Tanker om livet…

Livet er i mange tilfeller så altfor kort. Dette året har nok vært det vondeste året jeg noengang har hatt. Det er så mye trist som har skjedd. Jeg har mistet begge mine fantastiske besteforeldre i løpet av høsten og det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på dem og savner dem. Jeg visste virkelig ikke hvor viktige de var for meg før de var borte. Det er en stor del av meg som er borte. Jeg syns det er så vondt å besøke graven, så ekkelt at de må ligge i en kiste under bakken, ute i regn og storm. Besto hatet regn. Gravsteinen er på plass, den er veldig fin, men det burde ikke vært sånn at begge navnene ble skrevet på samtidig. Og steinen står bare på besten sin plass. På besto sin er det ingenting. Jeg trenger dem. Den godheten jeg fikk gjennom dem trenger jeg. Jeg håper jeg klarer å beholde den videre. Savner dere så utrolig masse besto og besten <3

Sist jeg var på tur, når jeg reiste til New York så fikk jeg telefon om at søteste lille tante Martha også var gått bort. Det er søsteren til besto, og hun var som en andre bestemor for oss. Like snill og god som besto. Jeg fikk dessverre ikke gått i begravelsen hennes, men jeg har mange fine minner fra besøk i Arendal hos tante Martha. Nå er det bare tante Ingeborg igjen, og hun må vi passe godt på. Hun er den siste igjen av åtte søsken. Det er ganske sprøtt.

Jeg har arvet favorittblusen (min favoritt) til besto. Foreløpig står den på bysten i stuen. Besto var så utrolig fin i den! 🙂

Verdens beste <3

Her om dagen så var det en ung gutt som døde i trafikkulykke (på grunn av den forferdelige snøen som kommer hvert år og alltid ødelegger mange familier). Jeg kjente han ikke, men vokste opp i samme nabolag som han og gikk på skole med søsteren. Min bror kjente han, og det samme gjorde flere venner av meg. Det er så trist å lese ord fra venner og familie som har fått hele verden sin omveltet. Dagen etter døde en engelsk jente som jobbet på Carwash (der jeg jobbet på Kypros) av en overdose sovetabletter. Hun hadde mistet moren sin noen måneder tidligere, og det ble rett og slett for vanskelig å takle. Disse to dødsfallene har gått så utrolig inn på meg. Selv om jeg ikke stod noen av personene nære, så er det så utrolig trist. Jeg har ikke ord å sette på hvordan familiene deres må ha det nå. Og det verste er at det blir nok bare verre. Nå er det så kort tid siden de så sine kjære. Det verste kommer etter begravelsen når man skjønner at personen er borte, og savnet bare blir større og større for hver dag. Nei, det er virkelig vanskelig å skjønne meningen med livet noen ganger. Hvorfor skal noen cruise gjennom og få alt som de vil, mens andres verdens raser sammen rundt dem?

Jeg har bare mamma, pappa og Fredrik igjen. Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort hvis jeg hadde mistet noen av dem. Men jeg er så redd for det. Etter alt som har skjedd denne høsten så er jeg livredd for at de skal komme bort for en ulykke, at noe ikke skal stemme i kroppen, at noe uforutsett skal skje. Det er forferdelig vondt å gå rundt og tenke det, men det er vanskelig å la være. Jeg vet at om noe hadde hendt med en av dem så hadde ikke jeg klart å gå videre. Jeg er så avhengig av alle tre. Mamma er så omorgsfull og snill, pappa så løsningsorientert, kunnskapsrik og hjelpsom. Og Fredrik? Han er verdens beste bror. Snill, god, morsom og hjelpsom. Jeg gleder meg til han flytter tilbake til Stord så jeg får se han litt mer!

Nok om alt det triste…jeg vet at mange av dere har spurt etter bilder fra Miami, og det kommer. Jeg lover å bli flinkere med innleggene når jeg er ferdig med kostholdseksamen neste uke. Konsentrasjonen er ikke på topp denne høsten, jeg må bare komme meg gjennom årets siste eksamen. Blogging tar ganske mye tid, så derfor har jeg prioritert trening og pugging sammen med jobb disse ukene. Det er viktig for meg å gjøre det bra på eksamen, fordi jeg vet at det er et felt jeg kan mye om.

