Jeg fortsetter med litt bloggposter fra fortiden 🙂 Fredag forrige uke fikk jeg mamma og alle tantene med meg på tur til Bremstølen. En kjapp tur opp til 460 meters høyde. Vi var heldig med været, så vi fikk et lite pitstop på toppen 🙂 Turen var på 4.5 km, og vi brukte ca. 50 minutter hver vei.
Neste stopp var dagens favoritt – Gråskallen! Du går opp fra Herøysund vannverk, starter relativt bratt, før det flater ut og du går siste biten på fin flat skogssti. Denne turen var også 4.5 km lang totalt, men vi brukte litt kortere tid. Ca. 1.5 time begge veier. Når du kommer til toppen av det 440 meter høye fjellet så får du en fantastisk utsikt! Både mamma, tante Bente og tante Siv var med – veldig kjekt med selskap, og spreke tanter! 🙂
Siste stopp denne dagen var Skålafjell i Rosendal, og jeg fikk med meg mamma og tantene på den også! Imponerende! 🙂 Igjen 4.5 km lang totalt, men man starter først ut på en grusvei oppover før siste biten er bratt sti. Åpent terreng, og nok et sted med fantastisk utsikt! 🙂
Alt i alt en kjempefin fjelldag i solskinn med mamma og kjekke spreke tanter! 🙂 Tusen takk for godt selskap! 🙂
På Kr. Himmelfartsdag var pappa og jeg på langtur i Husnes-fjellene. Planen var Nordfjell og Vardhaugselet, men på grunn av en feil i kartet så tok vi sjansen på å gå til Mjelkhaug også. Det var lengre enn vi trodde, og det ble litt av en ekstremsport – i storm og snøkaos. Pappa kalte det en tabbe, og jeg er glad for at vi ikke visste hvordan det var på forhånd. Da hadde vi aldri gått. Noen partier var faktisk så tøffe at jeg måtte krype – stående ble jeg dratt over ende av vinden. Ikke en spesielt kjekk opplevelse. Jeg følte vi var midt i en Nordpol-ekspedisjon, og at vi ble reddet av helikopter når vi var tilbake på Vardhaugselet. Haha…føttene var kliss våte og gjennomfrosne. Mjelkhaug bør man nok vente med en god stund til 🙂 Er det en kode jeg virkelig jobbet hardt for så er det den! Jammen er jeg glad jeg hadde pappa med meg – han måtte dra meg ned et par fjellsider når vinden tok tak…haha for en tur!
Opp til Nordfjell gikk det kjapt – bratt hele veien opp, og her startet vinden. Det blåste sånn at vi ikke klarte å gå opp til Varden på toppen av fjellet. Pappa gjorde to forsøk, men ga opp så vi tok bilde nedenfor i stedet. Helt utrolig store krefter i vinden! Fra Nordfjell til Vardhaugselet gikk det kjapt, og det var ingen snø så det gikk veldig greit. Videre fra Vardhaugselet til Mjelkhaug var det 3 km, mesteparten i tung snø. Et par ganger falt jeg ned i snøen helt til låret, og den ene gangen satt jeg skikkelig fast og måtte streve med å få meg løs. Dette er virkelig den heftigste fjellturen jeg noen gang har vært på!
Blåser stikker og strå!
Vardhaugselet! Mens det var 7 grader ute, så var det bare 4 inne i hytten. Men vi slapp unna vinden!
Fint inne i Vardhaugselet 🙂
Her begynner det å bli tøft oppover mot Mjelkhaug. Måtte krype på et par partier fordi jeg ikke klarte å holde meg stående i vinden.
Ikke veldig fornøyd med all snøen vi måtte gjennom! Snø er en forbannelse!! 🙁
På toppen!!! -2 grader og storm!!
Denne koden smakte GODT!!!
