I dag har jeg vært på tur på Bømlo. Endelig en dag uten regn, og den måtte utnyttes! Jeg startet med Midtfjellet – noe som endte opp med å bli en mye lengre og er strabasiøs tur enn jeg hadde forventet. Fra parkeringsstedet så måtte man gå 1.5 km på asfalt før man kom til selve stien. Jeg traff på en hyggelig familie med barn og barnebarn som pekte meg i riktig retning. Føles litt merkelig å gå midt i hovedveien for å komme til stien. På beskrivelsen stod det at jeg skulle ta til høyre 300 meter før jeg kom til Selsvatnet. Plutselig var jeg nede ved vannet, og hadde ikke lagt merke til noe vei til høyre. Jeg spurte to damer der som sendte meg videre oppover (i stedet for tilbake der jeg kom fra). Der traff jeg to damer til som sa at jeg måtte ta stien til Innvær. Jeg fikk det ikke helt til å stemme med beskrivelsen, men tenkte at de lokale vet jo best. Den feilen gjør jeg ikke igjen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg gikk og gikk og gikk på en helt grusom sti der gresset var så tett at det hele tiden slynget seg rundt leggene på meg, jeg snublet i røtter jeg ikke kunne se, og det var like mye insekter rundt meg som det var møll på EM-finalen. Hadde rett og slett litt angst der i en periode til tross for at det ikke var noen sauer i nærheten. Etter 1.5 km kom jeg ned til hovedveien til det som heter Innvær. En grusvei, en stor bro, og ingen kode i sikte. Gjett hvem som måtte snu og komme seg tilbake samme vei?! Det ble en 45 minutters omvei 🙁

Når jeg endelig kom ut igjen på Stangarvågen-løypa (som forøvrig var veldig fin) så telte jeg nøyaktig til 300 meter på klokken etter at jeg kom ned til vannet igjen. Etter 200 meter var det en rød stokk ute på en myr. Kunne dette være stien?! Jeg gikk 100 meter til for å være sikker, men der var det ingen alternativ. Tilbake igjen for å følge de røde pinnene. Her kunne de virkelig hatt et skilt! De lokale har jo ikke hørt om det en gang! Til tross for at dette ble dagens våteste opplevelse (kun myr og dritt – skoene veide 3 kg når jeg kom ned igjen) så fant jeg til slutt den hersens koden! På et tre!!! Snakk om detektivarbeid! 🙂 

Denne turen skulle være ca. 8 km, men for meg ble den 11! 🙁 Fin tur som passer for alle hvis du velger grusveiløypen, men den siste biten inn til koden var ikke noe særlig. Der bør man ha høye støvler og tøy som gjør det greit å skli litt rundt. 

Jeg tok samme vei tilbake, for nå orket jeg ikke å gå meg vill 🙂 Fant markjordbær på veien…et lite stykke sommer 🙂 

Etter god påfyll med cottage cheese og granateple var jeg klar for en tur til. Det er så kjipt med disse bompengene til Bømlo – blir dyrt å reise att og fram så må prøve å få litt ut av dagen der. Goddestakken var neste destinasjon. Jeg var forberedt på at dette var en lang tur, men visste ikke hvordan stier og terreng kom til å bli. 

Siden jeg ikke bør bære så mye for øyeblikket så droppet jeg sekk. Det betyr at jeg heller ikke hadde drikke med meg. Idiotisk. For etter bare 20 minutter på tur kom solen frem, og da blir jo væskebehovet mye større. Gjett om jeg fikk kjenne det på returen. Stien var tørr, om enn noe ulendt (men godt merket) de første 1.6 km. Så ble det litt bløtere og litt mer myrete, men ikke i nærheten av Midtfjellet. Jeg klarte å holde meg tørr på beina – helt til jeg falt oppi et skjult vannhull med foten over kneet og ble slengt fremover i myren. Det var så bløtt at ingen skade skjedde, men jeg var helt svart av gjørne på tightsen og på armene og hendene. Sikkert litt av et syn! Haha 🙂 Fant et vann som jeg fikk vasket av meg litt i 🙂 

Stien var merket godt hele veien, til tross for at man går litt på normal sti, litt på berg, litt i lyng og litt i gress. Så det blir ikke noe jevn sti. Men i forhold til turen til Boknahåve så var dette ingenting. 4.4 km hver vei – jeg brukte 1 time og 4 minutter ut, og 1 time og 25 minutter tilbake! Hvorfor skal jeg fortelle nå!

