Jeg fikk to og en halv dag i nydelige Cabo san Lucas. Jeg hadde fått vite om besten dagen før, så jeg sov ikke noe særlig om natten. Stod derfor opp og gikk en lang morgentur klokken syv. Gikk og gikk rundt i de sjarmerende gatene, langs marinaen, langs hele stranden, og tilbake til Puerto Paraiso mall. Jeg hadde til slutt så vondt i foten at jeg nesten ikke kom meg noen vei, til tross for halting. Frokosten ble nok en is. De der hjemmelagede iskrempinnene deres var helt fantatiske. Klokken 12 sjekket jeg ut av hotellet og tok bussen til flyplassen. Jeg måtte komme meg til Los Angeles for å finne fly og komme meg hjem tidsnok til begravelsen til besten. Avstanden til flyplassen er ca. 40 minutter med bil, men bussen brukte 2 timer. Det var slitsomt! Spesielt når jeg skulle snakke i telefonen med forsikringsselskapet samtidig og bussen kjørte med åpne dører. Men det kostet 30 peso, mot 200 for shuttle eller 1000 for taxi. Og jeg rakk flyet til Los Angeles.
Legger med et lite bildedryss fra den siste formiddagen i Cabo…:)
Søndag fikk jeg min etterlengtede mac&cheese på Hard Rock Cafe. Himmelsk! Jeg hadde glidd rett inn i USA..og trillet avgårde etter noen få mnd..haha 🙂
I går (mandag) endte opp med å bli en forferdelig dag. Jeg sov urolig hele natten, følte at noe ikke var som det skulle. Kl. 05 fikk jeg beskjeden at besten var død. Det stakk i brystet, jeg ble kvalm og satt fem timer på hotellrommet og gråt og så på bilder. Så tok jeg meg en tur ned på treningssenter og fikk virkelig tatt alt ut på boksesekken og apparatene der. Det gjorde godt. Jeg klarte liksom ikke å gjøre noe, å ligge i ro på stranden gikk ikke. Heller ikke ved bassenget. Så jeg bestemte meg for å ta bussen til San Jose del Cabo, ca. 45 minutter unna.
Jeg fikk ikke tankene over på noe annet så det endte bare med at jeg gikk og gikk og gikk, til foten ble så vond at jeg til slutt ikke klarte å gå mer. Da tok jeg bussen tilbake. Lurer på hva som skjedde med den foten på flyturen. Den blir jo aldri bra. På ettermiddagen gikk jeg tilbake til rommet og så Nadal knuse Djokovic i US Open. Herlig å se han ta sin 13. grand slam. Fant ut at jeg kunne ikke legge meg klokken syv, så jeg dro på kino. White house down eller hva den het. Fantastisk film. Ekte amerikansk heltemodus akkurat som jeg liker det. Det gjorde godt. Hadde glemt hvor syke kinosalene i Mexico er. Det er jo senger man sitter/ligger i. Helt fantastisk. Billettpris 60 peso (30 kr).
Klarte ikke å spise noe i går, så det ble to stk is. En til lunsj og en til middag.
De er veldig kjente for hjemmelagede pinneiser i alle slags smaker her.
Tror man kan velge mellom rundt 50 ulike smaker.
Jeg endte opp på den klassiske med jordbær…nam! 🙂 Laget med ekte bær, smaket som ekte bær 🙂
Rudos gym..utetrening på sitt beste. Det finnes ikke en maskin/apparat de ikke hadde. Helt sykt!
Benkpress i nedoverbakke er den store trenden i Cabo.
På tur i San Jose del Cabo.
Skolebussen.
Her holder de på å stelle i stand til nasjonaldagen 16. september.
Var innom en kirke.
Det blå lyset dere ser fremst i bildet tente jeg for besten <3
Jeg fikk ikke sove i natt så jeg stod opp klokken fire. Har skrevet til besten, pakket kofferten, tatt en lang dusj og snakket med SOS internasjonal som forhåpentligvis skal hjelpe meg med hjemreise. Jeg reiser til Los Angeles i kveld, og videre derfra i morgen tidlig. Synd at denne “fantastiske” ferien jeg hadde planlagt og gledet meg sånn til skulle bli så forferdelig.
Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Du har alltid vært der. Alltid sagt ja. Alltid vært fantastisk. Det finnes ikke mange mennesker som deg lenger. Som alltid setter andre foran seg selv. Alltid stiller opp: Har verdens største tålmodighet. Det blir vanskelig å gå videre uten deg besten.
