fint! Jeg får både julegave og bursdagsgave derfra, og jeg gleder meg max!! 🙂
En litt annerledes julepyntet butikk…Victoria har selv stått for dekoreringen, som i tillegg til jul, også symboliserer AIDS/HIV-jobben som hun gjør. En viss sum av det hun selger går til støtte for AIDS. Derfor røde røtter/grener på juletreet nederst (øverst). I tillegg hadde hun brukt sine egne røde kjoler og vesker i kolleksjonen.
Fortnum and Mason, en erværdig gammel department store, ligger også på Picadilly. Den er så utrolig fin! Og til jul var den overdådig dekorert, vi fikk skikkelig julestemning av det. Besøk den neste gang du er i London 🙂 Det var her vi hadde afternoon tea, og teutvalget i første etasje er helt sinnsykt. Så hvis du er glad i te så vet du hvor du skal gå 🙂
Fra Picadilly gikk vi videre inn i Regent Street. Her er det mange fine butikker, blanding av Zara/Mango og litt finere butikker.
Karl Lagerfeld åpnet butikk der i vår, og den måtte vi jo selvfølgelig besøke. WOW sier bare jeg! Jeg falt pladask for en veske med en gang jeg kom inn i butikken. Med en superHOT mann og kjempegod service fra en hyggelig fransk dame så klarte jeg ikke å gå fra den.
Til tross for at jeg må leve fattig de neste månedene, så tror jeg virkelig at denne kommer til å bli en favoritt i veskesamlingen 🙂 I love it!
Så måtte vi selvfølgelig innom Oxford street. Tiden flyr virkelig i London, så det var ikke mange butikkene vi fikk besøkt. Men den viktigste var vi innom: Topshop! 🙂
Som vanlig endte vi opp med å kjøpe en ekstra koffert etter shoppingen..har aldri vært i London uten. Haha 🙂 Vi spiste nydelig pepperbiff på Angus Steakhouse i Oxford street før vi dro videre til Trafalgar Square for å se på det norske juletreet vi har hørt så mye om.
Og for en skuffelse! Herregud for et pinglete juletre! Man kunne se hele stammen, og det føles ut som det skulle rase bare det kom et vindpust. Syns det er pinlig at vi sender et så stygt tre til et så kjent sted. Burde kanskje lagt litt mer effort ned i det 🙂
For første gang ever så dro vi til Harrods. Der har jeg faktisk aldri vært! Utsiden var nydelig, dekket av julelys. Men innsiden var ikke fullt så imponerende. Det var så utrolig dårlig oversikt!! Vi måtte spørre fem ganger bare for å finne et toalett, og vi fant ingen oversikt over hvor ting var uten å bare gå, gå, gå til vi fant det. I tillegg var det stappfullt med folk. Ble bare irritert, og endte med å gå ut derfra uten å kjøpe noe som helst.
Klarte å snike et bilde av noen kaker. Kaker i England er sikkert finere enn de smaker 🙂
Og så afternoon tea da dere! Det må jeg fortelle litt om, for det var en opplevelse! 🙂 Som tidligere nevnt så var vi på tesalongen på Fortnum and Mason. Der var det dress code, og fint selskap. Vi hadde forhåndsbestilt billetter for afternoon tea er blitt veldig populært. Dyrt er det også, 45 pund per person (overkant av 500 kroner). Men det var en artig opplevelse. Vi møtte opp og ble sendt til jakkerommet for å henge av oss og sette fra oss bagasjen. Så ble vi vist til bordet der vi fikk se dagens meny, og fikk et stort kart der vi skulle velge ut tetype. Servietter ble brettet ut på fanget.
