lisaskramh

De siste ukene har vi hatt det veldig kaldt på vestlandet – faktisk ned mot 10 kuldegrader. Siden jeg er avhengig av å løpe ute i forhold til opptrening til maraton så har jeg vært litt bekymret over disse temperaturene i forhold til utendørs trening. Jeg regner ikke med at jeg er alene om det? 

Jeg har tidligere hørt at Grete Waitz har uttalt at ned mot 10 minus er OK. Men jeg kunne jo ikke akkurat stole blindt på det. Jeg har derfor forsket litt på det, lest en del artikler og bøker og funnet ut hvor grensen går. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I følge professor Kai Håkon Carlsen ved Rikshospitalet, som er spesialist på astma, bør du være forsiktig med utendørs trening over 15 minus. Er du frisk skal du kunne trene utendørs opp til og med 15 kuldegrader, så sant du ikke kjører opp mot max puls. Om du trener mye, bør du være forsiktig. 

Hei! Her kommer et kjapt og nydelig middagstips! Denne retten lager jeg ofte, fordi den er rask, krever lite ingredienser, smaker supergodt, og er næringsrik! 🙂 

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Du trenger (til 2 personer): 

1 blomkål

100 g philadelphia light

Salt og pepper

100 g revet ost

200 g skinke 

Slik gjør du:

Begynn med å rense blomkålen og dele den i biter. Kok den opp i en kjele vann til den begynner å mykne. Sil av vannet og hell blomkålbitene i en ildfast form. Fordel klatter med kremost rundt omkring på blomkålen og ha på salt og pepper. Dryss over revet ost på toppen. Gratiner ved 220 grader i ovnen til den er gyllen. Det tar ca. 15 minutter hos meg. I mellomtiden sprøsteker jeg skinke i en tørr stekepanne. Jeg bruker kalkun eller kyllingskinke, men her kan du gjøre som du vil. Kyllingfilet funker sikkert også. Men den crispy skinken mot blomkålen er helt nydelig! 

Fordel skinken utover tallerken og dander gratinert blomkål på toppen. Så godt, så enkelt! 🙂 

Jeg har fått en del spørsmål om opptreningen mot maraton, så jeg tenkte jeg kunne fortelle litt om det. Jeg kjører stort sett tre løpeøkter per uke. En langkjøring, en til to middels lang økt og en intervalløkt. I tillegg har jeg hatt to styrkeøkter og en yogaøkt per uke i 2015. I år er yogaøkten byttet ut med en fjerde løpeøkt. Det blir vanskeligere og vanskeligere å opprettholde styrketrening på beina fordi jeg ofte er sliten i beina, så det blir kortere sirkeløkter nå. Merker godt at jeg har tapt mye styrke. 

Kilometrene på programmet bygges gradvis oppover for at beina skal henge med. Det er ingen tvil om at det går litt for fort for min del – med bare 15 ukers opptrening. Jack waitz anbefaler ca. 1 år for nybegynnere. Allikevel er det utrolig fascinerende hvor mye kroppen kan venne seg til på kort tid! Jeg koste meg nesten på løpeturen til Fitjar på 29 km den 1. juledag. Bare tre uker tidligere trodde jeg at jeg skulle dø på en 22 km økt. Nå føles 20 km veldig overkommelig 🙂 

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Programmet mitt går som sagt over 15 uker og kommer her:

Løpeøktene har jeg fått hjelp til å sette opp av Roar Pedersen – han har løpt mange maraton, og har god erfaring med løping. Har også fått mange gode tips av han i forhold til ulike problemer som kan oppstå når man løper så langt – energi, matinntak, utstyr, gnagsår etc. Har lært utrolig mye om løping på disse ukene, og selv om det har vært en god dose slit i møkkavær så er jeg veldig glad for erfaringen! 🙂 Begynner nesten å glede meg litt til maratonet, og den følelsen har jeg virkelig ikke hatt tidligere…:) 