Du har alltid vært så sterk. Jeg kjenner ingen andre med en sånn styrke. Når jeg hylte fordi det var veps rundt oss, tok du den mellom to fingre og knepte til. Da kunne ikke den plage meg lenger. Når vi gikk tur i fjellet og jeg skrek etter hoggorm, så løftet du den opp og kastet den avgårde. Da var det problemet løst. Om du har hatt vondt eller vært syk så har du aldri fortalt oss om det. Å tåle smerte var du verdensmester på. Mange hjemmereparasjoner ble utført på betente tær og andre ulumskheter. Å ta på en varm plate var heller ingenting for deg. Du lo bare når jeg spurte om det ikke gjorde vondt.
Du har limt skosåler om og om igjen for meg, selv om du sikkert hadde mest lyst til å si at jeg burde kaste dem for de kom ikke til å vare lenge. Det er heller ikke mange år siden du klippet håret mitt. Oppklipp til og med. Jeg husker godt når vi var på skobutikken og skulle kjøpe tøfler til besto til jul. Det var ingen som trodde på at du var 90. Hvis det var så spreke når de ble 70 så var det bra mente de. Du var 88 når du var med mamma og meg på skitur på Fitjar. Da var vi imponerte når du kom med topplua og gikk flere runder med oss.
Det var alltid så kjekt å besøke deg og besto på Fitjar. Hver gang jeg hadde laget skillingsboller så lyste du opp: perikop! Du kunne spise en hel tallerken alene. Hvor du gjorde plass til det aner jeg ikke. Du og besto lærte dere til og med å spise pizza for Fredrik og meg. Når dere passet oss i helgene så fikk vi alltid alt som vi ville – kortspilling, grandiosa med ananas, dyne i stuen og kjekke turer til “sjødn” for å snope. Jeg husker mamma og jeg hadde laget chiligryte som vi hadde med oss til deg en dag. Den var altfor sterk for deg, men du sa aldri at det ikke var godt, bare helte på litt fløte for å gjøre den litt mildere, og spiste i vei.
Tipper du har forvirret mange som har ringt til deg når du plukket opp telefonen og svarte: Kopervik 🙂 Du hadde så mye morsomt for deg besten…vi lo alltid sammen med deg 🙂 Hagen din har alltid vært et kunstverk, og du har vært stolt av de fine plantene. Etter at du sluttet å jobbe i hagen til mamma og pappa har den aldri vært den samme. Hva skjer med den fine hagen din nå?
Og hva skal vi gjøre med juletrepyntingen i år? Vi har jo en tradisjon på det du og jeg besten. De tre kulene i midten av stammen, den søte nissen på øverste grein. Jeg åpner løkken på kulene, du henger dem på greinene. Hver gang du synes det er nok så får jeg deg til å henge på litt til. Og så blir det så fint. Og som du koste deg med julebaksten. Baking, og smaking med kaffikoppen etterpå. Høydepunktet i desember. Det blir ikke det samme i år.
Det er så urettferdig besten. Du har passet så godt på besto siden hun brakk lårhalsen og måtte i rullestol. Norges eldste sykepleier tror jeg du må ha vært, og den beste. En tålmodighet som ingen har i vår generasjon. Vasket huset, tok oppvasken hver dag, vasket klær, laget middag og hjalp besto med stellet. Enestående var du. Det siste du fortjente var å få så vondt. Ribbeinsbrudd og helvetesild snakket vi om. At du var så syk var ikke i tankene våre en gang.
Tanken på at jeg aldri mer skal få se deg, klemme deg, spørre deg om ting, få gode råd, bake til deg, kjøpe sjokolade til deg på taxfreen, få se smilet ditt og le av alt du morsomme du sier er så altfor altfor vond. Folk skjønner ikke dette. Hvorfor jeg avbryter ferien og reiser hjem fra andre siden av verden for å gå i begravelsen din. Det er andre måter å ta farvel på sier de. De skjønner det ikke. Vi har et spesielt bånd du og jeg besten. Du har alltid vært der for meg, og nå vil jeg være der for deg. Det er så vondt å være så langt borte fra deg nå.