Væsketap gir utrolig stort utslag på prestasjon! Samme med ubalanse i elektrolyttene (salt, kalium, kalsium etc.) Det fikk jeg merke i dag. På et punkt så begynte jeg å lure på om jeg hadde blitt bitt av en orm eller noe for jeg følte meg helt ødelagt i oppoverbakkene på vei tilbake: svimmel, så andpusten at jeg følte hjertet skulle hoppe utav kroppen, og en syk følelse jeg aldri har opplevd på tur. Det kom nok av at jeg ikke hadde med meg drikke på første turen, deretter drakk jeg et par slurker fær jeg satte i gang uten drikke på tur nummer to. I tillegg guffet jeg litt på farten på vei ut, og anstrengte meg mer enn jeg har gjort på flere måneder. Og jeg skal liksom være PT. Jeg vet jo hvor viktig væske er for prestasjon! 🙂 Skjer ikke igjen! Drikkebelte for the win 🙂 

Når jeg kom frem så ventet denne utsikten! Da drømte jeg bare om en stor flaske iskald farris som stod der og ventet på meg. Men neida 🙂 Tok meg 5 minutter for å nyte solen og utsikten, før jeg begynte på den lange tilbaketuren. Ble så desperat at jeg faktisk tok en slurk fra et lite vann med vannliljer! Det var litt sildring i vannet, men allikevel. Håper ikke jeg blir dårlig av det!

På turen tilbake fant jeg også masse blåbær som jeg hadde oversett på turen ut. Nam, det smakte godt! Vel tilbake i bilen spiste jeg et eple og hev i meg 1 liter vann. Det hjalp både på svimmelhet og hodepine, og etter å ha drukket en ekstra liter farris hjemme føles alt heldigvis normalt igjen 🙂 

Til slutt så må jeg hive med dette bildet! Det er fra Lammanuten i Tysvær – et av fjellene som er med på Telltur. På mandag kjørte jeg ned for å prøve meg på den 5 timer lange turen, men når jeg kom frem så plasket det ned, og var tåke 3 meter foran beina mine. Så den som måtte snu med halen mellom beina det var meg. Skikkelig kjipt å kjøre så langt uten å få valuta for det! Men aldri så galt at det ikke er godt for noe – da ble det bursdagspresangshopping til Fredrik i stedet! 🙂 

Denne uken ble det en ny tur med mamma! Vi kjørte etter været igjen, og var heldige 🙂 Den siste turen i Bokn ble fullført, sammen med tre nye destinasjoner i Tysvær. Veldig vått og bløtt i terrenget, og altfor mange sauer, men vi fikk noen fine opplevelser allikevel 🙂 

Første destinasjon var Vardafjellet i Bokn. Fin tur opp der du starter på asfalt, deretter grusvei og så siste biten på sti. Lett å gå, men vi telte flere hundre sauer, så jeg er glad jeg hadde mamma med. Hadde vært livredd om jeg hadde gått alene. De er liksom litt skumle når de er så mange. Stirrer intenst og brøler ut! Av og til stomper de foten i bakken – ser ut som de er klar til å angripe. Haha..jeg er omtrent redd alle dyr…hvertfall de som rekker meg over knærne 🙂 Turen var på 4 km t/r, og tok i underkant av en time i rolig tempo.

Det hadde samlet seg en god flokk rundt postkassen, men når vi nærmet oss så stakk de heldigvis 🙂 Ellers hadde jeg vel kommet kodeløs ned igjen…hehe

Må dokumenteres at vi har vært der 🙂 

Blinkskudd! Se han i midten da! Han ser litt skummel ut?!

Neste stopp var Valhest – et fjell du kan nå fra alle kanter: Lilland, Aksdal, Haugesund, Sveio og Stakkestad. Korteste tur er fra Stakkestad. så vi valgte den. Fjellet er 313 meter høyt, en turen er ganske drøy fordi det er så mye bortover. Litt opp og litt bort hele veien. Totalt 8 km tur/retur. Det står 3.5 km på skiltet når du starter, men det er 4 km, så her har de feilinformert litt. Vi brukte 2.5 time t/r, og da tok vi det relativt rolig. 