Vi avsluttet turen ved Svartatjørno. Da var det omtrent 10 grader varmere enn på toppen av Mjelkhaug, og det føltes som sommer. Et koselig sted 🙂
Vi dro tilbake, dusjet og fikk i oss mat. På kvelden gikk jeg en restitusjonstur i Handelandsdalen – det gjorde godt 🙂
En fin fjelldag med pappa, foruten Mjelkhaug, som gjorde litt vondt 🙂 Men nå er jeg veldig glad for at det er gjort! 🙂
Jeg har hatt fire fantastiske dager på Kaldestad sammen med familien! Beklager dårlig blogging, men det er ingen internet i huset der, og dekingen til Telia gir ikke engang 3G så det var ikke mye jeg fikk gjort på nettet 🙂 Heldigvis var planen å gå på tur, så jeg savnet det ikke så veldig! 🙂 13 fantastiske turer har jeg klart å få med meg denne langhelgen – veldig fornøyd med det! 🙂 Har også hatt godt selskap på flere av turene, og sett mange fine nye steder. Ingen tvil om at Kvinnherad vinner når det kommer til høye fjell! Også de tørreste turene jeg har vært på til nå 🙂 Godt sliten i beina nå, så det har vært godt med en liten hvilepause i dag 🙂
Vi kom inn onsdag kveld og til tross for at klokken var halv ni om kvelden så fikk jeg med meg mamma og tante Bente. Vi fikk en kjempekoselig tur, og været var vedig bra! Tørt og fint i Kaldestadåsen, og vi fikk med oss solnedgangen på vei tilbake. Gikk opp fra Kaldestad, og ned i Podlen, så tilbake på vei til Kaldestad. Fin tur i godt selskap! 🙂
Torsdag, fredag og lørdag må jeg vie egne blogginnlegg til, så håper dere syns det er greit med noen innlegg på etterskudd 🙂 På vei hjem i dag så stoppet vi på Tjodberghaugen og fikk plukket med oss koden der. En kjapp tur gjennom skogen på Halsnøy på 1 time t/r – totalt 4 km. Bare 176 meter høyt. så relativt flatt hele veien. Solen skinte og vi gikk i 20 grader, så jeg fikk inviet den kortarmede Ulvang-ullundertrøyen min. Fantastisk herlig vær, og koselig på toppen med bord og utsikt til Borgundnuten.
Vi avsluttet helgen med frokost i hagen i dag! 🙂 En fantastisk helg med masse kjekke turer i godt selskap! 🙂 Sjekk innom bloggen i morgen for mer om turene 🙂
1. mai var jeg med mamma og pappa på tur i Stord-fjellet. Disse langturene tør jeg ikke å gå alene, for det er så dårlig merking i fjellet på Stord og Fitjar. Ikke et eneste skilt mot Sørliknatten eller Stavalifjellet så jeg hadde aldri visst hvor jeg skulle gå uten pappa 🙂 Turen var på ca. 11 km og tok i overkant av 4 timer i gåtid. Da gikk vi i moderat tempo. Foruten at dette må ha vært en av de kaldeste dagene på lenge, så var det en fin tur! 🙂
Det blåste voldsomt på Sørliknatten, så det gjaldt å hente koden og løpe ned igjen!
Siden det var 1. mai så avsluttet vi turen med kuleis – det smakte helt fantastisk!! 🙂
Til slutt må jeg dele denne godbiten med dere. Sunnere sitronfromasj – den ble knallgod! Oppskrift kommer i morgen 🙂
Ikke noe turvær i dag heller, så jeg holder på å gjøre meg klar for gymmet. Blir en tung styrkeøkt på bein i dag, og litt jobbing resten av dagen tenker jeg. Håper dette vårværet har tenkt å melde sin ankomst snart!
Fredag imponerte mamma med tre turer i Sveio! Vi tok Trollvassnipen, Børshovda og Hopsfjellet på en dag – ikke verst syns jeg! 🙂 På toppen av Trollvassnipen var det skikkelig kaldt – det snødde faktisk på toppen, så der ble vi ikke lenge, Ser på bildet at jeg holder på å fryse ihjel! Ikke en spesielt fin tur syns jeg, et ras som hadde gått 1 km inn i løypen så det var ganske bratt, men fin utsikt fra toppen. I underkant av 5 km tur retur, og vi brukte i overkant av to timer.
