Hei dere! Og beklager opphold i bloggingen! Jeg har med meg minilaptopen og hadde store planer om å få til blogging hvertfall annenhver dag. Men når det ikke er nett å oppdrive noe sted så er det ikke enkelt! Jeg dro fra Athen til Larnaca forrige uke, og har tilbragt den siste uken der 🙂 Som de fleste sikkert vet så har jeg jo bodd og jobbet i Larnaca, og jeg elsker virkelig den lille kystbyen som har ALT! Bra klima, strender, fantastisk shopping, kafeer, restauranter og barer:) Det er bare L.A som kan konkurrere…men de to kan jo ikke akkurat sammenlignes 🙂
I Athen fant jeg ingenting! Men første dagen i Larnaca kom jeg hjem med flere poser 🙂 Enda mer sommerklær selvfølgelig..det er jo bare det jeg har. Haha. Og så bor jeg i et land som ikke har en eneste sommerdag. Virkelig på tide å komme seg bort fra Norge. Livet er så UTROLIG mye bedre i varmen, jeg kan ikke få sagt det. Sjelden har jeg det så bra som jeg har nå – solen skinner, huden er blitt gyllen og jeg er omringet av gode venner. Please take me back!:)
Treningen går også glimrende her nede! Første uken i Larnaca hadde jeg en deload-uke med kun løping hver dag. Det ble totalt 52 km på en uke, og jeg skal love at det kjennes litt annerledes i varmen enn hjemme 🙂 Haha! Denne uken har jeg trent fire styrkeøkter og to intervalløkter. Det er en god start på dagen – dra på gymmet før stranden 🙂 Slenger med et bilde etter at jeg har løpt 10 km i varmen…no filter! Haha 🙂
Verdens beste granatepler finnes jo på Kypros, så de lever jeg på! Cottagen cheesen er også mye bedre enn den hjemme! Lunsj hver dag! Nam nam 🙂
Jeg har fått mine fantastiske grillede grønnsaker på The Brewery..nam nam 🙂 Hvorfor klarer jeg ikke å lage de sånn selv?!
i Larnaca fant jeg endelig GULE sko som jeg har lett etter så lenge! Jeg sviktet Nike til fordel for Reebok denne gangen, så håper de er bra 🙂
Lørdag forrige uke var Andrea og jeg ute på Ammos i Larnaca. Det er en bar som ligger helt på stranden, og jeg elsker å være der. Ingen turister, bare lokale 🙂 Helt annen stemning enn Ayia Napa! 🙂
Nå er jeg i Ayia Napa, og venter på at Marion skal komme. Tipper det blir en tur ut i dag 🙂 Utrolig herlig å være tilbake blant smilende mennesker og gode venner! Jeg må virkelig forske litt mer på om det finnes noen muligheter for å flytte tilbake! Og by the way – det ekstreme kroppspresset vi har fått i Norge eksisterer ikke her. Hvertfall ikke i samme grad! Det er så avslappende! 🙂
Dere hører fra meg neste gang jeg har nett…aner ikke når det blir 🙂 Until then…:)
Siste dagen i Athen ble tilbragt til å utforske mer historie, og sjekke utvalget i den greske shoppinggaten. Dagen startet på Keramikos – en kjempegammel kirkegård der de fremdeles jobber med å grave opp fortiden. Neste på listen var Ancient Agora og Roman Agora som ligger like nedenfor Acropolis. Standarden på disse byggene er mye bedre enn de som er oppe på Akropolis-høyden. Det ene tempelen kunne vi gå inni både første og andre etasje.
Dette var absolutt den varmeste dagen – temperaturmåleren viste 32 grader i skyggen. Herlig! 🙂 Været her nede har vært fantastisk! Litt kaldt om kveldene, men nydelig på dagtid! Og med en langermet genser til å ha over sommeroutfiten så går det fint på kvelden også 🙂
Så må jeg bare vise dere bordet vårt! Er det mulig?! Sultne turister sier bare jeg! Hver vår porsjonspizza + at jeg hadde grillede grønnsaker til og mamma hadde gresk salat og bruschetta. Magen ble mett lenge før øyet! Sunt kosthold på ferie :p Hvis du har lyst på pizza når du er i Athen så anbefaler jeg Pizza Duomo! Nydelig god italiensk pizza 🙂 Restauranten ligger som en utstikker fra hovedgaten Ermou – ikke langt fra Kapnikarea-kirken.