Jeg tar bilde av koden, og mamma skriver oss inn i boken. God deal 🙂 

Nest siste stopp var Litaskogfjellet på Hestaberg – gjett om vi kommer oss steder vi aldri hadde visst eksisterte på disse turene. En kjapp tur på litt over 1 time t/r. Slak stigning oppover hele veien til masten – først på grusvei, deretter over på sti. Enkelt å finne veien, god sti. 5 km totalt. 

Siste stopp var Svebakken rett ved fylkesgrensa til Tysvær på E39! Denne turen var veldig våt og bløt, så det var godt at den kom sist. Når vi etter en liten halvtime kom ned til sjøen så var det veldig koselig 🙂 Hadde sikkert vært et fint sted å grille! 🙂 Men nå verket vi begge to sånn under føttene (dessverre så tror jeg mamma også har fått plantar fascitt) at det gjaldt å holde seg i bevegelse! Med en gang du stopper opp så blir det dobbelt så vondt når du skal begynne igjen. Noe dritt det der, at det aldri skal forsvinne! 

Veldig fornøyd med å ha hentet med oss fire koder hjem 🙂 Dette ble nok den siste turen på lenge – mamma og pappa reiser på ferie til helgen, og jeg vet ikke om jeg tør å gå alene med alle disse sauene rundt omkring 🙂 

Det føles godt at det begynner å bli greit å gå igjen i forhold til operasjonen – styrketrening er det verre med. Jeg prøvde meg litt på overkropp i går, men det er fremdeles veldig lite jeg kan gjøre. Får prøve å være tålmodig. 

Ellers har jeg hatt koselig besøk av Camilla og Ludvik denne uken 🙂 Det var så lenge siden sist, så det var veldig kjekt 🙂 I går hadde jeg gledet meg til Europeisk marked i Borggata, men det var en gedigen skuffelse med to (?!) telt, så hva som har skjedd med de 25 som står annonsen det vet ikke jeg. Håper virkelig det kommer noen flere i dag! Ellers så skal vi ferie mamma og pappa sin 37 års bryllupsdag i dag <3

Denne uken var mamma og jeg på Telltur til Bokn. Vi valgte Bokn fordi det var det eneste stedet det var meldt sol og opplett, i tillegg til at turene der så ut til å være relativt flate. Jeg sliter med å gå oppover etter operasjonen (utrolig hvor mye magemuskler man bruker da som man ikke legger merke til til vanlig) så jeg må velge relativt flate turer. Vi startet med den som var lengst vekke – Hognåsen ved Arsvågen. 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Det første som møtte oss var synet av fire esel, en ponni og en hel haug med sauer. Vi måtte gjennom en grind og inn til de for å kunne fortsette på turen. Livredde stod vi en halvtime og diskuterte før vi snek oss inn og gikk så langt unna som mulig. Jeg hater at jeg er så redd dyr! Eselene var jo kjempesøte, men de er så store, jeg var livredd for å bli løpt ned. Starten på turen var kjempefin – over grønne bakker og langs fine strender. 

Veien til Steinsvikane var veldig fin – et sted man lett kan pakke med seg engangsgrillen og litt godsaker om været tilsier det 🙂 

Videre til Hognåsen så var det litt mer inngrodd. Masse ormegress, lyng og andre busker som slynget seg rundt beina på den smale stien. Sånt får jeg litt panikk av – man vet aldri hva som hopper ut av buskene! Vi kom oss til toppen, selv om det var litt ulendt på veien opp. Vi brukte ca. 2 timer på turen, men da gikk det veldig seint 🙂 

Neste stopp stod egentlig ikke på planen for det var litt for høyt. Jeg fikk jo vondt etter Stovegolvet forrige helg. Men det var så kjedelig å være så nær, og ikke kunne gå opp, så jeg ville prøve. Vi startet på 90 meter, så det var bare 200 igjen. Denne turen minner om Kattnakken, men litt kortere. Hele turen går opp på grusvei. Kjente det godt i magen, så jeg måtte gå nesten hele turen baklengs. Haha! Var en ny opplevelse, og absolutt trim for leggene 🙂 Ca. 1 time t/r, men da også i veldig tregt tempo i forhold til normalt 🙂 

Fin utsikt fra toppen av Boknafjellet, 293 m.o.h.