Så var Børshovda neste – dagens fineste tur. En kort tur med skog og stigning – kjekk å gå 🙂 2.5 km totalt.
Siste stopp var Hopsfjellet. Det var dagens verste. Forferdelig vei siste delen opp mot toppen, pøsregn og en eneste stor grøtmyr den siste halve km. Det knakk motivasjonen litt. Heldigvis var utsikten fra toppen veldig fin 🙂 Vi brukte ca. 50 minutter hver vei, og fikk med oss solnedgangen fra toppen.
Lørdag formiddag satte vi oss på fergen fra Jektevik til Nord-Huglo. Turen til Varden (Høgafjellet) på 219 meter starter der. Veldig vått i terrenget, og vi fikk selvfølgelig noen regnbyger på oss både fredag og lørdag, men klarte sånn halveis å følge stien til toppen. Bra merket i begynnelsen av løypen, litt dårligere mot toppen, så jeg er usikker på om vi var i hovedstien eller en hjortesti siste delen av turen. Uansett så gikk det relativt greit å finne Varden. Der fikk vi faktisk såpass greit vær at vi kunne kose oss med en liten lunsjpause 🙂 Da stod hjemmelagede knekkebrød med brunost på menyen! Nam! 🙂
Jeg har vært på Huglo en gang, og det var når jeg gikk på ungdomsskolen, så det begynner å bli noen år siden 🙂 Kjente meg ikke igjen – de har faktisk sin egen butikk! 🙂 Veldig hyggelig dame som jobbet der, så vi fikk plukket med oss litt godsaker – blant annet noen fantastiske blåbær! 🙂
Vi hadde en time til overs før fergen gikk tilbake, så da ble det litt sightseeing rundt kaiområdet. En del koselige små hvite og røde hus i området 🙂
Kjekt å ha sett Huglo igjen etter gammelt, men det er nok ikke et sted jeg kommer til å returnere med det første. Plutselig ble Stord veldig stort i forhold 🙂
Onsdag var jeg på Karmøy og fullførte de siste fem Tell-turene der. Det betyr at jeg nå har gjennomført 50 av de 100 turene jeg har satt meg som mål. Det høres veldig mye ut med 50 turer på 1 måned, men mange av de er korte småturer. De lengste gjenstår, så de dagene jeg klarer fem i slengen tror jeg det begynner å bli slutt på. Til tross for at det var kaldt (alltid 6 grader) så hadde jeg hvertfall sol store deler av dagen. Det er jo ikke hverdagskost her 🙂
Jeg startet med Tronefjell, som også var det vanskeligste å finne frem til. Jeg har aldri hørt om Spanne, så det tok litt tid før jeg klarte å finne parkeringen til turen. Dessverre var det heller ingen merking før du var på toppen. Turen til Tronefjell var kjapp, men også veldig fin, i tørt terreng. Først kommer man til en topp, deretter går man litt ned igjen før man kommer til Tronefjell som er 151 meter høyt. Turen tok i overkant av en halv time tur retur – men da gikk jeg ganske fort.
Neste topp var Grindafjell, som var mye enklere å finne, og skiltet fra hovedveien. Det liker vi! 🙂 En veldig fin tur på 25 minutter tur retur med litt stiger du måtte klatre over på veien opp. Veldig fin utsikt fra toppen til tross for at fjellet bare er 71 meter høyt! 🙂
Dagens verste tur! Jeg traff 2 slanger! Æsj, holdt på å daue. Turen til Nordre Sålefjell er ganske lang til tross for at toppen bare er 119 meter. De klarer å dra det godt ut på Karmøy. Turen starter på en smal grusvei før den går over i en sti. Stien er veldig bra, og turen i seg selv er fin. Men de ekle slangene ødela hele inntrykket! De har også bommet fullstendig med skiltingen. Jeg brukte omtrent 1.5 time på denne turen totalt – den var på 8 km.