Et siste møte med Monastiraki square og livet der før vi takket for oss og dro tilbake på hotellet 🙂
Så må jeg til slutt bare slenge med noen av bildene som Fredrik tok med sin mobil. Han kjøpte selfieSTICK. Noe så flaut! Haha! Alle gikk rundt med det her nede, og vi hadde mye moro med den! Det som var kjekt var jo at det var mye enklere å få med hele familien på et bilde 🙂 Her tester vi den ut første gangen 🙂
Millionbyen Athen 🙂
Utsikt fra Acropolis.
Foran tempelet til Zevs 🙂
Og til slutt et panorama av den olympiske stadion! Kunne gjerne tenkt meg å kjørt litt trappeløp der! 🙂
Alt i alt så var det utrolig gøy å besøke Athen og få med seg all historien som jeg tidligere har skrevet oppgaver om i kunsthistorietimene. Men å si at Athen er en flott by, det stemmer ikke. Noen områder er fint, men alt i alt er byen preget av slitasje og mye søppel som flyter rundt. Området vi bodde i kunne også oppleves som utrygt, da det var mange indere og andre innvandrer som sendte slibrige slengkommentarer når vi gikk forbi. En utrolig gøy by og ha fått med seg, men ikke en by man reiser igjen og igjen til i mine øyne 🙂 Da foretrekker jeg L.A og London 🙂
God morgen! I går startet vi dagen på stranden. Etter en lang sightseeing-dag var det herlig med litt relaxation på Athens riviera. Vi valgte Voula fordi det ikke er så langt fra byen, men det finnes flere muligheter 🙂 Stranden kan vi absolutt ikke klage på! Prisen på 4 euro per person inkluderte solseng og parasoll for den som ville ha det. Mamma var den eneste av oss som badet, vi andre syns vannet var for kaldt 🙂 Imponert over at hun kom seg uti! To ganger til og med 🙂
Etter noen timer på stranden var det pappa sin tur. Da bar det i vei til National Archiological Museum – Athens største museum der de hadde samlet skulpturer, vaser og ornamenter over flere etasjer. Jeg er veldig glad i å se på gamle bygg og imponerende reisverk som Acropolis her, Sagrada da familia i Barcelona og Duomo i Milano. Men museum, det er kjedelig det. Så Fredrik, mamma og jeg brukte max en time på museet, og resten av tiden tilbragte vi på kafeen. Pappa brukte flere timer på å sige rundt. Som Fredrik sier: “jeg skulle ønske jeg syns dette var litt mer spennende”. Når vi var på Yves Saint Laurent-utstillingen i Brussel derimot, DA var jeg i mitt ess!! 🙂
Pappa fornøyd etter å ha kikket gjennom det gigantiske museet 🙂
Videre dro vi tilbake til hovedgaten Ermou. Da ble det yoghurtis! Her i Hellas får du faktisk ikke tak i alle de usunne valgene du får hjemme. Frukt og nøtter er fyllet du kan ha på, i tillegg til en sjokoladesaus som stivner når du heller den over isen. Ingen smågodt eller sjokoladebiter. Kanskje like greit, så slipper man å velge feil. Godt var det hvertfall! 🙂
På kvelden fant vi ut at vi hadde en takterasse på hotellet med utsikt over hele byen. Acropolis er nydelig når det er opplyst på kvelden:)
Her er Lycavittos Hill, Athens høyeste punkt 🙂
I dag har vi siste dag i Athen – den første halvdelen skal brukes til å se enda mer ruiner og gamle byggverk, mens den andre skal brukes til å shoppe! Yahoo! Gleder meg til å utforske butikkene i Athen 🙂
God morgen fra Athen! Beklager fraværende blogging de siste dagene, men her er det travelt! Vi er på beina fra morgen til kveld så det blir lite tid til å sette seg ned foran pc-en. Nå fikk jeg et par timer på morgenkvisten mens de andre sover 🙂 Fredag kveld dro vi til Flesland der vi bodde på flyplasshotellet. 07:00 gikk flyet fra Bergen til København der vi hadde 6 timer før neste fly. Det var altfor lenge for å sitte på Kastrup så da tok vi toget inn til sentrum. Veldig greit – 36 danske kroner og 12 minutter til Hovedbanegården.