Jeg avslutter med sangen du alltid sang for oss når vi var små…som jeg sang til deg rett før jeg reiste..og som fikk deg til å smile for bare noen dager siden 🙂
I de varmeste land jeg hos negrene gikk,
makedille makedulle makedei
Jeg på steppene har hørt indianernes hyl,
makedille makedulle makedei
Jeg skulle så gjerne hatt deg for altid besten. Jeg håper du ikke har det vondt lenger, og at du ser ned på oss og vet hvor glade vi er i deg og hvor mye vi kommer til å savne deg. Min helt for alltid.
Døgnrytmen min er totalt snudd på hodet. Jeg kommer ikke inn i det. Stuptrøtt klokken 8 om kvelden, våken kl 4 om natten. Slitsomt!
Søndagen startet klokken 05. Treningssenteret hadde jeg funnet ut åpnet klokken 07, så jeg ryddet litt på rommet, lastet opp litt bilder etc. før jeg tok på meg treningsklær og trasket de 20 minuttene det tok til gymmet jeg hadde funnet. Det var STENGT! Stor skuffelse. Der ser du hva språkmisforståelser kan gjøre. “See you tomorrow” – “ok”. Jadda. Jeg trasket skuffet tilbake og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Bestemte meg for en kort joggetur ute. Drakk masse vann, og satte i gang. Prøv å jogg i 43 grader..det er hardt 🙂 I tillegg har jeg fremdeles utrolig vondt i beina etter flyturen (både anklene og et punkt under foten) så det ble en hard tur. Men jeg gjennomførte 40 minutter, til glede for mange sjokkerte mexikanere 🙂 Tror ikke det er så mange som er gal nok til å løpe ute i solsteken på denne tiden 🙂 Avsluttet med 20 min med knebøy og benkpress på hotellets “gym”.
Etter en kjapp dusj, tok jeg bikinen på og bestilte tur med “water taxi” til El Arco. Det er området, eller steinformasjonen, som deler Stillehavet fra Californiagulfen. På Californiagulfsiden ligger fantastiske “Lover’s beach” der jeg tilbragte et par timer. På motsatt side, mot Stillehavet, lå Divorce beach. Stor forskjell i vanntemperatur fra de to sidene. Båtturen kostet 200 peso (100 kr), og tok meg med rundt på ulike strender, for å se ulike steinformasjoner, se på seler og fisker. Utrolig herlig!
På vei ut fra marinaen 🙂
Mele var sjåføren min..privatsjåfør ettersom jeg var helt alene 🙂
Redningsvest på:)
Pelican beach er kjent for å ha utrolig mange fisker, og er et område der veldig mange dykker.
El Arco!
Foran El Arco 🙂
Selene koser seg i skyggen 🙂
Grotter på Lover’s beach. To går inn, og tre kommer ut, sier legenden 🙂
Nydelig fint på Lover’s beach 🙂
Mot Divorce beach!
Solen er så sterk her, det er helt utrolig! Etter et par timer var jeg helt stekt…:)
Denne formasjonen viser Baja-pensinsula opp ned…sier de 🙂
Etter noen timer på Lover’s beach, ble jeg hentet og kjørt tilbake. Valgte å bli sluppet av på Medano beach, som er hovedstranden, og stranden der alle amerikanske tenåringer bruker på spring break. Nydelig strand med mange restauranter og barer hele veien. Eneste jeg kan si som negativt er de tusenvis av selgerne som konstant plager deg for å prøve å selge noe dritt. Jeg klarte ikke å holde ut mer enn en time der, så må finne en løsning på det 🙂
Brente skuldre, måtte investere i en Cabo t-shirt..de er over alt her..i alle farger og fasonger 🙂
Medano beach beds!
På kvelden tok jeg bussen til Walmart.
Der hadde de et gigantsk utvalg av ALT. Så utrolig kjipt å ikke ha kjøleskap!
Endeløse rekker av kaker..
Kjeks…
Doughnuts..
Man fant seg et fat og en klype, og plukket oppå det man ville ha. Baguetten og mufinsen var gode, de tre andre tok jeg en bit av og kastet i bosset. Grusomt! Haha..
Tomater i alle farger og fasonger 🙂
Masse frukt (men ingen granateple)!
De selger til og med kaktus..
På vei tilbake i bussen…handleposene med 🙂
Etegilde på rommet..:) Cottage cheese har de forresten i bøtter og spann her, fra ministørrelse til flere kilos bokser.