For en uke siden var vi i bryllup til Silje og Peter. De må være tidenes vakreste brudepar! Silje var nydelig i prinsessekjole, og hele bryllupet var gjennomført til den minste detalj. Nydelig borddekking, og en helt fantastisk musikkvideo som ble laget på utdrikningslaget! Nå koser de seg nok på Maldivene..velfortjent 🙂

Ellers tror jeg det nesten ikke selv når jeg sier at det har vært fantastisk å ha en HEL uke på Stord. Jeg har hatt kjøkken hver eneste dag, laget sunne gode middager, og hatt tilgang til det samme treningssenteret hele uken. Har fått nytt styrkeprogram som jeg har testet denne uken, det er en firesplitt, og fy søren så hardt det er. Etter beindagen på mandag kunne jeg ikke gå igjen før i går. Det er det verste jeg har vært med på. Og det fra en person som ikke bruker å få noe særlig gangsperr. Med tre cardiodager (kanskje fire med i morgen) i tillegg så har jeg faktisk klart å gå ned 1 kg denne uken. Og det er ikke hverdagskost for meg lenger, med alle disse reisene! Det blir heller motsatt vei dessverre…Jeg reiser til Oslo igjen på mandag, håper jeg klarer å fortsette mitt strenge regime 🙂

Råstekte grønnsaker med grillet kyllingpålegg, egg og urter 🙂

Grillet søtpotet, ørret og halloumi (var så heldig å få en pakke fra Espen som jeg har klart å dele opp i fire porsjoner og spart på:)) Så godt til laks! Og selvfølgelig: ingen laks uten kålsalat med gulrot, sitronsaft, pepper og sukrin 🙂 Dette er min favoritt fiskerett!! Ellers har jeg kost meg med squashlasagne i dag 🙂

Alle skryter sånn over disse questbarene, så når de lå foran nesen på meg over alt i Miami så fant jeg ut at jeg skulle prøve. Så jeg kjøpte en av hver (nesten). So far så syns jeg det er helt GRUSOMT. Jeg skjønner virkelig ikke fascinasjonen? Nutrilett dark premium slår de langt ned i støvlene på smak og konsistens! De har kanskje bra næringsinnhold, men det hjelper liksom ikke. Den verste var en jeg kjøpte to av for jeg trodde den skulle være så god: double chocolate chunk! Æsj, det smakte spy! Brownie var heller ikke noe god. De eneste jeg klarte å spise en halv bar av var white chocolate/rasberry og chocolate chip cookie dough. Men det er ikke noe jeg kommer til å kjøpe igjen. Chocolate peanut butter, lemon cream pie, coconut cashew og de der peanut butter cupsene vet jeg ærlig talt ikke om jeg tør å prøve en gang. Nei questbarer kan dere bare ha for dere selv for min del 🙂 Jeg skjønner det bare ikke!

Ønsker alle en fin helg videre, så kommer jeg sterkt tilbake mot slutten av neste uke! Da skal jeg forresten ha styrke- og spinningtime på Sport-Treff for de som har lyst å bli med 🙂

 

Eksamensresultater

Resultatet for den skriftlige eksamen jeg hadde på Norges Idrettshøyskole kom ut i dag. Jeg følte at jeg hadde gjort det så bra at jeg fortjente en A. Men jeg fikk B. Når jeg så på normalfordelingen, så så jeg at det var ingen i klassen som fikk A, og bare to stk som fikk B. Så da var det kanskje ikke så ille allikevel? 🙂 Det føles godt!

Jeg har søkt om permisjon fra jobb en måned for å kunne ta PT som intensivkurs gjennom AFPT. Jeg synes det er veldig dumt at det endte sånn fordi jeg hadde virkelig lyst å fullføre denne utdannelsen gjennom NIH. Er det noen som har erfaring med AFPT? Det som er positivt med et intensivkurs er at jeg slipper stresset med studier i tillegg til fulltidsjobb (og mer enn det). Det blir en måned med 9 timer undervisning hver eneste dag (inkludert lørdag og søndag), der alt man fokuserer på er skole. Selv om det sikkert blir hardt så virker det litt herlig å være “fulltidsstudent” og bare ha det å tenke på.

Uansett, fokuset er nå på kostholdsveiledereksamen som er om to uker!! Der SKAL jeg gjøre det bra!! 🙂

Fullt fokus

Bildet har ikke så mye med overskriften å gjøre, men jeg hadde ikke noen andre, så da tok jeg det med 🙂 På torsdag arrangerte jobben blisett-dagen, og vi var på Kulturhuset og delte ut buffere med reflekser til alle som kom og så på parkourshowet. Det var iskaldt, men bra arrangement!