Så kom verstingen over alle verstinger – Boknahåve! Vi visste at dette var en lang tur, men trodde den skulle være lett på grusvei/traktorvei. Der tok vi virkelig feil! Veien starter så fint på grusvei frem til du kommer til koden på det som kalles Turstien. For å fortsette til Boknahåve må du gå gjennom en skog. En halvtime i den skogen var virkelig helt forferdelig, og jeg fikk nesten panikk! Gress og busker i hodehøyde, inngrodd sti der du ikke så hvor du tråkket, følelsen av å være fanget i jungelen har aldri vært større. Når vi endelig kom frem til et lite vann og en mindre grusvei så var lettelsen stor. Men den varte ikke lenge, for plutselig måtte vi inn i skogen igjen. 

Heldigvis var det bedre der, med litt mer barnålssti. Vi fant også blåbær på veien – veldig gode til tross for at de var litt små. Turen til Boknahåve var utrolig lang og tok oss gjennom mange ulike landskaper. Etter barnålsskogen kom vi opp på et åpent område med mye fjell og lite vegetasjon. Så var det videre ovr myrer og veldig vått terreng. Der traff vi også på en hel haug med sauer, denne gangen vêrer med horn! Skikkelig skumle så vi måtte plukke med oss stokker i tilfelle vi ble angrepet…haha. Det gikk heldigvis bra, og vi gikk og gikk og gikk….

Noen steder var det så bløtt og sørpete at det var veldig lett å tryne. Mamma skled og kuttet opp albuen sin. Heldigvis gikk det bra med rygg og hofte, det endte med et blodig skrubbsår. På dette punktet var motivasjonen ganske dårlig – det var insekter over alt, og vi følte oss omringet av sauer. 

Lettelsen var derfor STOR når vi endelig kom hit og så fyrtårnet i bakgrunnen!! 🙂 

I mååååål!!!! Turen var ca. 13 km, i ekstremt ulendt og vått terreng! Vi brukte 4 timer, og tok da en annen vei tilbake. Vi hadde angst for den inngrodde skogen i starten av turen, og selv om den andre veien vi valgte var mye våtere så slapp vi hvertfall unna den ekle skogen! To steder måtte vi faktisk krysse store elver på tilbakeveien. Den ene, Hallvardsprekken, var litt tilrettelagt, så den gikk ganske bra. I den siste hadde de lagt et gigantisk traktordekk midt i elven, men man fikk vann til knærne når man stod på det, i tillegg til at det dekket jo bare halve elven. Lenge siden jeg har vært så KLISS våt etter en tur i solskinn! 🙂 Gjett om det var godt å komme tilbake til bilen å få skifte!! 🙂 

Utrolig herlig å sette seg ned og skrive i boken. Denne koden smakte ekstra godt! 🙂 

Litt trim på fyrtårnet før vi startet den lange veien tilbake 🙂 

Alt i alt en fin dag i Bokn, men mange opplevelser, både fysisk og mentalt! Spørs om jeg kommer til å gå til Boknahåve igjen, men de andre to kan anbefales 🙂 

I går dro jeg mamma med på tur til Stovegolvet. I utgangspunktet ikke en særlig tung tur da du begynner på nesten 400 meter (fjellet er 703 m.o.h) men med en operasjon for litt over to uker siden så var dette i overkant. Det gikk bra på Bømlo, så jeg hadde troen på at dette skulle gå enda bedre. Men fordi starten er såpass bratt så føltes det ut som jeg rev opp igjen noe, og jeg verket i høyre side i hele går. Jeg var litt bekymret for at det skulle være noe som var revet opp igjen i magen, og måtte sove på rygg i natt – alt annet var ubehagelig. Heldigvis føles det mer ømt enn vondt i dag, og jeg regner med at jeg hadde følt meg verre hvis det var noe blødning eller noe. Det er så FRUSTRERENDE!  Jeg er ikke vant til å sitte i ro, ikke vant til å måtte ta det med ro, og jeg er helt ELENDIG på det! Jeg vil løfte tungt, løpe og gå på fjellet! Gi meg styrke!