Dagens meny. Jeg er ikke glad i kaker og scones, så maten var så som så for min del, men opplevelsen var artig 🙂
Dette måtte dokumenteres 🙂 Alt gikk i turkis, både møbler og servise, så mamma passet rett inn med den nye dressjakken som var i samme farge 🙂
Jeg elsket måten de serverte te på, og endte opp med å kjøpe meg samme opplegget i sølv. Det var så dyrt at nå må jeg virkelig begynne å drikke te hjemme 🙂 Jeg fikk en nydelig god tetype som het black tea with cranberry. Den måtte jeg også kjøpe med meg hjem. Så nå blir det eksklusiv teservering i Hamnegata 🙂
Sånn kom maten. Sandwichene nederst, så scones og så kakene på toppen. Jobbe deg oppover 🙂
Kakefatet på toppen var mye finere enn de smakte 🙂 Fysj så søtt!
Og så var vi innom Jamie’s Italian restaurant i Covent Garden den ene dagen. Jeg hadde store forventninger, men det var grusomt! Jeg har seriøst aldri vært et sted der jeg ikke kan spise en eneste av tingene som er oppi retten. Skrekk og gru!!! Kyllingen var så fettete at det fantes ikke et eneste stykke rent kjøtt inni hele, linsene som hørte til var kjempetørre og smakte ingenting. Til og med brokkolien hadde han fått til å smake dårlig. Jeg leverte hele retten tilbake! Heldigvis slapp vi å betale for den også. Mamma hadde en caprese, men den var heller ikke veldig imponerende, så vi går nok ikke tilbake til Jamie med det første. Gordon ramsay for the win! 🙂
Vi har hatt fire supre dager i London, jeg håper ikke det blir så altfor lenge til neste gang. London er en fantastisk by 😉
Er det noen som elsker Harry Potter like mye som meg? De syv bøkene og de åtte filmene er noe av det mest magiske som noengang er laget 🙂 Søndagen dro vi til Warner Bros sitt studio utenfor London for å se hvordan det ser ut bak kulissene til Harry Potter. Utrolig fascinerende å se alle de ulike settene i virkeligheten. Nå gleder jeg meg ekstra til å se alle filmene på nytt.
“The great hall” var nydelig dekorert til jul, med juletrær, koselige lys, og fulldekkede bord 🙂
Outfitsene til de ulike lærerne og professorene stod utstilt fremme i rommet 🙂 Så magisk å være i the great hall! 🙂
Settet som ble brukt under innspillingene som ble gjort hjemme hos familien Weasley. Noen som kjenner seg igjen med oppvaskbørsten som vasker gryten uten at noen er der? Og kniven som kutter gulrot av seg selv? 🙂
Var også utrolig fascinerende å se på alle maskene og skapningene som de har modellert frem.
Voldemort på sitt svakeste.
Diagon Alley var kjempekoselig! En liten gate med de kosligste byggene 🙂
Olivander’s der Harry og de andre kjøpte tryllestavene sine. Det er så ille, men jeg måtte faktisk kjøpe min egen tryllestav! Haha, snakk om nerd! 🙂
De hadde et sinnsykt utvalg av effekter i butikken, og man kunne velge mellom rundt 30 ulike tryllestaver. Min måtte bli Professor Dumbledore sin, han er jo the wizard of all wizards! 🙂
Nå håper jeg på litt magi for 2015:)
Harry Potter studio tour var helt fantastisk for en Harry Potter-nerd som meg! Men også mamma som bare har sett litt av filmene syns det var moro å være med på dette 🙂 Neste gang du er i London må du ta turen! Vel verdt pengene! 🙂
Fantastiske London! Finnes det noen gang jeg ønsker at tiden skal stoppe så er det i London. Det er så mye å gjøre, så mye å se. Hver gang må man prioritere, for det er umulig å rekke over alt. Det er allikevel noen ting jeg alltid må ha med meg. Camden market er en av dem. Jeg elsker Camden! Til tross for en gradestokk som viste 0, så var det solrikt de dagene vi var i London. Med ullgenser, fleezejakke, hansker og varme tekopper så gikk det sånn noenlunde greit å tilbringe dagene utendørs. Selv om det ble en del frysing.