Dagene nå brukes kun til skole. I dag og i morgen har jeg fri fra jobb så da er det fullt fokus. Styrketrening to ganger til dagen på flere lokasjoner, og pugging i mellom slagene: biomekanikk, treningsplanlegging, utførelse, fysikk med utregninger, treningslære og teori, det er MYE som må inn før torsdag. Mandag og tirsdag er det jobb og onsdag begravelse, så jeg må bruke denne helgen for hva den er verdt. Morgen til kveld! Ønsker alle sammen en god helg!

Kjære besto

Dette hadde jeg aldri trodd. At en måned etter besten så skulle du forlate oss også. Jeg tror du savnet han altfor mye. Det gjør vi også. Og at dere begge to er borte i løpet av så kort tid er helt uvirkelig.Og så vondt besto. Jeg skjønner at det ikke var noe kjekt å måtte flytte på gamlehjem…men du var jo helt fin…

Hva skal vi nå gjøre? Vi er jo alltid på besøk på Fitjar minst en gang i uken. Vi har jo så mange fine minner derfra. Ingen igjen. Hvordan skal vi overleve julen uten deg og besten? Du syns allltid det var så kjekt med jul, satt og pakket opp eske etter eske og husket igjen ting fra året før. Alle lysmansjettene måtte byttes ut med julemansjetter, nisser plasseres over alt, og så krybben da. Krybben som vi alltid monterte sammen du og jeg besto. Og den knuste gjeteren som fikk klistret et nisseansikt på seg som hode..haha da lo du godt. Å bake julekaker var du også veldig glad i..nå blir det vel slutt på sprut, kokoskranser og krumkaker..

Og som du har vasket og hatt det rent og ryddig rundt deg! Det var alltid kjedelig å tørke støv for jeg fant aldri noe, så fillen var like ren. Til og med under bord og oppå skap. Og når du skulle vaske klær..først måtte sokkene legges i vann og skylles, så i maskinen før de til slutt måtte strykes. Du hadde virkelig orden på sakene besto. Tipper mamma og Olaf var ganske så striglet når de var små 🙂 Tror ikke det er mange i vår generasjon som er så nøye på det…

Du var så morsom, hadde så mye for deg. Og staere person skal man lete lenge etter. Tror jeg har arvet noe fra deg der. Både deg og besten, sta på hver deres måte. Røkke likte du ikke, var morsomt å se deg hisse deg opp hver gang Røkke ble nevnt.

Det var alltid så kjekt å ha med seg noe til deg, du ble alltid like glad. Og spesielt glad var du i å pynte deg. Alltid fin og stelt helt til dine siste dager. Skjørt, bluse, smykker og øredobber var på når du var hjemme hos oss i mamma sin bursdag for et par uker siden. Ingen hadde trodd på dette utfallet da. Og når vi to dager tidligere var på kafe besto, og du spiste en hel vaffel med syltetøy og rømme. Når vi var på apoteket og måtte vente på tur, så stakk du av så jeg måtte finne deg igjen på Sportsbutikken. Du var jo så levende..og lo så godt når jeg kom og fant deg. Jeg er så takknemlig for disse dagene.

Parfyme er vel noe av det du likte aller best. Uansett hvilken type eller duft så synes du alle luktet godt…”heeerlig”, sa du da. Alltid like kjekt å kjøpe med seg parfyme til deg fra taxfreen. Det eneste du ikke likte var at jeg reiste så mye.

Du har alltid støttet meg besto. Når jeg åpnet butikk så handlet du det du kunne for å hjelpe til med å holde den åpen. Og den ene blusen derfra ble du jo faktisk veldig glad i. Vi fikk til og med lov å ha dynene i stuen Fredrik og jeg, når vi var små, selv om du hatet det fordi det kom støv. Og når vi spilte kort. Haha du var så gniten på trumfen at du alltid satt igjen som taperen fordi du sparte sånn på de. Slyngerakker kalte vi deg da.

Du var så snill å gi oss barnebarna penger besto. De ville jeg bruke på personlig trener utdannelse sånn at jeg skulle ha noe igjen som betyr noe, noe som jeg med stolthet kunne si var fra deg. Men jeg er så redd for å skuffe deg besto. Jeg klarer ikke konsentrere meg, får ikke lest. Først besten, og så deg. Hver gang jeg drar frem bøkene så dukker dere opp. Og så får jeg et stikk dypt inn i magen som minner meg på at jeg ikke får snakke med dere igjen. Og så begravelse dagen før eksamenene da. Ingen optimal oppladning…jeg vet ikke hva som kommer til å skje. Jeg hater 2013. Det har vært et forferdelig år.