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Turen til Stovegolvet var hvertfall fin – utrolig herlig å komme seg litt ut innimellom all sofaslitingen 🙂 Vi hadde en god del tåke på turen, men ikke så mye at det var skummelt. På vei tilbake lettet det, og vi fikk nesten litt sol 🙂 Veldig bra sti og lett å finne frem 🙂 

Etter dusjen ble resten av dagen tilbragt på sofaen. Det var tre spennende 8.delskamper på TV. Først ut var Sveits – Polen, og jeg heiet soleklart på Sveits. Det ble en sinnsykt spennende kamp der jeg endte opp med å stå foran TV og rope nesten hele kampen. Utrolig urettferdig at Polen vant – Sveits var klart det beste laget i ekstraomgangene. Ble skikkelig lei meg når Yann Sommer & co måtte forlate EM. Så var det Wales – Nord-Irland. Hadde store forventninger til Gareth Bale, Aaron Ramsey og Ashley Williams. Men det ble en utrolig kjip kamp som Wales endte opp med å vinne på grunn av et selvmål fra Nord-Irland. Jeg holdt med Wales, men jeg syns det var en kjip måte å komme videre på – og jeg syns utrolig synd på McAuley som scoret selvmål. Til sist var det Kroatia – Portugal. Jeg har mange favoritter på Portugal (Rui Patricio, Pepe, Nani, Gomes, Quaresma, Sanches), men jeg syns Ronaldo er så ufyselig at jeg vet ikke om jeg klarer å holde med laget på grunn av han. Det var derfor litt likegyldig for meg hvem som vant, og kampen var langdratt og kjedelig. Dagens verste tap var definitivt Sveits – det sitter i enda! 

Midt i Sveits-kampen fikk jeg nydelige hvite roser på døren av verdens beste Renate!! 🙂 Jeg ble så utrolig overrasket og glad 🙂 På hennes egen bursdag til og med! Et nydelig kort med lykkeønskninger medfulgte. Tusen takk snupp, du er best! 🙂 Gratulerer med overstått – gleder meg til å feire deg neste uke 🙂

SÅ utrolig herlig det var å komme seg ut i frisk luft igjen! Vi planla en kort fjelltur på Bømlo i går – har jo egentlig treningsforbud i 6-8 uker, men et par timers tur tenkte jeg burde gå bra. Jeg gikk uten sekk siden jeg ikke har lov å bære/løfte noe særlig. Turen ble MYE lengre enn planlagt da vi som vanlig rotet oss fullstendig bort. Endte opp på fem fjelltopper! Gikk greit fra Svortland skole til Store Mælandssåta. Det tok ca. 40 minutter, var godt merket og stigingen var slak. Kondisjonen var elendig etter over to uker uten aktivitet, men ellers gikk det greit. Så skulle vi bare finne Undergjota (som vi trodde var rett i nærheten) før vi dro hjem igjen. 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Vi måtte gå forbi et par hundre sauer på veien, og det var skikkelig skummelt. Noen av de var så redde oss at det så ut som de skulle angripe oss. Flokket seg sammen, stampet med foten og kom flere ganger imot oss. Jeg var livredd, haha!

På Mælandssåta fant vi noen bømlinger som fortalte oss at vi måtte gå over Grimsfjellet før vi fant Undergjota. Vi fulgte veien opp til Grimsfjellet, litt brattere og jeg slet litt mer. Det å trø høye steg klarer jeg per dags dato ikke, så måtte finne litt alternativer der. Sliter også med å strekke ut bein og armer, og kan ikke gjøre noen støtbevegelser som hopp etc. Merkelig hvordan man ikke legger merke til at man gjør dette når man er helt frisk 🙂 

Fra Grimsfjellet så fant vi ikke noe Undergjota. Men vi fant skilt til Vardafjellet, og i beskrivelsen skulle Undergjota være lillebroren til Vardafjellet. Kom oss opp på Vardafjellet og var skikkelig slitne og med lite energi. Så ingen tegn til fjellet vi skulle på. Jeg var veldig sliten her, men det var jo så kjedelig å dra hjem uten koden når vi liksom skulle være rett i nærheten. Så vi gikk litt til. Og endte opp på Tormodsetersåta! Da så jeg Ersland gård og skjønte at vi måtte ha gått altfor langt …vi hadde bange anelser på veien også, men så liksom ingen andre muligheter. Her satte vi oss ned og slappet av en halvtime og fikk i oss litt mat. På dette tidspunktet verket det også intenst under foten – ingen tegn til bedring på denne hersens plantar fascitten! 