København var omtrent like kaldt som sist, og ikke særlig forskjellig fra hjemme. I underkant av 10 grader, og med regnbyer innimellom. Vi gikk gjennom Strøget, til slottet og tilbake. Skulle spise lunsj på Hard Rock cafe, men der var ventetiden for lang så da ble det yoghurtis i stedet. Haha sånn er det å være på ferie.
Det var andre boller å komme til Athen! Flyet tok ca. 3 timer for København, og vi var fremme på hotellet rundt kl 20 lokal tid lørdags kveld. Da var det rett ut i gatene og orientere seg. Vi fant Ermou street – hovedshoppinggaten, og Monastiraki square – et av Athens travleste torg. Spiste middag på en lokal restaurant i området – typisk gresk med grillet kjøtt, grønnssaker og tzatziki. Gikk gjennom Ermou til enden, og fikk med oss presidentpalasset. Det var kjempefint når du kom opp og så fontenen foran, men litt skuffende når du gikk forbi fontenen og kom opp i en hovedvei der palasset lå på andre siden av gaten. Da ble det like kjipt som slottet i Danmark. Helt sterilt. Hva skjer med blomster, hager og farger liksom?! 🙂
I går startet dagen på Monastiraki flea market der vi gikk og kikket i bodene en times tid før vi dro opp til Akropolis for å se de gamle ruinene av templer og oldtidens Hellas. Dette er noe jeg har hatt mye om i kunsthistorietimene på videregående, så det var veldig spesielt å se de ulike templene og kunne skille mellom doriske, joniske og korintiske søyler. Haha! 🙂 Parthenon – Afrodites tempel – var jo det aller gøyeste – endelig fikk jeg se det! Men det var mer ødelagt enn jeg hadde trodd, og restaureringsarbeidet har pågått siden 1983.
Utsikt over byen fra Acropolis.
Videre fra Acropolis fikk vi med oss Hadrian’s arch, Temple of Olympian Zevs, Agia Ekaterini church, Panathenaic stadium (som også er i bruk i dag) og sjarmerende National gardens. Ved palasset /kongressen der fikk vi servert nydelig middag! Det er den beste maten jeg har spist på veldig veldig lenge! Pepperbiff med grønnsaker og sopprisotto som tilbehør! Nam nam nam!
Etterpå måtte vi leke oss litt på den røde løperen som fører opp til kongressen…hehe 🙂
Anbefaler alle en tur gjennom National Gardens..man liksom ut av byen med en gang – Athen sitt svar på Central park, men betraktelig mindre 🙂 Her er en liten innsjø, fuglepark, fiskedam og minidyrepark med geiter og kaniner. Også fine løyper for jogging vil jeg tro, om enn kanskje noe kort
Vi avsluttet dagen på Lycavittos Hill – tok tog (samme type som på Fløien) opp til byens høyeste punkt på 277 meter. Et lite fjell med en kirke på toppen – St. George’s. Tente lys for besto og besten. Rundt kirken var det bygget en restaurant, og der satt vi oss ned og nøt utsikt over den gigantiske 11 millioners byen i solnedgang. Så gikk vi trappene og svingene ned igjen til byen.
Det var oppsummeringen av en flott og innholdsrik dag i Athen. I dag skal vi ha en litt mer avslappende dag, hvertfall første delen. Vi skal til Glyfada, Athens riviera. Satser på noen late timer på solsengen, og lunsj på marinaen. Etter lunsj blir det National Archiological Museum, visstnok Athens største.
Ha en nydelig dag, og en flott start på uken folkens! Håper godværet kommer hjemme også snart, for 28 grader….det gjør virkelig livet bedre! 🙂 Klem fra Athen!
Kjendiser har også cellulitter. Bildet er lånt fra google.
Jeg hadde en diskusjon for et par måneder siden med en venninne angående cellulitter. Lovet at jeg skulle sjekke opp i notatene mine fra PT-studiet da jeg husket at vi hadde vært innom temaet der. Hun mener at det ikke finnes noen «kur» mot cellulitter, og har muligens rett i det.
Hva er cellulitter?
– Fettopphopninger under huden som kjennetegnes ved en ujevn appelsinskall-lignende overflate, derav appelsinhud.