I Camden kjøpte jeg meg en kul jakke fra en japansk (!!) designer. Ellers var det bare småting, og vi spiste lunsj fra bodene. Det var fullstendig overcrowded der denne lørdagen, sikkert mange som skulle på juleshopping. Bruker alltid å finne masse sko der, men denne gangen var det ikke noen som falt i smak.
En av de store høydepunktene med turen var jo Lenny Kravitz-konserten i Wembley arena! Jeg elsker den mannen! Han er 50 år, og ser ut som han er 30. Den sykeste kroppen, den råeste stemmen, og det kuleste bandet! Bare damer: trommeslageren, bassisten, danserne etc 🙂 Dette var min andre Kravitz-konsert, og er det en ting som er sikkert så er det at jeg skal igjen! Mamma var ikke fullt så imponert dessverre…det var litt slitsomt med all oppvarmingen før han kom på scenen. Kroppen min tåler ikke å stå rett opp og ned i flere timer, da får jeg så vondt i ryggen! Vi stod vel i ca. 4 timer før Lenny kom på scenen. For min del var det virkelig verdt det 🙂 Men konserten var veldig rocket i forhold til når han var i Bergen, så tre av favorittene mine manglet. Men allikevel..WOW! 🙂
Søndagen startet vi dagen på julemarkedet i Hyde Park – Winter Wonderland. Det var gigantisk! Små boder, karuseller, butikker, matsteder, ice rink, you name it. Utrolig hva de har klart å bygge opp der, og veldig koselig! Mamma handlet julekuler til den store gullmedalje 🙂 Vi fikk også kjøpt snø, sånn den lages på film (sykt fascinerende), så nå skal det bygges pepperkakehus som skal dekoreres 🙂
Jeg syns alltid det er så koselig med byer og sånne ice rinks. Husker når jeg var i New York før jul i fjor. Både i Central Park og ved Rockefeller gikk de på skøyter. Til tross for at jeg virkelig hater vinteren så er det noe som gir julestemning 🙂
Inspirert av Kristina Andersen: enklere rundstykker får du ikke, og i tillegg smaker de supergodt. Noen få enkle ingredienser som de fleste har, og vips, du har ferske crispy rundstykker til helgefrokosten 🙂
Ingredienser (8 stk):
250 g havregryn
1/2 ts salt
2 ts bakepulver
250 g cottage cheese
2 egg
Fremgangsmåte:
Bland de tørre ingrediensene, rør deretter inn cottage cheese og egg til en klissete røre 🙂
Bruk en stavmikser til å mose røren glatt.
Trill rundstykker og legg på brett.
Stekes ved 200 grader i ca. 15-20 minutter, avhengig av ovn 🙂
Kvinneidealet på 1800-tallet, 1960-tallet, og 1980-tallet.
På 1800-tallet skulle kvinnene være frodige. Det var symbolet på god helse. I 1940 blir damene tynnere og mer opptatt av sport. I 1960 ser vi for første gang et radmagert ideal, frontet av den undervektige modellen Twiggy. På 80-tallet kommer joggebølgen, og i 1990 blir fitness og aerobic stort, og treningssenterbransjen skyter fart. I 1994 kom internett, og i 1997 kom bloggen. Videre har vi eskalert med facebook, twitter og instagram, og media har vært med på å skape opp under bildet at alle i dag skal ha en viss kropp og definerte muskler.
Det siste året har fitness tatt helt av i Norge. Alle skal stille i bikini fitness (eller body/athletic fitness), uavhengig om de liker trening eller ikke. Jakten på det perfekte utseende har nok aldri vært større enn den er i dag. Tallet på overvektige er skyhøyt, samtidig som tallet på folk som utvikler spiseforsyrrelser bare øker. Skillet mellom overvektige og trente har aldri vært større. Vi hører uttrykk som “strong is the new skinny”, og “fit is the new skinny”. Idealkvinnen skal ikke lenger være en skinnmager «haute-couture»-modell, men en trent, muskuløs kvinne.