Sjekk dette her da! Du kommer til et punkt der det står at det er 600 meter igjen til målet. Så går du 400 meter videre og kommer til et nytt skilt der det står at du har 1.7 km igjen?!?! Demotiverende! Heldigvis tok de feil – og fra skiltet der det står at det er 600 meter igjen er det ca. 1 km. Så et sted midt imellom hadde vært fint 🙂
Se på denne eklingen her! Først så kom jeg gående og ante fred og ingen fare før jeg bråbremset da en av disse ålte seg over veien foran meg. Dette var på vei tilbake til bilen, og jeg løp virkelig for livet. Da jeg var kommet 500 meter, måtte jeg bråstoppe for ekling nr. 2. Den lå og mesket seg i solen midt i veien slik at jeg ikke kom forbi. Ble stående i over 10 minutter og vente, og trampet i bakken for å prøve å få den til å stikke. Han gadd ikke bevege seg, så til slutt måtte jeg ta sats og hoppe over. Jeg løp hele veien tilbake til bilen, og følte meg ikke trygg før jeg hadde lukket døren! Æsj!!! Verdens ekleste vesen! Blir ikke Sålefjell igjen med det første 🙁
Tur nr. 4 var til Syreneset fort utenfor Skudenes. En kjapp tur på 1.2 km per vei. Det som irriterte meg her var at postkassen med koden er lenge før fortet, så i teorien trenger du ikke engang å gå opp til fortet. Det er teit! Den burde jo vært på toppen! Sikkert mange som ikke gidder å gå helt opp. Jeg måtte selvfølgelig det – når jeg var så nærme. Det var virkelig et fascinerende fort som lå oppe på toppen der. Veldig mange steder du kunne gå inn og kikke – absolutt et koselig sted for en familieutflykt!
Siste stopp var Røyningsbu – og denne turen var mye lengre enn jeg hadde forventet. De hadde opplyst om 3 timer, jeg brukte 1.5 tur/retur på ca. 9 km. Det er en rundløype som går fra idrettsanlegget i Skudenes til Røyingsbu og tilbake. Veldig fin tur! Først på grusvei, deretter gjennom skog og så i litt mer åpent landskap langs vannet. Røyningsbu er en hytte der det er åpen kafe på søndager. Skudenes er en utrolig koselig liten by – jeg kunne gjerne tenke meg en mini-weekend her. Kikke i gatene på lørdagen, og gå til Røyningsbu på kafe på søndagen 🙂 Kanskje jeg skal foreslå en båttur for pappa en helg i sommer 🙂
Jeg traff en koselig dame som også var på Telltur. Hun hadde tatt alle turene i Karmøy og Haugesund, og lurte litt på fjellene på Stord. Hun tok et bilde av meg 🙂
Jeg har tre turer igjen i Sveio, så hvis været holder seg bra så håper jeg å få tatt de i løpet av helgen 🙂 Nå er det straks trening her, ønsker alle sammen en super helg!! 🙂
I går fullførte jeg alle Tell-turene i Haugesund. Vi dro når mamma var ferdig på jobb og fikk med oss de fire siste turene på listen. Den første var Klauv, som var relativt vanskelig å finne. Men når vi endelig fant stien så var den enkel å gå. De er utrolig dårlige på merking i Haugesund i forhold til i Sveio. Der står det skilt i veien ved stien. De hadde gjort det så mye enklere for oss om de hadde gjort det samme i Haugesund.
Klauv-turen tok ca. 50 minutter tur/retur, inkludert pause. I overkant av 1 km per vei. Høyde på 243 meter, og Haugesunds høyeste topp. Fin og relativt tørr tur oppover i terrenget, og god utsikt på toppen 🙂 En tur jeg gjerne hadde gått igjen om jeg hadde bodd litt nærmere! 🙂
Fin utsikt på Stakkastadvatnet 🙂
Neste topp var Såt. Der var det ekstremt vått i terrenget så selv med goretex-sko var jeg klissvåt på beina. Ikke den fineste turen jeg har gått, og til tross for god skilting i begynnelsen så sa de ingenting om at du plutselig skulle ut av stien og opp til venstre. Så det ble litt kluring her. Men heldigvis fant vi toppen til slutt, og fikk plukket med oss koden 🙂 Det blåste veldig, så vi returnerte kjapt! Brukte 1 time og 45 min, men går garantert raskere enn det hvis du vet hvor du skal gå 🙂 Vi gikk vel ca. 1 km ekstra. Såt er bare 4 m lavere enn Klauv, men turen tok dobbelt så lang tid for stigningen er mye slakere.