Er det noen av dere som har smakt disse forresten? Blåbærbarer med stevia, mye mindre sukker enn de vanlige! De var faktisk ikke så verst! Nå er jeg kledd for trening igjen, i håp om at det er åpent i dag 🙂
Jeg hadde aldri trodd at det var et eneste sted i hele verden som kunne slå Belize. Der tok jeg feil. Cabo san Lucas helt ytterst på sørspissen av Baja California i Mexico er det nye stedet i mitt hjerte. Dette fantastiske paradiset fortjener så mye mer enn bare en uke. Det er ingen tvil om at jeg skal tilbake.
Turen hit var hard. Det er altfor langt å reise, så neste gang tror jeg at jeg må gjøre det på en annen måte. Reise til New York, ha noen dager der og så dra videre. Eller noe lignende. Å sitte 11-12 timer på fly er mer fysisk krevende enn å trene med Forsvaret. Opphovnede ankler, kramper i legger og lår, vondt i rygg og nakke, jeg er virkelig ikke laget for å sitte i ro.
Turen begynte med regn på Stord. Når jeg landet i London så var det regn der også. Flyet var gigantisk – fascinerende at det klarte å lette. To etasjer, to midtganger, 3x4x3 seter. Jeg satt på 45.rad, sammen med de andre i økonomiklassen. British Airways har fire reiseklasser, mine lavprisbilletter tilsvarte fjerde klasse, og derfor langt bak i flyet. Jeg fikk seteplass B. Skrekk og gru. Hva betyr B? Midterste sete! 11,5 timer klemt imellom to personer som aldri måtte på do, eller ut for å bevege seg. Ikke plass til beina fordi han foran omtrent hadde hodet i fanget på meg. Jeg legger aldri ned setet på fly fordi jeg vet hvor dårlig plass han bak meg ville fått, så det ble ekstra trangt. Jeg måtte vekke hun ved siden av meg to ganger for å gå på do/strekke på beina, og hun ble skikkelig irritert. Men hva kan du gjøre når du sitter i midten og personen ved siden av deg sover hele flyturen?
Det var ubeskrivelig fantastisk å lande i Mexico City til det som føles som en eviglang måned i flyet. Der var det varmt, men det høljeregnet! Måtte hente ut kofferten min, og sjekke inn på nytt. Hadde glemt hvor gigantisk den flyplassen er, og ingen snakket engelsk, så med mye om og men fant jeg til slutt toget som skulle ta meg til Aeromexico sin terminal for siste etappe til Cabo. Man kjører jo gjennom halve byen for å komme seg til en annen terminal. Kjente at jeg ønsket meg et par dager i Mexico City også, var fantastisk i 2003 🙂 Det får bli til en annen gang! Når jeg kom til innsjekk fikk jeg beskjed at det var tropiske stormer i området og at det var usikkert om flyet kom til å gå den dagen. Skrekk og gru! Det eneste jeg kunne tenke på var å komme seg fram og legge seg ned i en seng.
Flyet ble først kansellert. Heldigvis bedret været seg såpass at det ble satt opp et nytt fly to timer senere. Rundt midnatt tok vi derfor av i ett knøttlite fly (denne gangen var B-setet ved midtgangen) og satte kursen mot San Jose del Cabo. I overkant av to timer, og vi var fremme 🙂 Der var det skikkelig vått, innsiden av flyplassgulvet var omtrent oversvømmet. Bagasjen kom (utrolig nok) og vet dere hva? Masse armykledde menn stod på rekke og rad ved en lang benk. ALLE kofferter ble åpnet og sjekket grundig! Det har jeg aldri vært med på før. Jeg var litt bekymret for proteinpulveret, men det gikk heldigvis bra, og jeg ble godkjent. Fikk forresten krysset av for 180 dagers oppholdstillatelse, så kanskje jeg blir her 🙂 Han foran meg fikk bare 30 🙂
Siden det var midt på natten så var ikke transportalternativene veldig store. Privat taxi, eller shuttle sammen med en gjeng andre. Taxiprisene her er svinhøye, så det ble shuttle. Valutaen her er mexikanske pesos, og en peso er 50 norske øre, altså vi deler verdien på to. Taxi skulle de ha 1000 pesos for, shuttle var 200. Valget var derfor enkelt. Det tok ganske lang tid, for alle skulle på ulike hoteller. Klokken 2 om natten var jeg endelig fremme på mitt hotell (8 timers tidsforskjell til Norge). Jeg sjekket inn, og hoppet rett i seng 🙂
Flyet som tok meg til London 🙂
Dette kartet satt jeg stort sett og så på i 11 timer. Klarte å presse meg gjennom tre filmer også: The great Gatsby, Safe Haven og Identity Thief. Klarte ikke å sove et eneste sekund.