Godt nyttår alle sammen! Og hei til 2016! Jeg har vært hjemme nesten en uke nå, men tilbragte fem fine dager på Kypros i romjulen og nyttårshelgen. Det finnes ikke noe sted i hele verden jeg trives bedre enn Larnaca, og selv om det ikke akkurat var noe varme å skryte over der så koser jeg meg alltid. Drømmen er jo å en dag kunne flytte ned igjen 🙂 

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gatene og stranden var som vanlig dekket av julepynt. De er gode på det 🙂 Veldig koselig å traske rundt og se på de ulike opplyste dekorasjonene 🙂 

Finikoudes – strandpromenaden med alle kafeene og restaurantene:)

Juletrær på stranden! Her var også nyttårsfeiringen og rakettene 🙂

Kypros er litt annerledes enn her når det kommer til julefeiring. De har julaften på nyttårsaften. Da kommer nissen og de spiser julemiddag og åpner gaver etter klokken er blitt 12. Barn åpner gavene neste morgen. Noen drar ned på strandpromenaden for å se på fyrverkeriet, andre blir bare hjemme. Det er en familiedag sånn som julaften hos oss 🙂 Definitivt ikke en dag du finner masse folk i gatene på som i Dubai. 

Jeg har en god venninne fra Ayia Napa. Hun var to dager i Larnaca og vi slappet av på kafe og restaurant og sladret 🙂 Jeg elsker kafekulturen på Kypros…alle kafeer er stappfulle året rundt…dag og kveld. De er verdensmestere i kaffedrikking. Men det er virkelig kjekt å komme seg ut og se litt mennesker innimellom! Litt for mye innekultur her i Norge…spesielt på Stord. Jeg var helt elendig på å ta bilder, så jeg har faktisk ikke et eneste bilde av verken meg, Maria eller Andrea fra når vi møttes. Dårlig!

Nyttårsaften fikk jeg pedikyrtime, og det gjorde godt på disse slitne løpebeina 🙂 

Juletreet på Ermou square. Det gule leilighetsbygget til venstre er der jeg bodde når jeg bodde i Larnaca i 2011 og 2012. Savner det!!

Butikkvinduene var skikkelig julepyntede 🙂

Nyttårsaften!!

Hello 2016! 🙂 

1. januar var det ISKALDT på Kypros! Vi holdt faktisk på å FRYSE oss ihjel!Det var nede i 4 grader klokken ni om kvelden! Og 4 grader på Kypros er enda verre enn fire grader i Norge. Fordi isolasjonen på hus og leiligheter er elendig så det er vanskelig å få varmen inne, i tillegg til dårlig trykk og kaldt vann i dusjen. Denne kvelden hentet Maria meg og tok meg med til Ayia Napa for en kveld med gresk live musikk og vi holdt seriøst på å fryse oss ihjel! Jeg kom meg kjapt tilbake til hotellet i Larnaca igjen neste morgen, der det hvertfall var en air condition med 30 grader som jeg kunne fyre på max. Ellers hadde jeg rundt 8-14 grader, noen dager med sol, andre dager med regn. Dagen jeg kom var det 18 grader og sol og dagen jeg dro var det fint igjen, så jeg var definitivt uheldig med været!

Halloumi og grønnsaker…noen av det beste jeg kan få! 🙂

Kjempeflinke jenter som synger gresk musikk 🙂 

Julepynt i Ayia Napa..var koseligere på kvelden 🙂 

Eller var det mye kjekkere å jogge i Larnaca enn det har vært de siste månedene på Stord. Første dagen hadde jeg 8 km i sol og 18 grader…det føltes som sommer! Langturen min på 24 km var perfekt i sol og 12 grader, og siste turen på 10 km hadde jeg ca 12 grader og overskyet. Alle tre veldig mye bedre enn kuling, slaps og piskende regn i trynet som jeg har vært vant til herfra. Jeg løp faktisk en god del raskere på Kypros, i tillegg til at jeg hadde mindre gnagsår rundt omkring på kroppen! 🙂 Jeg gleder meg virkelig til å bli ferdig med dette maraton-greiene. Kroppen min er nok ikke helt egnet for løping! Har liksom vært sliten i knærne siden oktober nå… 