Jeg kan ikke tro at du er borte du også besto. Det var så plutselig, så uventet. Jeg er fremdeles i sjokk. Jeg savner dere så mye både deg og besten. Jeg håper dere har det fint sammen hvor enn dere er. Jeg håper virkelig at dere er sammen. Så utrolig glad i deg besto <3

 

 

 

 

For en måned siden…

Kjære besten,

Nå er det allede en måned siden du ble tatt fra oss. Det føles så lenge siden jeg har snakket med deg. Jeg savner deg så utrolig mye. Det går ikke en eneste dag uten at du er den første jeg tenker på når jeg våkner og den siste jeg tenker på når jeg legger meg. Det blir liksom ikke noe lettere. Man skal jo liksom føle seg bedre. Men det er noe så altfor stort som har blitt tatt fra oss. Du var liksom limet for oss alle besten.  Du tok vare på besto, huset og oss. Jeg prøver noen ganger å lukke øynene hardt for å se om det hjelper, at jeg tar feil, at du fremdeles er på Fitjar. Men det hjelper ikke. Jeg får aldri mer snakke med deg, klemme deg, si at jeg er glad i deg. Jeg håper du vet det besten. Hvor glad jeg er i deg. Du var alltid så stolt over oss, så bekymret hvis det var noe å bekymre seg over, og så glad hvis det var noe bra som skjedde oss. Nå prøver jeg å lese til eksamenene som er rett rundt hjørnet, men all konsentrasjonen har blitt fratatt meg denne høsten. Jeg vet ikke hva det er. Jeg har samlet masse bilder av deg på dataen som jeg ser på hver eneste dag. Du er fremdeles så levende for meg.

Jeg har en ferieuke i starten av november, men jeg aner ikke hvor jeg skal dra. Hvor er du besten? Jeg skulle så gjerne tilbragt den uken med deg. Jeg håper du har det bra, men jeg skulle så gjerne visst hvor du er, og fått snakket med deg en siste gang. For alltid min helt, forbilde og aller beste besten <3 

 

Travel helg

Helgen har bare flydd avgårde. Fredag var det jobb og besøk til besto. Jeg synes det er så trist at hun må bo på det gamlehjemmet. Vi savner besten, og huset. Alt i alt så er besto imponerende flink til å ha så store omveltninger på en gang. Miste besten som hun har vært sammen med i 70 år, og flytte hjemmefra til å bo alene på gamlehjem. Hun er beundringsverdig 🙂

Lørdag startet jeg med å løpe en mil (foten kommer seg stadig), og det føltes fantastisk! Så laget jeg hjemmelaget frokostblanding (nam)!. Resten av dagen gikk til å legge nye negler og prøve å konsentrere seg om å få lest litt til eksamen. Med alt som har skjedd i det siste så har det blitt totalt nedprioritert, så jeg er litt usikker på om jeg skal ta eksamen nå, eller om jeg skal utsette den til over jul. Får vente litt og se. Søndag var det trening igjen, 8 nye km på mølla, baking, og bursdagsfeiring for mamma.  Nå er jeg på plass i Oslo 🙂

Frokostblandingen fordelt i stekepannen..klar til å puttes i ovnen 🙂

Jeg hadde sunn lørdag, men koste meg litt med hjemmelaget ripsis på kvelden 🙂

Truser og passportholder fra Victoria’s secret på Schipol 🙂

Bilde av besten er kommet inn i rammen på TV-benken 🙂

Herlig med nye negler! 🙂

Hele uken blir tilbragt i Oslo..jobb hver dag og skole på ettermiddagene + helgen…:)

Verdens tristeste helg

Fredag skulle jeg vært i Disneyland. I stedet var jeg i begravelse til besten. Det er helt uvirkelig. Vi savner han allerede så altfor mye. Helgen hadde vi hjemme hos mamma – mamma, Fredrik og jeg. Vi så på bilder av besten, spiste masse drittmat og snakket om morsomme historier og opplevelser som vi har hatt med han. Jeg skjønner ikke helt at du ikke er her lenger besten. Var det virkelig deg i kisten? Jeg vil ha en klem til.