Farget popcorn i Mexico City 🙂
‘
Godteriet så freaky ut, det fristet ikke!
Endelig landet i Los Cabos 🙂
Hotellet mitt minner veldig om det vi hadde i den Dominikanske republikk. Alle møbler er støpt i mur 🙂 Jeg har alt jeg trenger utenom kjøleskap, det er et stort savn. All maten jeg hadde med meg måtte kastes pga varmen. Det er SINNSYKT varmt her. Godt i overkant av 40 grader, jeg NYTER det! Skuldrene ned!
Alt var brettet så fint når jeg kom 🙂
Tidlig oppe, og klar for å sjekke ut hva Cabo har og by på 🙂
Frokosten var veldg enkel, og ble servert under en “stråhatt” ved bassengkanten. Kan bli vant med å starte dagen på den måten 🙂
Cornflakes med melk, og vannmelon 🙂
Treningsrommet var ikke akkurat som jeg hadde trodd…haha. I tillegg er det seriøst over 40 grader i rommet, så jeg er litt usikker på om det kommer til å bli brukt. Jeg får ta noen knebøy og litt benkpress 🙂
Etter frokosten var det på tide å utforske området. Jeg hadde bare planer om en liten tur for å identifisere følgende: treningsmuligheter, strand og supermarked. Fant ut at jeg bodde midt i sentrum! Perfekt beliggenhet på Leona Vicario street som er en av sidegatene til hovedgaten Las Cardenas som dere ser på bildet. Cardenas ligger langs marinaen, og her er alle butikker, restauranter og utesteder plassert. For å si det sånn, så endte turen min opp med å bli fem timer lang!
For et sted! Den gamle mexikanske kulturen er beholdt, gatene og bygningene er fargerike og sjarmerende, og foruten den store marinaen så er det ikke mye som er bygget for turister. Jeg elsker det! Jeg bor i “Taco Alley”, det selges seriøst taco på hvert eneste gatehjørne. Det samme med iskrem. Det er over alt, pinneiser laget med hundrevis av smaker. Må definitivt prøves i flere varianter.
El Squid Roe er en av de mest populære utestedene her. Jeg hadde store planer om å ta en tur i går, men døgnrytmen er ikke helt i orden, så jeg var stuptrøtt kl ti i går kveld 🙂
Lokalbussen har jeg også prøvd meg på. Den koster 10 pesos og tar deg rundt i hele byen.
Frida Khalo er fremdeles stor 🙂
Det blir nok taco til lunsj en dag 🙂
Frozen yoghurt!
Jeg tok helt av! Heaven!! 🙂
Og se hva som plutselig dukket opp? Senor Frogs, både butikken og baren! Moro 🙂
Jeg fant til slutt et TRENINGSSENTER!! Det er stort, med masse utstyr, og har tak, men åpne vegger rundt! De skal ha 80 peso for drop-in, så jeg holder på å gjøre meg klar for en tur der nå snart 🙂
Har også funnet et fjell så jeg tenkte jeg skulle ta meg en tur på. Må selvfølgelig finne ut om det er mulig 🙂
Den nydelige marinaen i Cabo san Lucas 🙂 Den er uendelig…jeg gikk rundt den i to timer i går, og til den ene enden som er begynnelsen på stranden som fører til El Arco – Lands End der Stillehavet møter Californiagulfen 🙂 Satser på en båttur ut dit i dag eller i morgen. Været var strålende fra morgen til kveld, 43 grader, stekende sol og jeg elsker det!