I tillegg til løpeturer så ble det selvfølgelig også masse gåing. Alltid kjekkere å gå tur når været er bedre og det er litt liv i gatene! Kom over denne søte bilen som var for salg 🙂 

Juletreet ytterst på piren 🙂 Som vanlig var det kjempetrist å forlate Andrea og Maria, og Larnaca generelt. Jeg er definitivt ikke ferdig med Kypros, og krysser fingrene for at det dukker opp en mulighet til å flytte tilbake en dag 🙂 Hadde det ikke vært for de dumme pengene….

14. februar 2016 skal jeg løpe L.A. marathon. Det er 42.2 km (eller 26.2 miles) gjennom Los Angeles gater. Jeg meldte meg på løpet i oktober, og fra jeg kom hjem fra Afrika 1. november trente jeg 5 uker før jeg 5. desember løp jeg mitt første halvmaraton i Bergen. Jeg brukte 2 timer, 5 minutter og 28 sekunder. Det var tungt i beina, og jeg var bare halveis. Jeg har 7 uker igjen før jeg skal løpe i timesvis i L.A. I følge de aller fleste en altfor kort periode for opptrening til maraton. Sjelden er jeg lengre utenfor komfortsonen enn på de lengste øktene mine. Når beina blir stive er det kun i hodet det sitter. Flytte en fot foran den andre. Bare litt til. En meter til. Og utrolig nok så hjelper det deg i mål.

En annen god motivasjon er TomTom-klokken min med GPS. Den måler hastighet, distanse, tid og kcal. Tid og distanse er veldig bra å følge med på under løpeøktene. Den rister på armen når du har oppnådd 50% og 90% av økten. En ekstra motivasjonsfaktor. Når du kommer hjem overfører du løpeøkten til pc eller telefon og får opp løypekart med detaljer om hvordan du har løpt hver eneste kilometer.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Lørdag 12. desember hadde jeg mitt tyngste løp noensinne. Vi var en gjeng på 7 der alle hadde flere år med løpetrening bak seg. 22 km. Løype: Kiwi Studalen, Litlabø, Vikanes, Sagvåg, Heiane, Skipåsen, Landåsen, Sæ, gjennom Borggata og hjem. Etter 18 km var jeg helt ferdig i beina, og trodde jeg måtte gi meg. Fra 18 til 19 km gikk det supersakte, men utrolig nok så klarte jeg å øke farten litt igjen på de 3 siste og klarte å gjennomføre. Her kommer staheten endelig til sin rett.

Når jeg kommer hjem er jeg ofte dårlig – kvalm og kaldsvetter. Jeg drikker eller spiser stort sett ingenting i løpet av disse øktene, så jeg regner med jeg blir dårlig fordi kroppen er tom for energi. Unntaket var forrige søndag, da jeg løp 24 km og endelig fikk testet ut energigele. Turen gikk fra Leirvik til Rommetveit, Fjellgardane, Heiane, Horneland og tilbake til Leirvik. Etter 15 km inntok jeg en tube energigele sammen med litt vann. Det smakte dritt, men gjorde at 24 km føles litt bedre enn 22 km helgen før, og at jeg ikke ble dårlig når jeg kom hjem! Yahoo!

Gnagsår. På grunn av veldig mye regn på de lange løpeturene så ender jeg alltid opp med gnagsår. Vanligvis rundt sports BH-en. på 22 km-turen fikk jeg også et kraftig gnagsår utenpå huden hele veien langs kragebeinet. Ullgenseren må ha gnagd når den ble våt. Et flott smykke på halsen! Haha! Jeg har fått tips om at vaselin kan løse dette problemet.