Cellulitter kan forsterkes etter en graviditet eller i forbindelse med vektreduksjon. Kvinner har ulik fettmasse fra menn og får derfor cellulitter i mye større grad. Cellulitter er til en viss grad genetisk og hormonelt betinget, MEN:
I notatene mine står det: styrketrening kombinert med rent kosthold på et lavt kaloriunderskudd vil over tid redusere fettprosenten. Når fettprosenten reduseres forsvinner cellulittene gradvis og huden strammer seg sakte men sikkert. Problemet er at denne fettprosenten ofte må bli svært lav for at cellulittene skal forsvinne. Kanskje nærmere konkurranseform?
Det er jo ikke noe man kan leve med. Men fettprosenten i kroppen kan altså være med på å bestemme hvor mye cellulitter du har.
Det er også mange kremer som for eksempel skinbyme som lover gull og grønne skoger, men det tror jeg ikke på. En celulittkrem reduserer ikke fettprosenten din. Det må du gjøre med hardt arbeid. Problemet er bare at for å bli helt kvitt cellulitter så må du:
–Ha en ekstremt lav fettprosent
–Måle og veie alt du spiser for å kontrollere inntaket
–Lite energi som følge av dette
–Muligens hormonforstyrrelser og fare for benskjørhet
Dette er ikke en tilstand kroppen kan være i over tid.
Så kanskje vi bare må akseptere at det er ok med litt cellulitter? En magisk formel finnes nok ikke.
Sjelden er det bøker som engasjerer mer enn dette. Jeg leste den ut på noen timer, og jeg håper flere plukker opp en kopi av denne neste gang de er på bokhandelen. Det som skjedde med 8 år gamle Christoffer Kihle er helt forferdelig – det har sviktet i så mange ledd at det er forferdelig å tenke på.
Jon Gangdal, forfatteren av boken er skremmende ærlig.
“Det er vanskelig å glemme scenen der professor Torleiv Ole Rognum, i møte med forfatteren på Rettsmedisinsk institutt, viser hvordan drapet sannsynligvis ble begått ved å «demonstrere en person som tar den uregjerlige lille gutten i beina og slenger ham i veggen med full kraft”.
Dette er den brutale ærligheten som Gangdal kommer med i boken.
Christoffer endrer atferd når han er rundt 4 år og foreldrene skilles. Han får raserianfall, kaster ting i veggen, slår og biter, og får diagnosen ADHD. Kort tid etter flytter en ny mann inn med Christoffer og moren, og situasjonen forverrer seg. Hvorfor, er det ingen som stiller spørsmål til.
Christoffer dukker stadig opp med nye skader og blåmerker og bortforklarer seg med at han har slått seg eller at han ikke husker. Når han føler seg presset sier han “jeg tenker nok at du skjønner det sjøl”. Ut fra beskrivelsen som boken gir av stefaren er det vanskelig å forstå hvordan moren kan ha unngått å legge merke til alt som har skjedd mellom han og Christoffer. Han tar kontroll over den “ville” gutten og lager rutiner for han. Christoffer må tilbringe veldig mye tid på rommet sitt, og får ikke lov til å ha noen leker i stuen. Da blir de brent. Det samme skjer hvis han ikke får sove om natten. Stefaren snakker høyt om at Christoffer driver med selvskading – mest sansynnlig for å beskytte seg selv.
Etter hvert uttrykkes det bekymring flere steder, men ingen klarer å se mønsteret før det er for sent. Christoffer’s mormor klandrer seg selv for at hun ikke tok grep når hun hadde mistanker, og jobber nå hardt for å hjelpe andre i lignende situasjon.
Jeg anbefaler på det varmeste å lese denne boken – en spennende skildring av en uskyldig gutt som måtte betale med livet for et system som sviktet totalt. Den er vond og den er trist, men mest av alt – den er viktig å få med seg.