Her skulle du vært med båten pappa 🙂
Jeg sjekket ut muligheten for å svømme med delfiner, men fant ut at det var såpass dyrt (2000 peso) at jeg heller vil bruke de pengene på noe annet 🙂
Starten på stranden som fører til Lover’s beach og Lands end 🙂
På flere restauranter kan du komme med egenfanget fisk, og få den tilberedt. Kanskje jeg må ut på fisketur 🙂
På den andre siden av marinaen ligger det store kjøpesenteret Puerto Paraiso, og mange koselige restauranter langs promenaden. Kjøpesenteret er ikke bygget som noe stor moderne bygning, men er i flere deler, og har palmer, fontener og farger som gjør at det passer utrolig godt inn der det ligger 🙂
Puerto Paraiso Mall har MANGE restauranter og coffee shops, kino, og rundt hundre butikker. Det er åpent til klokken 23 hver dag utenom søndag, da det stenger klokken seks om ettermiddagen. Jeg har planer om en kino i kveld 🙂
På Puerto Paraiso Mall med marinaen i bakgrunnen 🙂
Boksekamp på gang her…noen som kjenner til disse utøverne? Tor-Inge? 🙂
Når jeg kom tilbake fra den fem timers lange utflykten min var rommet strøkent og jeg hadde fått sjokolade i håndklet, med ønske om en fin dag..menneskene her er så utrolig hyggelige!!:)
Da jeg kom tilbake på rommet fikk jeg sjokk! Jeg hadde jo gått rundt i singlet og shorts, og tenkte ikke noe over at jeg sikkert burde smurt meg med solkrem. Jeg gjør jo aldri det når jeg er ute og går på Kypros. Det var merker etter singlet, shorts og sandaler over alt! Skrekk og gru! Jeg la meg noen timer ved bassengkanten for å prøve å “reparere”, men jeg tror bare skadene ble enda større. Jeg har jo ikke vært så HVIT som jeg er nå på veldig veldig lenge!
Hva synes dere? Pga vesken over skulderen så har til og med singleten hengt skjevt…lekkert…Håper virkelig jeg kan få fikset dette i løpet av de neste dagene så jeg slipper å gå tildekket rundt i 40 grader 🙂
Nå skal jeg på trening, og så håper jeg på en fin dag på Medano Beach! 🙂 Jeg vet ikke når neste innlegg kommer, må nyte alt jeg kan av dette lille paradiset mens jeg er her 🙂 God søndag!:)
Bland havregryn med melk og la det svelle i 5-10 minutter.
Rør inn resten av ingrediensene til en litt tykk pannekakerøre.
🙂
Stek i fett på stekepanne. Jeg bruker rapsoljespray på 1 kcal per dusj.
Nam 🙂
Start med en pannekake. Legg på et lag med cottage cheese og eventuelt noen valgfrie bær.
Ha over en ny pannekake, og smør på et tynt lag med kesam eller vaniljekesam. Pynt med masse bær! Ser kanskje ikke så fint ut, men NAM, for en lunsj! 🙂 Og masse proteiner!! 🙂 God helg!
Regnet øser ned, det lyner og tordner. Snart begynner den lange reisen til Cabo san Lucas i Baja California, Mexico. Jeg drar hjemmefra om noen minutter, da er det først bil og ferge til Flesland. Mamma skal til Paris så jeg har vært så heldig å få sitte på til Bergen. Videre går flyet til London der jeg lander rundt kl 14. Et par timer senere sitter jeg på flyet som skal ta meg til Mexico City. Denne turen gruer jeg meg skikkelig til, den tar 11,5 timer. Jeg er lei etter 1 time i fly, så hvordan jeg skal komme meg gjennom alle disse timene aner jeg ikke. Jeg er altfor rastløs til å se film, og sove får jeg aldri til. Jeg får bruke tiden på å pugge muskelbiologi og regne på momentarmer. Skulle vært treningsrom i flyet! Det hadde vært moro 🙂
Lander i Mexico City klokken syv om kvelden lokal tid (midt på natten for dere) og har en liten pitstop der før siste fly til San Jose Del Cabo. En 30 minutters busstur så er jeg fremme i CABO SAN LUCAS rundt midnatt (eller litt senere) lokaltid. Det er ni timers tidsforskjell, så klokken blir vel da 9 på lørdagsmorgenen for dere…altså 26 timers reising..skrekk og gru..håper det er verdt det! 🙂
Mandag kveld gikk jeg tur med pappa i solskinnet på Aker Brygge. Der lå Aida-båten som alltid ga meg fredagsfølelse da jeg jobbet på Hallvard Lerøy i Bergen. Pappa ringte rett etter jeg var ferdig hos PT, og etter en time med pullups-trening var det godt å gå litt 🙂 Tirsdag morgen reiste jeg tilbake til Stord, og har tilbragt dagene her sammen med besten (og besto).
Har dere sett Moods of Norway-båten? Hva bruker de den til? Den ser så falleferdig ut.