På kisten var det masse røde roser, for det var det fineste besten visste. De stod lengst også mente han. Besto fikk ofte røde roser hos han 🙂

Besto har vært helt fantastisk oppi det hele. Hun har måttet flytte fra huset til gamlehjemmet, og hun tar det overraskende bra. Jeg håper det fortsetter sånn, vi kan ikke miste henne også. Julen blir rar i år…det kommer til å merkes så altfor godt at besten ikke er der. Jeg savner deg besten min <3

 

Den aller beste

Kjære besten,

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Du har alltid vært der. Alltid sagt ja. Alltid vært fantastisk. Det finnes ikke mange mennesker som deg lenger. Som alltid setter andre foran seg selv. Alltid stiller opp: Har verdens største tålmodighet. Det blir vanskelig å gå videre uten deg besten.

Du har alltid vært så sterk. Jeg kjenner ingen andre med en sånn styrke. Når jeg hylte fordi det var veps rundt oss, tok du den mellom to fingre og knepte til. Da kunne ikke den plage meg lenger. Når vi gikk tur i fjellet og jeg skrek etter hoggorm, så løftet du den opp og kastet den avgårde. Da var det problemet løst. Om du har hatt vondt eller vært syk så har du aldri fortalt oss om det. Å tåle smerte var du verdensmester på. Mange hjemmereparasjoner ble utført på betente tær og andre ulumskheter. Å ta på en varm plate var heller ingenting for deg. Du lo bare når jeg spurte om det ikke gjorde vondt.

Du har limt skosåler om og om igjen for meg, selv om du sikkert hadde mest lyst til å si at jeg burde kaste dem for de kom ikke til å vare lenge. Det er heller ikke mange år siden du klippet håret mitt. Oppklipp til og med. Jeg husker godt når vi var på skobutikken og skulle kjøpe tøfler til besto til jul. Det var ingen som trodde på at du var 90. Hvis det var så spreke når de ble 70 så var det bra mente de. Du var 88 når du var med mamma og meg på skitur på Fitjar. Da var vi imponerte når du kom med topplua og gikk flere runder med oss.

Det var alltid så kjekt å besøke deg og besto på Fitjar. Hver gang jeg hadde laget skillingsboller så lyste du opp: perikop! Du kunne spise en hel tallerken alene. Hvor du gjorde plass til det aner jeg ikke. Du og besto lærte dere til og med å spise pizza for Fredrik og meg. Når dere passet oss i helgene så fikk vi alltid alt som vi ville – kortspilling, grandiosa med ananas, dyne i stuen og kjekke turer til “sjødn” for å snope. Jeg husker mamma og jeg hadde laget chiligryte som vi hadde med oss til deg en dag. Den var altfor sterk for deg, men du sa aldri at det ikke var godt, bare helte på litt fløte for å gjøre den litt mildere, og spiste i vei.

Tipper du har forvirret mange som har ringt til deg når du plukket opp telefonen og svarte: Kopervik 🙂 Du hadde så mye morsomt for deg besten…vi lo alltid sammen med deg 🙂 Hagen din har alltid vært et kunstverk, og du har vært stolt av de fine plantene. Etter at du sluttet å jobbe i hagen til mamma og pappa har den aldri vært den samme. Hva skjer med den fine hagen din nå?

Og hva skal vi gjøre med juletrepyntingen i år? Vi har jo en tradisjon på det du og jeg besten. De tre kulene i midten av stammen, den søte nissen på øverste grein. Jeg åpner løkken på kulene, du henger dem på greinene. Hver gang du synes det er nok så får jeg deg til å henge på litt til. Og så blir det så fint. Og som du koste deg med julebaksten. Baking, og smaking med kaffikoppen etterpå. Høydepunktet i desember. Det blir ikke det samme i år.

Det er så urettferdig besten. Du har passet så godt på besto siden hun brakk lårhalsen og måtte i rullestol. Norges eldste sykepleier tror jeg du må ha vært, og den beste. En tålmodighet som ingen har i vår generasjon. Vasket huset, tok oppvasken hver dag, vasket klær, laget middag og hjalp besto med stellet. Enestående var du. Det siste du fortjente var å få så vondt. Ribbeinsbrudd og helvetesild snakket vi om. At du var så syk var ikke i tankene våre en gang.

Tanken på at jeg aldri mer skal få se deg, klemme deg, spørre deg om ting, få gode råd, bake til deg, kjøpe sjokolade til deg på taxfreen, få se smilet ditt og le av alt du morsomme du sier er så altfor altfor vond. Folk skjønner ikke dette. Hvorfor jeg avbryter ferien og reiser hjem fra andre siden av verden for å gå i begravelsen din. Det er andre måter å ta farvel på sier de. De skjønner det ikke. Vi har et spesielt bånd du og jeg besten. Du har alltid vært der for meg, og nå vil jeg være der for deg. Det er så vondt å være så langt borte fra deg nå.