Det mest irriterende oppi det hele er at de dårlige knærne mine, og at utholdenheten i beina ikke er god nok til mer enn 16-18 km. Dette jobber jeg imot hver eneste løpeøkt, og blir like forbannet hver gang jeg kommer til det punktet at beina blir tunge som bly. Jeg kontaktet derfor Jack Waitz i forbindelse med dette og han tipset meg om Galloway-metoden som går ut på at du løper 8 km, deretter går du fort i 1 minutt før du igjen løper. Gjentar du dette gjennom hele maratonet så skal det visstnok hjelpe på muskulaturen uten at du taper altfor mye tid. I tillegg må jeg lære meg å drikke mer under øktene, både vann og energi. Og så mente han at jeg burde kjøre noen langturer på rundt 3 timer for å venne kroppen til det. Skrekk og gru.

Til slutt så må jeg si noe om muskelmasse og vekt. Om du ønsker å bygge muskler så er ikke maraton det du vil drive med. Bare på 2 mnd så har jeg tapt utrolig mye muskler. Kjenner på buksene at rompa er blitt mindre, og er blitt mye svakere i baseøvelser. Jeg har kun trent 1-2 styrkeøkter per uke, i motsetning til mine vanlige 4-5. Tør ikke å tenke på hvordan resultatet kommer til å være om 2 måneder når jeg skal begynne igjen. Klarer vel ikke å løfte stanga av benken! Jeg går heller ikke ned i vekt, heller motsatt vei. Veldig merkelig i og med at jeg forbrenner mange flere kalorier i uken nå enn med styrketrening. Kanskje etterforbrenningseffekten av styrketrening er større enn vi tror 🙂 Jeg kommer nok aldri til å bli en langdistanseløper! Føler meg dvask og ekkel!

Hovedmotivasjonen til maratonet i L.A. er løypen. Løpet starter på Dodger’s stadium downtown, går forbi Disney concert hall, Hollywood walk of fame, Sunset strip, West Hollywood, Rodeo Drive, Century city, Westwood, Brentwood, Ocean park – og så løper man i mål på Santa Monica! For dere som er kjent i L.A så vet dere at det kan vel ikke bli stort bedre enn det? Alle highlights samlet i en løype 🙂 Er spent på hvor mye sightseeing jeg kommer til å få med meg 🙂 Max tid man har på seg er 6 timer og 30 minutter. Jeg har ikke noe tidsmål – målet er rett og slett bare å gjennomføre en helmaraton. Selvfølgelig på under 6 timer og 30 minutter 🙂 

Hvert år i desember har vi julebord i Bergen sammen med familien. Da samles alle tanter og søskenbarn (+ søskenbarnet til mamma Anne) for hyggelig julemiddag på en restaurant i Bergen. Vi fant ut at vi har hatt denne tradisjonen siden 2009, og har vært innom mange forskjellige spisesteder siden da. Blant andre Bocca, Aroma, Chili, Escalon, nr. 13 og Boha. Vi var veldig fornøyd med Boha i fjor, så derfor ble det Boha i år også 🙂 Her serveres de en treretters middag, og du kan velge mellom fire alternativer. Jeg startet med kamskjell, hadde hjort og rotgrønnsaker som hovedrett og avsluttet med en brownie i rødvinssorbet. De to første var kjempegode, men sistnevnte var ikke helt etter mine smaksløker. Isen smakte faktisk rødvin, og er det noe jeg ikke klarer så er det rødvin.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Var en hyggelig kveld sammen med familien 🙂 Vi var så opptatt av å skravle at ingen av oss tenkte på å ta noen bilder av hverandre. Så maten er den eneste jeg har bilde av 🙂

Til tross for vonde knær etter halvmaratonet så var det herlig med en tur i frisk luft på søndagen etter at vi hadde sjekket ut fra Radisson på Bryggen. Første gang jeg bodde på hotellet der, og jeg var ikke imponert. Jeg fikk en knirkete ekstraseng som ga vondt både i rygg, nakke og hofter, og holdt de andre våken hele den første natten. Etter at jeg flyttet madrassen ned på gulvet så ble det litt bedre. Rommet hadde ingen klesskap så det ble litt kaotisk med tre personer der inne. I tillegg spiste jeg pizza der som oppkarbing på fredagen, og den var skikkelig BLØT. Føles ut som mikropizza. Han som satt ved siden av oss klaget til kelneren på akkurat det samme. Så jeg har virkelig bodd på bedre hotell enn det der! 🙂

Vi slapp stort sett unna regnet, og gikk rundt i Sandviken og på Bryggen. Var koselig julepyntet i krinkelkrokene på Bryggen. Var innom julebutikken var å sope med oss litt julestemning. Endte turen med kaffe og kake på Dromedar kafe i Strandgaten – et hyggelig lite sted som jeg gikk litt på når jeg bodde i Bergen.