I teorien skulle jo dette vært en positiv ting. Vi kommer bort fra sultespising og store mengder kondisjonstrening, og går over til styrketrening, sunt kosthold og en dose selvdisiplin. Men er det sånn det er blitt?
Dagens fitnessgenerasjon, ser glade og fornøyde ut, men er egentlig fullstendig utslitte, dehydrerte og har cravet godteri og søtsaker i flere uker.
For å oppnå kroppen til en fitnessutøver kreves det veldig mye mer enn dette. Fokuset er oftest kun utseende. Bak dette ytre ligger mangfoldige timer med trening, ofte to økter per dag, og til tider et ekstremt kosthold. Dette krever beinhard disiplin. Og veldig ofte et feil bilde utad. For når man har oppnådd denne “drømmekroppen”, så ønsker man jo bare å vise frem bilder av den formen, og ikke hvordan man ser ut resten av året. Ingen har “drømmekroppen” året rundt. Da hadde vi ikke fungert normalt.
I en sceneform så har de aller færreste kvinner menstruasjon. Den forsvinner i 80% av tilfellene under diettperioden. Testosteronproduksjonen til menn er så lav at de aldri kunne fått barn. Til tross for glitrende hvite tenner og et stort smil på bildene, er både kvinner og menn utrolig slitne, dehydrerte, uten energi, og mye svakere enn de er til vanlig. Faren for å utvikle benskjørhet øker også når man kjører kroppen så hardt og fettprosenten så lav. Mange hormoner kommer i ubalanse, og man fryser hele tiden. I tillegg utvikler man enorme cravings – får et kjempestort søtsug. Dette fortrenges midlertidig med søtningsstoffer som tilføres kroppen i store mengder – sukrin, stevia, sjokoladepålegg av proteinpulver, cake in a cup. Fitnessgenerasjonen er blitt dessertgenerasjonen. Kroppen sier fra at dette går ikke lenger, og søtsuget tilfredsstilles med sukkerfri og kalorifri sjokoladesaus og ketchup fra Walden farms. Iherbgenerasjonen. De siste ukene før en konkurranse er det mange som legger seg med kokebøkene, og merker av hva de skal spise når de får “lov” til å spise normalt igjen. De snakker om mat, drømmer om mat, og forbereder hva de kan spise så fort de har “lov igjen”.
Når blir man egentlig god nok?
Fitnessarenaen er en glimrende plass for de som allerede har spiseforstyrrelser. Her får de lov til å telle kalorier og trene så mye de bare vil uten at noen mistenker de eller stiller ubehagelige spørsmål. Det å kaste opp etter trening blir betegnet som er styrke. Da har du gjort jobben.
Frykten for å stå på scenen tar de til mål. MEN, hva skjer etter konkurransen?
Mat er følelser, og gjennom en konkurranseoppkjøring undertrykker man disse følelsene fullstendig. Ett minutt etter at utøveren er ferdig på scenen angriper hun kanelbollene og skolebollene som noen har bakt og tatt med backstage. Lageret med godteri og snacks som hun har hatt med seg blir også inntatt. Dette har blitt så utrolig undertrykt gjennom konkurransetiden og “torskedietten”, at når man endelig kan spise “hva man vil” så sprekker man fullstendig, og mister helt kontrollen. Dette fører til en vannretensjon uten like – med en ekstrem vektøkning. Dette kan i noen tilfeller føle til at huden sprekker, og tilfeller av navlebrokk har også funnet sted. Det aller verste er de psykiske påkjenningene som kommer i etterkant. Sixpacken du har jobbet så hardt for forsvinner, og du skal “godta” din normale kropp igjen. Mange klarer ikke å slutte å spise når de først har fått “lov”, og de utvikler atferd som ligner spiseforstyrrelser. Dette kan føre til overspising, overvekt, overtrening, nedstemthet, asosiale tendenser og depresjon. Sicpacken har blitt symbolet på suksess, og den er borte.
Fitnessdietter fører dessverre ofte til lavere forbrenning, dårligere selvtillit og ekstreme cravings.