Jeg avslutter med sangen du alltid sang for oss når vi var små…som jeg sang til deg rett før jeg reiste..og som fikk deg til å smile for bare noen dager siden 🙂

 

I de varmeste land jeg hos negrene gikk,

makedille makedulle makedei

Jeg på steppene har hørt  indianernes hyl,

makedille makedulle makedei

 

Jeg skulle så gjerne hatt deg for altid besten. Jeg håper du ikke har det vondt lenger, og at du ser ned på oss og vet hvor glade vi er i deg og hvor mye vi kommer til å savne deg. Min helt for alltid.

 

Verdens største klem fra Lisa

Hjemme på Stord noen dager

Mandag kveld gikk jeg tur med pappa i solskinnet på Aker Brygge. Der lå Aida-båten som alltid ga meg fredagsfølelse da jeg jobbet på Hallvard Lerøy i Bergen. Pappa ringte rett etter jeg var ferdig hos PT, og etter en time med pullups-trening var det godt å gå litt 🙂 Tirsdag morgen reiste jeg tilbake til Stord, og har tilbragt dagene her sammen med besten (og besto).

Har dere sett Moods of Norway-båten? Hva bruker de den til? Den ser så falleferdig ut.

Ny bluse og sko ble med hjem i kofferten. Bluse fra Mango, krage fra Dorothy Perkins, London, bukse fra Bikbok, jakke fra Stradivarius, Larnaka og sko fra DNA 🙂

Besten har flyttet ut til besto på gamlehjemmet, og det er kjekkere å besøke han der enn på det ekle sykehuset. Jeg vet ikke hva det er, men sykehus gir meg virkelig frysninger. Han er så syk stakkars, det er så forferdelig vondt å se på. Nesten ugjenkjennelig der han har blitt halvparten av det han var for noen uker siden. Kreft er en forferdelig sykdom. Er det noen som fortjener det mindre enn noen andre så er det besten. Besten er min beste venn – den godeste personen i hele verden. Jeg har så vondt av han, det går masse tid bort i å gråte. Og klemme. Så masse jeg bare kan.

Besto begynner å finne seg til rette i den nye “leiligheten”. Tror hun synes det var kjekt å få selskap av besten 🙂

I går løp jeg en mil på mølla for første gang på lenge, og det føles skikkelig godt. I dag blir det styrkeøkt, før Fredrik kommer hjem og vi skal på besøk til besto og besten igjen. Etter råd og meninger fra mange har jeg bestemt meg for å reise på tur i morgen. Det er så lite jeg kan gjøre for besten allikevel…:( Håper ikke jeg kommer til å angre på det. Finere besteforeldre skal du lete lenge etter! 🙂

Solskinnssøndag

For en herlig søndag vi hadde i går! 22 grader i skyggen er absolutt ikke hverdagskost i slutten av august! Startet dagen tidlig med en 70 minutters joggetur i Landåsen. Fantastisk å løpe i solskinn! Pulsklokken min virker igjen, så jeg fikk full uttelling! Karbohydratlagrene var fylt opp fra kvelden før med ost og kjeks med Silje og Inger-Kristine. Forøvrig har lørdagens ost/kjeks/godteri-affære sammen med søndagens plommespising ført til at jeg veier 5,5 kg mer i dag enn jeg gjorde lørdag morgen. Det er helt SINNSYKT, og det var ikke sjanse til å få igjen en eneste bukse i dag tidlig. Så nå skal jeg bestille time hos lege for å sjekke stoffskifte etc. Greit å ha TREG forbrenning, men jeg har jo ikke forbrenning i det hele tatt.

Etter joggeturen i går, laget jeg muffins av søtpotet, en av de får karbohydratene som er lov på diett. De falt i smak både hos pappa, Fredrik og tante Siv, så det var jo bra 🙂 Pappa, Fredrik og jeg dro til Kaldestad i ett-tiden for å høste plommer. Nam! Blåplommer er FARLIG godt! Vi kjørte Fredrik sin båt, som gikk superfort! Håret var et mess etterpå, men moro var det 🙂

Legger ved litt bilder fra turen og sommerhuset vårt på Kaldestad 🙂

Ønsker alle sammen en fin start på uken..jeg drar til Oslo i dag, så videre til Mexico og USA om to uker. Er derfor ikke tilbake igjen på Stord før i oktober! So long!