I hele år har jeg hatt litt mindre energi enn jeg ellers har. Jeg har ofte måttet hvile etter jeg kommer hjem fra jobb, før jeg drar på trening. Jeg har heller ikke klart å holde det kostholdet jeg ønsker, rett og slett av mangel på energi til å preppe maten slik jeg pleier. Dette er helt ulikt meg, jeg er vanligvis den som kan ha to jobber og studier ved siden av, og trives aller best med det. Sofaen har omtrent aldri vært brukt, men i år har den vært en god venn. Dette vil jeg ikke akseptere, så jeg bestilte en legetime for å sjekke om det var noe galt med meg. Rett og slett en total EU-kontroll av kroppen 🙂 Det som ble sjekket var:
– Stoffskifte
– Vitamin D
– Vitamin B12
– Blodsukker (diabetes)
– Kreft
– Kortisol (stresshormon)
– Blodsenkinger (betennelser i kroppen)
– Jern og blodprosent
– Cøliaki
– Andre matallergier
– Støv- og pollenallergier
– Nyrer og leververdier
– Elektrolyttbalanse
Og alt var FINT! Alt var faktisk bedre enn fint! 🙂 Så det var jo gode nyheter! Stoffskiftet var veldig bra, blodsukkerverdiene var lave, og kortisolnivåene normale. Jeg hadde ingen allergier, nyrene og leververdiene var fine, og jeg hadde gode verdier både på vitaminer, jern og blodprosent. Fikk til og med høre at det så ut som jeg hadde et VELDIG BRA kosthold! Det var gøy! 🙂 Det er godt å høre at kroppen er fornøyd, selv om jeg ikke føler det sånn på utsiden 🙂
Men så var det den energien da. Hun mente muligens at siden jeg stort sett hele livet har hatt to jobber og veldig mye å gjøre så kunne det rett og slett være at jeg var kommet til et punkt der jeg burde roe ned litt. Holde meg til en jobb, og slappe litt mer av. Men det går jo ikke an! Man kommer jo ingen vei i livet med å slappe av! Jeg satser på at noen uker på ferie fikser det så jeg er tilbake på topp når jeg kommer tilbake 🙂
Når jeg kjøpte denne boken så var forventningen at jeg skulle FÅ viljestyrke. Jeg trodde det var en motivasjonsbok som skulle gi meg ekstra viljestyrke på områder der jeg sliter litt med motivasjonen. I mine øyne er det mer en historie om Dag Otto Lauritzen, og en biografi om hans liv.
Det er ingen tvil om at den mannen har viljestyrke. Han var fallskjermjeger og politi da han ble utsatt for en fallskjermulykke. På grunn av viljestyrken kom han seg opp på sykkelen og klarte å vinne en etappe i Tour de France. Videre er det utrolig hvordan han takler utfordringer som livet kaster på han. Beundringsverdig er det.
Boken var en lettlest biografi av Lauritzens liv, men den ga meg ingen ekstra motivasjon eller viljestyrke til å gjennomføre nye mål og drømmer.
Det som er typisk for dere som sliter med å gå opp i vekt er at dere ikke klarer å spise nok. Dere blir mette lenge før dere har kommet i det energiinntaket dere trenger for å nå målene deres. Det er derfor viktig at dere spiser energitette matvarer; matvarer som inneholder mye kcal uten å ha mye volum. Dette bør gjøres på en sunn måte, uten å spise junkfood.
Mandag var jeg i Bergen på fitness fagkveld i regi av Norges Idrettshøyskole. En av de flinkeste damene jeg vet om, Therese Fostervold Mathisen, holdt foredrag om sommerkroppen 2015, et høyaktuelt tema i dag. Hun er virkelig ikke redd for å kritisere, og bikinifitnessindustrien fikk gjennomgå. Det samme med dette vanvittige kroppspresset som i dag styrer hverdagen til mange. Et viktig tema som flere skulle hatt med seg.
Jeg prøver å få med meg så mange av foredragene til Therese som jeg kan, hun er engasjerende og kunnskapsrik.
Helårskroppen er det nye begrepet som skal erstatte sommerkroppen. Men er det egentlig noe bedre når helårskroppen betyr sommerkroppen? Fitnesskroppen? Ingen kan leve med sceneform hele året, og det er kanskje på tide at vi får øynene litt mer opp for det.
Når jeg skrev dette innlegget i går kom jeg over en blogg som sjokkerte meg. Personen gikk på diett, sin 6. av totalt 17 uker på fitnessdiett. Allerede hadde hun utviklet en så stor sultfølelse og søtsug at hun måtte ha med seg en stor skål med funlight gele og sukrin på nattbordet. Sånn at hvis hun våknet midt på natten av søtsug eller sult så kunne hun drysse masse sukrin på og spise hele skålen. Er dette sunt? Hvorfor gir kroppen disse signalene? Mest sannsynlig fordi den ikke får den næringen den trenger.