Og hvem er fitnesscoachene? Ofte fitnessutøvere som selv har stått på en scene, og som ikke har noe kunnskap, annet enn sin egen erfaring. Eller 40 år gamle menn som skreddersyr dietter etter å ha trent styrke i mange år selv. Hvorfor er det sånn at man må se ut som en fitnessutøver for at folk skal tro at man har kunnskap? Du kan være en glimrende kostholdsveileder og personlig trener for andre selv om du ikke har fettprosent på 10. En sunn kropp er ikke en fitnesskropp.
Typiske motivasjonsbilder som viser “idealkroppen”.
Det er mulig denne fitnesskvinnen eller mannen er en motivasjon for mange. En motivasjon til å yte litt mer på trening, og spise litt sunnere i hverdagen. Problemet kommer når denne motivasjonen blir en besettelse. Når målet ikke lenger er å leve et sunt liv som gir rom for både målsetninger, disiplin, avspenning, kos og impulsivitet, men det blir et liv sentrert om kun en ting: sixpacken. Som en tidligere fitnessutøver har uttalt: Hvis forståelsen av sunnhet skal være det samme som å følge en nøye planlegging av hvordan energilagrene skal tømmes og fylles for å oppnå en på grammet stabil vektbalanse, eller negativ vektbalanse, fanger vi oss i en misforstått sunnhet. Hvis definisjonen av sunnhet skal ta form ut fra et kroppsideal som ligner mer en visjon enn noe annet, så ender vi med å ta knekken på oss selv i kappløpet mellom kaloriinntak og krav til aktivitet for å balansere regnskapet. Den spesielle jenta med sine flotte og sjarmerende særtrekk forsvinner når fokuset kun ligger på å skape det perfekte ytre. Mat og trening bør primært assosieres med glede, ikke med en rekke «skal», «bør» og «må».
Jeg tipper at disse er mye gladere enn mange av fitnessutøverne.
En sunn livsstil er noe du bør kunne leve med resten av livet, ikke bare for en liten periode. Om du har en skade, en sykdom, eller sliter med å opprettholde motivasjonen til å trene, så må du finne det som passer deg best, ikke hva som passer best for alle andre! Det er lov å la seg inspirere og det er lov å ville inspirere andre, men det er også viktig at det ikke skal gå på bekostning av helsen eller trivselen i hverdagen.
Når dette er sagt, så vil jeg si at jeg ikke er imot fitness generelt. Det er utrolig imponerende hva riktig kosthold og trening kan gjøre med en kropp! Og for de som har hodet med seg og klarer å komme seg gjennom det, og ut igjen enda sterkere, all credit til dere! 🙂 Jeg tenker også at det bør være fordi man elsker trening at man melder seg på noe sånt, ikke fordi det er “in”.
Jeg har selv kjent litt på dette kroppspresset. Spesielt som PT så er det ofte et krav til deg at du skal se bra ut. For å motivere andre og være et forbilde. Og kroppen min er et godt stykke fra der jeg ønsker at den skal være akkurat i dag. Men jeg har funnet at jeg heller ønsker å jobbe mot spesifikke mål. Som å bli god i pullups, sterk i benkpress, raskere i intervalldragene og så videre. Resultatet av det blir forhåpentligvis at kroppen endres i takt med det 🙂 Og om jeg ikke er “perfekt”, så betyr ikke det at jeg blir noe dårligere i jobben min 🙂 Jeg har en stor treningsglede, og en enorm glede av å kunne spre min kunnskap og hjelpe andre til et bedre liv 🙂
I stedet for å fokusere kun på utseende, hvorfor ikke tenke litt mer på hva kroppen kan gjøre. Finn gleden ved trening, og sett deg mål om å bli sterkere, raskere, mer bevegelig og mer funksjonell. Kjenn pulsen, svetten og musklene jobbe, og kjenn at du lever. Og sist men ikke minst, vær kritisk til media!