Siste stopp var Stemmen ved Eivindsvatnet. Den er utgangspunkt for flere turer. Vi fikk med oss både Djupadalen og Lionsløypa før vi dro hjem 🙂 Totalt kan du gå 13 km fordelt på disse to, vi slo de litt sammen så det ble litt kortere. Lionsløypa som gikk ved vannet var definitivt mye finere enn den kjipe grusveien til Djupadalen 🙂
Alt i alt en fin dag i Haugesund, til tross for at det var 4 grader når vi satte oss i bilen ved Eivindsvatnet. Det er virkelig litt for kaldt! Nå vil jeg ha vårtemperaturer! 🙂
I dag har jeg gått Haugesund på langs sammen med Monica, Terje og Elliot. Vi ses altfor sjelden, så det var veldig koselig med litt kvalitetstid 🙂 Morgenen startet iskald, så jeg var litt bekymret når jeg kom ut og så at bilen min var helt nedfrossen i dag tidlig. Heldigvis kom det seg etter hvert, og vi fikk en fin dag i solen 🙂 Terje imponerte med Elliot i bæremeis, bra jobbet! Elliot satt i meisen og lo og humret hele veien – spesielt moro var de i de bratte oppoverbakkene 🙂 Satt sikkert og koste seg med alle som sleit med å komme seg opp..hehe..herlig liten fyr! 🙂
Turen ble annonsert som 13 km, men i følge min klokke var den i underkant av 12. Ikke spesielt hard, da Haugesund ikke har så mange høye topper å skilte med. Kunne klart en fjelltur til 🙂 Vi gikk totalt over 8 topper, der jeg ikke er sikker på navnet på den siste. Vi stemplet på 7. Bra arrangement med gratis drikke og nøtter ved start, og vann og saft underveis og ved endt tur. Deler litt bilder fra dagen 🙂
Så må jeg selvfølgelig ta med gårsdagen! Etter dugnad i sameiet var jeg så heldig å få lov til å bli med i Kulturhuset og se Alice i Eventyrland der Maya var en danserne. Har dere noengang sett en så herlig kanin?! 🙂 Jeg elsker den jenta! Og hun var superflink! Kjempekoselig 🙂
I går var jeg ferdig på trening kl 10, og hadde en hel dag fri uten PT-kunder. Tenkte derfor at jeg ville prøve meg på noen av Tellturene på Karmøy. Første stopp var Bjørgene som jeg fant relativt enkelt. Parkering ved Torvastad ungdomshus som dere ser på bildet over. Kjapp tur på totalt 2.8 km, som jeg klarte å bruke 3.5 km på. Første delen er på grusvei, deretter er det et skilt som viser vei inn i skogen. Den tok jeg til jeg kom ut av skogen igjen, og ikke på toppen jeg skulle til. Måtte derfor inn igjen i skogen og ta en annenn vei for å komme til toppen. Kunne godt vært et skilt inni der. På toppen så fant jeg ut at jeg hadde glemt mobilen, så jeg måtte memorere koden hele veien tilbake. Stress. Haha. Fin tur, men ta fjellsko. Jeg hadde joggesko, og ble kliss våt på beina i skogen.
Kolstøskogen var helt umulig å finne. Det var faktisk ikke et eneste skilt noe sted som sa at dette var Kolstøskogen! Jeg brukte omtrent en time fra jeg kom tilbake fra Bjørgene til jeg fant Kolstøskogen. Og det var ikke mer enn 10 minutter unna. Et skilt hadde gjort seg her! Jeg visste fremdeles ikke om jeg var i Kolstøskogen når jeg gikk veien, men det stod hele tiden advarselskilter om gassrør og jeg hadde lest noe om at denne turen gikk over gassrør så jeg tok sjansen. En kjedelig tur på rett-frem grusvei. 1.8 km hver vei, og samme vei tilbake. Gårsdagens kjipeste tur!