Alle motivasjonsbilder viser at hvis du kommer i den formen – sceneformen – så vil livet bli perfekt. «Get fit or die trying». Du vil få flere venner, bli bedre likt, føle deg mye bedre – ja til og med økonomien vil bli bedre. Og hvis du ikke klarer det så vil du ikke komme noe sted i livet og bare være mislykket. Men er det virkelig sånn? Vil en sixpack gjøre livet perfekt?
Jorunn S. Borgen er spesialist i spiseforstyrrelser. Hun sier at Norge er dårligst i Europa på aktivitet, og at levealderen for første gang på flere hundre år kommer til å reduseres med ungdomsgenerasjonen. «Se på meg, jeg er en del av generasjon perfekt. Anorexia, bulimi, overspising, ortoreksi, megareksi, nattspisingssyndrom og flere uspesifikke forstyrrelser påvirker livskvaliteten.
Mer enn 10 % av Norges befolkning liker av spiseforstyrrelser. Det starter gjerne med en restriktiv spiseatferd der man har 110 % kontroll på alt man spiser. På grunn av kroppens fysiologiske behov for mat så går det ofte over til bulimi eller overspising (binge eating disorder). Til slutt så klarer man ikke å stoppe. Det er ikke bare oppkast som er “tømmemåten” etter et overspisingsmåltid. Avføringstabletter er en metode. Men de som skjuler det best gjør ingen av disse tingene. De overtrener. Spiser et herremåltid av sjokolade, godteri og kaker og løper på gymmet og sliter seg fullstendig ut i 5-6 timer etterpå. Er det bedre enn å kaste opp?
Det er hvert fall mye enklere å skjule. Det er akseptert å være svimmel, ha hodepine og magesmerter, så dette er noe man tør å gi beskjed om. man trener mye, men med lite variasjon, og har lite glede av treningen.
Det har vært mye snakk om ortorexi i media de siste årene. Det er ikke en spiseforstyrrelse (enda) men en psykisk lidelse der man er ekstremt opptatt av sunn spising og har en uvanlig bekymring for egen helse.
Megareksi er også en psykisk lidelse, og gjelder oftest gutter. Man føler at man aldri blir stor nok, og jobber hele tiden for mer muskelmasse og større kropp. Dopingbruken har aldri vært større enn den er i dag. Det vises i hormonforstyrrelser, aggressivitet og personlighetsendringer.Steroider tar av blant unge gutter som drømmer om den perfekte kroppen. Samtidig sulter jentene seg til drømmekroppen og trener kun styrkeøvelser for å få sprettrumpe. Det faktum at dette kan føre til store skjevheter og ryggproblemer er uvesentlig.
Hvorfor er spiseforstyrrelser så farlig?
Man blir ikke frisk uten hjelp. Hormonforstyrrelse og dårlig beinhelse kommer snikende. Det påvirker elektrolyttbalanse og gir muskelplager og magesmerter. Man kan få dårligere hukommelse, nedsatt konsentrasjonsevne, skyldfølelse, lav selvfølelse, frykt, søvnløshet, angst, tvangstanker og depresjon. Hvis man har mistanker til noen man bryr seg om, så gjør noe med det.
Som personlig trener selger jeg kroppsfokus. Spørsmålet er om jeg klarer å motivere og inspirere eller om jeg bare forvirrer og provoserer. Jeg har et genuint ønske om å hjelpe mennesker, om det er overvekt, undervekt, muskel- og skjelettplager eller bare det å trene eller legge om kostholdet for å føle seg litt bedre. Men klarer jeg å formidle det?
Vi har gått fra å gå 23 000 skritt per dag i 1970 til 2500 per dag i 2010. Samtidig har ikke genene våre endret seg nevneverdig. Det blir mindre og mindre krav til hverdagsaktivitet. Det er derfor mye viktigere at 80 % av verdens befolkning går ukentlige spaserturer enn at 10% løper maraton. Vi må forebygge mer og reparere mindre.
Noen mennesker trives godt med formen de har og trener for vedlikehold. Det er viktig for meg å rose det, og innse at ikke alle ønsker noe mer. Ikke alle vil ha sixpack, heldigvis.
Men for altfor mange, og spesielt unge, så er det utseende som dikterer hverdagen. Man måler popularitet og følelse av å ha lykkes eller ikke opp mot hvordan man ser ut. Er det virkelig det aller viktigste her i verden?
Jeg spør deg: hva er de tre beste kvalitetene til besteveninna/kompisen din?
Jeg tipper at sprettrumpe og sixpack ikke er svaret.