Vi fikk tid til en times shopping i den søndagsåpne handlebyen før vi satte kursen mot Stord igjen. Da fikk jeg plukket med meg noen småting som nytt deksel til mobilen, små pelsdotter til å sette på pumps, og et magebelte. Alt i alt en hyggelig helg med blanding av shopping, trening, avslapping og familiekos 🙂

Lørdag 5. desember løp jeg min første halvmaraton i Bergen. Maratonkarusellen Bergen Ultra. Stormen Synne herjet utenfor vinduet, men vi var heldige og kom i mål til det verste regnværet begynte. Løpet startet og endte fra Fana stadion, og gikk i området rundt Fana og Rådal. Dette halvmaratonet var en treningsøkt som var lagt inn i forbindelse med helmaratonet jeg skal løpe i februar. Kommer et eget innlegg om det 🙂 Jeg har ikke trent mer enn 5 uker totalt, og det kjente jeg i beina. Gikk greit frem til 16-17 km, da begynte jeg å slite med knær og lårmuskulatur. Mangler rett og slett mengdetrening og har ikke nok kilometer i beina. Derfor måtte jeg ufrivillig sakke på farten de siste 3-4 km og kom i mål på 2 timer, 5 minutter og 28 sekunder. Ikke så altfor ille, men absolutt rom for forbedring 🙂 Den siste lange oppoverbakken rett før mål var vond..

Det var drikkestasjoner på ca. hver tredje kilometer og jeg benyttet meg av tre av de – ca. på 6 km, 10,5 km og 18 km. På langturene mine har jeg løpt uten vann, men denne dagen våknet jeg med vond hals så da var det greit å få i seg litt. På 18 km prøvde de å prakke på meg sjokoladekake (?!) Hallo liksom, hvem vil ha sjokoladekake når du har løpt 18 km?! “Gå vekk”, sa jeg når de kom etter meg med kaken. Det eneste jeg tenkte på var å få en fot foran den andre og komme seg i mål. Haha litt morsomt å tenke på i ettertid. Men jeg beundrer den som klarer å spise kake midt i et løp.

Klarte meg bra med tanke på energi i løpet – det holdt med vann. Følte oppladningen var veldig bra. Spiste en stor margarita pizza dagen før, og en stor porsjon med proteinshake og havregryn to timer før løpet. Når jeg kom i mål så slukte jeg et glass saft. Av en eller annen grunn så blir jeg alltid litt uvel etter lange løp så det går noen timer før jeg klarer å spise noe. Var derfor glad for at jeg kunne kjøre tilbake til Bergen og legge meg på hotellrommet – at jeg slapp fergen tilbake til Stord. Jeg er bekymret for energi på helmaratonet, i tillegg til en hel haug med andre ting som at beina ikke skal holde. Men det å spise eller drikke noe søtt når du løper det syns jeg er utrolig ubehagelig. Samtidig vet jeg at uansett hvor bra du lader opp på forhånd så blir du tom for energi hvis du kun drikker vann i 4.2 mil. Må finne ut av hva jeg skal gjøre med det. På dette løpet brant jeg nærmere 2000 kcal, så da blir det vel over 4000 kcal på helmaratonet, alt etter om jeg klarer å løpe eller om jeg gå halvparten 😛

All credit til denne mannen – Roar Pedersen, en kollega på Kværner. Han er rutinert til tusen, og kunne løpt halvmaratonet dobbelt så fort som meg. Allikevel var han med meg som fartsholder og holdt seg til mitt tempo hele veien. Vi snakket stort sett gjennom hele løpet..utenom de siste kilometrene da jeg måtte fokusere alle tanker på å flytte beina fremover…hehe. Roar har laget løpeprogrammet mitt til L.A. marathon, og er en super motivator! Det er også han som har tatt bildene av meg i løpesporet 🙂

Her er vi på 14-15 km og fremdeles ved godt mot 🙂 Beina hadde ikke begynt å skape seg enda.