Jeg endte opp på en Joker-butikk på kaien i Kvalavåg, et skikkelig koselig sted med hjelpsom betjening og en søt kafe som het Pikene på bryggen 🙂
Så var det Fotvatnet! Igjen relativt lett å finne stedet jeg skulle parkere på Bygnes, men turen rundt vannet viste seg å bli litt verre. Nå skal dere få en god historie 🙂 Et nydelig sted, og ideen om en sti hele veien langs vannet liker jeg. Stien startet bak pumpestasjonen, og var lett å se. Helt til jeg kom til et område med noen balanseringstau – en slags lekeplass. Der må jeg ha gått feil. Her burde det vært skilt. Jeg kom hvertfall ut av stien og måtte drive og balansere på klipper og tråkke gjennom store tuer som rakk meg til lårene. Helt ut mot vannet. Etter et kvarters kaving kom jeg heldigvis inn på stien igjen. Fulgte veien videre og etter ca. 4 km fant jeg koden ved et sted som het kanalen. Kjempekoselig sted. Der var det merket videre rundt Fotvatnet. Jeg fulgte den veien helt til jeg kom ut på en bro over til noen gresstuer. Og der bare stoppet stien. Det var heller ingen skilt. Jeg var på baksiden av et gjerde til et bilverksted. Helt sperret, så jeg kom meg ikke over. Så jeg gikk mot venstre, over humpete tuer. Gikk og gikk til jeg fant en mur jeg kunne komme ned fra, og inn på et asfaltert område.
Når jeg kom ned så så jeg at jeg var omringet av høye gjerder. Gjett hvor jeg var?! Inne på brannstasjonen!! Haha ler meg ihjel!! Alle portene var stengt, så jeg måtte ringe på for å få de til å slippe meg ut. Måtte flau innrømme at jeg hadde gått meg vill og lurte på om jeg kunne få hjelp til å finne tilbake til bilen. Jeg fikk en relativt god forklaring og endte opp med å måtte gå et par kilometer tilbake til stedet jeg hadde parkert. Gjett om jeg ble lettet når jeg kjente igjen en bygning jeg hadde parkert i nærheten av! 🙂 Haha jeg ler meg ihjel – jeg skjønner ikke hva jeg driver med. Har ikke peiling når det kommer til fjell og natur, og liker det egentlig ikke noe særlig heller. Men det er god trening, og motivasjon å finne en ny kode 🙂
Så var det Sålefjell neste. En overraskende lang tur i forhold til at fjellet bare er 132 meter høyt. Jammen har de klart å dra den turen ut. Egentlig skulle jeg til Nordre Sålefjell, men det fant jeg aldri. Veldig dårlig skilting her. Så da ble det Søre Sålefjell i stedet. Det står på telltur at turen tar 4 timer, jeg brukte 2. På 10 km. Og det føles langt! Først på grusvei, deretter på litt mindre grusvei, så inn i skog og myr. Veldig veldig vått terreng, men ellers en fin søndagstur. Det stod heller ingen skilt til Sålefjell etter 20 minutter, så jeg gikk bare rett frem. For en gang skyld var det riktig – er så ekkelt å gå en time på måfå 🙂 Blle superglad når jeg fant et skilt som viste at det var 0.7 km igjen til Sålefjell!
På denne turen var det så mye vind at hver gang jeg flyttet foten opp så ble den kastet inn i den andre eller satt på kryss over den andre. Utrolig ekkel følelse! Jeg trodde også at jeg skulle blåse av de siste 500 metrene opp til toppen. Luen blåste av, proppene ut av ørene og hendene føles kalde som is. Tipper den turen er bedre under litt roligere vindforhold. Jeg var den eneste i fjellet den dagen 🙂
Holder seriøst på å blåse av..måtte holde meg skikkelig godt fast i stokken for ikke å ramle overende 🙂
Siste skilting før du omtrent er på Sålefjell, bare etter 18 minutters gange. Burde absolutt vært et til!