Tilbake til Vardafjellet traff vi heldigvis en mann som endelig kunne peike oss i riktig retning, og vi fant Undergjota! For en lettelse! Når vi kom tilbake til bilen så hadde vi gått nesten 15 km, og jeg var totalt utslitt! Muligens litt i overkant i forhold til operasjonen for 2.5 uker siden. Haha. Men jeg tror det har gått bra, for den verste vondten i dag er faktisk foten – jeg kan nesten ikke gå på den. Så irriterende!! Tar gjerne imot tips her!

Og så slenger jeg med en kommende godbit – nemlig cottage cheese lapper! Sunn og god helgekos – følg med på bloggen for oppskrift 🙂 

Ha en super St. Hans-feiring i dag alle sammen!! 🙂 

Hei, og god lørdagskveld! Beklager en ukes fravær, men jeg har rett og slett ikke hatt mulighet til å komme meg på nett før nå. Det har vært en forferdelig uke, en av de verste i mitt liv. Skal tenke på om jeg vil skrive litt mer om det etter hvert. Setter pris på om jeg ikke blir bombadert med spørsmål 🙂 Nok om det. Etter en uke med full behandling for plantar fascitt, fant mamma og jeg mandag ettermiddag ut at vi skulle prøve oss på en fjelltur til Tindaslottet. Det var det siste fjellet vi trengte for å kunne krysse av Fitjar fra listen. 

Vi hadde nydelig fint vær på turen opp, og veien til toppen var relativt slak etter at stien begynte. Største stigningen ble unnagjort på traktorveien i staten, og den var ganske tung for knærne å gå ned igjen. Jeg kjente det litt under foten, men brukte masse is og tøying når jeg kom tilbake så det gikk bra. Satser på at en fjelltur i uken hvertfall skal være mulig på sikt. Det er dessverre andre ting enn foten som setter stokker i veien for det akkurat nå. 

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Jeg deler et lite bildedryss fra den fine turen til Tindaslottet – den kan absolutt anbefales 🙂 

Jeg må ta det med ro i en lang stund fremover, så det blir dessverre lite trening og turer fra denne kanten. Jeg er på tredje fotballkampen i EM i dag, og har tatt opp igjen gresken etter et par måneders fravær. Jeg er veldig dårlig på stillesitting, men av og til har man ikke noe annet valg enn å lytte til kroppen. 

Ønsker alle en super helg, og så blir det nok muligens litt stille herfra fremover 🙂 
 

I dag var mamma, pappa og jeg på Mehammersåta. Vi testet ut den nye veien med steintrapper som Sherpaene hadde laget. Utrolig flott 🙂 Eneste minuset er at melkesyren kommer mye fortere i en sånn trapp enn i en vanlig sti, fikk litt Stolzen-feeling. Vi telte 665 trinn, men det kan nok diskuteres litt ut fra hvordan du teller. Uansett mange, og en stor jobb som er gjort der oppe både med trapper og varder 🙂 Thumps up! 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Ellers må jeg si at jeg syns Mehammersåta (749 m.o.h) var en litt kjedelig og langdratt tur. Det kan ha med å gjøre at jeg har så lite energi i kroppen (pga bunad og 17. mai), men jeg liker best turer som går bratt rett opp. Her var der veldig mye bortovergåing. Totalt 13 km på turen. Solen skinte, men dessverre hadde vi iskald vind hele tiden, så jeg måtte gå med både ull, fleece og hansker. Utrolig mange på fjellet i dag, jeg telte 35 biler på Heio. På toppen av Mehammersåta var det fint utsikt, men det er litt som mamma sier at når man har sett 100 sånne utsikter før så mister det litt av sjarmen. Hehe. Uansett greit å få bevegd seg litt, selv om dette ikke er turen jeg kommer til å ta igjen med det første 🙂 