Nå er det 9 uker igjen til den store begivenheten 14. februar, og jeg er bekymret for den korte tiden. I tillegg er jeg livredd for at det skal bli snø og slaps sånn at jeg må ta treningsøktene inne. For mølle er virkelig ikke det samme. Forskjellene på inne- og uteløping er som natt og dag. Jeg kan løpe mye fortere på mølle, og jeg får mindre vondt i beina. Derfor er det viktig å komme seg ut og venne kroppen til belastningen. Neste halvmaraton i maratonkarusellen er 23. januar. Den helgen har jeg nedtrapping til maraton så da står en 20 km lang løpetur på planen. Lurer på om jeg skal legge den til et nytt halvmaraton i Fana. Det får været avgjøre….

Siste dagen i Cape Town hadde vi bestilt en heldagstur til Cape of good hope (Kapp det gode håp) med African Blue tours. Vi ble møtt av dette synet av Table Mountain når vi kom ut av leiligheten om morgenen. Det var så tykk tåke at det så ut som en naturkatastrofe som var på vei nedover fjellet. Ganske stilig, men nok til at fjellet var stengt for dagen så vi var heldige som hadde planlagt fjellturen dagen før.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Første stopp på veien mot Cape of good hope var Camp’s Bay – Cape Towns mest kjente strand. Nydelig strand, men iskaldt vann. Temperaturen på vannet ved strendene i Cape Town kommer sjelden over 15 grader. Skal du bade i Sør-Afrika må du til Durban der varmen fra det indiske hav kommer inn og varmer opp sjøen.

Vi nyter utsikten over Camp’s Bay 🙂

Family photo 🙂 Området rundt Camp’s Bay heter Clifton, og her bor de rikeste av de rikeste.

Stopp nummer 2 var Haut Bay harbour der vi var på en båttur til Seal Island og så på en gigantisk selkoloni 20 min fra land. Det var tusener på tusener av seler som satt oppå hverandre og lekte i området rundt. Skikkelig artige dyr!

Kunne du tenkt deg å bo sånn? 🙂

Utsikt over Haut Bay 🙂

En liten tur opp til en utkikkspost 🙂 Nydelig landskap rundt hele Cape Town!

På vei inn i Cape of good hope national park traff vi på noen apekatter som gikk over veien I følge guiden kunne de bli aggressive så vi fikk beskjed om ikke å ha med oss noe mat og drikke ut av bilen når vi stoppet. Vi så ingen aper på Cape Point, så dette er sikkert sesongbetont.

Cushion flower 🙂

Fyrtårnet på Cape Point – en 15 minutters tur opp i høyden fra parkeringsplassen.

Utsikten ned til parkeringsplassen – turen vi gikk opp til tårnet 🙂

Cape Point!

På Cape Point hadde vi lunsj på Two Oceans Restaurant. Jeg sliter skikkelig med kjøtt/fisk/fugl for tiden så jeg bestilte vegetarrett på menyen. Det var fantastisk godt!! Halloumi (tenk at de har kypriotisk ost i Sør-Afrika), gulrot, nepe og ristede hasselnøtter 🙂 Nam, nam! Jeg prøver å unngå å bli vegetarianer, men det smaker bedre og bedre! 🙂

Endelig nådde vi Kapp det gode håp – Afrikas mest sør-vestlige punkt! Stor stas! Der blåste det storm, men bilde måtte vi ha 🙂

Vi avsluttet turen på Boulder’s beach – en strand full av afrikanske pingviner. Så skjønne!!