Siste stopp i går var Åkra – Ferkingstad. Jeg har aldri vært på Åkrasanden, og det var helt nydelig! Fineste strendene jeg har sett i Norge! 🙂 Eneste problemet var den kalde vinden – det blåste omtrent storm på stranden så det ble en veldig kald tur! Selv om jeg tok på meg alle klærne jeg eide så var jeg helt gjennomfrossen når jeg kom tilbake til bilen. Turen var også veldig lang – nesten 9 km tur/retur, så jeg var veldig sliten i beina etter å ha gått hele dagen. Tror denne turen er veldig mye bedre på en solskinnsdag, for i går var den faktisk veldig slitsom. Jeg hadde litt samme følelse som i slutten av maratonet på vei tilbake.
Det er ikke så rart egentlig. Når jeg regner sammen så gikk jeg over 3 mil i går – det er nesten et maraton, så jeg skjønner hvorfor jeg er så sliten i rygg og bein i dag!
Jeg fikk akkurat med meg solnedgangen på Åkrasanden på vei tilbake til bilen 🙂 Jeg fyrte varmeapparatet på fullt hele veien hjem – det kokte virkelig i bilen. En varm dusj og nystekte rundstykker smakte himmelsk som påfyll etter en lang fin, men slitsom dag 🙂
I går skulle mamma og jeg på kino i Haugesund. Vi dro når mamma var ferdig på jobb slik at vi kunne prøve å finne noen av Telltur-målene i Haugesund før kinoen. Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. Etter en sååå positiv erfaring fra turmålene i Sveio, var det veldig klurete å finne frem til de i Haugesund. Klauv fant vi ikke ut av, så den må vi ha kjørt forbi. Såt klarte vi heller ikke å finne. Vi startet med Kvalarunden som startet ved Haraldsstøtten, og etter mye om og men klarte vi også å finne Steinsfjellet, og fikk med oss Kringsjå og Krokavassnuten.
Kvalarunden var ikke noe spesielt. Det var en tur i flatt terreng som startet nede ved kysten. Deretter fortsatte den inn i flere byggefelter og gikk mesteparten på asfalt både på fortau og i større veier. Ganske kjedelig! 5.1 kilometer føles ganske langt på denne runden. Vi brukte ca. 50 minutter. Jeg skjønner ikke hvorfor de heller har hengt koden nede på fyrtårnet, det hadde vært en finere destinasjon 🙂
Et sted som var mye hyggelige var Kringsjå, en liten seter på toppen av Steinsfjellet. Om søndagen fra kl. 11-14 er det kafe, og det så utrolig hyggelig ut! kan også tenke meg at det er et hyggelig sted å ta med barn da det var sauer, høns og andre dyr der 🙂 De hadde også laget det hyggelig rundt med Flintstones-inspirert tema 🙂 Flott sted! Også veldig kort vei å gå – ca. 700 meter per vei 🙂
Siste stopp, og det eneste som var i nærheten av å kunne kalles et fjell. Haugesunds høyeste fjell på 249 meter – Krokavassnuten. Det må sies at vi startet på 169 meter, så stigningen var ikke den helt store. Det tok ca. 30 minutter til toppen – første delen på grusvei, andre delen i godt opptråkket sti.
Vi byttet klær på Markedet, fikk plukket med noen sommerplagg fra H&M, og dro på kino. Endelig skulle jeg få se The Huntsman! 🙂 Jeg elsket Snow White and the Huntsman. Denne filmen hadde fått dårligere kritikker, og jeg må innrømme at jeg syns den første var best. Men det var allikevel god underholdning – spesielt med en hunk som Chris Hemsworth i hovedrollen 🙂
I dag har jeg trent styrke på bein og mage, og hatt PT-time. Jeg har også vært hos tannlegen, som kom med nedslående nyheter. Kommer tilbake til det. Nå skal jeg gjøre meg klar til litt mer PT-jobb. Ha en super kveld 🙂