Fornøyd med å være en kode rikere 🙂 Ellers er det to dager igjen til 17. mai, og det gleder jeg meg til. Har lagt inn et hardt arbeid de siste mnd for å få bort de ekstra kiloene som kom på etter maraton-løpingen, så blir spennende å se om bunaden passer 🙂 

I går var jeg rastløs og hadde planer om Tindaslottet. Siden ingen ville bli med der, så kjørte jeg over broene og tok meg en tur på Siggjo. Etter flere dager med fint vær hadde jeg virkelig undervurdert været. Det var ISKALDT! Jeg hadde tre lag, og det var ikke nok, allerede de første to minuttene av turen så stormet det rundt meg. På toppen av Siggjo var det omtrent umulig å stå i ro, vinden var intens. Jeg snappet derfor til meg koden og løp ned igjen. Brukte i overkant av en time tur retur. Ikke en spesielt fin opplevelse i går – rett og slett for mye vind. 

Siden jeg måtte betale bompenger for å kjøre til Bømlo så tenkte jeg at jeg kunne hvertfall få med meg en tur til. Brømsund i Meling tror jeg nok kunne vært en veldig fin tur dersom det hadde vært litt varmere. Men nå måtte jeg bare løpe meg gjennom det for jeg holdt på å fryse ihjel. Vinden gikk virkelig gjennom marg og bein. Håper vi får noen varmegrader tilbake, for nå er det vinter igjen! 

Det er ikke ofte jeg er på Bømlo, men siden jeg bare fikk plukket med meg to koder så gjenstår hele 8 turer der. Det blir sikkert ikke gjort noe med de før i juni. Nå holder jeg på med terrassen, mamma og pappa har vært snille og hjulpet meg med å male her i dag, så er det 17. mai, og så drar jeg en uke til Frankrike etter det. 

Resten av denne dagen skal ikke brukes til noen ting, kun litt rydding, klesvask og jobbing med treningsprogrammer. Jeg sitter og ser på jobber på finn, men etter å ha sykt over 300 jobber i Oslo uten å få et eneste intervju så blir man litt demotivert. Det virker som pappa har rett i at det er vanskelig for vestlendinger å få jobb i Oslo. 

Prøver også å finne ut av årets sommerferie – litt usikker på hvordan det blir enda 🙂 Har lyst til så mye!

Denne uken har jeg klart å plukke med meg noen nye Tell-turer. Litt roligere enn de forrige ukene nå, men vi har utnyttet godværet og kost oss i stedet for å stresse. Onsdag tok jeg mamma med til Slettene i Auklandshamn – et nydelig sted jeg oppdaget for et par måneder siden. Ekstra fint i sommervær! 🙂 

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Neste stopp var Gudbrandsfjell i Tysvær. Dette er første turen jeg har gått i singlet, og det var helt magisk! Litt ekkelt med spindelvev og insekter gjennom skogen, men en fantastisk utsikt på toppen! Vi valgte den bratteste og korteste løypen på 1.8 km. Det fantes også en mulighet på en løype på 4 km som var mye slakere. Jeg liker alltid best bratt og kjapt! 🙂 God trim, og fortere i mål 🙂 

Vi tok en pause i solen på toppen – første gang jeg har kunnet sitte på en fjelltopp i singlet. Hadde det bare vært sånn alltid! 🙂

Neste stopp var Søre Åsen. Det skulle liksom være den letteste av alle turene, men der klarte vi selvfølgelig å gå feil. Vi fikk oss en god omvei, men fant heldigvis koden til slutt 🙂 I Søre Åsen var det mange ruiner av gamle hustufter, og du gikk litt inne i skogen. Det var veldig fint når vi kom frem til rasteplassen ved vannet der koden lå 🙂 

På vei til neste destinasjon stoppet vi på Fjørsilkebris – et nydelig sted i Førland som hadde åpent kafe på onsdager og torsdager. Vi fikk servering i et lite drivhus – veldig fint! Kan tenke meg at dette er et fint sted å feire bryllup 🙂 

Ådnafjellet var neste stopp. En relativt langdratt tur i forhold til høyden på 126 meter. Men også dagens fineste tur i forhold til terrenget. Åpent og lyst hele veien 🙂 

En bratt avsluting 800 meter opp til Helgelandsfjellet. Kjempefin vei som var laget i stein og grus helt til toppen. Her kan du få deg en god treningsøkt på 10-15 min 🙂 

Tirsdag utnyttet vi godværet på Tysnes, og fikk plukket med oss en kode i Hatlestrand – Blånuten. En kjekk tur i fint terreng. Denne dagen var det tørt og fint 🙂 Det var ekstremt smale veier mange steder fra Våge til Hatlestrand, så vi ble stående to ganger stuck fordi trailere ikke kom seg frem. Jeg syns så synd  de. Rygget og kjørte frem, om igjen og om igjen, mens publikummet vokste. Glad det ikke var meg!