Tilbake på rommet var det bare å gjøre seg klar for kveldens middag. Vi hadde booket bord på den berømte restauranten Mama Africa i Long Street.

Til tross for at de var forsinket når vi kom, og maten tok en time å få så var maten veldig god, og opplevelsen veldig spesiell. Det var afrikansk underholdning fra klokken åtte, og de var utrolig flinke!

Det virket nesten som om de bare fant på ting underveis, de byttet plass, danset litt, klappet, spilte, sang og lo. Her sang de en afrikansk versjon av happy birthday til en flau tysker. Vi ble stående en god stund etter maten og så på de – jeg elsker afrikanere! Ingen har stil som afrikanere! Her eksisterer ikke kroppspress – alle er gode nok som de er uansett utseende! Og har du noen gang sett en sliten afrikaner i likhet med en sliten nordboer? Det har ikke jeg! 🙂 De kan ta på seg et laken og se bra ut! 🙂

Mama Africa i Long street anbefales til alle som har lyst på god mat og en spesiell afrikansk opplevelse. For strengt tatt føles ikke Cape Town som Afrika. Det minner mer om USA – eller Europa.

Jeg er veldig glad for at vi fikk med oss “skikkelig” Afrika i Namibia. Cape Town var en herlig avslutning på en travel, lærerik, fascinerende og fantastisk tur! Vi har hatt nye opplevelser hver eneste dag, og det har skjedd så mye at det er vanskelig å fordøye det. En ting er sikkert, og det er at Afrika er en fascinerende verdensdel!

Tusen takk for en fantastisk tur mamma, pappa og Fredrik! VI har sett eksotiske dyr, klatret på verdens høyeste sanddyner, vandret i Sesriem canyon, hatt pelikaner på nakken og sett seler på nært hold, klatret opp Taffelberget og ikke minst besøkt Afrikas mest sør-vestlige punkt! For en opplevelse!

Onsdagen stod vi tidlig opp og gjorde oss klar for fjelltur opp det berømte Table Mountain – Taffelberget. Det var flere veier å gå, men vi hadde på forhånd bestemt oss for den mest vanlige – Platterklip Gorge. Den startet på 350 meter, og endte på toppen av Table Mountain 1086 meter over havet. Estimert tid på turen var 2.5 timer og det stemte ganske bra med en del pauser og bildetaking oppover. Kunne nok klart det på under 2 timer om tiden hadde vært viktig. Alle i familien gjennomførte 🙂 Det gikk stort sett rett opp hele veien!

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Akkurat startet oppklatringen 🙂

Langt igjen 🙂

Solen stekte på oss, og det var utrolig herlig å ha den i nakken hele veien opp til toppen. Tenk om vi kunne hatt sånt vær hjemme! Nå må det sies at det er vår i Cape Town. De har sommer fra desember til mars, så det begynner å varmes opp. En ting som er veldig merkelig er at de solgte høstklærne som vi har i butikken nå i april, og nå selger de vår og sommerklærne som vi hadde i Norge i april. Veldig rart 🙂

Nesten halveis 🙂

Ser dere meg oppi skaret der? 🙂

En liten drikkepause underveis 🙂 Føltes litt som å gå Stoltzen i 2 timer 🙂

Nærmer meg toppen nå! 🙂

Artig å se ned å veiene nedenfor 🙂

På toppen!! Med utsikt over hele Cape Town! 🙂 Fantastisk! Veldig glad for at vi valgte å gå i stedet for å ta kabelbanen. Fikk sett mye mer av fjellet på denne måten, i tillegg at vi fikk brent noen kalorier. Etter tidenes mest stillesittende tur i Namibia så var det herlig! Og sårt trengt! 🙂 Haha 🙂 Foruten en god styrkeøkt i Windhoek og en joggetur i Cape Town så var dette den eneste treningen jeg fikk gjennoført på 2 uker. Det merkes godt på kroppen – og rastløsheten!

Utsikten fra toppen var helt fantastisk! Her ser vi ned på Cape Towns mest kjente strand – Camp’s Bay – ca. 5 km fra sentrum.