Ny bluse og sko ble med hjem i kofferten. Bluse fra Mango, krage fra Dorothy Perkins, London, bukse fra Bikbok, jakke fra Stradivarius, Larnaka og sko fra DNA 🙂
Besten har flyttet ut til besto på gamlehjemmet, og det er kjekkere å besøke han der enn på det ekle sykehuset. Jeg vet ikke hva det er, men sykehus gir meg virkelig frysninger. Han er så syk stakkars, det er så forferdelig vondt å se på. Nesten ugjenkjennelig der han har blitt halvparten av det han var for noen uker siden. Kreft er en forferdelig sykdom. Er det noen som fortjener det mindre enn noen andre så er det besten. Besten er min beste venn – den godeste personen i hele verden. Jeg har så vondt av han, det går masse tid bort i å gråte. Og klemme. Så masse jeg bare kan.
Besto begynner å finne seg til rette i den nye “leiligheten”. Tror hun synes det var kjekt å få selskap av besten 🙂
I går løp jeg en mil på mølla for første gang på lenge, og det føles skikkelig godt. I dag blir det styrkeøkt, før Fredrik kommer hjem og vi skal på besøk til besto og besten igjen. Etter råd og meninger fra mange har jeg bestemt meg for å reise på tur i morgen. Det er så lite jeg kan gjøre for besten allikevel…:( Håper ikke jeg kommer til å angre på det. Finere besteforeldre skal du lete lenge etter! 🙂
I går hadde vi siste dag av styrketreningshelgen på NIH. Det har vært fire fine (og slitsomme) dager 🙂 Flinke instruktører, kjekke medstudenter, masse trening og ny kunnskap! Overkropp stod i fokus på helgens siste dag. Vi terpet på øvelser for rygg, bryst, skuldre, biceps og triceps. Dere kan ikke tro det, men etter å ha blitt introdusert for pull-ups med hjelp av partner er dette nå min nye favorittøvelse! Finner jeg noen å gjøre dette med ukentlig så skal jeg virkelig lære meg pull-ups! Det blir MASSE styrketrening fremover mot eksamen. Vi må jo kunne alle øvelsene i detalj når vi skal både vise selv og instruere andre med riktig teknikk. Skummelt å tenke på at det er bare to måneder igjen til den praktiske eksamen! I tillegg er det mye fysikk og biomekanikk som ligger bak øvelsene. Vi kan ikke gjøre noe som helst uten å stillespørsmålet hvorfor?
På bildet over ser dere Stefan, en av instruktørene våre, som demonstrerer brystpress i apparat.
Og her har dere Erlend som viser hvordan benkpress skal gjennomføres skikkelig.
Fokus på stående foroverbøyd roing 🙂
Flies i kabel 🙂
Flies med manualer 🙂
Til slutt så slenger jeg med et bilde av denne gjengen som stod utenfor Spectrum når jeg kom tilbake fra skolen lørdag kveld, når jeg dro søndag morgen og når jeg kom tilbake igjen i går kveld. Imponert over at noen gidder å vente ute over et døgn på Selena Gomez! 🙂
Nå er det jobb igjen, før jeg drar tilbake til Stord tidlig i morgen. Snakkes 🙂
I går var det FULLT fokus på bein! Vi terpet og terpet på knebøy, frontbøy, utfall, vanlige markløft, strake markløft, sumo markløft, beinpress både sittende og liggende, nordic hamstrings (au), tåpress/tåhev og flere andre øvelser som tok på fremside og bakside av lår, i tillegg til sete og legger. Det var utrolig spennende, mange kunnskapsrike instruktører som gikk rundt og rettet på oss, tok bilder/filmet, viste hva som var feil og riktig etc. Det er MYE å lære om muskler, bevegelsesbane, indre moment, momentarmer og muskelgrupper, så det er lett å bli litt forvirret. Fullt fokus på styrketrening på egenhånd fremover. Ser ut som vi kanskje må skaffe oss en “forsøksperson” å øve på fremover mot eksamen…noen som har lyst? 🙂
Ellers hadde jeg jo cheat day i går, og hadde store planer om mac&cheese på Hard Rock Cafe. Var tilbake rundt kl seks, og etter en velfortjent dusj så orket jeg rett og slett ikke å gå noe sted. Så det ble en tur ned på matbutikken og kræsj i hotellsengen i stedet. Gårsdagens cheatmeal bestod av: stort grovt rundstykke med solsikkekjerner, brunost, og en pose med smågodt. Nam!