Tre over veien har vi sett på de aller fleste turene vi har vært på!

Nydelig utsikt mot Kvinnherad-fjellene fra Blånuten, 321 m.o.h 🙂 

Mandag klarte vi endelig å finne Landasåta! I slutten av april prøvde vi oss på veien opp fra Årskog, men plutselig sluttet merkingen, og vi måtte gå ned igjen uten kode på grunn av at jeg hadde PT-time. Gleden var derfor stor på mandag når vi fant veien til toppen! Da gikk vi fra Osterneset skole, og den veien var både kortere og kjekkere, og lettere å finne frem fra 🙂 

Vi avsluttet dagen med å besøke besto og besten og gjøre graven deres litt mer vårlig 🙂 Savner dere alltid! 🙂 <3

I går ble det ingen tur, og helgen må jeg nok bruke til å male balkongen på leiligheten….:( 

Kjedelig at det er blitt så kaldt igjen, syns vi burde hatt sommer til september nå! 🙂 

Da kommer det siste innlegget fra Kaldestad, og jeg er ferdig med å leve i fortiden 🙂 Malmangernuten besøkte jeg forrige lørdag, og det er det fineste fjellet jeg noengang har vært på! 3 km rett opp til en fantastisk utsikt over hele Rosendal og fjellene rundt. Solen strålte denne dagen, og gjorde opplevelse ekstra fin. Jeg gikk alene og tok det som en treningstur. Hadde ingen stopp og brukte 1 time og 17 minutter til toppen. Da kjørte jeg ganske hardt på. Utsikten var uslåelig, og dette er et fjell jeg garantert kommer til å gå igjen! Eneste minuset er at når det er bratt opp, så er det like bratt ned, og dessverre tok det veldig på knærne. Kjenner fremdeles litt på det. 

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Utsikt til Melderskin – det er også et turmål jeg må få til i løpet av sommeren! Altfor mye snø der foreløpig. 

Jeg måtte bruke støttebandasje på “maratonkneet” på vei ned igjen. Det hjalp litt, men belastningen var fortsatt stor.  

Var en del snøfonner jeg måtte over, men ikke i nærheten av Mjelkhaug!

Etter at jeg var ferdig på Malmangernuten så dro jeg til Ænessetra. En 25 minutters tur hver vei på grusvei. 1 km ganske bratt, ellers flatt 🙂 

Deretter koste jeg med en liten time i Rosendal sentrum med jordbær i solsteiken. Hadde planer om litt energi fra Peder Bakar, men han var utsolgt 🙂 

Siste stopp denne dagen var Varden på Varaldsøy. Jeg tok ferge fra Årsnes og kjørte opp i fjellene fra fergekaien der. Parkerte på en bondegård, og måtte starte turen et stykke på grusvei/traktorvei. Varden er 601 meter høy, men fordi du får kjørt opp noen høydemeter så var dette en lett tur uten særlig mye stigning. Mye skog og sti – ca. 45-50 minutter opp til toppen. Nydelig utsikt over til Kvinnherad-fjellene!

Siden fergene gikk så sjeldent så hadde jeg veldig god tid når jeg kom tilbake og fikk litt sightseeing på Varaldsøy. Enn veldig liten øy som minnet meg litt om Huglo. En liten nærbutikk på kaien, men den var stengt. Denne turen konkluderte en fantastisk helg på Kaldestad! Jeg har nå tatt 14 av de 18 turene i Kvinnherad – det gjenstår en på Fjelberg, pluss tre høye som jeg må vente noen mnd med 🙂 Nå sitter jeg og planlegger neste turmål 🙂 

God onsdag!