På toppen var det en souvenirbutikk og en sår trengt cafe – det smakte skikkelig godt med iskald drikke på toppen!

Masse folk som har tatt kabelbanen opp for å se på utsikten. Det var også en del som gikk sammen med oss, men aldri sånn at det ble kø eller var noe stress.

Vi tok kabelbanen ned igjen, så fikk vi testet det også. Den gikk superfort, og etter noen få minutter var vi nede igjen på bakken. Absolutt en herlig dag, og godt å få bevege seg litt!

Resten av dagen brukte vi til å slappe av i leiligheten og kikke litt i kjøpesenteret Victoria’s wharf på waterfronten.

På kvelden var vi oppe i Cape Wheel og fikk sett waterfronten fra luften.

Grunnen til at vi dro på denne turen var jo for å feire 60 års dagen til pappa. Han ble 60 år når vi var i sanddynene i Namibia den24. september. Fordi denne dagen bare hadde en kjip buffet på lodgen vi bodde på så bestemte vi oss for å feire dagen med hjemmelaget middag i leiligheten i Cape Town. Vi fikk oss alle en god latter når pappa kunne kjøpe pensjonistbillett på Cape Wheel. Grensen der var visstnok 60 år 🙂

Mamma stod for middagen og laget nydelig sausekjøtt med grønnsaker til oss. Kjøttprisene her nede er helt latterlige! Det er så billig at du ikke kan skjønne hvordan det går an. Vi snakkes 10 norske kroner for en biff på 200 gram liksom.

Bordet dekket for feiringen 🙂

Den beste middagen vi hadde i Cape Town 🙂

Etter besøket på Robben Island gikk vi ned og utforsket livet i sentrum av Cape Town. Det lå bare et kvarters gange fra waterfronten og leiligheten vår. Denne dagen var det hetebølge i Cape Town så det var nydelig å traske rundt i gatene i sentrum Vi gikk til Adderley street og tok av ned til Greensquare market som er en samling boder med afrikansk håndarbeid. Pappa kjøpte seg pute av springbokskinn.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi fulgte Adderley street til vi kom til kryssgaten Darling street og gikk ned den. Da kom vi til rådhuset der Nelson Mandela adresserte folket for første gang etter at han var blitt president i Sør-Afrika i 1994.

Derfra var det også flott utsikt på Table Mountain – det berømte fjellet i Cape Town…

…og Castle of good hope som dessverre var stengt på ettermiddagen. Skal dere dit så ta turen før kø 16 🙂 Slottet er Sør-Afrikas eldste fra 1600-tallet.

Vi nyter varmen utenfor nasjonalmuseet 🙂 En koselig park!

Og så møtte vi på denne lille karen! Skikkelig søt, og vi kom ganske nær før han tok med seg nøtten og spratt opp i et tre 🙂

Long street er den mest kjente gaten i Cape Town, og den er lang! Og akkurat sånn som jeg tror at New Orleans er. Masse liv i gatene, en salig blanding av rike og fattige (dessverre) og bygninger i den stilen! Det var veldig gøy å se en annen side av Cape Town, og dette er stedet med alle backpackerplasser, masse restauranter (der de fleste krever reservasjon) og barer og nattklubber. Det finnes ikke mye kulere enn mørke afrikanske ungdommer som skal ut. jeg DIGGER stilen deres!! Helt fantastisk! Så effortless 🙂 🙂

Neighboorhood..et lokalt utesteder stappfullt i kule lokale 🙂

På vei gjennom Long street 🙂

Backpackersted i Long street. Hadde vært kjekt å kaste sekken på ryggen (eller evt. kofferten) og ta seg et år på reisefot!! 🙂

På kvelden spiste vi middag på en rustikk restaurant i Long street 🙂

Vel tilbake i leiligheten så var det bare til å sette seg ut på terrassen og blogge..og nyte kveldsvarmen som vi aldri har i Norge. Veldig store kontraster mellom sentrum og waterfronten, og absolutt verdt å få med seg begge deler.